Holdninger til konkurranseutsetting av velferdstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført i juni 2017 på oppdrag for NHO.

Presentasjon om: "Holdninger til konkurranseutsetting av velferdstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført i juni 2017 på oppdrag for NHO."— Utskrift av presentasjonen:

1 Holdninger til konkurranseutsetting av velferdstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført i juni 2017 på oppdrag for NHO

2 1 Om undersøkelsen

3 Formål og bakgrunn NHO mener at konkurranse mellom ulike tjenesteprodusenter er et godt virkemiddel for økt velferd. Konkurranse kan bidra til et mer mangfoldig tilbud, økt valgfrihet for brukerne, og vil ofte skape større fokus på kvalitet. Det gir også en hensiktsmessig og bedre bruk av knappe ressurser. Konkurranse vil dessuten ofte skape større åpenhet og bedre demokratisk kontroll med det offentliges forbruk og forvaltning. Konkurranse er også en sterk drivkraft for innovasjon. Denne spørreundersøkelsen måler befolkningens holdninger til noen aspekter ved konkurranseutsetting. Om velferdstjenestene blir best når offentlige og private konkurrerer på kvalitet og pris for å gi en god miks av tjenester til befolkningen. Om det bør være lov for private selskaper å tjene penger på å utføre velferdstjenester for det offentlige, som for eksempel asylmottak, barnehager, barnevern og sykehjem. Om det er riktig eller galt at private firmaer får konkurrere om utførelsen av tjenester som kommunen har ansvar for. Om det er greit at flere konkurrerer om å utføre tjenestene på vegne av det offentlige. 3

4 Metode (GallupPanelet)
Intervjuene er gjennomført ved bruk av TNS GallupPanelet. GallupPanelet er TNS Gallups aksesspanel for spørreundersøkelser. Panelet består av inntil personer som regelmessig svarer på spørreundersøkelser på internett. Intervjuene gjennomføres ved bruk av et web-basert skjema, og undersøkelsen sendes ut vie e-post. GallupPanelet er satt sammen med tanke på representativitet, og målsetningen er at GallupPanelet skal være et Norge i miniatyr som gjenspeiler hele landets befolkning. GallupPanelet er et av de få aksesspanelene i Europa som har oppnådd ISO-standarden 26362:2009. Dette er en streng kvalitetsstandard for drift og vedlikehold av aksesspaneler: dette betyr at våre standarder er høyere enn bransjenormen som foreligger for gjennomføring av spørreundersøkelser. Datakvaliteten og sammensetningen av GallupPanelet følges opp aktivt, og vi har til en hver tid oppdaterte trekke- og vektematriser basert på offisiell statistikk fra SSB. GalluPanelet er i hovedsak CATI-rekruttert på landsrepresentative utvalg. Vennerekruttering og i noen grad webrekruttering er tatt i bruk for å supplere i grupper som er vanskelige å rekruttere GallupPanelet har få strukturelle svakheter eller overrepresentasjon av ikke-stratifiserbare grupper slik man får hvis man rekrutterer fra f.eks. medlems-databaser hos organisasjoner, interesse-grupper og andre utvalgskilder hvor medlemmene har spesielle karakteristika. Utvalg i GallupPanelet er «2-ledds sannsynlighetsutvalg» og gir oss muligheten til å trekke gode tilfeldige utvalg 3

5 Gjennomføring Feltperioden Undersøkelsen ble sendt ut 08. juni og lukket 17. juni Det ble sendt ut en påminnelse den 14. juni. Antall intervju Undersøkelsen ble lukket med 1012 intervju. Vekting Undersøkelsen er vektet på kjønn, alder og geografi. 5

6 Feilmarginer Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg av befolkningen eller blant landets bedriftsledere som i dette tilfellet. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Det vil igjen si at det bare er 5 prosent sannsynlighet for at den faktiske fordelingen blant bedriftene ikke ligger innenfor de oppgitte feilmarginene.

7 Feilmarginer, forts. Feilmarginene i prosenttabeller uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel har funnet at 60 prosent mener at velferdstjenestene blir best når offentlige og private konkurrerer på kvalitet og pris for å gi en god miks av tjenester til befolkningen, gir dette feilmarginer på +/- 3,0 prosentpoeng med 1000 intervju, se tabell neste side. Det er det da med 95 prosent sannsynlighet et sted mellom 57 og 63 prosent i befolkningen som mener at velferdstjenestene blir best når offentlige og private konkurrerer på kvalitet og pris for å gi en god miks av tjenester til befolkningen, men det mest sannsynlige resultatet er 60 prosent. Tabellen på neste side kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen (vurdering av sikkerhet) av resultatene på nedbrytninger i materialet. Tabellen er basert på såkalte «uendelighetsunivers», der populasjonen er 10 ganger eller mer det antall intervju som foreligger.

8 Feilmarginer, forts.

9 2 Resultater

10 Andel «Helt/Delvis enig»
6 av10 er enig i at velferdstjenestene blir best når offentlig og private konkurrerer på kvalitet og pris for å gi en god miks av tjenester til befolkningen Velferdstjenestene blir best når offentlige og private konkurrerer på kvalitet og pris for å gi en god miks av tjenester til befolkningen. Andel «Helt/Delvis enig» 1 1 1

11 Andel «Helt/Delvis enig»
Mellom 5 og 6 av 10 (55 prosent) mener det må være lov for private selskaper å tjene penger på å utføre velferdstjenester for det offentlige Det må være lov for private selskaper å tjene penger på å utføre velferdstjenester for det offentlige, som for eksempel asylmottak, barnehager, barnevern og sykehjem. Andel «Helt/Delvis enig»

12 6 av 10 synes det er riktig at private firmaer får konkurrere om utførelsen av tjenester som kommunen har ansvar for – noen flere enn i 2005 og 2016 I mange kommuner utføres tjenester som kommunen har ansvar for, slike som snøbrøyting, renovasjon, hjemmehjelpstjenester etc., av kommunalt ansatte, mens andre kommuner inviterer private firmaer til å komme med tilbud på utføringen og lar dem gjøre jobben dersom tilbudet er godt nok. Rent prinsipielt, synes du det er riktig eller galt at private firmaer får konkurrere om utførelsen av tjenester som kommunen har ansvar for, eller har du ingen mening om dette? Andel «Riktig»

13 Andel «helt/for det meste greit»
Vel 6 av 10 mener det er helt greit eller for det meste greit at flere konkurrerer om å utføre offentlige tjenester på vegne av det offentlige I Norge er det enighet om at grunnleggende velferdstjenester skal finansieres av det offentlige. Men, synes du det er greit at flere konkurrerer om å utføre tjenestene på vegne av det offentlige? Andel «helt/for det meste greit»