fornye – forenkle – forbedre

Presentasjon om: "fornye – forenkle – forbedre"— Utskrift av presentasjonen:

1 fornye – forenkle – forbedre
PROGRAM FOR BEDRE STYRING OG LEDELSE I STATEN Kort presentasjon av Programmet

2 fornye – forenkle – forbedre
Regjeringen har en ambisiøs agenda for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Programmet for bedre styring og ledelse i staten er en del av dette. Kjernen her er å bygge en kultur for samhandling, resultater og gjennomføring i alle ledd – fra toppen og ut i den enkelte virksomhet. Sitat fra kommunal- og moderniseringsminister Sanner Regjeringen har høye ambisjoner på vegne av offentlig sektor Programorganisering understreker ønsket om en samlet innsats for å sikre gjennomføringskraft og resultatorientering Utfyllende tekst er å finne på lysarkets notatside.

3 Program for bedre styring og ledelse i staten ble opprettet for å bidra til en mer resultatorientert og gjennomføringskraftig statsforvaltning Fakta om programmet: Programmet ble opprettet av statsråd Jan Tore Sanner våren 2014 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for programmet, og Finansdepartementet har også en sentral rolle Difi og DFØ er viktige bidragsytere Programmet har ledere i staten som sin viktigste målgruppe Programmet eies av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), v/departementsråd Eivind Dale og ledes av KMDs Avdeling for IKT og fornying (AIF) v/seniorrådgiver Hanne-Cecilie Bjørka. Programeier har etablert en koordineringsgruppe som han kan rådføre seg med. Koordineringsgruppen består av følgende: Bjørn-Inge Larsen, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet Tor Saglie, departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet Lars-Henrik Myrmel-Johansen , ekspedisjonssjef ved statsministerens kontor Pål Longva, ekspedisjonssjef i Finansdepartementet Steffen Sutorius , direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT Øystein Børmer, direktør i Direktoratet for økonomistyring Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet Programmet har alle ledere i staten som sin målgruppe. Så langt har programmet hatt et særskilt fokus på toppledere og toppledergrupper. Utfyllende tekst er å finne på lysarkets notatside.

4 Produktivitetskommisjonen funn og anbefalinger understreker programmets relevans
Produktivitetskommisjonens hovedfunn: Høyere produktivitetsvekst i offentlig sektor er kritisk Det er stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor Tøffere prioriteringer Ledere med handlingsrom og handlingsevne Bruk benchmarking og beste praksis Bruk teknologi og realiser gevinster Det er behov for nyorganisering av offentlig virksomhet med mindre byråkrati og bedre resultatoppfølging. Da programmet ble opprettet i 2014 var 22. juli-kommisjonens rapport en viktig del av begrunnelsen. Utviklingen som har skjedd de siste årene har bidratt til å understreke programmets relevans, sist illustrert ved produktivitetskommisjonens tydelige funn og anbefalinger. Det er nødvendig å arbeide for sterkere samordningsorganer på tvers av virksomheter og forvaltningsnivåer. Det er nødvendig å stramme inn og prioritere tyde­ligere målsettingene for offentlige virksomheter, og gi virksomhetene handlingsrom Utfyllende tekst er å finne på lysarkets notatside. Tittel på presentasjon

5 Program for bedre styring og ledelse
Resultatorientering Bedre beslutnings-underlag for ledere ved utforming av offentlige regelverk og tiltak Statlige ledere som tar ansvar og utnytter sitt handlingsrom Bedre ledelse Bedre beslutnings-underlag Program for bedre styring og ledelse Effektiv etats- og sektorstyring med tydelige mål og prioriteringer og frihet i oppgave-løsningen Flere ledere som tar aktivt eierskap til digitaliserings-prosesser og bruker strategisk IKT for god virksomhets-utvikling Strategisk bruk av IKT Denne figuren illustrerer målene for programmet og tiltaksområdene. Det er programmets tiltaksområder som i sum skal bidra til at de overordnede målsetningene nås. Siden programmet har høye ambisjoner og en stor målgruppe (ledere i staten) må det jobbes langs flere spor samtidig. Det er samtidig viktig at arbeidet er godt koordinert, slik at synergier mellom tiltaksområdene og mellom de enkelte tiltakene realiseres. Bedre styring Bedre samordning Ledere som legger grunnlaget for tverrsektoriell oppgaveløsning og ressursutnyttelse, slik at sektorhensyn og hensynet til felles oppgaveløsning blir godt balansert Programmets mål Tiltaksområdenes mål Gjennomføringskraft Utfyllende tekst er å finne på lysarkets notatside.

6 Tiltak i Program for bedre styring og ledelse
Lederplakat og støttemateriell Strategisk kompetanseutvikling for ledere Program for toppledergrupper Strategisk bruk av IKT for toppledere mm. Nettverk og møteplasser for leder i staten Lederlønnskontrakt med veileder Rotasjon og mobilitet for ledere Revidert utredningsinstruks med veileder Kompetansetiltak for revidert utredningsinstruks Mekanismer for å sikre etterlevelse av krav om gode beslutningsunderlag 1 Bedre beslutnings-underlag Bedre ledelse Bedre styring og ledelse 2 5 For hvert av tiltaksområdene er det gjort en vurdering av en rekke tiltak for å sikre gjennomføringsevne og resultatorientering, før man valgte de tiltakene som nå ligger i programmet. Tiltakene forventes i sum å gjøre forvaltningen mer resultatorientert og gjennomføringsdyktig, men effekten av tiltakene vil variere og har ulikt tidsperspektiv. Det er flere tiltak innenfor hvert område, og mange tiltak totalt. Tiltakene står på egne ben, men det er en indre sammenheng mellom tiltakene innenfor hvert område, og det er sammenhenger mellom flere tiltak på tvers av områdene. Nedenfor følger noen eksempler: Tiltakene innenfor strategisk bruk av IKT skal supplere og forsterke hverandre. Kompetansetilbud i strategisk bruk av IKT for toppledere har alle statlige toppledere som målgruppe, og går dermed bredt ut for å motivere til økt tempo i digitaliseringsarbeidet. Da er det viktig at de lederne som lar seg motivere og vil sette i gang får støtte til dette. Digitaliseringsrådet er etablert for å gi faglig støtte i konkrete prosjekter og medfinansieringsordningen er etablert for å gi økonomisk støtte. Det er også en klar sammenheng mellom tiltakene innenfor ledelse og styring. Tiltakene innenfor ledelsesområdet skal alle på sin måte legge til rette for at statlige ledere tar ansvar og utnytter sitt handlingsrom, mens tiltakene innenfor styringsområdet skal bidra til en effektiv etats- og sektorstyring med tydelige mål og prioriteringer som gir ledere frihet i oppgaveløsningen/handlingsrom. Samordning har noen "egne tiltak" men de fleste tiltakene for bedre samordning går som en rød tråd gjennom alle tiltaksområdene; samordning inngår i lederplakat, lederlønnssystem, program for toppledergrupper og er et klart mål for rotasjon og mobilitet for ledere, det skal gjennom programperioden vurderes om det bør innarbeides konkrete råd om samordnet styring i veilederen for etatsstyring, samordning skal inngå som tema i kompetanseutvikling i strategisk IKT og i revidert utredningsinstruks er det innarbeidet et krav om tidlig involvering og samordning i utredningsarbeidet, osv. Kompetansetilbud i strategisk bruk av IKT for toppledere Digitaliseringsråd Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter Strategisk bruk av IKT Bedre styring Forskningsprogram om etatsstyringen Kurs og nettverk Masterkurs i etatsstyring UiO Støtte til utvikling av styringsdialogen Rapport om bruk av sektoranalyser Analyse av årsrapporter Rollefordeling mellom departement og direktorat Bedre samordning 3 4 Kunnskapsgrunnlag om samordning: Difi-rapport: Mot alle odds? Difi-rapport: Ikke bare pådriver... Om utøvelsen av KMDs samordningsroller Difi-læringsnotat: Felles problem – felles løsning? Lærdommer fra 0–24-samarbeidet DFØ og Difi-rapport: Departementers styring av samarbeidsoppgaver som gis til underliggende virksomheter Bistand i konkrete samordningsprosjekter (0-24-sammarbeidet) Utfyllende tekst er å finne på lysarkets notatside.

7 Tid 7 Ny og enklere utrednings- instruks vedtas Dialog med samtlige departementer om status i fornyingsarbeidet Etablering av digitaliseringsrådet Opprettelse av medfinansierings- ordning for digitaliserings- prosjekter Programmet har som formål å bidra til en mer resultatorientert og gjennomføringskraftig statsforvaltning, og inngår i regjeringens satsingsområde En enklere hverdag for folk flest Lansering av Lederplakat i staten Lansering av rapporten Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning Høst 2014 Programmet startes opp av kommunal- og moderniserings- minister Jan Tore Sanner. Våren 2014 Utarbeidelse og igangsetting av programmets tiltak Oppstart pilot Kompetanse- tilbud i strategisk bruk av IKT for toppledere November 2014 Programmets nettside lanseres Programmets tiltaksportefølje evalueres Programmets arbeid med effekter utredes Vår 2015 To nye kull med program for toppledergrupper Rapport om erfaringer med departementers styring av samarbeidsoppgaver som gis til underliggende virksomheter Rapport om KMDs samordningsrolle Mekanismer for å sikre etterlevelse av krav om gode beslutningsunderlag Pilot program for toppledergrupper Start utrulling av Kompetansetilbud i strategisk bruk av IKT for toppledere Oppstart videreutdanningstilbud i etatsstyring (UiO) Reviderte lederlønnssystem i staten Lansering av rapporten Etatsstyring i praksis Høst 2015 Januar 2016 Vår 2016 Høst 2016 2017