Status samfunnsvitenskapelig energiforskning Status på Stratos 7. september 2011 Grete Håkonsen Coldevin, Norges forskningsråd.

Presentasjon om: "Status samfunnsvitenskapelig energiforskning Status på Stratos 7. september 2011 Grete Håkonsen Coldevin, Norges forskningsråd."— Utskrift av presentasjonen:

1 Status samfunnsvitenskapelig energiforskning Status på Stratos 7. september 2011 Grete Håkonsen Coldevin, Norges forskningsråd

2  Smakebiter forskningen:  Energibruk  Energimarked  Energipolitikk & virkemidler  Prosjekteksempel: CANES v/ FNI  Forskningsmiljøene  Opptrapping mot FME Samfunn

3 Kraft - et usynlig gode for befolkningen  100 års evolusjonær utvikling av elkraft teknologi  Radikale endringer i befolkningens livsførsel  Holdning og adferd knyttet til energibruk i dag?  Mellom klima og komfort  Egnet miks av «harde» og «myke» virkemidler?

4 Teknologien utgjør ikke begrensningen «Det ikke tilgjengeligheten på fornybar energi som begrenser oss. Det står og faller på at vi får til omlegging av samfunnet til mer miljøvennlig energiproduksjon og - forbruk.» ~IPCC special report on renewable energy sources

5 Demoer og storskala utbygging Stop global fooling

6 Demoer og storskala utbygging NIMBY – not in my bakyard

7 Å vinne både hjerne og hjerte NIMBY – not in my bakyard Stop global fooling

8 Å vinne både hjerne og hjerte Sosial aksept Sosial innovasjon

9 Kraftmarkedet er ikke en statisk konstruksjon

10 Virkemidler som virker  Kvotemarkedet, direktiver, grønne sertifikater, støtte til utvikling av fornybar…  EUs «pakkepolitikk»  Hva er gode overgangsstrategier som passer for Norge?

11 Climate Change Altering Nordic Energy Systems (CANES) – samfunnsvitenskapelig energi- forskning med brukermedvirkning Elin Lerum Boasson, forsker og PhD-student Foredrag for RENERGI ’Status på Stratos’, Oslo, 07.09.2011

12 CANES-forskningsspørsmålene  Hvordan blir EUs klima- og energipolitikk til?  Hvordan blir norsk og svensk energipolitikk til?  Hvordan påvirkes de nordiske landene av hverandres energipolitikk?  Hvordan kan denne kunnskapen brukes til å forbedre langsiktig energiplanlegging?  EMPIRISKE TEMA: Kvotesystem, energiliberalisering, karbonfangst og lagring, fornybar energi og energipolitikk for bygg

13 Eksempel: Norsk klimapolitikk  I 2000 hadde Norge knapt næringsspesifikk klimapolitikk, men i år2010 hadde man utviklet et bredt spekter av ulike næringsspesifikke virkemidler; hvorfor? –EUs politikk? –Nasjonal politisk styring? –Koblingen mellom næringsliv og offentlige myndigheter? …Finn svar i min PhD-avhandling….

14 CANES-deltagere  Forskergruppe –Fridtjof Nansens Institutt (prosjektleder) –Lunds Tekniske Högskola –Stockholm Environment Institute  Brukergruppe –Energi Norge –Norsk Industri –Statkraft –Statnett –Svenska Kraftnät –Vattenfall

15 Brukermedvirkning  10% av finansieringen  Ett partnermøte i halvåret –Veldig godt oppmøte –Godt forberedte og aktive brukere  Bidrag til undervisning –Norsk Industri og Energi Norge stilte opp for UiO-studenter i offentlig administrasjon og ledelse  Stort oppmøte på fagseminarer –Polhøgdaseminarer underveis, 70–80 deltagere –Avslutningskonferanse, 130 deltagere

16 CANES-avslutningskonferanse

17 Hva fikk brukerne ut av det?  Hjelp til å stille gode spørsmål  Økt innsikt i –EUs politikkutvikling –Eget land og nabolands politiske utvikling –Egen strategisk planlegging  Ny møtearena  Innspill til interne møter og seminarer

18 Hva fikk forskerne ut av det?  Regelmessige, gode innspill  Nyttige korreksjoner og ’virkelighetsorientering’  God tilgang til empirisk informasjon (intervjuer og dokumenter)  Nye utredningsoppdrag  Ro til å jobbe langsiktig for å generere kunnskap av generell statsvitenskapelig verdi – og vi kunne antagelig trukket arbeidet enda lengre i denne retningen

19 ’Evaluering’ av medvirkningen  Hva fungerte godt? –Lav kostnad+overordnet fokus=stor deltagelse –Bred gruppe=ikke detaljstyring+gode innspill –Rent samfunnsvitenskapelig fokus skapte nysgjerrighet og varig brukerinteresse –Kobling til undervisning  Hva kunne vært bedre? –Mer bevisst bruk av brukereksperter underveis –Økt svensk deltagelse –Sterkere kobling til undervisning –Offentlig deltagelse også (?) –Mer systematisk evaluering fra brukerne

20 Finn mer informasjon om CANES her: http://www.fni.no/CANES/index.html

21  Før RENERGI foregikk samfunnsvitenskapelig energiforsking under egne program: SAMMEN, SAMRAM, SAMSTEMT.  Integreringen i RENERGI har ført til vekst og kvalitet i forskningen. Samfunnsvitenskapelig forskning på energi er bygd opp i RENERGI over år (millioner kr.)

22 Sterke fagmiljøer i RENERGI

23 Bakgrunnen for samfunnsvitenskapelig FME I Prop 1 S (2009-2010) fra Olje- og energidepartementet tar departementet til orde for et økt fokus på den samfunnsvitenskapelige energiforskningen. Tildelingsbrevet fra OED til Forskningsrådet viser til at departementet sammen med Forskningsrådet vil vurdere nærmere hvordan en styrking av den samfunnsvitenskapelige energiforskningen best kan organiseres og gjennomføres.

24 15.2.2011: Energiforskningskonferansen -- Lansering av tre nye FME Samfunn CenSES v/NTNU CICEP v/CICERO CREE v/Frisch

25 FME både innenfor teknologi og samfunn SUCCESS, Norwegian Centre for Subsurface CO 2 storage ZEB, The Research Centre on Zero Emission Buildings SOLAR UNITED, The Norwegian Research Centre Solar Cell Technology NOWITECH, Research Centre for Offshore Wind Technology NORCOWE, Norwegian Centre for Offshore Wind Energy CenBIO, Bioenergy Innovation Centre CEDREN, Centre for Environmental Design of Renewable Energy BIGCCS, International CCS Research Centre CENSES, Centre for sustainable Energy Studies CICEP, Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy CREE, Oslo Centre for Research on Environmentally Friendly Social science

26  26 Forventninger til FME Samfunn  Bidra til faktabasert kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutninger i forvaltning og næringsliv  Drive relevant forskning for sine brukerpartnere  Utvikle samfunnsvitenskapelige metoder og modeller av høy vitenskapelig kvalitet.  Fremme flerfaglighet i den samfunnsvitenskapelige energi- og klimaforskningen  Fremme samarbeid mellom samfunnsvitenskapelig og teknologisk forskning  Være synlige på nasjonale og internasjonale arenaer hvor samfunnsvitenskapelige energi- og klimaspørsmål blir drøftet.