Helseapparatets utvikling og biologi som ideologi – en kulturkritikk Tor-Johan Ekeland Professor dr.philos. Volda University college.

Presentasjon om: "Helseapparatets utvikling og biologi som ideologi – en kulturkritikk Tor-Johan Ekeland Professor dr.philos. Volda University college."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helseapparatets utvikling og biologi som ideologi – en kulturkritikk Tor-Johan Ekeland Professor dr.philos. Volda University college

2 Først noen raske tidsbilder…......

3

4

5 Hver fjerde av oss er psykisk syk Hver fjerde voksne person i Norge blir årlig psykisk syk, viser undersøkelser fra Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo. Tallet er basert på kartlegging i Helse Øst, samt undersøkelser fra Nederland, Australia og USA. Professor Per Høglend har utarbeidet tallene. - Både helsemyndighetene, befolkningen og helsetjenesten har hatt store vanskeligheter med å ta inn over seg den enorme mengden av psykiske lidelser, og det enorme behandlingsbehov som eksisterer, sier han. Organisasjonen Mental Helse Norge krever nå at den nye regjeringen øker satsingen på psykisk helse. (©NTB)

6 “Irrespective of age, people unaware that they have a mental disorder or unwilling to disclose it are unlikely to seek professional advice and treatment. The result is that among those with a CMD, some 80% do not receive any treatment. Even among those with a SMD, as many as one in two do not seek or receive treatment.

7 Barns psykiske problemer oppdages ikke Nye tall fra «Barn i Bergen» viser at åtte prosent av alle under 18 år har så alvorlige psykiske plager at de trenger behandling. Men nye tall fra Folkehelseinstituttet og foreløpige tall fra Samdata viser at over halvparten av dem aldri får det. Bare 3,6 prosent av alle under 18 år blir behandlet i spesialisthelsetjenesten. Dermed går omkring 50 000 barn og unge under 18 år rundt med ubehandlete psykiske lidelser som angst, depresjon, adferdsvansker og ADHD. Undersøkelser Folkehelseinstituttet har gjort viser at det skyldes at barna ikke blir oppdaget eller ikke selv ber om hjelp. — At det er så mange barn og unge som går rundt med store uoppdagede psykiske plager er alvorlig, og et stort moralsk problem.

8

9

10 Figur 6.3 Andelen uførepensjonister med psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer i prosent av alle uføre. Utgangen av året. Utgangen av desember 2002 til utgangen av desember 2011 Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

11

12 NRK 20 prosent av norske studenter oppgir at de sliter med betydelige psykiske problemer. Alle har et ansvar for å tørre å snakke åpent om dette,,,,, Har samfunnskritikk blitt selvkritikk??

13 Hovedbildet er at vi har med en veltilpasset, hjemmekjær, men kanskje litt stressa ungdomsgenerasjon å gjøre. På flere områder viser rapporten positive utviklingstrekk over tid: omfanget av ungdomskriminalitet, rus og vold blir stadig mindre, færre unge skulker skolen, og flere er fornøyd med foreldrene sine…… MEN: Et økende antall ungdommer - og da først og fremst jenter - rapporterer om psykiske helseplager i hverdagen. -Med små unntak har det i perioden fra 1996 til 2012 vært en generell tendens i retning av at flere rapporterer om ulike psykiske plager -Mens det i 1996 var 15 prosent som følte håpløshet med tanke på framtiden, var tallet så høyt som 26 prosent i 2012

14 3SOSBVV2013 Jeg er sliten. Jeg er nemlig hun som leser til prøver til hun kaster opp. Hun som rekker både lange skoledager, trening, jobb og sosialisering før døgnet er omme. (…) Jeg er hun som måler seg selv i speilet hver morgen og kveld. Hun med feil ingen andre ser. Jeg er hun som gråt selv når jeg fikk seksere på skolen, fordi det alltid var noe som kunne bli bedre. Jeg er hun - en av mange - som uansett hvor hard hun prøver, aldri kan bli perfekt.

15 Vil sykmelde friske barn Av Elin Fugelsnes, Mozon 19.04.2007 kl. 09:32 Kilde: VG NETTTips en venn Danske foreldre krever psykiatriske diagnoser på sine friske barn. Høye prestasjonskrav må ta noe av skylda, mener norsk lege.

16 Parents push the new abnormal

17

18

19 De (post)moderne lidelsene Spiseforstyrrelser Angst og depresjon Personlighetsforstyrrelser Relasjonsskadene Selvskading Atferdsproblemer Stressrelaterte lidelser Muskel-skjelett Hvor kommer lidelsene fra?

20 ”And, you know, there is no such thing as society.” (Margaret Thatcher, 1987) Etter at Thatcher avskaffet «samfunnet» og utviklet en politikk for å avskaffe politikken, har de kliniske fagene endret fokus fra kontekstuell svikt til individuell svikt (biologisk eller psykologisk)

21 Blaming the brain? Ny kunnskap – gamle problem

22 ..or blaming the mind (your way of thinking) tje@hivolda.no …the answer is CBT

23 Vil finne årsakene til psykiske lidelser Alvorlige sinnslidelser blir mer og mer vanlig i den vestlige verden. Likevel vet forskerne lite om årsakene. Resultatet er at en rekke pasienter lider under feilmedisinering og mangelfull behandling.

24 Ny teknologi (PET, fMRI og MEG)

25 Welcome to Brain Matters Imaging and Treatment Centers. Doesn’t it just make sense that a doctor should know how your brain is functioning BEFORE any particular treatment is prescribed for you? Today, millions of people are taking what are literally mind altering drugs for brain based disorders such as ADHD, Bipolar disorder, Depression and Anxiety. And most of their doctors have never used any diagnostic tool to look at how their brains are actually working. Instead, patients are told “try this drug and if doesn’t work we’ll try others until we get one that does work”. Thus patients are forced to play a game of “medication roulette” when it comes to the health of the most important organ in their body, their brain. It doesn’t have to be this way.ADHDBipolar disorder DepressionAnxiety Brain Matters Imaging & Treatment Centers®

26 . The incredible recent advances in neuroscience, molecular biology, and brain imaging that have taught us so much about normal brain functioning are still not relevant to the clinical practicalities of everyday psychiatric diagnosis. The clearest evidence supporting this disappointing fact is that not even 1 biological test is ready for inclusion in the criteria sets for DSM-V. ( Allan Frances(2009), Psyciatric Times, 26/8. Tidligere leder av DSM IV-komiteen)

27 What is mind? …………It doesn't matter What is matter? ……………….Never mind tje@hivolda.no

28 Biologi og atferd Det vi har trodd har vært årsak kan like gjerne være virkning Psykiske lidelser bestemmes av sosiale data (bedømmelse av tanker, følelser og atferd) Det som er unormalt (patologisk) sosialt sett, er ikke uten videre patologisk (sykt) biologisk sett I biologien er der ikke avvik, sykdom eller diagnoser – der er bare fordeling og variasjon Det er i forhold til epistemologier og kulturens funksjonskrav at noe av denne variasjonen blir avvikende eller problematisk Å blande sammen det sosiale og biologiske slik at sosiale avvik ipso facto blir gjort til biologisk avvik (patologi) er en farlig feilslutning – en feilslutning som historisk har betjent ulike ideologier

29 Frenologi (1790 – ca 1920) Franz-Joseph Gall Franz-Joseph Gall (1758-1828) tje@hivolda.no

30 Den nye strategien Screen and intervene

31 Skal oppdage psykiske problemer hos spedbarn Forskningsprosjekt skal oppdage psykiske problemer hos spedbarn. - Det er ikke så lett å oppdage, men man kan merke det nesten fra de er nyfødte at de strever med noe og ikke har det optimalt, sier psykolog og spedbarnsforsker Hanne Cecilie Braarud. Blir ikke psykiske problemer hos spedbarn fanget opp tidlig, kan det føre til psykiske lidelser som voksen.

32 - Beskjedenhet kan forebygges Beskjedenhet kan gå over i sosial angstlidelse, som er den tredje mest hyppige psykiatriske lidelsen - etter depresjon og rusproblematikk. - Men det er sånn at sosial angstlidelse i barndom kan føre til rusproblematikk og depresjon i voksen alder. Så det ser ut som beskjedenhet er en forløper til veldig mye, sier Aune. 20 % av alle nyfødte har dette i seg: Hvis du løfter opp seks uker gamle barn foran et ukjent ansikt, så vil en av fem snu seg bort (overraskelsesrefleks).

33

34 Om tenner og sjeler……… Som et hull i en tann Arne Holte forteller at jo raskere et problem oppdages og behandles, jo større er sjansene for at det kan løses. — Vi kan gjøre veldig mye hvis vi oppdager dette tidlig. Det blir som med tennene våre, når det begynner å bli et lite hull må vi gjøre noe med en gang, så det ikke utvikler seg til alvorlig tannråte. Det samme kan vi gjøre når barn er engstelige, eller utvikler depresjon. Vi må være tidlig på banen med å hjelpe, og hvis vi er tidlig ute, så kan vi bruke relativt lite ressurser på å rette opp en utviklingsgang som går skjevt, sier han

35 Hvem eier barna? Institusjonalisering av barndom

36 Jakten på det normale barnet

37 Bekymringsindustrien «Skjemaene vi har sett på, forteller at en normal treåring kan sitte i ro på plassen sin, leke uten å avbryte andre, kle på seg selv og dekke på bordet. Hun eller han skal være selvstendig, renslig og enkel å ha med å gjøre. Barn skal kunne dele med andre, rydde på plass leker, følge instruksjoner, kle på seg i riktig rekkefølge og ha et bevisst forhold til faste rutiner …...»» (Pettersvold og Østrem 2012) Det samles i dag inn enorme mengder personopplysninger om små barn. Hensikten er å identifisere avvik fra det normale og forebygge antisosial adferd i fremtiden. Enkelte forskere hevder at de kan identifisere potensielt kriminelle ved spedbarnsalder (…)... at det er mulig å peke ut fremtidige NAV-klienter i barnehagen.

38 Normalitet under forandring?

39 De (post)moderne lidelsene Spiseforstyrrelser Angst og depresjon Personlighetsforstyrrelser Relasjonsskadene Selvskading Atferdsproblemer Stressrelaterte lidelser Muskel-skjelett Hvor kommer lidelsene fra? Finnes det andre svar enn biologisering og psykologisering?

40 Individ Kultur Hvordan former kulturen våre sjeler? Hvordan forstår vi de menneskelige vilkår i vår tid? Hvordan fortolker vi sammenhengen mellom individuell uorden og kulturell uorden?

41 Det lange repet: Tradisjonssamfunn Modernitet Seinmodernitet Differensieringsprosess Sekularisering Mobilitet Demokratisering Reproduksjonskontroll Likestilling Individuering Intimisering Kontinuitet og brudd……. 1980 Nyliberale samfunn ”Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden” SimoneWeil

42 Nyliberal kultur Fra politikk til marked Fra medborger til konsument Fra plikt til rettighet Fra nomos til eros Fra sosiale problem til individuelle svikt Fra politikk til terapi ”And, you know, there is no such thing as society.” (Margaret Thatcher, 1987)

43 Sosialiseringas grunnskjema: Den ene Den Andre Det tredje (Jeg) (Du) Kulturelt brudd: Jeg og du uten vi – eller nedbygging av vertikal orden (Vi) Vertikal orden

44 Kultur og karakter, jf Philip Rieff Den terapeutiske kulturen Det innovervendte selvet Det psykologiske mennesket Livsmål: tilfredshet Den religiøse kulturen Det utovervendte selvet Det religiøse mennesket Livsmål: frelse (Bli som oss) (Bli deg selv)

45 Fravær av vertikal orden Alexander Mitscherlich (1908-82

46 The theory was that if children were allowed to learn in freedom, unconstrained by authority and unencumbered by value judgements, they would automatically develop into sound members of society (Verhaeghe, 2014, 160 )

47 Dagens unge er uten forbindelse til fremtiden så vel som til fortiden; den tradisjonelle vertikale relasjonen mellom unge og gamle er erstattet av en horisontal relasjon der de eldre – eksemplarisk: foreldre – ikke betraktes som noe annet enn ens like. Foreldremandatet til å si «nei», til å sørge for en type negativitet som frustrerer unges higen etter omnipotens, og som på grunn av denne frustreringen er av uvurderlig samfunnsmessig betydning, er gått i oppløsning i en tid der de eldre mer og mer innhentes av kravet om å ligne de unge (Vetlesen, 2011, 33)

48 Gud fra ”den tredje” til den andre” Amerikansk forskning viser nå at nasjonens ungdom har et nært om enn lett selvsentrert forhold til religion (….) – 80 prosent oppfatter seg selv som troende, skjønt guden de forholder seg til først og fremst er en selvtillitsbyggende kompisfigur. (…) Ein av forskerne bak National Study of Youth and religion, professor i sosiologi Christian Smith uttaler til salon.com at tenåringene tror på en gud som ikke stiller krav, et altoppfyllende vesen hvis eneste eksistensgrunn er å lede oss til å ha det bedre med oss selv. Smith omtaler det rådende livssynet som ”moralistisk, terapeutisk deisme” (Morgenbladet)

49

50 The Narcissism Epidemic Narcissism is on the rise among individuals and in American culture. by Jean M. Twenge, Ph.D. Jean M. Twenge, Ph.D., is Associate Professor of Psychology at San Diego State University, the author of Generation Me, and co-author of The Narcissism Epidemic.

51 Et skifte fra etikk basert på fellesnormer til normer som tjener individet

52 Den strategiske væremåte…. Well, those are my principles, and if you don`t like them, I`ll change them! Groucho Marx

53 Max Weber (1864-1920) «Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd»

54 Fortrengningskulturen  Den faste karakteren  Internalisering av dygder  Disiplin -selvdisiplin  Lojalitet  Mild askese  ”Tvangskarakter light” Forandring i modal karakter? Gamle ideal: ”gagns menneske” langsiktig, stabil, lojal, andreorientert Nye ideal: ”selvrealisert menneske” fleksibel, endringsvillig, resultatorientert, strategisk

55 Fortrengningskulturen  Den faste karakteren  Internalisering av dygder  Disiplin -selvdisiplin  Lojalitet  Mild askese  ”Tvangskarakter light” Merkevarekulturen Den fleksible karakteren Omgjengelig/fleksibel Selvrealisering Strategisk væremåte ”What`s in it for me” ”Psykopati light” Forandring i modal karakter? Gamle ideal: ”gagns menneske” langsiktig, stabil, lojal, andreorientert Nye ideal: ”selvrealisert menneske” fleksibel, endringsvillig, resultatorientert, strategisk

56 Identitet

57 Frå ”Life of Brian” ”We are all different”

58 Maktesløs perfeksjonisme Never have we been so free. Never have we felt so powerless (Z. Baumann) Efficiency is the new norm, material profitt the new goal, and greed the new virtue

59 ”I‘am not! “

60 The end of the previous century marked the beginning of a radical new take on identity. People became responsible for perfecting themselves, for engineering their own success. …..identity became a very personal matter.. (Verhaeghe, 2014, 74)

61 Ngram Viewer

62 Zygmunt Bauman (2004) Tidlegare utfordring: ”How to get there?” Dagens utfordring: ”Where should I go?”

63 Identitet og samfunn Når samfunn og fellesskap nedsmeltes blir «jakten» på identitet en sosialpsykologisk utfordring Et «jeg» kan bare konstitueres i forhold til et «vi» Når «vi-et» er fraværende, uklart eller skiftende – blir jeg-et tilsvarende Mennesker som faller utenfor sin flokk – utstøtt eller marginalisert – får trøbbel.

64 Alle vil være originale på samme måte..

65 Fra Gud til Gucci Frihet: Identitet som opsjon – «det er opp til deg» Identitet (og selvrealisering) som kulturell forpliktelse Identitet er ikke gitt, knyttet til tradisjon og fellesskap Hele tiden åpen for forhandling/reforhandling: –Jg kjøper – altså er jeg –Kommersialisering av identitetsmarkører –Kommerialisering av livsstil –Overflate som tegn –Avhengighet av den andres blikk Bakside: Større psykologisk avhengighet Større sårbarhet Kontinuerlig overvåking av selvet – «selvstress» Grunnleggende tvil – er jeg bra nok, skam som risiko Identitetshavari – diagnoser som alternativ 65 Kulturell kontekst Selvet gjør seg til objekt for seg selv

66 Utfordringen er ikke bare å prestere, men å prestere seg selv Fra lydighetssubjekt til prestasjonssubjekt Den vertikale ordens arkitektur: Sjukehus, skoler, fengsler, kasernen, galehus, Prestasjonssamfunnets arkitektur: Treningssenter, Kontorbygg, Banker Flyplass, Kjøpesenter

67 Senmoderne frihetspatologier Kulturelle idealPatologier Kontinuerlig utvikling av selvet Fleksibilitet Omstillingsberedskap Identitetseksperiment Investering i selvets potensialer Depresjon som svar på stagnasjon Angst som ”unheimlich” Umettelig, selvsentrert trang til anerkjennelse Lidelse som rop på savnet fellesskap Lidelse som anerkjennelse Lidelse som identitetshavari

68 Anorektikeren: Internalisert kulturell budskap om perfeksjon av selvet (instrumentell logikk) Instrumentell kjerlighetserfaring (el: anerkjennelse i steden for kjærlighet, jf Honett) Opplevd diskrepans mellom det ideelle og det mulige – maktesløshet som eksistensiell trussel Løsning: slanking erstatter maktesløshet med makt over egen kropp - sekundært makt over omgivelsen Ny identitet Problemet: Kroppens selvregulering blir ødelagt Klinisk anoreksi

69 Den individuelle livsstilsmodellen er bekvem for makthaverne. Den flytter lyskasterne fra sosial urett til individuell svakhet, fra politisk skam til personlig skam. Livsstilsmodellen fungerer som en lynavleder for politiske trusler mot folkehelsen (Fugelli,2008: 172)

70 tje@hivolda.no Makten fungerer ikke så mye ved hjelp av loven som ved hjelp av normalisering, ikke så mye vha avstraffelsen som vha kontroll (Foucault: Overvåking og straff, 1976)

71 Governmentality: «understood in the broad sense of techniques and procedures for directing human behavior. Government of children, government of souls and consciences, government of a household, of a state, or of oneself» (Foucault etter Rose, O'Malley, Valverde 2006, 1). Niclas Rose: Styring som påvirkningstrategier og praktiske taktikkar slik at frie subjektet kan realisere fornuftige valg som fremmer helse, velferd og lykke. (Kurs i sinnemestring, foreldreeskoler etc.) Fra ytre til indre overvaking av selvet- selvstyring (KBT som strategi for selvmonitoering) De kompetente styrer seg selv gjennom liberalismens etos om autonomi (valg, personlig ansvar, self-governance) De inkompetente (risky individuals) blir styrt, overvåket, terapeutisert eller medikalisert

72 72 “we will assist you to practice your freedom as long as you practice it our way” Fra ”power to the people” to ”therapy to the people” Psy-fagene som del av ny-liberal «vertikal orden»

73 Korreksjon nedenfra…. Helse- og sosialarbeidere må gis kunnskap til å skjønne sosiokulturelle perspektiv Helse- og sosialarbeidere må motstå urimelig/skadelig instrumentalisering Gjenreising av profesjonelle fellesskap Gjenreising av lokal faglig offentlighet Det handler om etikk, samfunnsansvar og epistemologisk ansvar

74 Always look at the brigth side…..