Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertKlaus Bakke Endret for 7 år siden
1
Avdeling for atferdsfag – Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Kommunikasjon med pasienten – et forskningsområde i vekst Arnstein Finset Symposium i Vejle – 4. november 2008 Hva forskes det i, og hvilke betydning har denne forskning for pasienter og personalet i klinisk praksis?
2
Universitetet i Oslo Temaer i foredraget Et lite overblikk over forskningen om klinisk kommunikasjon Hvordan forholdes vi oss til pasientens emosjonelt ladede bekymringer? Noen hovedfunn Eksempler fra egen forskning. Det nevrobiologiske grunnlaget for kommunikasjon – fokus på emosjonell regulering Hva skjer i hjernen under en samtale mellom en behandler og en pasient? På hvilken måte får forskningsresultater om kommunikasjon klinisk betydning?
3
Universitetet i Oslo Antall artikler i Medline Nøkkelord: * physician patient relations + communication Økning spesielt fra 1990 fram mot 2005
4
Universitetet i Oslo Antall artikler i Medline Nøkkelord: * physician patient relations + communication Antall artikler fram til nov. 2008 Hittil mer fokus på tilfredshet enn andre outcome-mål Mest forskning på almen- praksis og kreft Økende fokus på beslutnings- prosesser og trening Økende interesse for mer varierte metoder
5
Universitetet i Oslo Hvordan forholder vi oss til pasientens emosjonelt ladede bekymringer? Forskning om hint og bekymringer cuesconcerns
6
Universitetet i Oslo Bekymringer og hint Spontane ytringer fra pasienten om noe … som oppfattes som viktig her og nå … som er affektivt ladet Ofte to sider av samme sak Hvilket ord skal vi bruke på disse ytringene? på engelsk: concern på norsk: anliggende: for svakt bekymring i mangel av et bedre ord Det mer indirekte uttrykket for bekynmring på engelsk: cue på norsk: hint
7
Universitetet i Oslo Noen funn i forskningen om bekymringer og hint Svært ofte starter formidlingen av hva som er viktig med et lite hint Svært ofte blir dette hintet oversett av legen Det er få hint og bekymringer i medisinske konsultasjoner 1-2-3 per konsultasjon, opptil 6-7 Antall hint bestemmes både av trekk ved pasienten (engstelse, depresjon) trekk ved legens kommunikasjonsstil Noen ganger ser vi en opptrapping, der hintet formidles et hakk sterkere for hver gang legen overser det Zimmermann, Del Piccolo, Finset, 2007
8
Universitetet i Oslo Empatisk respons “Terminator” Oppfølger Empathic Opportunities Potensiell anledning for empati Entydig anledning for empati Utløse = pasient = lege Oppfølger Kodingskategorier: Hint Bekymring Suchman et al. 1997
9
Universitetet i Oslo Empatisk respons Fasilitering = pasient = lege Pas.: Det jeg virkelig trenger er forandring i livet mitt… Dr.: Forandring… Dr.: OK, men da starter vi med å ta en EKG da Pas.: Jeg føler meg ofte ganske ensom, etter at mannen min døde Dr.: Ja, jeg skjønner at ikke det er så greit for deg Dr.: Hva døde han av?
10
Universitetet i Oslo Empatisk respons Potensiell anledning for empati = pasient = lege 43% 0% 18% Oppfølger 39% 82% 57% Terminator Hint Norsk studie om Empathic Opportunities
11
Universitetet i Oslo Empatisk response Terminator = pasient = lege Oppfølger 13% 47% 16% 24% 63% 40% Entydig anledning for empati Bekymring Norsk studie om Empathic Opportunities
12
Universitetet i Oslo Nye metoder Sekvensanalyse Fysiologiske aspekter ved kommunikasjon
13
Universitetet i Oslo Establish rapport Doctor Patient Establish rapport Be sensitive to patient cues Express empathy Promote positive reappraisal Disclosure of cues & concerns Response to doctor’s empathy Positive reappraisal Behov for sekvensanalyse The Verona Network for Sequence Analysis
14
Universitetet i Oslo Electrodermal Activity (EDA) Autonomic activiation from the brain releases sweat gland activity measured as electrodermal activity
15
Universitetet i Oslo Data from an arranged consultation
16
Universitetet i Oslo Curves showing EDA activity EDA level Doctor Patient # of spikes
17
Universitetet i Oslo Curves showing EDA activity Patient Doctor EDA level Different scales on doctor and patient data. The patient scale covers a larger range of values.
18
Universitetet i Oslo Utdrag fra den arrangerte konsultasjon
19
Universitetet i Oslo Utdrag fra den arrangerte konsultasjon Jeg undres om du overdriver litt
20
Universitetet i Oslo Hva mener du med det? Utdrag fra den arrangerte konsultasjon
21
Universitetet i Oslo Det nevrobiologiske grunnlaget for kommunikasjon Hva skjer i hjernen ved samspill mellom mennesker?
22
Universitetet i Oslo Establish rapport Doctor Patient 123 Establish rapport Be sensitive to patient cues Express empathy Promote positive reappraisal Disclosure of cues & concerns Response to doctor’s empathy Positive reappraisal 4 Det nevrobiologiske grunnlaget for kommunikasjon
23
Universitetet i Oslo Establish rapport Doctor Patient 123 Establish rapport Be sensitive to patient cues Express empathy Promote positive reappraisal Disclosure of cues & concerns Response to doctor’s empathy Positive reappraisal 4 Det nevrobiologiske grunnlaget: etablere kontakt
24
Universitetet i Oslo Anterior mirror network Posterior mirror network LATERAL VIEW Perceptual/ motor reciprocity (rapport) Establish mutual rapport 1 Etablere kontakt
25
Universitetet i Oslo Warren et al. 2006 Speilnevroner
26
Universitetet i Oslo Establish rapport Doctor Patient 123 Establish rapport Be sensitive to patient cues Express empathy Promote positive reappraisal Disclosure of cues & concerns Response to doctor’s empathy Positive reappraisal 4 Det nevrobiologiske grunnlaget: formidle emosjoner
27
Universitetet i Oslo Ventrolateral prefrontal cortex Anterior mirror network Posterior mirror network LATERAL VIEW Perceptual/ motor reciprocity (rapport) Affect labeling R Temporal cortex Establish mutual rapport 1 Patient disclosure of cues & concerns 2
28
Universitetet i Oslo Lieberman et al., 2007
29
Universitetet i Oslo Lieberman et al. 2007 Det å sette navn på følelser gav en nedregulering av amygdala
30
Universitetet i Oslo Th. Hippocampus Temporo- parietal cortex ACC Amygdala Flere imagingstudier av emosjonell regulering av amygdala-aktivering Dorsal PFC Dorsomedial PFC Ventromedial prefrontal cortex Ventrolateral prefrontal cortex Hyp. Universitetet i Oslo Det å sette navn på følelser gav en nedregulering av amygdala
31
Universitetet i Oslo Establish rapport Doctor Patient 123 Establish rapport Be sensitive to patient cues Express empathy Promote positive reappraisal Disclosure of cues & concerns Response to doctor’s empathy Positive reappraisal 4 Det nevrobiologiske grunnlaget: formidle empati
32
Universitetet i Oslo Ventromedial prefrontal cortex Dorsal ACC Dorsomedial prefrontal cortex Cognitive empathy Emotional empathy Affect labeling Temporal cortex MEDIAL VIEW Doctor’s expression of empathy 3
33
Universitetet i Oslo Establish rapport Doctor Patient 123 Establish rapport Be sensitive to patient cues Express empathy Promote positive reappraisal Disclosure of cues & concerns Response to doctor’s empathy Positive reappraisal 4 Det nevrobiologiske grunnlaget: positiv reformulering
34
Universitetet i Oslo Ventrolateral prefrontal cortex Anterior mirror network Posterior mirror network LATERAL VIEW Positive reappraisal Placebo effects R Temporal cortex Establish mutual rapport Positive reappraisal 1 Patient disclosure of cues & concerns 24
35
Universitetet i Oslo ACC Amygdala Dorsal PFC Dorsomedial PFC Ventromedial prefrontal cortex Ventrolateral prefrontal cortex Forsterker negative emosjoner Nuceleus accumbens Bidrar til smertemodulering ved aktivering av naturlige opiater Placebo-effekt
36
Universitetet i Oslo Under en betingelse, der det skapes en forventning om bedring (placebo-effekt), fant man en aktivering av ventrolateral prefrontal cortex Placebo-effekt Petrovic et al. 2005
37
Universitetet i Oslo Establish rapport Doctor Patient 123 Establish rapport Be sensitive to patient cues Express empathy Promote positive reappraisal Disclosure of cues & concerns Response to doctor’s empathy Positive reappraisal 4 Det nevrobiologiske grunnlaget: modell for affektregulering
38
Universitetet i Oslo På hvilken måte får forskning om kommunikasjon klinisk betydning? Forskning om klinisk kommunikasjon blir ofte implementert fordi den testes ut i kommunikasjonstrening Viktigste teoretiske konsept: pasientsentrert Sentralt begrep både i forskning og kommunikasjonstrening Spennende å se hvordan nye tendenser kan implementeres Adekvate svar på hint og bekymringer Implikasjoner av sekvensanalyse
39
Universitetet i Oslo På hvilken måte får forskning om kommunikasjon klinisk betydning? Implikasjoner av psykofysiologisk forskning: På hvilken måte har kommunikasjon effekt på stress? Kommunikasjon og synkronisitet Implikasjoner av det nevrobiologiske perspektivet Betydning av kommunikasjon for emosjonell regulering
40
Universitetet i Oslo Takk for oppmerksomheten! Arnstein.finset@medisin.uio.no
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.