Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Kollektiv arbeidsrett og forhandlingsordningen i KS Gjennomgang av sentrale begrep i arbeidstvistloven og Skape forståelse for hva den kollektive arbeidsretten.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Kollektiv arbeidsrett og forhandlingsordningen i KS Gjennomgang av sentrale begrep i arbeidstvistloven og Skape forståelse for hva den kollektive arbeidsretten."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 1 Kollektiv arbeidsrett og forhandlingsordningen i KS Gjennomgang av sentrale begrep i arbeidstvistloven og Skape forståelse for hva den kollektive arbeidsretten er – Sentralt for tillitsvalgte

3 2 Partsforholdet/partsstatus En ”hellig greie” Gir NTF rett til å møte arbeidsgiver/- arbeidsgiverorganisasjon i forhandlinger I KS-området: hver enkelt arbeidstakerorganisasjon I Staten: Hovedsammenslutning i sentrale forhandlinger – Hver forening i lokale forhandlinger

4 3 NTF som tariffpart Part i tariffavtaler – 6 tariffområder Staten Kommunenes Sentralforbund (KS) (DOT) Oslo kommune (DOT) NAVO (helseforetakene, område 10) HSH (Lovisenberg sykehus) NAVO/SAN (område 1- 9)

5 4 Parter i KS-området Til sammen 39 fagforeninger har partsstatus LO-kommune 6 organisasjoner YS-K 8 organisasjoner Unio 8 organisasjoner Akademikerne – kommune 13 organisasjoner 4 frittstående

6 5 Forhandlinger En rett for arbeidstakere til gjennom sine organisasjoner å kreve forhandlinger med arbeidsgiverne eller deres organisasjoner om lønns- og arbeidsvilkår med sikte på å komme frem til en tariffavtale. Ingen bestemmelser om forhandlingsrett i loven – et maktspørsmål Frihet til å forhandle og frihet til å la være – gjelder begge parter

7 6 Forhandlinger Kontakt mellom to likeverdige parter, hvor eventuell avgjørelse blir fastsatt i en avtale. Protokoll skrives Drøftinger Kontakt på et område arbeidsgiver har styringsrett. Endelig avgjørelse blir tatt i form av arbeidsgivers beslutning. Referat skrives

8 7 Arbeidstvistloven, fra hovedprinsipp: Organisasjonsfrihet Ufravikelighetsprinsippet Fredsplikten Adgangen til bruk av arbeidskamp

9 8 Organisasjonsfrihet Grunnleggende rettighet og et viktig tema i arbeidsretten Individuelt Positiv og negativ organisasjonsfrihet Retten til slutte seg til/ikke slutte seg til en organisasjon Kollektivt nivå Institusjonelt – organisasjonenes rett til fritt å utforme eget regelverk m.m. Funksjonelt – retten til å utøve sin virksomhet og arbeide for medlemmenes og organisasjonens interesser

10 9Ufravikelighetsprinsippet En plikt for partene til ikke å inngå avtaler som strider mot tariffavtalen dersom tariffavtalen selv ikke åpner for avvik Følger av tariffbundetheten og skaper rettigheter og plikter som kan påberopes av av partene i det individuelle arbeidsforholdet Arbeidsavtaler som strider mot tariffavtalen er ugyldige, jfr. Arb.tvl. § 3, nr. 3 og HA § 4-5, 4.l. Normen gjelder også for lokale særavtaler Grunnleggende forutsetning at arbeidsgiver skal etterleve tariffavtalens bestemmelser i arbeidsavtaler med utenforstående som utfører arbeid av den art tariffavtalen omfatter Ulovfestet norm basert på rettspraksis

11 10 Fredsplikten, Arb.tvl. § 6 Grunnleggende forutsetning at avtalen respekteres av partene og de enkelte medlemmene av tariffbundne organisasjoner Fredpliktspørsmål gjerne regulert i hovedavtaler

12 11 Adgangen til bruk av arbeidskamp Fredsplikten helt sentral i tariffretten – plikt til å avstå fra og til å motvirke bruk av arbeidskamp som middel til å løse tvister Grunnlaget for fredsplikten Arb.tvl. § 6 nr. og 3 Tariffavtalen som sådan Fredspliktspørsmål kan være regulert i tariffavtaler, jf. HA § 5

13 12 Kampmidler, Arb.tvl.§§ 1 og 6 Arbeidsnedleggelse - streik Arbeidsstengning – lockout Annen arbeidskamp, § 6 Enhver form for aksjon hvis den har som formål å være et pressmiddel for å fremtvinge en løsning av et retts- eller interessetvistspørsmål Gå sakte-aksjoner, partiell arbeidsvegring, obstruksjon, nekte overtid og tjenestereiser, ”pilotvirus”? Beslutning, varsel eller trussel er tilstrekkelig – ikke innholdet men formålet med det som gjøres

14 13 To typer tvister Interessetvist, Arb.tv.l. § 6 nr. 3 tvist ved inngåelse og/eller revisjon av tariffavtale Hva skal reguleres?  Rettstvist Arb.tv.l. § 6 nr. 1  tvist om en tariffavtales forståelse, beståen eller gyldighet  Hovedavtalens regler og Arbeidsretten

15 14 Sympatiaksjoner og politiske aksjoner Fredplikten er relativ – Aksjoner som ikke har til formål å fremtvinge en løsning av egen retts- eller interessetvist er i utgangspunktet lovlig Sympatiaksjoner (HA § 5-2) - støtte til en part i en annen interessetvist (hovedkonflikten) med det formål å fremtinge en løsning på denne Forutsetter at hovedkonflikten er lovlig Politiske aksjoner – retter seg utad, ikke tilknytning til egen rett- og interessetvist i fredspliktreglenes forstand Pensjonsreformen, arbeidslivlovutvalget

16 15 Fagforening, Arb.tvl. § 1 nr. 3 Fagforening, Arb.tvl. § 1 nr. 3 ” En hver sammenslutning av arbeidere eller av arbeideres foreninger, når sammenslutningen har det formål å ivareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere”

17 16 Tariffavtalens innhold - tradisjonelt Lønn Arbeidstid Arbeid utenfor virksomheten Pensjon/tjenestepensjon/AFP Tariffavtalenes tekstlige ambisjon Lovbestemmelser

18 17 Tariffavtalebegrepet, Arb.tvl. § 1 nr.8 ”en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold” Regulerer lønns- og arbeidsvilkår for en ubestemt gruppe arbeidstakere Fastsetter normer for arbeidsavtalene – rammeavtale

19 18 Formkrav til tariffavtaler - Arbeidstvistloven § 3 Må være skriftlig – ellers ikke rettslig bindende Tidsbegrenset avtale Hvis annet ikke er fastsatt gjelder den for tre år Oppsigelsesfrister Ikke sagt opp i rett tid eller på riktig måte -gjelder avtalen for et år om gangen

20 19 Tariffavtalens bindende virkning Bindende og forpliktende for: avtalens egne parter (tariffpartene) Tariffpartens medlemmer; lokalforeninger og arbeidstakere er medlemsbundne Tariffavtalen er rettslig forpliktende og gir rettigheter ift. tariffpartene og mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Grunnleggende tariffrett at en tariffavtale ikke er bindende for utenforstående

21 20 Tariffavtalers ettervirkning Hva skjer når perioden utløper? Ettervirkning, § 6 nr. 3, 2. ledd og HA §4-5, siste ledd Avtalen består fullt ut med samme bindende virkninger som ellers for partene Tariffavtalen lever videre selv om forhandlinger avslås eller uenighet ved uenighet om ny avtale – spilleregler i avtaleverket

22 21 Tariffavtalens bindende virkning Partene har rådighet over tariffavtalen, kan Endre avtalen, avtale nye bestemmelser (også i tariffperioden) og fortolke avtalen (fortolkningsmonopol) Tolkninger binder medlemmene på samme måte som tariffavtalen Hvilke medlemmer bindes? De som var medlemmer da avtalen inngås/ trer i kraft, også arbeidsforhold som var etablert tidligere de som senere melder seg inn Medlemmer som trer ut av tariffbundet organisasjon vil fortsatt være tariffbundet inntil tariffavtalens ordinære utløpstidspunkt, jfr. Arb.tvl. § 3, nr. 4

23 22Tariffavtaledekning Tariffavtalen har virkning utover partsforholdet – Avtale- og rettspraksis - en ufravikelighetsnorm som forplikter tariffbundet arbeidsgiver overfor tariffmotparten til å praktisere tariffavtalens vilkår overfor uorganiserte Men ingen sammenheng mellom det å være organisert å det å være dekket/bundet av tariffavtale

24 23 Organisasjonsgrad Organisasjonsgrad – litt over 50% Offentlig sektor ca 80% Privat sektor ca 40% Samlet avtaledekning - ca 70 % Offentlig sektor – tilnærmelsesvis 100% Privat sektor, 45 – 55% 5% organisert uten avtaledekning 10 – 20% uorganisert men avtaledekket

25 24

26 25 HOVEDAVTALEN Regulerer i hovedsak forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorg. men inneholder bestemmelser som omfatter samtlige ansatte – Regler som supplerer lov om arbeidstvister og forhandlingsordningen, Del A – Samarbeid, medbestemmelse, tillitsvalgtes rettigheter og permisjonsrettigheter, Del B

27 26 DEL A - Forhandlingsordningen HA gjelder for perioden – Supplerende bestemmelser til Arbeidstvistloven – For å bli part i HA, sentral og lokal særavtale, må arbeidstakerorganisasjonene være part i HTA

28 27 AVTALESTRUKTUR I KS’ TARIFFOMRÅDE » Hovedavtale » Hovedtariffavtale » Sentrale særavtaler » sentrale generelle særavtaler » sentrale forbundsvise særavtaler » Lokale særavtaler » NB! Partsforholdet

29 28 Definisjoner i Hovedavtalen Arbeidsgiver, HA delB, §2-1 Tillitsvalgt, HA del B, § 2-2 Hovedtillitsvalgt, HA del B, § 2-3 Fellestillitsvalgt, HA del B, § 2-4 Utvalg av tillitsvalgte, HA del B, § 2-6 Forhandlingssammenslutning, HA del A, §1-5

30 29 §4 Forhandlingsrett/-plikt Partene har en gjensidig rett og plikt til å forhandle om opprettelse og fornyelse eller reguleringer i avtaler som nevnt i § 1 Forhandlinger om Hovedavtalen Forhandlinger om hovedtariffavtaler Forhandlinger om sentrale særavtaler (generelle og forbundsvise) Lokale særavtaler

31 30 § 4-5 Forhandlinger om lokale særavtaler Mellom de lokale parter To-ukers frist for å avtale forhandlingsmøte 1 måneds frist for å gjennomføre forhandlinger Skriftlig krav - hjemmelsgrunnlag Gjensidig plikt til å oppta forhandlinger Hjemmel i sentral tariffavtale Forhold som ikke er regulert/eller søkt regulert Bestemmelser i strid mot sentral tariffavtale er ugyldig Lokal særavtale binder partene inntil den er lovlig sagt opp. Faller bort dersom den er lovlig sagt opp og ikke reforhandlet

32 31 §4-6 Lokale forsøksordninger Lokalt partsforhold Forsøksordninger som avviker fra sentral tariffavtale der alle berørte parter er enige om dette. Inngås i form av lokal særavtale Faller bort ved avtaleperiodens utløp dersom partene ikke blir enige innen utløpstidspunktet om en ny avtale

33 32 Tvisteløsning, § 6-2 Lokal nemnd Kun lokale partsrepresentanter; gjelder ved 5.2-forhandlinger forhandlinger – Andre ledere Lokal særavtale, HA § 1-4 Forutsetter sentral godkjenning Nemndas sammensetning § 6-2 siste ledd:Pendelvoldgift, jfr, HTA og 5.2 Retningslinjer for pendelvoldgift finnes på nettstedet

34 33 Rettstvister Ved uenighet lokalt følges det vanlige prinsippet om at arbeidsgivers forståelse av regelverket legges til grunn inntil partene eventuelt blir enige om en felles forståelse eller saken blir avgjort ved rettskraftig dom

35 34 Rettstvister § 7 § 7-1: Søkes løst ved lokale forhandlinger – Men kan fortsette lokalt med bistand fra KS og angjeldende arbeidstaker-organisasjon/- forhandlingssammenslutning – 14 dagers frist for å avtale forhandlingsmøte § 7-2: Sentral tvisteløsning mellom KS og berørt arbeidstakerorganisasjon Ved fortsatt uenighet - Arbeidsretten avgjør ved dom

36 35 Skriving av protokoll Det skal alltid settes opp protokoll fra lokale forhandlinger, enten det foreligger uenighet eller enighet. Følgende generelle hovedprinsipper : Separate protokoller med hver organisasjon Separate protokoller ved forskjellige hjemler i tariffavtalen Bruk enkle formuleringer som ikke kan misforstås Ta alltid nødvendige forbehold om godkjenning ved manglende fullmakter

37 36 Protokollen skal inneholde; År og dato Sted Deltakende parter, organisasjoner Hjemmel Navn på forhandlerne Hva saken gjelder Uenighet/enighet Virkningsdato (hvis ikke sentralt fastsatt) Eventuelle forbehold Partenes underskrifter Protokolltilførsler Ensidige under underskriftene


Laste ned ppt "1 Kollektiv arbeidsrett og forhandlingsordningen i KS Gjennomgang av sentrale begrep i arbeidstvistloven og Skape forståelse for hva den kollektive arbeidsretten."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google