Rus i familien Frøydis Gullbrå Fastlege og forsker Modalen kommune

Presentasjon om: "Rus i familien Frøydis Gullbrå Fastlege og forsker Modalen kommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rus i familien Frøydis Gullbrå Fastlege og forsker Modalen kommune
Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Uni Research Helse

2 Rus i familien Kan arte seg på mange måtar

3 Avgrensing Konsekvensar for barna Kva treng desse familiane
Kva kan fastlegen gjere

4 Omfang 70000 barn i Norge lever med ein forelder med moderat eller alvorleg alkoholmisbruk Mange av foreldra har anna psykisk liding i tillegg til alkoholmisbruk På fastlegeliste (1200 pers) er det 14 slike barn (Torvik FA, Rognmo K. FHI Rapport no 2011:4. Oslo, Norway)

5 Konsekvensar Typisk situasjon i familie med rusbruk
Økonomiske vanskar Dårleg kommunikasjon i familien Sosialt isolert Rolle-endring innan familien Manglande struktur og rutinar i familien Ritual endra; måten å feire jul / bursdag / ferie Omsorgssvikt (Christoffersen & Soothill, 2003)(Rossow et al 2015) (Navarro, 2015)((Velleman & Templeton, 2007) -

6 Jente 17 m rusavhengig far:
«Jeg har ikke et godt forhold til faren min som er alkoholiker, da. Men da jeg var mindre så kom moren min til meg for at jeg skulle trøste og passe på henne.

7 Konsekvensar Følelsar barna kan slite med
Skam Skuld Sinne Ynskje om å hjelpe / beskytte Frykt / bekymring Utrygghet, «antenner ute» (Velleman & Templeton, 2007)

8 Jente 18 m rusavhengig mor:
Og igjen så kommer det instinktet man har til mammaen sin at uansett …..Hun har vært så kiip og sagt så mye slemt. Og så kommer mitt instinkt og sier at nei, nei, nå bare sier jeg unnskyld selv om jeg ikke har gjort noe galt, så går det bra. Det har jeg gjort hele livet mitt.

9 Konsekvensar Eigne problem barna kan få
Konsentrasjonsvanskar Åtferdsvanskar Dårlegare skuleresultat Emosjonelle vanskar Fysiske plager Eige rusmisbruk (Rossow, Felix, Keating, & McCambridge, 2015) (Felitti et al., 1998)

10 Forsterkande faktorar aukar risiko for at barn får problem
Barn som er utrygge og reserverte Vitne til vald og rusbruk i heimen Negativt samspel i familien Lite støtte i barnehage/skole og nettverk Familier som ikkje søkjer hjelp Begge foreldre rusbrukarar (Velleman & Templeton, 2007) (Rossow, Felix, Keating, & McCambridge, 2015)

11 Beskyttande faktorar Ein stabil trygg vaksenperson
Gode familie-relasjonar Bevart familie Støttande foreldre Deltaking i fritidsaktiviteter / hobbyar Gode skuleprestasjonar Gunstig temperament (ekstrovert, probl.løysing) (Moe, Johnson, & Wade, 2007) (Navarro, 2015)(Velleman & Templeton, 2007)

12 Barna treng Bli sett, høyrt og involvert
Ein trygg og forutsigbar kvardag «friminutt» Informasjon om foreldra sin sjukdom/problem Svar på spørsmål og tanker Avlastning frå ansvar (Moe, Johnson, & Wade, 2007) (Velleman & Templeton, 2007)

13 Gut 16, med far som brukar hasj
Det jeg i hvert fall sliter med er at jeg og faren min snakker ikke om det. Så det er på en måte ikke der. Og det er litt vanskelig fordi vi later på en måte som om det er helt normalt, og så er det ikke helt normalt da…Mens begge vet at det liksom er i rommet. Men ingen tar det opp foran hverandre. Og jeg ser jo på det som et veldig stort problem. Men han gjør jo ikke det. Så det syns jeg i hvert fall er veldig vanskelig.

14 Sånn kan dei sjå ut på kontoret vårt

15 Kva kan fastlegen gjere Dette seier ungdommane:
Uforutsigbar /utrygg kvardag Søkjer fastlege for fysiske plager Vanskeleg å snakke om heimesituasjon - Fastlegen må ta initiativ Fastlegen kan hjelpe ved å anerkjenne / forstå deira situasjon gi informasjon om sjukdom hjelpe med å finne mestringsstrategiar.

16 Kva kan fastlegen gjere Dette seier fastlegane:
Identifisere barn i risiko Informere og gi råd til foreldre Samarbeide med andre om desse barna Barrierer Tid og kapasitet Frykt for å såre og miste pasientar

17 Kva kan fastlegen gjere Dette seier sjuke/rusbrukande foreldre:
Det er viktig for oss å vere gode foreldre På same tid treng vi hjelp for å Snakke med barna om situasjonen med sjudom/rus. Sikre at barna får den støtte dei treng Få informasjon om støttetiltak, økonomiske rettar Fastlegen må gjerne ta opp barna sin situasjon

18 Jente 17, mor med alkoholproblem
«Visst man for eksempel kommer inn sånn som jeg og skulle ta blodprøver da, og mamma kommer sjanglende inn på siden av. Bare ta henne ut på gangen og si «Hallo, hva er det her, liksom». Og det å informere til både barnet og voksne at jeg kan melde videre viss ikke du skjerper deg. Og at man tar den myndigheten litt på seg, det tror jeg kan være en kjempehjelp.»

19 Fokus for arbeid Alle barn med rusbrukande foreldre får ikkje sjølv problem Mange klarer seg godt Gjer ein innsats der det trengs

20 Tre premiss til grunn for arbeid med barn som pårørande gjennom foreldre
Styrke foreldra i foreldrerolla Heilheitleg hjelp gjennom samarbeid Taushetsplikt / samtykke

21 Tre oppgåver Har pasienten barn Har barna udekka behov
Nødvendige tiltak

22 Tiltak – vurdering etter hastegrad /respons
Grøn respons: Barn er ivaretatt og pasienten samarbeidar. Tiltak: ingen no. Gul respons: Barna kan ha behov for informasjon, eller kan ha vist teikn på eigne problem. Foreldre kan ha vanskar med å sjå konsekvens av rusbruk for borna. Tiltak: oppfølging, av legen eller via andre.

23 Tiltak – vurdering etter hastegrad /respons
Rød respons: Vurdering tilseier at barna ikkje er godt nok ivaretatt. Ex: Rusmisbruk hjå begge foreldre, vold i familien eller manglande samarbeid hjå foreldre. Tiltak: Behov for akutte tiltak. Ofte er det aktuelt med melding til barnevernet.

24 Aktuelle tiltak Gjere foreldra merksam på barna sine behov
Felles samtale med partner (samtykke) Samtale med barnet / ungdom Kople inn helsesøster (samtykke) Kople inn psykiatriteneste i kommunen Snakke med skule / barnehage (samtykke) Henvise barn / ungdom ved behov Samarbeid med barnevern Gruppetilbod for barn som pårørande

25 Aktuelle nettressurser for legen
NEL – under tema «Barn som pårørende». samtaleverktøy Barnsbeste.no Nettkurs «Barn som pårørende» på legeforeningen sine kurssider

26 Aktuelle nettressurser for barn / sjuke foreldre
Barweb.no – info og chatt Rustelefonen.no - chatt for pårørande Morild.org – chatteteneste for ungdom Helse Norge – «når barn blir pårørende»

27 Oppsummering Barn med rusforeldre treng å bli sett
Kartlegge behov – foreslå tiltak Det skal ikkje alltid mykje til Nytt sjansen når ungdom er innom Samarbeid

28 Har du barn?

29 Background Takk for meg