Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Jordbruksavtalen 2016-2017 mellom staten og Norges Bondelag 15. mai 2016.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Jordbruksavtalen 2016-2017 mellom staten og Norges Bondelag 15. mai 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Jordbruksavtalen mellom staten og Norges Bondelag 15. mai 2016

2 Bakteppe og hovedtema Jordbruksavtalen "har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket…." Avtalen skal realisere flertallets landbrukspolitikk, ikke endre den. Det har vi andre prosesser til En del brudd de siste årene (NBS nå 6 av 7) Men Bondelaget inngikk avtale i fjor, med ny leder. Behov i år? Stortingsvalg og jordbruksmelding på gang Den økonomiske situasjonen, budsjettsituasjonen Lønnsveksten er på vei nedover (helt til RNB kom) BFJs materiale viste "økt strekk i laget", større inntektsforskjeller større vs. mindre bruk, bl.a. pga. økte priser, fallende renter… og oppgjøret i 2014 Men også økt selvforsyning, mindre fôrimport, stabilisering av areal, avtagende bruksavgang, mindre reduksjon i sysselsetting og sterk inntektsvekst. 2

3 Avtalen mellom samarbeidspartiene 28. mai 2014 "Samarbeidspartiene er enig i retningen i dette jordbruksoppgjøret." "Statens tilbud til fremtidige jordbruksoppgjør skal være i tråd med de føringene som ligger til grunn i innstillingen til dette årets jordbruksoppgjør og innstilling 8S ( )." Men også… (gjentatt og utvidet i innstillingen i fjor): "Det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene, som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer en bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet". Det lå an til "omkamp på Nes" (med flere ekstraomganger, feilpasninger og straffekonk). 3

4 Det økonomiske utgangspunktet 4

5 Kravet og tilbudet 5 Krav 25. april; kroner eller 860 mill. kroner Lavere enn fjorårets 950 mill. kroner? Egentlig det samme: kroner mer enn kronelik utvikling som andre grupper. Det blir lavere ramme pga. av lavere lønnsvekst og relativt gunstig kostnadsutvikling. Bekymring for økte inntektsforskjeller, særlig melk. Krav om flerårig investeringspakke, investeringsbehov melk. Tilbud 4. mai; 1 ½ prosent, eller 90 mill. kroner (som i fjor) Ville gi 5 ¼ % per år fra 2014 til Andre grupper 2 ½ % per år i samme periode. Kvalitet storfekjøtt, beiting, korn/gras Østlandet, men følge avtalen fra Minste avstand noen gang i faste kroner og siden 1993 nominelt. Men betydelig avstand på budsjett, ikke minst innretning. Kravet inneholdt reversering av tiltak i 2014, jf. "omkamp".

6 Og så startet forhandlingsprosessen… 6 1."Prosedyre" i 3 dager; Kamp om omkamp, "strekk i laget", god utvikling i jordbruket… alle spørsmål diskutert 2.Staten legger fram arbeidsdokument om løsdrift 12. mai 3.Prosesser, splittet jordbruk? Samlet jordbruk? 4.Torsdag 12. mai kommer RNB, med 2,8% i 2017 (ikke 2,4%) 5.Møte med oppdragsgiverne 6.Fredag 13. mai: Medier melder om løsdrift, en feilsendt SMS og et påstått ultimatum 7.Kritisk om kvelden. Alternativene avklares 8.Småbrukarlaget bryter lørdag 14. mai, kl Avtale med Bondelaget 15. mai, kl. 11.

7 Hva gir "strekken i laget" for melkebruk 7 Økt melkepris. Etterbetaling etter leveranse er et etablert samvirkeprinsipp... Redusert rente gir bare kostnadsreduksjon for de som har gjeld…

8 Krav, tilbud og avtale – i tall 8 TilbudAvtale Krav VolumPrisMill. kr Mill kr. 1. Økt produksjonsvolum0,8 % Prisøkning på varer uten målpris 1,3 % Driftskostnader0,6 %2,3 % Kapitalslit og leasing Normalisert realrentekostnad Arbeidsforbruk-2,0 %2,4 / 2,8% A. Sum for samme prosentvise vekst som andre grupper B. Nivåheving ut over lik prosentvis vekst SUM, ramme, mill. kr

9 Utsatt løsdriftskrav et premiss for avtalen 9 LMDs forskrift sendes på høring

10 10 Inntektsutvikling, sammenlignet med lønnsmottagerne

11 Endringer i målpriser 11 Målprisendringene vil, isolert sett, gi en økning i forbrukerprisene på en 0,15%, tilsvarende 80 kroner per år for en gjennomsnittshusholdning. Prisnedskriving 3 øre prisøkning på råvarer til kraftfôr og 2 øre til matmel. I tillegg 5 øre økning i målpris på melk, uten inntektseffekt eller kostnadseffekt for forbrukerne i sum (endringer i PU-ordningen) Målpriser fra ProduktMill. l/kg/kr Målpris, kr/l/kg Endring, kr/l/kg Endring, mill. kr Melk, ku og geit1567,75,280,0578,4 Gris131,632,340,0911,8 Poteter179,74,390,1527,0 Grønnsaker og frukt2267,82,5%56,8 Norsk matkorn189,53,080,08416,0 Sum målprisendringer190,0

12 Fra minus 70 mill. kroner på budsjett i tilbudet til pluss 100 mill. kroner i avtalen 12 - Økning på pris- og direkte tilskudd "direkte til bonden". - Omfordeling fra kulturlandskapstilskudd til struktur; drifts- og husdyrtilskudd. Post Endring tilbud Endring avtale Endring tilbud til avtale 21Spesielle driftsutgifter9,0 0,0 50Fondsavsetninger-52,0-55,0-3,0 70Markedsregulering20,923,52,6 71Tilskudd til erstatninger m.m.0,0 73Pristilskudd63,195,332,2 74Direkte tilskudd-66,668,2134,8 77Utviklingstiltak-0,5 0,0 78Velferdsordninger-43,9-40,53,4 SUM KAP ,0100,0170,0 KAP Post 800,0

13 LUF – endring i innvilgningsramme ) Ordningene videreføres, men mindre behov for nye midler i Uendrede rammer for forskning, Matmerk, Utviklingsprogrammet skogbruk, bioenergi, klima- og miljøprogrammet, økologisk Endring Bedriftsrettede midler til investering og utvikling548,0574,526,5 Tilrettelegging for næringsutvikling og verdiskaping Utrednings- og tilretteleggingsmidler (fylkesvise)60,048,0-12,0 Områderettet innsats6,00,0-6,0 Utsiktsrydding 1)20,08,0-12,0 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)95,0 0,0 Drenering 1)80,058,0-22,0 Investeringsstøtte organisert beitebruk9,010,01,0 Biogass 1)2,01,0-1,0 Verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap9,09,50,5 SUM tilskuddsramme1 380,51355,5-25,0 Rentestøtte - utbetalinger60,030,00-30,0 SUM tilskuddsramme inkl. utbetalinger rentestøtte1 440,51385,5-55,0

14 Noen hovedgrep: Kvalitetstilskudd storfe, økt beiting, gras/kornområder og egg 14 Kvalitetstilskudd til storfekjøtt økes med 60 mill. kroner. Klasse O får 3 kroner, klasse O+ og oppover 7 kroner Arealtilskudd korn opp 13 kr/daa i sone 1-4. Gras ned 35 kr/daa i sone 1. Kornprisene opp tilsvarende 75 mill. kroner. Tilskudd til utmarksbeite økes med vel 51 mill. kroner, inkl. økt behov ved gjeldende satser. Omfordeling av knapt 120 mill. kroner i kulturlandskapstilskudd (13 kr/daa) til andre tiltak, særlig struktur på melk og sau Avvikling av distriktstilskudd til egg ble nesten helt reversert

15 Klima, miljø og økologisk 15 Klima Utfordringen er global: Redusere utslippene per produsert enhet, øke opptaket og tilpasse produksjonen Prioritere forskning, utredning og rådgivning Nedsette et utvalg om jordbrukets samlede utslippsregnskap Miljø Viderefører dreneringsordningen uendret. Forutsigbarhet Noen justeringer i RMP og handlingsplan plantevernmidler Økologisk jordbruk Øker satser i areal- og dyretallstilskudd innenfor bevilgning Vurdere pristilskudd til grønt fra 2018

16 16 Utslag på referansebrukene Endring fra 2016 til 2017 i kroner per årsverk. Kvantumsfast

17 17 Melk etter struktur – og arealtilskudd grovfôr på Østlandet

18 Rammer for avtalen – i historisk perspektiv 18 Sponheim den eneste som har noen søyler som bare er blå (prosent som andre)

19 : "Løsdriftskravet satte Bondelaget på bås" 19 Men samtidig: En H/FrP-regjering økte budsjettstøtten med 100 mill. kroner, styrket strukturprofilen og skrev: "… ønsker å prioritere økt produksjon der det er markedsmuligheter, økt kvalitet, å utnytte norske gras- og utmarksressurser bedre og styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen." Politikk blir til gjennom kompromisser

20 Oppfølging 20 (litt færre ting enn vanlig): Nedsette et utvalg som skal videreutvikle jordbrukets klimagassregnskap, som grunnlag for kunnskapsbaserte tiltak Utrede nasjonal modell for "voksenagronomen". Vurdere virkning, mulig innretning og forvaltningskostnader for pristilskudd til økologisk grønt Evaluere midlene til generisk markedsføring av økologisk mat Gjennomgå priskurven for poteter, med sikte på lenger sesong Videre arbeid med eStil PT Landbruksdirektoratet skal vurdere muligheten for å ta hensyn til rovdyrtap på utmarksbeite

21 Inntektsvirkning av jordbruksavtale 2016/2017 for Nord-Trøndelag Produksjonstilskudd og pristilskuddEnhetOmfangEndringEffekt NT Kulturlandskapstilskudddekar Arealtilskudd grovfor sone 1-4dekar Arealtilskudd korn sone 1-4dekar Kvalitetstilskudd storfekjøtt kval. OKg10 %-1, Kvalitetstilskudd storfekjøtt O+ og bedreKg10 %3, Driftstilskudd melk, ku og geitforetak , Driftstilskudd ammekyr 6-39 kyrdyr , Driftstilskudd over 40 ammekyrforetak , Tilskudd til husdyr, melkekyr 1-16dyr , Tilskudd til husdyr, sau 0-100dyr Tilskudd til husdyr, avlsgrisdyr Tilskudd til husdyr, slaktegrisdyr Tilskudd genbevaring storfedyr Tilskudd til dyr på utmarkbeite, storfedyr Tilskudd til dyr på utmarksbeite, saudyr Tilskudd til økologisk jordbruk Arealtilskudd økologisk potetdekar Tilskudd til husdyr, melkekyrdyr Tilskudd til husdyr, ammekyrdyr Tilskudd til hudsdyr, øvrig storfedyr Økologisk grønnsaker, frukt og bærdekar Sum produksjons- og pristilskudd

22 Målpriser endringerEnhetOmfangEndringEffekt NT Melk, ku og geitliter , Grønnsaker, frukt og bæromsetning ,50 % Svinekjøttkg , Poteterkg , Kornkg , Sum målpriser Andre ordninger endringer NT's andelEndringEffekt NT RMP (bevaringsverdige raser) RMP (gås) Investeringsvirkemidler (BU)9 % Utrednings og tilretteleggingsmidler (BU)9 % Sum andre ordninger Oppsummering Nord-Trøndelag Effekt NT Sum endring produksjons- og pristilskudd Sum endring målpriser Sum endring andre ordninger Inntektsvirkning for landbruket i Nord-Trøndelag


Laste ned ppt "Jordbruksavtalen 2016-2017 mellom staten og Norges Bondelag 15. mai 2016."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google