Jordbruk i distrikts-Norge

Presentasjon om: "Jordbruk i distrikts-Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Jordbruk i distrikts-Norge
Jordbruksforhandlinger Valg 2013

2 Vårt samfunnsoppdrag: Behov for økt matproduksjon
7 mrd på jorda Verdens matproduksjon må økes med 40 % de neste 20 år 1 mill flere nordmenn om 20 år Sjølforsyningsgrad om lag 50 % (energibasis) Trenger 20 % økning i norsk produksjon Utfordringer Areal Produktivitet Bønder til å gjøre jobben Endra holdning til landbruket i befolkningen Det norske matmarkedet øker pga befolkingsøkning, men økningen fylles hovedsakelig opp av import. Norske bønder vil gjerne ta del i økningen og produsere mer mat.

3 Virkelighetsforståelsen
Utvikling og tall sjølforsyning går ned – vi går motsatt vei av vedtatte mål matjordarealet går ned, særlig sterk reduksjon i kornareal - Norge gror igjen vi har underdekning av viktige produkt, f.eks storfekjøtt inntektsnivået er betydelig under andre grupper Mediabildet smørkrise, stopp for franske spesialoster, importribbe og dyrevelferd i pelsdyroppdrett Se rapport AgriAnalyse Siden årtusenskiftet har jordbruksarealet gått markant ned, mens folketallet har økt. Kornarealet har gått mest ned ( dekar per år). Arealnedgangen skyldes flere forhold. For mange bønder i distriktene er det ikke økonomi i å leie arealet på andre gårdsbruk der drifta er lagt ned. Dette har særlig vært tilfelle i Agderfylkene, Telemark, deler av Vestlandet og Nord-Norge og i fjellregionene. I mer sentrale strøk er den største utfordringa nedbygging av matjord. Regnskapstall (850 gårdsbruk) fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at ingen produksjonsformer i landbruket er på nivå med gjennomsnittet for inntekt ellers i samfunnet. (Referansebruk og nøkkeltall om vederlag til arbeid og egenkapital)

4 Referansebruksberegninger
Referansebruksberegninger. Beregninger Staten, bondelaget og småbrukarlaget er enige om Baserer seg på regnskapstall fra 850 gårdsbruk i hele Norge - Lønnsmottakeren har ei gjennomsnittsinntekt på kroner - ”Inntekt per årsverk” vil si ”Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk”. Det vil si, hvor mye hvert gårdsbruk sitter igjen med til å dekke alt innsatt arbeid (eget og leid) og egenkapitalen. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Uansett produksjonstype – omregnet til hele årsverk er det ingen produksjon som gir inntekter som kan nå opp til gjennomsnittslønnen i Norge på kr kroner. Eksakte tall og arbeidsomfang knyttet til hver av produksjonsformene i figuren finnes i heftet ”Hvorfor produsere mat i Norge”. 1 årsverk = et arbeidsomfang på 1845 timer per år. EKS: Gårdene bak ”Melk storfe 22 kyr” har et arbeidsomfang på 1,9 årsverk. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk er kr. Vederlag til arbeid og egenkapital for bruket blir da * 1,9 = kroner. Gårdene bak ”Korn 341 daa” har et arbeidsomfang på 0,4 årsverk. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk er kroner. Vederlag til arbeid og egenkapital for bruket blir da * 0,4 = kroner. Det er bøndene selv som registrerer arbeidsforbruket, som omfatter alle som tar del i drifta (også innleid arbeidskraft). (Arbeidsforbruksnormer ble forlatt i 1992) Eksemplifiser gjerne med inntektstall fra egen gård.

5 Den norske landbruksmodellen
Importvern Økonomiske virkemidler Overføringer Produktpriser Investeringsmidler Markedsordninger Juridiske virkemidler Hovedproblem: Modellen er underfinansiert Forhandlingene Sammenlignet med europeisk og nordisk landbrukspolitikk, fungerer den norske modellen relativt godt. Hovedproblemet er at modellen er underfinansiert.

6 Rekruttering til landbruket
Viktige forutsetninger: Gode inntektsmuligheter Investeringsordninger Velferdsordninger Gode utdanning og rådgivingsapparater Tall fra NILFs driftsgranskinger viser at gjeld pr bedrift har økt betydelig og at gjeldsgraden er høyest for bruker under 35 år. Støtte gjennom investeringsvirkemidler dekker i dag en mindre andel av kapitalbehovet enn tidligere. Velferdsordninger: avløser, fødselspenger – gode og fleksible ordninger på nivå med andre  i samfunnet Som bonde i dag skal du helst være innovativ og nyskapende, økonom, biolog, snekker, elektriker osv…Det blir viktig å sikre er nødvendig fagkompetanse, samt at godt rådgivings og forskningsmiljø i bakkant som kan bidra med nødvendig råd.

7 Partienes valgprogram Store motsetninger…
Produksjonsmål – norske ressurser WTO-tilpassning Importvernet Markedsregulering Opplegget for jordbruksavtalen Innretning på budsjettstøtte Produksjonskvoter og konsesjonsgrenser Prisregulering på eiendommer Boplikt Jordvern KrF SP SV AP V H FrP Betydelige politiske skillelinjer…. Valg 2013. Importvern FrP: Forutsetter ny WTO-avtale, Importvern ufornuftig – reversere tollendringer, Frihandelsavtaler H: Tilpasse til nye WTO-avtaler, Importvern bærebjelke (alternativ melding), men bygge ned handelshindringer (programforslag). Reversere tollendringer (budsjett) V: Bidra til å bygge ned tollbarrierer i WTO-forhandlingene. Åpne for fri import fra mellominntektsland KrF: Balansere ny WTO- avtale med bærekraftig landbruk i Norge, Tollfritak lavinntektsland SP, AP, SV Importvern bærebjelke, Utnytte handlingsrommet Jordbruksforhandlingene SP, SV og AP: Opprettholde dagens ordning Forenkle, kun inntektsavtale Gjennomgå innhold, flytte til høsten, Kutter 1.5 mrd i alternativt budsjett 2013 Fjerne all næringsstøtte generelt, Støtte avvikles gradvis, produksjonsnøytrale, Forhandlingene avvikles, Kutter 5.5 mrd i budsjettet 2013 Markedsordninger Markedet skal styre, markedsordningene avvikles Vil ha markedsbalansering – uavhengig regulator (melding) Styres av off. myndigheter – ikke samvirke (program) V Frata aktørene i næringa ansvaret og fjerne unntak fra konkurranseloven Videreføres SP: Sikre samvirkets rolle

8 Importvern SP, AP, SV: FrP: H: V: KrF Forutsetter ny WTO-avtale
Importvern ufornuftig – reversere tollendringer Frihandelsavtaler H: Tilpasse til nye WTO-avtaler Importvern bærebjelke (alternativ melding), men bygge ned handelshindringer (programforslag). Reversere tollendringer (budsjett) V: Bidra til å bygge ned tollbarrierer i WTO-forhandlingene. Åpne for fri import fra mellominntektsland KrF Balansere ny WTO- avtale med bærekraftig landbruk i Norge Tollfritak lavinntektsland SP, AP, SV: Importvern bærebjelke Utnytte handlingsrommet

9 Jordbruksforhandlinger
SP, SV og AP: Opprettholde dagens ordning V: Forenkle, kun inntektsavtale H: Gjennomgå innhold, flytte til høsten Kutter 1.5 mrd i alternativt budsjett 2013 FrP: Fjerne all næringsstøtte generelt Støtte avvikles gradvis, produksjonsnøytrale Forhandlingene avvikles Kutter 5.5 mrd i budsjettet 2013

10 Markedsordninger FrP: H: V KrF: SP:
Markedet skal styre, markedsordningene avvikles H: Vil ha markedsbalansering – uavhengig regulator (melding) Styres av off. myndigheter – ikke samvirke (program) V Frata aktørene i næringa ansvaret og fjerne unntak fra konkurranseloven KrF: Videreføres SP: Sikre samvirkets rolle

11 Budskap ….Norsk kortreist mat står på spill
Ja til økt matproduksjon på norske ressurser ….Norsk kortreist mat står på spill