Årsplan for Ekebergparken barnehage året 2016/2017 «Det er godt å være meg sammen med andre barn og voksne i Ekebergparken barnehage» 1.

Presentasjon om: "Årsplan for Ekebergparken barnehage året 2016/2017 «Det er godt å være meg sammen med andre barn og voksne i Ekebergparken barnehage» 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Årsplan for Ekebergparken barnehage året 2016/2017 «Det er godt å være meg sammen med andre barn og voksne i Ekebergparken barnehage» 1

2 Innholdsfortegnelse Velkommen til Ekebergparken barnehage 2 Bærumsbarnehagene 3 Visjon og verdiene våre 4 Arbeid mot mobbing5 Realfag; Matematikk og naturfag6 Barnehagens pedagogiske innhold 7 Omsorg 8 Lek9 Læring 10 Barns medvirkning 11 Psykososiale miljøet12 Språk13 Likestilling og likeverd14 Fagområdene og progresjonsplan15 Barnehagen som kulturarena 21 Overgangsrutiner i barnehagen22 Tversgrupper og førskolegruppe24 De yngste barna under 3 år 25 Personalet i Ekebergparken barnehage26 Samarbeid mellom hjem og barnehage 27 Dokumentasjon og vurderingsarbeid 29 Plan for kompetanseutvikling30 Andre samarbeidspartnere/tverrfaglig samarbeid31 Kontakt informasjon i barnehagen32 Velkommen til Ekebergparken barnehage Presentasjon Ekebergparken barnehage er privat barnehage som drives av Gjønnes Kvinne og familielag. Barnehagen startet opp høsten 07. Barnehagen består av 4 avdeling, to avdelinger med 0-3 år og to avdelinger med 3-6 år. Barnehagen er godkjent for 54 barn. Antall årsverk er 13,6. Åpningstidene er fra mandag – fredag fra kl. 07.30 – 17.00. Vi har 5 planleggingsdager i løpet av året. Barnehagen er stengt de tre siste hele ukene i juli. Denne årsplanen er skrevet for:  De ansatte i barnehagen som et arbeidsredskap  Foreldre som informasjon om vårt pedagogiske arbeid  Kommunen - som tilsynsorgan  Andre samarbeidspartnere – som informasjon Årsplanen er en beskrivelse av Ekebergparken barnehages innhold og viser våre intensjoner, mål og tiltak. Planen beskriver hvordan vi i barnehagen driver vårt pedagogiske arbeid, og hva vi legger vekt på at barna skal oppleve å lære i barnehagen hos oss. Planen sier også noe om hvordan vi samarbeider med foreldre og andre instanser. Årsplanen godkjennes av SU. Vi gleder oss til å starte på vårt 9. år, og ser frem til mange spennende, lærerike og morsomme opplevelser med barna i det kommende året. Rita Myrmo Daglig leder 2

3 Kommunale føringer: - Lek - Arbeid mot mobbing - Realfag (matte og naturfag) Raushet – Åpenhet og Mot Bærumsbarnehagene Barnehagemeldingen 2015-2016 bidra til at det blir et likeverdige og enhetlige barnehagetilbud i alle Bærums barnehager, for alle barn og foreldre. Tidlig innsats, mestringsperspektivet, samarbeid og samhandling skal vektlegges i Bærumsbarnehagen. Barnehagen skal ses på som første trinn i utdanningsløpet, og lek, språk og god helse er spesielle faglige satsingsområder. Det utarbeides sentrale kvalitetsplaner for arbeidet i barnehagene. I den første tre- årsperioden, 2015 – 2018, skal kvalitetsutvikling i det pedagogiske arbeidet foregå hovedsakelig innenfor områdene: Lekens betydning for barns utvikling, Arbeid mot mobbing Realfag – undring og glede knyttet til matematikk og naturfag I tillegg vil andre områder, som barn fra språklige minoriteter, foreldresamarbeid, barn med særlige behov, kosthold og fysisk aktivitet og overgang barnehage – skole ha fokus. Våre egne satsningsområder Barns trivsel - voksnes ansvar (2014-2016) Fagområdet antall, rom og form. 3

4 Visjonen og verdiene våre: ”Det er godt å være meg sammen med andre barn og voksne i Ekebergparken barnehage” Ekebergparken barnehagens verdigrunnlag ”Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet” (barnehageloven § 2) I Ekebergparken barnehage bygger vi vårt verdigrunnlag på: Toleranse og respekt Hvert barn vi hører med åpne ører Foreldre og barn, respekt de får – her blir alle tatt på alvor! Trygghet og omsorg Omsorg og glede – det er det vi skal dele! Kommer du hit og er trist og lei – en ”bamsekos” du kan få hos meg Trygge rammer og trygt miljø - her seiler ingen for åpen sjø! Humor og glede: Hver dag – nye gleder, her finnes gleder på alle steder Mestringsglede, skaperglede og lekeglede Latter - er en av våre største skatter! Vi vil og får til! Vi liker utfordringer om kunnskap og viten – og utforsker verden sammen med stor og liten. Ja her lærer barna noe de kan ta med seg videre i livet! Hvordan vi formidler disse verdiene gjenspeiles i holdningene vi som voksne møter barna med. Barn, foreldre og ansatte skal føle at Ekebergparken er et trygt og godt sted å være. Her skal barna oppleve at de blir tatt på alvor, lyttet til, inkludert i et fellesskap og de skal oppmuntres til å ta fatt på utfordringer. Barna skal kunne se tilbake på tiden i Ekebergparken barnehage som noe godt i barndommen. 4

5 MålTiltak Vi vil at ingen barn skal mobbe eller bli mobbet i barnehagen. Øke kompetansen og bevisstgjøringen hos personalet Øke barnas kompetanse og tryggheten til å si i fra til en voksen og ulike strategier for å håndtere konflikten selv  Alle i personalet skal deltar på ulike kurs, diskuterer og reflekterer over vår egen praksis.  Alle ansatte skal ha kunnskap om begreper innenfor sosial kompetanse, ulike typer adferd og hvilke uttrykk mobbing kan ha.  Videreutvikle et system for observasjon, refleksjon og tilbakemeldinger blant de ansatte for å opprettholde miljøet og forebygge krenkelser/mobbing.  Bruke ulike kartleggingsmateriale for å avdekke mobbing  Følge opp tiltaksplaner for når krenkelse eller mobbing forekommer.  Bruke LØFT som en metode (Løsnings fokusert tilnærming)  Vi jobber med «stoppregelen», og det å si «nei, dette liker jeg ikke»  Vi har handlingsplan for forebyggende arbeid i forhold til mobbing  Tema mobbing tas opp i foreldresamtaler og på foreldremøter for å forhindre marginalisering. Arbeid mot mobbing (Barns trivsel –Voksnes ansvar) Forebyggende arbeid mot krenkelse og mobbing Våren 2014 startet vi på et prosjekt i regi av Bærum kommune «Barns trivsel – voksnes ansvar». Som ramme for dette prosjektet ligger veilederen fra Utdanningsdirektoratet. Vi har her fått mulighet til å bli med på å utvikle et system basert på observasjoner og utprøvning av ulike metoder i vår barnehage. Alle barn skal oppleve et godt og inkluderende oppvekstmiljø hvor samspill, lek og relasjoner mellom barn og voksne fungerer godt. Dette prosjekt varer ut 2016. Vår tolkning av krenkelse/ mobbing Krenkelse dreier seg om negative verbale eller nonverbale uttrykk, fysiske eller psykiske handlinger begått av en eller flere mot en annen. Det er ubalanse i maktforholdet slik at det er vanskelig å forsvare seg. Den som blir utsatt for erting, plaging eller utestegning over tid og med en vis hyppighet, betegnes som mobbing. Ekebergparken barnehage har nulltoleranse mot mobbing og gjentatt uakseptabel atferd som går ut over andre. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning/utestenging, mobbing, fysisk uakseptabel adferd. Vi som voksne må derfor være bevisste gode rollemodeller slik at heller ikke vi krenker barn. Gjennom å møte barna med tillitt og respekt er personalet med på å fremme gode relasjoner mellom barn - barn, voksen - barn. Personalet skal medvirke til at hvert enkelt barns individualitet og behov for selvutfoldelse kan skje i trygghet og innenfor fellesskapets normer og regler. 5

6 Realfag – undring og glede knyttet til matematikk og naturfag Vi vil at alle barn skal oppleve undring og glede knyttet til matematikk og naturfag Bærum kommune har blitt et av landets første realfagkommuner, så matematikk og naturfag blir dermed et av satsningsområdene de neste ti årene (jfr. Barnehagemeldingen). Dette er en helhetlig satsning for barn og unge for at de skal bli bedre i disse to fagene. Matematikk Ordet kommer fra latin og betyr ”glad i å lære”. Å jobbe med matematikk har en verdi i seg selv, og gevinsten er barns nysgjerrighet og matteglede. Når barn blir tidlig kjent med matematikk og matematiske begreper, får det stor effekt senere opp gjennom skoleårene. «Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering» (rammeplanen). Det er viktig at barnehagen blir et sted hvor barna får gode erfaringer og opplevelser i forhold til matematikk. Barn liker å sortere, bygge og lage mønstre. De måler, veier og sammenligner. De pusler og perler. Barn liker å utforske rommet, og seg selv i forhold til rommet. De systematiserer, argumenterer og forklarer. Barn elsker å telle og i barnehagen gjør vi det ofte. Telling er en av de beste måter å hjelpe barn til å utvikle tallforståelse, og oppdage viktige tallmessige mønster og sammenhenger. Erfaringer med telling gir et godt grunnlag for senere addisjon, subtraksjon og divisjon. For små barn er det viktig å oppleve at matematikk er mye mer enn tall og tegn. Det er spennende og meningsfylt, og handler først og fremst om å oppdage mønster, system og sammenhenger. Natur, teknikk og miljø Natur og teknikk hører hjemme i barnehagens arbeid med realfag. Forskning viser at realfag i barnehagen stimulerer barns kognitive utvikling, og senere prestasjoner i realfag og andre fag. Barna blir mer rustet til skolestart. Problemløsing og logisk tenkning er en viktig del av dette arbeidet. I barnehagen vår møter ungene bevisste voksne som ikke alltid gir de rette svarene, men lar barna undre seg og filosofere. ”Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling” (rammeplanen). MålTiltak  Utvikle barns nysgjerrighet og matteglede, utvikle tallforståelse samt erfare og oppdage tallmessige mønstre og sammenhenger  Gi barna positive erfaringer med naturen, utvikle nysgjerrighet til teknikk og lære seg å ta vare på miljøet rundt oss Aktive voksne som bruker matematiske begrep i hverdagen, både inne og ute Bruk av sanger, rim, regler, spill og aktiviteter som stimulerer utvikling av matematisk kompetanse, tilpasset barnas alder. Bevisst bruk av tall og telling i barnehagens hverdagssituasjoner. Lek med – og samtale om ulike former og mønstre i hverdagsliv og natur. Vi skaper eller tar i bruk ulike situasjoner sammen med barna til sammenligning av størrelser, antall, farge, fasong og form. Aktiv bruk av barnehagens inne - og uteareal og nærmiljø med tanke på at barn skal utvikle en god romorientering. Bruk av aktiviteter som gir de eldste barna mulighet til å måle og veie. 6

7 Forutsetninger for vårt pedagogiske arbeid: - Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager - Våre vedtekter - Vår årsplan og visjon - Vår kunnskap og erfaring om barns utvikling - Barnehagemeldingen fra Bærum kommune Barna Samtaler og tilbakemeldinger med barna, lesing av deres kroppsspråk og observasjoner i ulike typer aktiviteter tyder på at barn trives i vår barnehage. Leken er barns viktigste arena for trivsel og utvikling, og vi har sett at alle barn har noen å leke med. Vi har også dette året jobbet for et tettere samarbeid mellom de ulike avdelingene, med organiserte besøksdager, åpne dager og spontane besøk. I tversgruppene har vi funnet en god balanse mellom den voksenstyrte pedagogiske aktiviteten, barns medvirkning og frilek. Vi ser klare resultater av dette, med langt mer lek og vennskapsforhold på tvers av avdelingene enn tidligere år. Foreldre Foreldresamtaler, den daglige dialogen og tilbakemeldinger fra foreldre etter ulike arrangementer i barnehagen, viser at foreldre er meget fornøyd med Ekebergparken barnehage. Det samme viser også årets brukerundersøkelse med 5,4 i snitt av 6. Tilbakemeldinger som kom frem i brukerundersøkelsen var at det er en god atmosfære på hele huset, at det er god oppfølging og tilrettelegging av barnas ulike behov. Foreldre gir også utrykk for at de opplever at de blir respektert og lyttet til, og at barna trives, får omsorg og trygghet gjennom sitt opphold i barnehagen. De sier de får god informasjonen og at det er en gjensidig, god og åpen dialog mellom personalet og foreldrene.Det kommer frem at både foreldrene og personal kan bli flinkere til å innhente/ gi informasjon om hvordan barna har hatt det i løpet av dagen. På spørsmål om tilfredshet i forhold til barnehagens uteområdet, har vi gått ned. Daglig leder har jobbet i to år med å få tillatelse fra kommunen til å utvide lekeområdet for de små nede. Dette har vi endelig fått og nytt lekeområde vil stå ferdig i august/september. Når det gjelder uteområdet for de store, vil dagligleder jobbe kommende år, for å innhente ulike forslag og priser for oppgraderinger der. Vi hadde foreldremøte på våren hvor vi diskuterte forebygging av mobbing i grupper. Dette opplevdes veldig nyttig for både personal og foreldre, og er noe vi kommer til å videreføre kommende år. Personalet Trivselssamtaler, medarbeiderundersøkelse og den generelle daglige stemningen på huset viser at det er et godt psykososialt arbeidsmiljø, at personalet trives på jobb og at de samarbeider bra. Mange av oss har jobbet sammen i mange år, vi har blitt godt kjent og trygge på hverandre. Vi har blitt litt flinkere til å gi hverandre tilbakemeldinger, men må også fortsette å jobbe mer med dette. Siden mange har jobbet på samme avdeling i mange år, ser vi det lurt i å bytte litt rundt på personalet fa høsten 2016. Ledergruppen har hatt flere faste møter og ubudentid (planleggingstid) sammen, noe som har gjort at de har fått planlagt sammen på tvers og informasjonsflyten har fungert bedre mellom avdelingene. Dette arbeidet ønsker vi å fortsette med høsten 16. Matserveringen har fungert utmerket. Både barn, voksne og foreldre er meget godt fornøyd med ordningen, så den har kommet for å bli Barnehagens pedagogiske innhold Evaluering av året 2015/16

8 Danning gjennom omsorg, lek og læring Danning er en livslang prosess, som handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelser og med andre. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Begrepet ”danning” er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig som begrepet rommer alt dette. For oss i Ekebergparken barnehage handler danning om å ha evnen til selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet. Dette betyr at barna skal få mulighet til å gjøre det de selv er i stand til ut i fra alder og modenhet. Barna får medvirke i sin hverdag og utvikler evne til solidaritet. Begrepet danning knyttes til refleksjon, meningsutveksling, medvirkning og etisk begrunnede valg. Med andre ord skal barnehagen være en demokratisk læringsarena. Dette medfører at vi som personal må reflektere rundt og formulere mål for både barnas lek, språk og sosial samhandlingskompetanse, noe som vi har synliggjort i denne planen. Danning handler videre om selvstendig tenkning, toleranse, demokrati og ikke minst medbestemmelse. Dette innebærer at de voksne ikke alltid har rett og at sannhet er noe som både kan og bør diskuteres. Det er viktig at barn og voksne kan undre seg og lære noe sammen. Vi mener at danningsbegrepet åpner for å møte barnas egen kultur. Omsorg Hos oss ønsker vi at alle skal føle seg trygge. Trygghet og omsorg er grunnlaget for læring. Vi tar utgangspunktet i «Trygghetssirkelen» (Circle of Security) som et verktøy i dette arbeidet. Vårt mål er at barnet opplever tilknytning til minst en voksenperson. Et barn har i hovedsak to typer tilknytningsbehov. Det trenger en omsorgsperson som kan støtte dets utforsking og fungere som en trygg base. Det trenger også at omsorgspersonen er der når det søker nærhet og at hun eller han kan fungere som en trygg havn. Barnet trenger trygghet i forhold til å bli sett, at det er viktig som person, at det vet at noen bryr seg om det, og at det er lov å vise alle følelser. I vår barnehage blir barna møtt av omsorgsfulle voksne som viser nærhet og engasjement. I omsorgsrollen gir de voksne uttrykk for hvilke holdninger de møter barna med. ”Jeg bryr meg om deg”, «Så fint at du kom til barnehagen i dag» ”Jeg savner deg når du ikke er her”, ”Du er en god venn, er noen av verdiene vi ønsker å formidle til barna hos oss. Vi mener også at grenser er med på å skape trygghet i forhold til hva som er lov. Gjennom å sette grenser for barna vil vi også gi dem en ”ballast” som går på det å akseptere andres følelser, tanker og meninger. Vi jobber hele tiden med å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø for personalet. Et personale som viser at de setter pris på hverandre, har en vennlig og humoristisk tone, er gode forbilder for barna i hverdagen. Dette er med på å forme barnehagens atmosfære. Glede og humor er en naturlig del av vår hverdag. 8

9 Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Vi har valgt å ha egen kjøkkenassistent som lager sunn og næringsrik mat flere ganger i uken, legger til rette for variert og sunt kosthold og at måltidene skal oppleves som positivt med god tid og gode samtaler. I tillegg tar vi hensyn til individuelle behov i forhold til allergier og intoleranser så langt det er mulig. I barnehagen utgjør leken en stor del av den fysiske aktiviteten. Når barn får leke, rører de seg. Vi legger til rette for at barna får leke. Vi må hjelpe til slik at alle barn kan komme inn i leken. Inne i barnehagen er det rom som innbyr til ulik aktivitet. Barna får utfolde seg med bygging, klatring og annen grovmotorisk lek. Vi har tilgang til «det røde rommet» der barna får barna mulighet til å balansere, hoppe, og ha hinderløype. Uteleken muligheter for annen aktivitet da vi har en naturområde med trær, ulendt terreng og lekeapparater som innbyr til fysisk aktivitet, samt ballspill, sykling og løping. Å legge til rette for at barna får prøve nye ting – og å prøve ut grensene sine – er en del av det som gjør fysisk aktivitet moro. Lek Barn leker på alvor, og vi ser på leken som barnets dominerende virksomhet og viktigste uttrykksform. Derfor vektlegger vi å sette av tilstrekkelig tid til frilek i løpet av dagen. Leken er nødvendig, selvbestemt og nesten endeløs. I leken er det meste mulig og fantasien er den beste følgesvenn. Barn leker primært for å bearbeide inntrykk eller å ”øve seg på liksom” før livet virkelig blir alvor. Når barn leker sammen deler de kunnskap og erfaringer og de lærer seg å samhandle med andre mennesker, med andre ord; lærende lek. Lek trenger tid, plass og rom. I barnehagen hos oss har vi ulike rom hvor barna kan utfolde seg og fordype seg i leken. Den bidrar til viktig trening i samspill med andre mennesker. Lek fordrer respekt og anerkjennelse fra de voksne, og ofte også deltakelse. Den er morsom når man er med – det skal være plass til alle i leken i barnehagen vår. Men kanskje ikke alle på en gang og i samme lek. De voksne må her hjelpe til og gi plass og mulighet – tilrettelegge for god og variert lek, uansett barnets alder, kjønn, modning og individuelle faktorer. De yngste barna observerer, hermer og lærer lekekoder og sosial samhandlings-kompetanse fra de eldre barna. Gjennom ”åpen dag” i barnehagen legger vi til rette for at barna besøker hverandre på tvers av alle avdelingene hvor de eldste får mulighet til å hjelpe de små, de små får noen å strekke seg etter og de kan være gode rollemodeller for hverandre. I tillegg er vi sammen på større arrangementer. Alt som skjer i barnehagen er også for de minste barna, så lenge det er tilrettelagt ut fra alder og modning. Barna overtar selv styringen i leken etter hvert som ferdighetene og modning tillater det. Det skal være trygt der de leker. Selv når barna føler at de er helt i fred og «ikke blir observert», skal de ha omsorgsfull oppmerksomhet på seg fra de voksne i barnehagen. Og når konflikter oppstår, skal det loses til løsninger, i den grad de trenger los. Lek kan ofte bli høylytt og ta stor plass, da er det fint å kunne fortsette leken i vårt flotte uterom. Barn viser glede i lek, sang, dans og skapende prosesser, og barnehagen vår har et variert tilbud som barna kan velge i, i form av konstrukjsonslek, forming, finmotoriske aktiviteter og rollelek. Våre ansatte anser frilek som en viktig arena for læring, men har fokus på å skape en balanse mellom organisert lek og frilek. 9

10 Barnehagen som læringsarena MÅL: Alle barn skal ha gode utviklingsmuligheter Barnehagen skal være en god læringsarena for alle barn, og den sees på som første trinn i et helhetlig utdanningsløp. (Barnehagen- meldingen s 31) Læring Vi anerkjenner barndommens egenverdi gjennom å tilrettelegge for mye lek. Barn lærer gjennom lek. Læring foregår i det sosiale samspillet med andre og barna lærer gjennom opplevelser og erfaringer. De lærer å omgås andre og viser hva de kan og hva de må øve på. Lek og vennskap er grunnlaget for barns trivsel og meningskapning i barnehagen. Derfor har vi satt av mye plass til lek i dagsrytmen og i vår måte å organisere barnehagen på. Barns undring, interesser og spørsmål er grunnlaget for læringsprosesser i barnehagen. I perioder deler vi barna i aldersgrupper, hvor vi tilrettelegger for lek og læring tilpasset alder og utvikling. Vi bruker lek som metode i formelle læringssituasjoner, som er planlagte og styrt av de voksne. I tillegg skjer det mye læring i de uformelle læringssituasjonene som hverdagsaktiviteter, frilek, måltid osv. Dette forutsetter bevisste og reflekterte voksne. Voksenrollen er av stor betydning for barns læring. De voksne skal gi barna utfordringer, støtte og veilede dem. Hos oss jobber vi mye med bevisstgjøring av voksenrollen. Målet er å ha en felles måte å møte barna på i ulike situasjoner. De voksne er ansvarlige for relasjonen og skal være gode rollemodeller for barna. De skal lytte, anerkjenne, oppmuntre og undre seg sammen med barna. Hos oss har vi et helhetssyn på barn. Barn lærer gjennom hele dagen i alle situasjoner. Det er den voksnes ansvar å legge til rette for lek, læring, utvikling og gode samspill med andre. Vi ser på egen praksis og prøver hele tiden å forbedre den. Vi jobber for en felles pedagogisk plattform og ønsker å fremstå som helhetlig, slik at barna og foreldrene skal møte den samme holdningen og verdier uansett hvem de møter. Mål for omsorg, lek og læring Tiltak  Barnehagen skal være et godt sted å være som alle gleder seg å komme til.  Alle skal oppleve trivsel, trygghet og fellesskap.  Alle skal være i vekst, både barn og voksne.  Barnehagehverdagen skal være en kvalitetstid med pedagogisk opplegg, lek og læring for både barn og voksne.  Tydelige verdier som de ansatte praktiserer  Barna skal oppleve humor og glede i hverdagen  Vi møter alle barn og foreldre med respekt  Vi hjelper og støtter barna til å utvikle trygghet og selvtillit  Vi viser omsorg for hverandre på en vennlig, åpen og følsom måte  Vi tilrettelegger miljøet slik at det gir varierte muligheter for utvikling av kreativitet og personlig vekst hos barna og personalet  Vi styrker fellesskapsfølelsen ved å være mye sammen på tvers av avdelingene  Vi skaper en hverdag preget av humor og glede både for store og små  Vi tilrettelegger for både frilek og pedagogiske/ voksenstyrte aktiviteter inne og ute  Vi bruker årsplanen aktivt i planlegging og i hverdagen  Vi bruker ulike møter til diskusjon og vurdering av verdiene våre og praktiseringen av dette i hverdagen  Vi tenker nytt, fremtidsrettet og i takt med tiden 10

11 En ring av gull, en riktig stor med plass til alle hender. Der ingen er størst, der ingen er minst, der ingen er først, der ingen er sist. Vi holder fast, så alle kjenner at ringen er smidd av gode venner. Barns medvirkning Barna har rett til å uttrykke seg, og de skal jevnlig ha mulighet til å påvirke sin hverdag. Dette er noe som også omtales i FNs barnekonvensjon, i barnehageloven og i rammeplanen for barnehager. Medbestemmelse i barnehagen handler om voksnes holdninger og kompetanse til å forstå og tolke barnas uttrykk. Det presiseres imidlertid at barnas rett til å bli hørt og innflytelsen skal skje ut i fra barnets alder og modning. Medvirkning krever at personalet har evne til å være oppmerksom på å ta hensyn til de utrykkene som barna kommer med. Dette krever blant annet gode relasjoner, tid og rom for å lytting og samtale. Med medvirkning vil vi at barna skal oppleve at de blir tatt på alvor. Hvordan kan vi strekke oss for å møte barnet? Hva vil vi at de skal oppleve? For toåringer kan det handle om hvem som skal skifte bleien hans/hennes, mens femåringer vil ha meninger om hvilke temaer som er interessante å jobbe med. Barna i vår barnehage får jevnlig mulighet til aktiv deltagelse i både planlegging og vurdering av barnehagens innhold. Det gjør vi gjennom intervjuer, gruppesamtaler og uformelle samtaler i hverdagen. MålTiltak Barna skal ha innflytelse på sin egen hverdag – ut fra alder og modning  De voksne er observerende, aktive og lyttende.  Voksne som er lydhøre og vil tolke barnas uttrykk i beste mening  Voksne som tar barnas perspektiv ved planlegging og gjennomføring  Vi skaper rom for samtaler, intervjuer og barnemøter ut fra barnets alder og utvikling  Barn får annerkjennelse på deres følelser og vi gir oppmuntring og støtte  Vi har morgensamlinger hvor barna forteller hva de ønsker å leke med/ gjøre i løpet av dagen på storbarnsavdelingene  Vi legger vekt på at det skal være en balanse mellom voksenstyrt lek og barnestyrt lek  Vi tilrettelegger for bruk av de ulike rommene vi har i barnehagen  Vi har voksne som lar barna ta del i ulike praktiske arbeidsoppgaver  Vennskapskartlegging  Ordensbarn  Møte med bursdagsbarn, hvor vi planlegger aktiviteter og bursdagssamling  Tydelige voksne som er gode veiledere og som tør å ta ansvar. Jeg blir sett og akseptert, og jeg kan være meg selv forskjellig fra andre. Jeg har innflytelse!! (Lisbeth Bjerke) 11

12 MålTiltak Alle skal ha tilhørighet i gruppen og alle skal ha en eller flere venner å leke med Å gi barna erfaringer ved å samhandle positivt med andre mennesker i ulike situasjoner  Felles morgenåpning på Humla/ Marihøna, Eikenøtta og Ekornbarna  ”Åpen dag” på huset og fellessamling fast fredag hver måned  Tversgrupper hvor barna er delt i grupper etter alder, på tvers av avdelingene  Barna får være sammen på tvers av avdelingene (avtalte/spontane besøk)  Legge til rette for små leke/ vennskapsgrupper både inne og ute.  Tilstedeværende og observante voksne som veileder og støtter barnet i lek og samhandlings prosesser  Vi bruker opplegget ”Steg for steg», «Hjerteprogrammet» og «Kalle Kanin» tilpasset barnets alder og modningsnivå  Personalet er bevisst på sin rolle som gode forbilder  Barna får positiv oppmerksomhet for positive handlinger  Vi har beredskapsplan for forebygging av krenkelse /mobbing Det psykososiale miljøet Vennskap og samspill – Sosial samspillskompetanse Gjennom vennskap får barna unike muligheter til å praktisere sosiale ferdigheter. Det å få venner og det å få delta i lek er grunnlaget for barns trivsel og utvikling i barnehagen. Vi i Ekebergparken barnehage arbeider for at alle barn skal ha venner i barnehagen og at vennskap kan knyttes på tvers av avdeling, alder og kjønn. Det avsettes derfor mye tid til lek både ute og inne. Vi ønsker at barna skal få oppleve at de kan ha innflytelse på sin egen hverdag, samtidig som vi legger vekt på at barna skal utvikle seg til å bli ansvarlige deltagere i et fellesskap. Barn skal, ved hjelp av gode sosiale samspill, få kunnskap om både seg selv og omgivelsene. Både i lek, og i det daglige samspillet med andre mennesker foregår det en viktig læringsprosess. Denne læringsprosessen fremmer utvikling på det intellektuelle, språklige, fysiske, sosiale og emosjonelle området. Vi ønsker at barna skal utvikle en positiv holdning til egen læringsevne ved å føle mestring og inkluderende tilhørighet. Sosial samhandling handler om det å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosial samhandling er grunnleggende for vår pedagogiske praksis. Vi lever i et samfunn under sterk forandring hvor det er store krav til tilpasning og fleksibilitet. Vi må i dagens samfunn forholde oss til mange mennesker på ulike arenaer, og hvor endringer i arbeidslivet skjer i raskt tempo, noe som krever rask omstillingsevne. For å lykkes med dette må vi i dag ha høy kompetanse i sosiale ferdigheter. For å utruste barna på best mulig måte i forhold til dette, bygger vi på det positive barnet gjør (positiv forsterkning), i stedet for det negative. Vi benytter oss av ulike metoder som temasamlinger, rollespill, høytlesning, dukketeater, samtaler, lek og ulike aktiviteter, og ikke minst gi barna anledning til å være aktive deltakere i sin hverdag og sine valg. Vi benytter også flere pedagogisk opplegg/ metode (se under tiltak) som skal hjelpe barna med å trene opp sosial og emosjonell læring. Det er viktig at barna får sosiale ferdigheter og erfaringer, slik at de blir trygge på seg selv, og rustet til å møte nye utfordringer senere i livet. 12

13 Språk i Ekebergparken barnehage vil si: Språkleker Lek med lyder Munn-motorikk Tegn til tale Høytlesing Gjenfortelling Samtaler Vitser og gåter Sang og rytme Rollelek Tekst-skapning Språk I småbarnsalderen lærer barnet å bruke språket; det nonverbale språket (kroppslige) og det verbale språket som et kommunikasjonsmiddel med omverdenen. Et godt utviklet språk er med på å styrke barnets identitet, hjelper det til å kunne gi uttrykk for følelser og gjør dem i stand til å delta i lek med andre. At voksne bekrefter det barnet formidler, er viktig for utvikling av talespråket. Språkstimulering er noe vi i Ekebergparken barnehage jobber bevisst og med. I Rammeplanen står det at barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. I Ekebergparken barnehage jobber vi med den formelle språkutviklingen gjennom språkgrupper, lesegrupper, Språksprell og Snakkepakken som er anerkjente pedagogiske verktøy. Vi bruker også intervjuer, barnesamtaler og barnemøter. Den uformelle språkutviklingen skjer gjennom lesing av bøker, lek med ord, rim og regler sammen med barna, og ved å oppfordre barna til å skrive selv og snakke om bokstaver/ lyder: “hvilken lyd begynner dette ordet på”. Vi bruker også samtaler rundt spill, foto, bilder etc. og ikke minst preges hverdagen vår av spontane samtaler. Barn som jevnlig hører rim, regler og eventyr har et godt utgangspunkt. I rutinesituasjoner som av- og påkledning, bleieskift og i samlingsstunder leker vi med ordene, har et bevisst bruk av begreper, har rim og regler og synger ulike sanger. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. I barnehagen har vi en kartleggingsmetode; TRAS, som kan brukes i kartlegging. For best mulig å kunne hjelpe det enkelte barnet, vil barnehagen samarbeide tett med foreldrene og eventuelt helsestasjonen. Etter samtykke fra foreldre kan, Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) foreta en utredning av barnet. Barnehagen kan også kontakte PPT anonymt for å få veiledning. I tillegg har Bærum kommune eget språksenter som vi har et godt samarbeid med. MålTiltak: Vi skal ha et godt språkstimulerende miljø i vår barnehage Barna skal utvikle begrepsforståelse slik at de kan uttrykke følelser, behov, ønsker og erfaringer Personalet er gode språkmodeller for barna  Vi har samlingsstunder hver dag  Vi bruker ulike rekvisitter/ metoder i samlingsstundene (bøker, sanger, rim og regler, eventyr, bokstaver, tall, drama, dukketeater, musikk og rollelek)  Vi gir barna trening i å lytte og fortelle om egne opplevelser i barnemøter/samtaler og i ”her og nå situasjoner”  Vi jobber med å bruke språket i konflikthåndtering  Vi bruker ”lydene” på bokstavene i førskolegruppen  Vi legger til rette for felles opplevelser som skaper bånd mellom barn – voksen og barn- barn  Vi har ulike språkgrupper ut ifra alder og/eller språklig utviklingsnivå.  Vi sender personalet på ulike kurs som har med ”språk”, «tegn til tale» og språkutvikling, gjennom kommunen, for å heve språk kompetansen hos personalet 13

14 MålTiltak Gutter og jenter i Ekebergparken barnehage skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskapet og i ulike aktiviteter  Vi er opptatt av enkeltindividet, og at alle får like mye oppmerksomhet uavhengig av alder og kjønn  Vi har kjønnsblandede barnegrupper hvor det er naturlig for barn å leke sammen på tvers av alder og kjønn.  Personalet er støttende i utradisjonelle valg av leker hos barna  Vi har utkledningstøy tilgjengelig for barna slik at de kan utforske forskjellige roller  Gjennom "Steg for steg", «Hjerteprogrammet» og «Kalle Kanin» jobber vi med tema om følelser og omsorg Likeverd og likestilling? Likeverd og likestilling skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet i barnehagen. Likeverd handler om å se individet ut fra en grunnforståelse om at alle mennesker er like mye verdt, og skal møtes likeverdig til tross for ulike forutsetninger. Det vil si uavhengig av hvor de er født, hvilken alder og funksjonsevne de har, og om de er født som gutt eller jente. Dette er også noe som barnehagemeldingen legger vekt på. For å behandle alle likeverdig, må en av og til forskjellsbehandle, nettopp fordi alle har forskjellige utgangspunkt. Likestilling handler om å gjenkjenne strukturer i samfunnet som bidrar til at kjønnene gis ulike forutsetninger og muligheter. Det er derfor nødvendig å se på gutter og jenter, menn og kvinner som grupper, for å kunne se mønstre som skaper forskjeller. Rammeplan for barnehager sier: Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn, og skal bidra til å oppdra barn til å møte et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og å delta i fellesskapet på lik linje. Personalet må være bevisste og reflektere over egne holdninger og samfunnets forventninger til likeverd. Vi i Ekebergparken barnehage er opptatt av at personalet jobber med egne holdninger og adferd i forhold til kjønn og likeverd. Dette handler om de voksnes holdninger, verdier og hvordan vi opptrer i møte med andre. Vi har fokus på hvordan vi voksne forholder oss til gutter og jenter, og søker å unngå stereotype kjønnsroller. 14

15 Fagområdene Barnehagen jobber ut fra de 7 fagområdene for å sikre et variert og allsidig innhold. Fagområder, arbeidsmåter og innhold vil ofte overlappe hverandre og må ses i nær sammenheng med hverandre. Fagområdene er også integrert i hverdagslivet, og i løpet av et barnehageår vil vi arbeide med alle fagområdene. Hvert år velger vi oss et fagområdene som vi fordyper ekstra ned i. I år er det antall, rom og form. En kort oppsummering av de syv fagområdene. 1. Kommunikasjon, språk og tekst Barnehagealderen er en svært viktig utviklingsperiode for språkstimulering. Tidlig og god språkstimulering er derfor en viktig del av barnehagens innhold. Fagområdet gjelder tilegnelse av talespråk, forberedelse til skriftspråk og kommunikasjon gjennom kroppsspråk. Det å ha gode samtaler med barna og være en god lytter, er viktig for å utvikle barnas språk. Formidling av fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sang er noen av sjangrene som går under tekstdelen. Viktige sider ved kulturoverføringer og barns kulturskaping er også knyttet til språk, tekst og kommunikasjon. 2. Kropp, bevegelse og helse barnehagealderen er den perioden barna lærer seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, vaner, fysiske egenskaper og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Fagområdet omfatter grunnleggende erfaringer, ferdigheter, kunnskap og holdninger som barna lærer seg gjennom sanseinntrykk og bevegelse. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna seg selv og verden å kjenne. Det mest naturlige for barn er bevegelse, og barns kontakt med andre barn utspiller seg oftest gjennom kroppslige signaler og aktiviteter. 3. Kunst, kultur og kreativitet Omhandler kulturelle uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, dans og musikk, språk og litteratur, teater, film, arkitektur og design. Disse formidler kulturarven, og er for barn viktige redskaper for sansing, opplevelse, tenkning og kommunikasjon. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. 15

16 4. Natur, miljø og teknikk Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, vær og årstider, likeså bærekraftig utvikling. Det er et mål å utvikle barnas kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. 5. Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi former måten å oppfatte mennesker og verden på, og de preger våre verdier og holdninger. Det er viktig å gi rom for barns tanker om at Norge i dag er et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som representeres i barnegruppen og i samfunnet. 6. Nærmiljø og samfunn Barnehagen representerer et betydningsfullt møtested mellom det private og det offentlige rom, og mellom familie og samfunn. Den skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med nysgjerrighet og tillit. Barns medvirkning i livet i barnehagen kan gi den første innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Området inkluderer medienes og informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning for barns hverdag. Det er viktig at barnehagen styrker kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. 7.Antall, rom og form Barnehagen skal stimulere barnas matematiske kompetanse. Det gjør vi blant annet ved å stadig oppmuntre til og legge til rette for barnas utforskning, undring over tall og telling, samt utforsking av rom og form. Stimuleringen kan foregå gjennom lek, hverdagsaktiviteter og eksperimentering. 16

17 Progresjonsplan Alders trinn Kommunikasjon, språk og tekstKropp, bevegelse og helseKunst, kultur og kreativitet 0-3år  Tilrettelegge for samspill og samtale om det barn er opptatt av i hverdagen slik at kommunikasjon oppstår og ord læres  Blir kjent med rim, regler, (eks. fingerregler, tåregler), bildebøker og bevegelsessanger.  Formidle fortellinger, eventyr og sang med støtte i konkret og relevant materiell  Voksne som ikke retter, men utvider barns språk. (eksempel: utsagnet ”bijj” bekreftes med ”ja, det er en bil”)  Barn og voksne skal lære enkle tegn til tale  Tilrettelegge for fysisk aktivitet inne og ute, og gi muligheter for naturlig utvikling  Bli kjent med sunt og variert kosthold, oppfordre til å smake på ulike matvarer/pålegg  Utflukter som er tilpasset barnets motoriske utvikling  Tilrettelegge for bruk av de ulike sansene  Få erfaring med å bevege seg i variert terreng  Utvikle kunnskap om egen kropp  Øve på av – og påkledning og oppmuntre til dogåing  Ulike bordaktiviteter  Oppmerksomhet mot sanseinntrykk  Organisere hvilestund for de barna som har sluttet å sove  Tur til Emmas sansehus  Utvikle kreativitet gjennom finmotoriske aktiviteter/formingsaktiviteter  La barna få kjennskap til tradisjonelle barnesanger  Høre på musikk  Tilrettelegge for opplevelser gjennom dramatisering 3 år  Lekegrupper, der det legges vekt på at materiell og utstyr bidrar til gode samtaler og rollelek  Barna deltar i lesegrupper, der bildebøker er utgangspunkt for samtale om det man ser og hører  Voksne formidler bøker, eventyr og fortellinger, ved bruk av dramatisering  Vi fokuserer på uttrykksiden av språket ved å bruke rim, regler og sang med klang, rytme og pussige ord  Vi har fokus på at barna skal uttrykke egne opplevelser, følelser og behov  For å bli kjent med språkets skriftlige sider, øver barna på å kjenne igjen eget navn på skuff og hyller  Bli kjent med egen kropp  Tilrettelegge og motivere barna til å mestre ulike fysiske aktiviteter  Tilrettelegge for at barna skal bli glad i sunt og variert kosthold og gi barna kunnskap om hygiene  Utflukter som er tilpasset barnets motoriske utvikling og tilrettelegge for grov - og finmotoriske aktiviteter  Øve på av og påkledning og dogåing  Kunnskap om likheter/ulikheter  ”Mini-røris”  Bruk av boken ”bevegelsesglede”  Legge til rette for å bli kjent med bruken av ulike formingsmateriale  Oppleve sang –og musikkglede  Gjenkjenne noen rim og regler  Legge til rette for at barn får kjennskap til og erfaring med ulike instrumenter  Bruk av dramatisering med figurer/ hånddukker 17

18 Alders trinn Kommunikasjon, språk og tekstKropp, bevegelse og helseKunst, kultur og kreativitet 4år  Vi fokuserer på at alle som vil skal kunne delta i samtaler. Voksne veileder barna i forhold til hvordan man kommuniserer og lytter til andre  Vi har lesestunder med samtaler om karakterer og handling i bøker  Vi bruker språkstimuleringsmateriellet ”Snakkepakken”  Barna får prøve seg på egen dramatisering med støtte i bøker, eventyr og fortelling.  For å fokusere på uttrykkssiden av språket, bruker vi sanger og rim som har enderim og bokstavrim. Vi undrer oss over og snakker om dette  For å utvide barnas kjennskap til og bruk av skriftspråk, snakker vi om logoer og skrift vi ser på tur Vi stimulerer også til ”lekeskriving”  Barneintervju og barnesamtaler som utvider barns uttrykksevne og sikrer barns medvirkning  Vi oppmuntrer barna til å gjenfortelle opplevelser. Der det er mulig, bruker vi fotografi som støtte  Kunne nevne noe som er sunt og usunt og tilrettelegge for at barna får smake på sunn mat  Tilrettelegge for lengre turer og utflukter  Delta på Friluftskole i regi av Skiforeningen (”Friluftskolen”) på vår - halvåret  Benytte barnehagens varierte uteområde  ”Hinderløype”, både ute og inne.  Tur i mørket med refleks  ”Minirøris”  Egen SPA-uke  Tegne enkle figurer  Tilrettelegge for ulike erfaringer med formingsmateriell, både ute og inne  Tilrettelegging for dramatisering sammen med voksne  Tilrettelegge for at barna får prøve å spille på ulike instrumenter 5år  Fast førskolegruppe der det legges vekt på skolens råd og tips i forhold til språkutvikling  Vi fokuserer på konsentrasjon og at barn kan ta i mot beskjeder og utføre dem  Lære enkle rim, regler, sanger eller tekster utenat  Bruk av fortsettelsesbok, med boksamtaler og illustrasjon av tekst  Barna blir kjent med tall/ tallsymbol og bokstaver/ lyder. Barna stimuleres til å skrive selv; eget navn, bokstaver/ ord  Barna trener på å beskrive dagens aktiviteter etter førskolegruppe  Vi legger til rette for lek som stimulerer til læring av viktige matematiske begrep  Trening av språk og demokratiske spilleregler gjennom deltagelse i planlegging og evaluering av barnehagens hverdager og merkedager  Tilrettelegge for kunnskap om kroppen og dens funksjoner og for deltakelse rundt tilberedelse av mat  Fysisk aktivitet på Vangen Leirskole  Egne sykkel - og aktivitets dager.  Tilrettelegge for lengre utflukter.  Bruke kroppen gjennom dramatisering og dans  Legge til rette for ”Ski lek” og ”skøyte lek”.  Øve på korrekt blyantgrep  Barna lærer/ oppmuntres til å bruke ulike balleker, regellek, klappeleker, strikk, hoppetau etc.  Være selvhjulpen på av og påkledning og dogåing  Tur i mørket med refleks  Teater gruppe med juleforestilling,  Besøke Munchmuseet/ Barnekunstmuseet.  Kunne holde blyanter riktig  Tegne enkle bilder  Eksperimentere med musikkinstrument  Lage illustrasjoner til en tekst 18

19 Progresjonsplan Alders trinn Natur, miljø og teknikkEtikk, religion og filosofiNærmiljø og samfunnAntall, rom og form 0-3år  Tilrettelagte turer gjennom hele året, tilpasset barnets utviklingsnivå  Lære om ulike husdyr og dyr fugler og insekter i nærmiljøet  Introduserer ulike digitale verktøy  Plukke søppel og kaste søppel i riktig sted  Vannlek  Lære begreper i ulike situasjoner  Lek med tall og bokstaver  Ta med barna på daglige gjøremål  Brannvern med Eldar og Vanja  Tilrettelegge for at barna forstår hva som er ”rett og galt”  Ta initiativ til kontakt med andre  Kunne dele leker  Markerer norske tradisjoner og høytider  Kunne uttrykke følelser på ulike måter  Tilrettelegge for korte turer i nærmiljø og bli kjent med de ulike virksomheter  Skape trygghet og tillit hos barna, ved å ha faste rutiner og gjentakelser  17. mai feiring i barnehagen  Tilrettelegge for bruk av sanger, rim og regler  Legge til rette for bevegelse både ute og inne, slik at de kan utvikle romforståelsen. Aktive voksne som bruker matematiske begreper i hverdagen  Tilrettelegge for opplevelser av ulike former og mønstre i hverdagen. 3 år  Tilrettelagte turer gjennom hele året, tilpasset barnet utviklingsnivå  Gjøre barna bevisste på at årstidene er ulike og gi gode opplevelser i all slags vær  Voksne som undrer seg sammen med barnet over det man finner i naturen som f..eks ulike dyr, insekter og fugler m.m.  Trafikkopplæring med Tarkus  Brannvern med Eldar og Vanja  Introduserer ulike digitale verktøy  Leke med ulike materialer; sand, vann, jord, snø og lignede  Bli kjent med dagligdagse/vanlige frukter, bær og grønnsaker  Oppmuntre barna til å si ”unnskyld” og ”takk”  Forstå at ting/ leker må tas vare på og at noen eier dem  Samtaler om og markering av ulike høytider  Tilrettelegge for kjennskap til at det finnes andre land  Introdusere ulike typer musikk fra noen andre land  Tilrettelegge for korte turer i nærmiljø og bli kjent med de ulike virksomheter  Utforskning av det barnet er opptatt av  Bruk av sanger og rim med matematiske begrep og former i  Tilrettelegging for lek og læring med gjenstander som har ulik størrelse, farge og form.  Tilrettelegge for utvikling av romforståelse.  Tilrettelegge for bruk av telling i det daglige.  Legge til rette for at barna utvikler matematisk begrep gjennom bruk av spill. 19

20 Alders trinn Natur, miljø og teknikkEtikk, religion og filosofiNærmiljø og samfunnAntall, rom og form 4 år  Tilrettelegge for lengre turer  Snakke om hvor maten kommer fra  Voksne som undrer seg sammen med barnet om ulike værtyper  Tilbud om friluftskole  Kjenne til dyr som bor i Norge  Tilrettelegge for kunnskap om ulike insekter, fugler og planter  Tilrettelegge for bruk av ulike digitale verktøy  Så solsikker/karse  Trafikkopplæring med Tarkus  Brannvern med Eldar og Vanja  Fysikk, inkludert enkle eksperimenter  Delta i matlaging og ta med barna på daglige gjøremål  Snakke om naturvern, samspill i naturen  Stimulere barna til å bruke sansene, undre seg  Tilrettelegge for kunnskap om hvordan man kan ”ta vare på omgivelsene rundt oss”  Undre seg over spørsmål sammen med barna.  Få kjennskap til norske tradisjoner og høytider.  Tilrettelegge for at barna har mulighet til å være med på å planlegge og evaluere sin egen hverdag  Bruke det nærmiljøet gir oss  Få innblikk i FNs barnekonvensjon.  Tilrettelegge for kunnskap om at vi er forskjellige og om at vi må ta vare på hverandre.  Bevisstgjøring rundt trafikk  Legge til rette for lek og spill der man utvikler matematiske begreper.  Tilrettelegge for at barna gjenkjenner ulike former og mønster ute i naturen.  Trene på telling i naturlige situasjoner som borddekking, antall barn, gjenstander etc. 5 år  Få positivt forhold til turer, tilrettelagt i forhold til barnas utviklingsnivå  Kunne delta i matlaging og bli kjent med ulike typer matvarer  Bruke ulike digitale verktøy og hjelpemidler og oppslagsbøker aktivt  Kunne forskjellen på noen insekter, fugler og planter  Kjenne til dyr som bor i andre land  Tilrettelegge for ulike natureksperimenter og samtaler rundt disse  Erfaring med planting av frø og blomster  Trafikkopplæring med Tarkus  Brannvern med Eldar og Vanja, besøk på brannstasjonen og opplevelsesdag på Kalvøya  Jobbe med de ulike årstider, vær og vind  Fysikk, inkludert enkle eksperimenter. Litteratur: ”1000 ting å gjøre med barn” av Leiv Wedøe og Vera Micaelsen  Snakke om naturvern, samspill i naturen  Følge ”sosiale spilleregler”  Legge til rette for begynnende deltakelse i filosofiske samtaler.  Ha kjennskap til at det finnes ulike mennesker og behov  Tilrettelegge for kjennskap til hvordan andre barn har det i andre land.  Tilrettelegge for deltagelse i planlegging og evalueringer av temaarbeid og hverdagssituasjoner  Juleforestilling i Oslo  Besøk i Høvik Kirke  Trafikkopplæring  Besøk på skolen  Besøk av rektor i barnehagen  Kirkebesøk  Tilrettelegge for kunnskap om FNs barnekonvensjon og hvorfor vi har den  Lengre turer der barna utvider sitt kjennskap til nærmiljøet og omegn  Øve på måling og veiing  Bli kjent med tallsymbol, og delta i leker som innebærer bruk av tall/ mengde  Tilrettelegge for at barna gjenkjenner ulike former og mønster ute i naturen. Se på forskjeller, ulikheter, størrelser, former og antall i det man finner, og samtale rundt matematikk  Tilrettelegge for bruk av digitale verktøy, bruke matematiske nettsteder og spill på PC  Leker der man trener på plasseringsord  Kjennskap til matematiske begreper 20

21 Barnehagen som kulturarena I følge rammeplanen for barnehager så forstår vi i barnehagesammenheng kultur som kunst og estetikk, felles adferdsmønster, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Det handler om arv, tradisjoner og fornyelse. Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. For at barna skal forstå det samfunnet de lever i, er forståelse og erfaringer en viktig del av barns kulturell læring. I vår barnehage har vi flere foreldre og ansatte med utenlandsk bakgrunn som vi ønsker å dra god nytte av. Derfor har vi valgt å bruke oktober måned til å lære om de ulike landene som er representert i barnehagen. Kultur kan komme til uttrykk på flere måter. Vi har valgt å dele det i tre: festkultur, hverdagskultur og lokal kultur. Med festkultur mener vi alle de tradisjonene og merkedagene vi har i barnehagen i løpet av året som for eksempel internasjonaldag, Lucia, nissefest, pysj og bamsefest, 17. mai, karneval, vinteraktivitetsdag med Søråsen barnehage. Mange av disse tradisjonene har vi hatt i flere år, og barn, foreldre og personal setter stor pris på disse. Med hverdagskultur tenker vi på det vi formidler av ulike former for sanger, historier og eventyr i ulike samlinger og spontant i frileken. Dette kan være både de gode tradisjonelle, men også historier som blir videreutviklet og får en ”nyere vri” på seg, gjerne da med hjelp av barna selv. På denne måten er barna med på å skape sin egen barnekultur. Med lokal kultur blir vi kjent i området rundt der barnehagen vår ligger. Vi går turer med forskjellige lengder, der barna opplever ulike ting tilpasset alder. Vi har fine turområder i nærheten med grøntarealer, skog, Haslum idrettsanlegg, Bekkestua sentrum, biblioteket og Høvik skole. Vi går også turer i nærmiljø hvor vi ser hvor barna bor og vi lærer om bakgrunn/ historie for hvorfor gatene har fått de navnene de har rundt barnehagen. 21

22 «Når foreldrene har det bra, har barna det bra» Overgangsrutiner i Ekebergparken barnehage Barns og foresattes tilvenning i barnehagen. I mai/juni inviteres alle nye foreldre som har fått plass hos oss til et informasjonsmøte i barnehagen. Startdato på alle nye barn, velkomstbrev og informasjonsskriv til foreldrene deles sendes ut. I løpet av den første måneden får alle nye foreldre tilbud om en ”bli kjent samtale” med pedagogisk leder. Der utveksles viktig informasjon og forventninger avklares mellom hjemmet og barnehagen. Overgang til annen avdeling. Med bakgrunn i hvordan vi organiserer barnegruppene, flyttes barna på annen avdeling, innad i barnehagen, det året de fyller 3 år. Vi er sammen mye på tvers av avdelinger gjennom hele året, slik at barna skal kjenne og være trygge på alle voksne som jobber her. Overflyttingsprosessen med de barna som skal opp på stor avdeling, starter vi allerede med på våren. Vi går da ofte på besøk på de respektive avdelingene der barnet skal begynne. Barna får være med på ulike aktiviteter, samlingsstunder og måltider. Barna starter på stor avdeling allerede i slutten av juni og de er selv med på å flytte tingene sine opp på sin nye plass. Dette har vi gode erfaringer med, og vi ser da at barna er trygge og godt forberedte når de komme tilbake fra ferie i august. Overgang fra barnehage og til skole ”Barn skal glede seg til å slutte i barnehagen og til å begynne på skolen. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole. Det skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkelt barn, skal foreldrene samtykke til dette. ” (Rammeplanen) Vi i Ekebergparken barnehage er opptatt av det skal være en god og trygg overgang fra barnehage til skole. Det er utarbeidet felles rutiner for overgangen mellom barnehage og skole og samarbeid mellom barnehager og skoler i Bærum kommune. Disse retningslinjene følger vi, og vi synes de fungerer bra. (henviser til ”plan for overgang barnehage – skole/ årshjul for førskolegruppen” i denne planen) 22

23 Plan for overgang barnehage – skole/ Årshjul for førskolegruppen MånedHvaHvem September / Oktober Foreldremøte i barnehagen: info. om opplegg og overgangsrutiner Første treff med Maxibarna fra Søråsen Opplevelsesdag på Bekkestua brannstasjon Barnekunstmuseet. Vi lager høstsuppe ped.lder /styrer ped.leder NovemberInnmelding grunnskole Andre treff med Maxibarna fra Søråsen. Foreldre Ped. leder DesemberØve på skuespill og fremføre for de andre i barnehagen Teaterforestilling/juleforestilling. Ped. leder Januar/ februar Faglig samarbeidsmøte mellom ped.ledere i bhg. og lærere med kjennskap til arbeid på 1. trinn. Treff med Maxibarna fra Søråsen Skøytetrening Skiskole Rektor Ped. leder Januar/ februar Faglig samarbeidsmøte mellom ped.ledere i bhg. og lærere med kjennskap til arbeid på 1. trinn. Treff med Maxibarna fra Søråsen Skøytetrening Skiskole Rektor Ped. leder Mars/ AprilBesøke kunstmuseum Avslutningssamtale med utfylling av overføringsskjema Treff med Maxibarna fra Søråsen Tur til Reptilparken Sykkeldag Ped.led/ rektor Ped.leder MaiOverførings-skjemaene sendes til skolen Rektor fra Høvik kommer på besøk til oss i barnehagen Besøkssdag på bibliotektet/SFO på Høvik skole Ped. Leder Rektor Ped. leder JuniBesøksdag på skolen Brannvernopplegg på Kalvøya Vangen leirskole sammen med Maxibarna fra Søråsen Overføringsmøte ved behov Rektor Ped.leder 23

24 Tversgrupper/ aldersinndelte grupper I tversgruppene deler vi barna inn etter alder på tvers på Eikenøtta og Ekornbarna. Treåringene er blågruppe og fireåringene er rødgruppe. Disse gruppene gir rom for omsorg og mer nærhet til hvert enkelt barn, samtidig som vi også legger mye vekt på læring gjennom lek. Vi ser på dette tiltaket som et verdifullt tilskudd i barnas hverdag. Barna får i disse gruppene en mulighet til å bli bedre kjent med barn i samme aldersgruppe på tvers av avdelingene, noe vi ser bidrar til at barna har et større nettverk rundt seg før de starter på skolen. Vi har tversgrupper hver torsdager. Innholdet varierer fra gruppe til gruppe. Opplegget er laget i utgangspunkt i de syv fagområdene og vår progresjonsplan, samt noen ekstra ”rosinaktiviteter”. Det er to voksne på hver gruppe. Førskolegruppen Det siste året barna går hos oss i barnehagen, har de et eget opplegg. Der fokuserer vi blant annet på selvstendighet, konsentrasjon, sosial samhandling og det å ta imot- og utføre beskjeder. Barna har noe større frihet det siste året, avhengig av modenhet og evne til å vise ansvar. I førskolegruppa jobber vi etter progresjonsplanen og vi har et eget årshjul. Faste tradisjoner og «egne rosiner» som barna gleder seg til, spesielt Vangen leirskole sammen med Søråsen barnehage er et høydepunkt. MålTiltak Styrke barnas selvfølelse ved: Gi barna gode og minnerike opplevelser i barnehagen Gjøre overgangen fra barnehage til skole så trygg som mulig Skape helhet og sammenheng i barnets opplæringsløp Læring innenfor sosial samhandling, selvstendighetstrening, de 7 ulike fagområdene og organiserte aktiviteter  Samarbeidsmøter med de ulike skolene  Det avtales besøksdag på skolen  Rektor fra Høvik skole besøker barnehagen og førskolegruppen  Eget møte for førskoleforeldre med informasjon om overgang barnehage/skole på høsten  Besøksdag for fjorårets førskolebarn i barnehagen  Planer og aktiviteter i barnehagen skal gjenspeile hva skolen mener det er viktig å fokusere på før skolestart  Personalet skal fokusere positivt på det å begynne på skolen  Vi tilrettelegger for ”skoleforberedende aktiviteter” og ulike temaer som sikrer at de syv fagområder i rammeplaner er representert gjennom året  Personalet holder seg oppdaterte i forhold til overgangsrutiner barnehage- skole 24

25 De yngste barna – barna under 3 år På Humla og Marihøna er trygghet og omsorg i hovedfokus. Små barn trenger trygghet for å trives, og de trenger utfordringer for å lære. De lærer alene og i samspill med andre barn. I Ekebergparken barnehage jobber vi mye med trygghet i begynnelsen av barnehageåret. Vi ønsker at barna skal bli trygge på oss voksne, og på å være i barnehagen. Når denne tryggheten er på plass ser vi at de minste barna har utrolig stor glede av å være sammen med andre. De sosialiseres og utvikler både sin identitet og evnen til empati gjennom ulike aktiviteter og i frilek. Humla og Marihøna vil dette året arbeide noe på tvers gjennom ulike gruppeaktiviteter, turer og samlingsstunder slik at vennskap kan knyttes på tvers av avdelingene med tanke på overflytting til stor avdeling. Tilstrekkelig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling av kroppen og for utvikling av motorikk, styrke, utholdenhet og bevegelighet. Utviklingen av de grunnleggende bevegelsene som å krabbe, gå, løpe og hoppe kommer ikke av seg selv, men må læres. Det er derfor viktig at vi legger til rette for å utfolde seg allsidig i fysisk aktivitet og lek i ulike sammenhenger og ulike fysiske miljøer. I tillegg viser forskning at fysisk aktivitet har en positiv effekt på barnets selvtillit og selvfølelse. Vi ønsker å bruke barnehagens utemiljø, ”det røde rommet”, turer i nærmiljøet og barnehagens innemiljø til å legge til rette for denne utviklingen. Finmotoriske aktiviteter og forming er viktig for utviklingen av sansene. Barna kan få uttrykke seg gjennom formingsaktiviteter som å male, tegne og kjenne på ulike typer materialer samt lære om forskjellige farger, teksturer og former. Å være sammen om å skape i felleskap vil bidra til en samhørighet i barnegruppa. I tillegg legger vi til rette for ulike aktiviteter som utvikler barnas finmotoriske evne gjennom puslespill, klipping og konstruksjonslek som er tilpasset barnas alder og modningsnivå som skal hjelpe dem å strekke seg og utvikle seg videre. 25

26 «Hver og en ansatt er en verdifull brikke» MålTiltak Ekebergparken barnehage skal være et sted for trivsel, glede, vekst og utvikling og personalet skal trives og ha det gøy og glede seg til å gå på jobb. Det er et godt psykososialt miljø som er preget av positive tilbakemeldinger, humor og glede Personalet får økt kompetanse gjennom faglig opplæring, veiledning, diskusjons og refleksjonsgrupper og ulike kurs  Vi fortsetter å jobbe for et godt psykososialt arbeidsmiljø.  Vi legger til rette slik at personalet får medvirke og brukt sine interesser og ressurser i hverdagen  Vi legger vekt på åpenhet, trygghet, humor og glede i hverdagen  Alle får opplæring innen LØFT tenkningen  Vi deltar på ulike kurs som er innenfor våre og kommunens satsningsområder  Vi øker vår kompetanse gjennom ulike foredrag, gruppearbeid, gruppediskusjoner og felles diskusjoner  Vi gir hverandre tid til å forberede ulike aktiviteter i hverdagen  Vi er hjelpsomme når andre avdelinger eller en i personalet trenger hjelp Personalet i Ekebergparken barnehage Ekebergparken barnehage har en stabil personalgruppe. Mange i personalet har nå jobbet sammen i 5 år eller mer. Vi har 5 ansatte som er utdannet pedagog. I tillegg har vi to pedagogiske medarbeidere som går på deltidsutdanningen på AFB /HIOA og ei som tar fagarbeider utdanningen. Personal er blandet med spredning i alder og med variert bakgrunn, erfaringer og kunnskap. De voksne er profesjonelle, positive, løsningsfokuserte og har mye kompetanse. Det legges vekt på at personalet får brukt sine ressurser slik at de setter preg på hverdagen med de ulike kunnskapene de sitter inne med. Daglig leders viktigste oppgaver er å sørge for at personalet får brukt seg selv, trives og får påvirke sin egen hverdag. 26

27 MålTiltak Personalet arbeider for god kommunikasjon og et godt samarbeid mellom foreldre og personal til det beste for barnet Personalet gir generell informasjon om barnet og om barnehagens arbeid  Vi utveksler informasjon som er viktig for ”dagen i dag”, både muntlig og skriftlig.  Vi har månedsplan som sier noe om planer for den kommende måneden og tilbakeblikk på måneden som har gått.  Vi tilbyr to foreldresamtaler pr. år  Vi har to foreldremøter i året  Vi gjennomfører brukerundersøkelser hvert år  Vi har organiserte aktiviteter i barnehagen som styrker fellesskapet mellom barn, foreldre og personalet (påskefrokost, foreldresuppe, «17. mai» feiring og sommerfest)  Vi ønsker å gi foreldrene muntlige tilbakemeldinger på hvordan hverdagen er/har vært for barnet deres  Vi tilrettelegger for at foreldre skal kunne oppsøke/ få den informasjonen de skulle trenge  Vi bruker bildefremviserene/ bildecollage i garderobene  Personal og foreldre i barnehagen viser respekt for hverandre  Både foreldre og personal følger opp beskjeder fra hverandre  Jobbe med holdningsskapende arbeid Samarbeid med barnas hjem «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet, ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Det er foreldrene som har hovedansvaret for barns oppdragelse. Barnehagen er et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Videre skal vi bistå hjemmet i deres omsorgs- og oppdrageroppgave og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktiv deltakelse i det demokratiske samfunn. Foreldre og ansatte har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling, derfor er åpenhet og tillit oss i mellom viktig. Barnehagen er her vi møtes hver arbeidsdag, hver uke, hele året, i flere år. Det er derfor viktig at vi voksne i barnehagen og foreldre samarbeider for å legge grunnlaget for barnas oppvekst. Disse barna bor i samme nærområde, de skal gå i barnehagen, på skolen og de skal ha ungdomstiden sammen… kanskje varer vennskapet livet ut. 27

28 Årshjul for barn, foreldre og personal MndDato Hvem deltar BarnForeldrePersonal et Aug 18+1 9 Plan.dag – Barnehagen stengt Tilvenning av nye barn ”Bli kjent”-samtaler XXXXX XXXX Sept15 20 26. Uke 38 og 39 27. Fotografering Foreldremøte Deltakelse på Nasjonal brannvernuke Høstsuppe for alle avd. Foreldremøte for FSK gruppe Dugnad – fortløpende X X XXXX XXXX XXXXXXXXXX Okt16. 24. Barnehagens bursdag - 9 år FN-dag 15.30 - 16.30 – inntekt går til Forut Dugnad Besøk av 1. Klassinger. Trafikkopplæring – TARKUS på storbarnsavdeling Foreldresamtaler Åpendag/Fellessamling XXXX XXXXX X X X X XXXXXXXXXXXX Nov ? 24 25 Foreldresamtaler Teatertur for 3 åringene Teatertur for 4 åringene «Pysj og bamsefest» Åpendag/Fellessamling XXXXXXXX XXXXXXXXXXX MndDato Hvem deltar BarnForeld re Personalet Des ? 13 16 20 Advent/juleforberedelser Servering av gløgg i garderoben Tur til Oslo for 3 og 4 åringene Kirkebesøk i Høvik kirke for FSK Luciamarkering i barnehagen Nissefest Juleforestilling av FSK og julemiddag XXXXXXXXXXXXXX X XXXXXXXXXXXXXX Jan 2. 26. 27. Plan.dag - Barnehagen er stengt ”Syden dag” Åpen dag og fellessamling XXXX XXXX Feb 16. Vinteraktivitetsdag sammen med Søråsen Vinteraktivitetsdag med hele familien i regi av FAU Karneval Åpendag og fellessamling XXXXxXXXXx X X XXxX XXx Mars 17. 31 Plan.dag - Barnehagen er stengt Brannvernuke Påskefrokost Åpen dag og fellessamling Foreldresamtaler XXX XXX X X X X XXXXXXXX AprilDugnad Åpendag og fellessamling Foreldresamtaler X X XX X XX XX Mai”17. Mai feiring” med musikk korps Rusken Åpendag og fellessamling Emmas sansehus for småbarnsavdelingene Foreldremøte for neste høst’s nye foreldre FSK skal til Vangen sammen med Søråsen XXXXX XXXXX X XXXXXXXXXX Juni 6. Plan.dag - Barnehagen er stengt Sommertur Aktivitetsdag Sommeravslutning/-fest XXXXXX X XXXXXX 28 NB: datoer kan bli forandret. Oppdateringer på mail.

29 Dokumentasjon og vurdering ”Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barnas utvikling og læring. Barnegruppen og det enkelte barns trivsel skal derfor observeres og vurderes fortløpende” (RP) Vi observerer og evaluerer hele tiden gjennom barnehagehverdagen, via løpende og uformell observasjon. Oppmerksomheten rettes mot barnegruppen, det enkeltes barns trivsel og utvikling. Vi ser også på samspillet og relasjoner mellom; barn-barn, barn-voksen, og voksen –voksen Dokumentasjon Dokumentasjon er alt vi viser frem av vår barnehagehverdag. Vi bruker ulike digitale verktøy til dokumentasjon for å gi foreldre og andre et inntrykk av hva barna gjør, lærer og opplever barnehagen. I tillegg gir denne dokumentasjonen grunnlag for refleksjon og diskusjon i personalgruppen. Alle avdelinger har et ”årshjul” og egne månedsoversikter som er et system for dokumentasjon samt at det er en oversikt over alle barnehagens planer, aktiviteter og opplegg. Hensikten med dette er å ha en kvalitetsutvikling i barnehagen og av vårt arbeid. Årshjulene hjelper oss til å få oversikt over hva vi gjør hver måned av satsningsområder, fagområder, foreldresamarbeid, barns medvirkning, personalarbeid og internkontroll. For å ivareta etikken i vårt dokumentasjonsarbeid diskuterer vi dette temaet jevnlig. Vi har laget egne retningslinjer som alle er informert om i forhold til dokumentasjon i form av bilder, praksisfortellinger og publisere informasjon på barnehagens nettside. Vurdering Når vi vurderer i barnehagen hos oss så beskriver, analyserer og tolker vi vårt arbeid. I denne prosessen er både barn, foreldre og personalet like viktige. Gjennom barneintervjuer, samtaler og barnemøter får vi høre barnas egne meninger om sin barnehagehverdag. I tillegg til dette lytter de voksne også aktivt til barna i løpet av barnas hverdag. Foreldrene har mulighet til å delta i vårt vurderingsarbeid gjennom at vi lytter til det de sier/mener/ ønsker i hverdagen, og de har muligheter til å komme med kommentarer på avdelingens månedsplaner/ månedsbrev. I tillegg til dette får de også komme med ønsker og innspill på både foreldremøter og - samtaler, samt at de også får være med på å vurdere barnehagetilbudet som helhet gjennom brukerundersøkelse. Foreldrenes innspill blir fulgt opp så langt det lar seg gjøre. Personalet vurderer kontinuerlig barnehagens ulike planer, aktiviteter og utvikling på avdelingsmøter, ulike komitemøter, personalmøter og på planleggingsdager. Hver og en i personalet må ta stilling til eget og barnehagens arbeid og de får gjennom vurderingsprosedyrene en mulighet til innflytelse på barnehagens planer og utvikling. 29

30 Plan for kompetanseutvikling Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (rammeplan, kap. 1.7). ÅrKompetanseplan for personalet Gjennomgående for alle årene: Diskusjon og refleksjon på ulike møter, pl.dager og personalmøter Barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena Arbeid mot mobbing Lekens betydning for barns utvikling Realfag – undring og glede knyttet til matematikk og naturfag 2015/16 Prosjekt i regi av kommunen «Barns trivsel –voksnes ansvar» Tema mobbing på foreldremøte v/Pia Halvorsen LØFT v/ Ivar Haug Lek og vennskap Systematisk observasjon v/ Jannicke Smedsplass 2016/17 Prosjekt «Barns trivsel – voksnes ansvar» Tema mobbing på foreldremøter «Lekens viktighet» V /Terje Melaas Egen ledelse i lek Ulike kurs Forskerfabrikken ? 2017/18 COS – trygghetssirkelen v/ Stig Torkildsen Kurs i regi av kommunen 30

31 Ekebergparken Barnehage Tverrfaglig samarbeid Daglig leder sitter i kommunens fag og kompetanse utvalg, deltar i nettverksgrupper sammen med andre private styrere og på styrermøte i kommunen. Ved behov samarbeider vi med språksentret og veilledningssenteret (startet opp høst 15). I tillegg samarbeider vi med PPT, fysioterapeut, logoped, helsestasjonen, barnevernstjenesten og BUP, (barne og ungdomspsykriatrisk poliklinikk), tverrfaglig utvalg, andre barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner. Barn med behov for ekstra støtte ”Det skal settes fokus på utviklingstiltak for å bedre tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og barn med andre spesielle behov”. (Rammeplan for barnehage). Det er satt i gang et utviklingsarbeid for å utrede tilbudet som gis til barn som har behov for ekstra støtte i barnehagene i Bærum. Dette tiltaket gjelder både for barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp og barn som har behov for et tilrettelagt barnehagetilbud. Skoler i nærområdet Foreldre: eiere og brukere Bærum Kommune Nettverks- grupper for pedagoger og styrer Tverrfaglig utvalg, Barnevern, Helsestasjon, PPT Universitetet (spes.ped) og Høgskolen (førskolelærer) Studenter, Arbeids- trening og Språktrening MålTiltak Alle barn med nedsatt funksjonsevne skal ha nytte av barnehage-oppholdet Spesialpedagogisk hjelp skal gis til alle barn som har behov for dette Forebygge og avhjelpe ulike typer lærevansker gjennom å skape og stimulere til gode læringsmiljø  Vi har fokus på funksjon – ikke dysfunksjon  Det satses på å gi personalet i barnehagene nødvendig kompetanse i å kartlegge barns vansker der en er bekymret for barnets utvikling.  Det gis spesielt tilbud om opplæring i å bruke kartleggingsverktøy TRAS.  Søknadsprosedyrene og tildeling av ekstra ressurser til barnehagene skal vurderes i løpet av 5 års perioden.  Bruke PPT (med foreldrenes samtykke)  PPT’s anonym veiledningstjeneste.  Ekstra ressurser, logoped, spesialpedagog (etter vedtak)  Deler av personalet har ”tegn-til-tale” kurs. 31

32 Ekebergparken barnehage Ekebergveien 5 1356 Bekkestua Tel: 67122303 97781022 e-post: rita.myrmo@ekebergparken.no web: www.ekebergparken.no rita.myrmo@ekebergparken.no Ekebergparken barnehage Ekebergveien 5 1356 Bekkestua Tel: 67122303 97781022 e-post: rita.myrmo@ekebergparken.no web: www.ekebergparken.no rita.myrmo@ekebergparken.no Kontaktinformasjon Ansatte Daglig leder Rita Myrmo Pedagogiske ledere Torill Petterson (stedfortreder) Nara Molom Synne Thorenfeldt Anniken Olsen Pedagogisk medarbeider Hilde Torkildsen (4 års stud ABLU/HIOA) Regine C Hansen (3 års stud ved HIOA) Marianne Høven Eva Syversen Ana Paula S Caldeira Regine C. Hansen Mette Nyborg Joanna Pytko-Orwat (tar Fag.arb) Mette Marie Helgeland Ina Lillegård Marcheasa Ola Roppen Sara Finnema Parnaz Sayadi (permisjon frem til 1. feb 2017 Kjøkkenhjelp Inger Jørstad Antall barn innenfor årstrinnene: 201111 201212 201313 20148 20158 32