Utfordringsrett Konsekvenser for økonomistyring

Presentasjon om: "Utfordringsrett Konsekvenser for økonomistyring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringsrett Konsekvenser for økonomistyring
Oversikt over de viktigste resultatene fra Ernst & Youngs delprosjekt

2 Hovedkonklusjon Vi har ikke avdekket klare grunner til å forkaste utfordringsretten som følge av dens konsekvenser for økonomistyringen Ifbm en eventuell innføring av utfordringsretten, ser vi dog behovet for at det parallelt utredes: Hvorvidt KOSTRA er et egnet styringsverktøy Hvorvidt utfordringsrett og økt konkurranse gjør det hensiktsmessig å innføre av regnskapsprinsippet Hvorvidt utfordringsretten krever endringer i lov om offentlige anskaffelser

3 Utfordringsrett og økonomistyring - Argumenter som går igjen
Organisering Utfordringsretten vil kreve bestiller-utfører organisering Utfordringsretten vil kunne bidra til flere interne selskapsetableringer Kommunens oppgaveavgrensning må legges til grunn for utfordringer Utfordringsretten vil ikke kreve endret organisering av sektorer og tjenester, men organiseringen bør flere steder vurderes for å stimulere det eksterne markedet Kompetanse Utfordringsretten vil kreve en profesjonalisering av bestillerkompetansen Utfordringsretten vil øke behovet for god kontraktsstyring Utfordringsretten vil kreve leveranseavtaler og presise rapporteringskrav

4 Utfordringsrett og økonomistyring (2) - Argumenter som går igjen
Utfordringsretten vil skape press på en overgang til regnskapslovens prinsipper Utfordringsretten vil kreve en modell der bestiller budsjetteres og utfører finansieres Utfordringsretten vil i større grad kreve fullfordelte driftsregnskaper Kostnadskalkyler og priser Utfordringsretten krever standardiserte metoder for kostnadskalkulasjon Utfordringsretten vil skape behov for prising av tjenestene Utfordringsretten krever at kostnader og priser kobles mot kvalitetskrav Konkurranse og anskaffelser Utfordringsretten vil ikke endre prosedyrene for anskaffelser over kroner Noen mener denne terskelverdien bør økes eller fjernes. Andre mener den er uproblematisk Utfordringsretten vil kunne skape ekstra administrasjon som følge av flere og tyngre konkurranseprosesser

5 Konklusjoner Følgende positive forhold er fremlagt knyttet til en innføring av utfordringsrett: Konkurranse er positivt – pga økt fokus på produktivitet og kvalitet Konkurranse åpner for nye driftsformer og nye måter å løse oppgavene på Ledere blir i større grad resultatfokusert og ikke tiltaksfokusert Vil øke fokuset på bestillerkompetanse og innkjøpskompetanse Budsjettfokus flyttes fra ressursbruk til aktiviteter. Positivt for styringsdialogen Mange tror at antallet eksterne aktører fortsatt vil bli håndterlig Kan stimulere fremveksten av nye tjenesteprofiler og tilleggstjenester (betalbare) Vil øke presset mot en overgang til regnskapslovens prinsipper

6 Konklusjoner (2) I relasjon til den danske modellen vil flere kommuner være indifferente fordi: Alle anskaffelser over kr vil måtte håndteres nøyaktig som før Kommunens oppgaveavgrensning vil være styrende for utfordringer Kommunen står fritt til hvilken beslutning den tar De danske unntakene oppfattes av flere som forhold som vil undergrave formålet i utfordringsretten. Det må tas stilling til hvorvidt en eventuell norsk lov skal åpne for tilsvarende avvisningsgrunner.

7 Konklusjoner (3) Følgende negative forhold er fremlagt knyttet til en innføring av utfordringsrett: Pålegger store administrative konsekvenser med usikkert gevinstpotensiale! Egne utførere vil ikke få en fair sjanse til å forberede seg og tilpasse seg nye krav Kommunen mister fleksibiliteten i ressursutnyttelsen (spesielt små kommuner) Initiativet overføres til private. Kommunen mister makt til å prioritere Vanskelig å drive oppfølging av en ekstern. Krever bestillerkompetanse og kontraktsstyring På mange områder er det vanskelig å måle kvalitet Vil kunne bryte opp fagmiljøer og kulturer Vil stille store krav til tjenestebeskrivelser og kostnadsberegninger Regnskapsregler og regnskapsprinsipper er ulike i privat- og kommunal sektor