Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

#6143416 Grunnforhold i totalentreprise Advokat dr. juris Jan Einar Barbo, Advokatfirmaet BA-HR DA Oslo, 19. november 2015 Norsk Forening for Bygge- og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "#6143416 Grunnforhold i totalentreprise Advokat dr. juris Jan Einar Barbo, Advokatfirmaet BA-HR DA Oslo, 19. november 2015 Norsk Forening for Bygge- og."— Utskrift av presentasjonen:

1 # Grunnforhold i totalentreprise Advokat dr. juris Jan Einar Barbo, Advokatfirmaet BA-HR DA Oslo, 19. november 2015 Norsk Forening for Bygge- og Entrepriserett

2 # Bygging av to bygninger i Ruseløkkveien 20 og 22 i Kristiania. Fikssum totalentreprisekontrakt inngått på basis av anbud - TE måtte «gaa flere Alen længere, end i hans Anbud forudsat, for at naa saa fast og god Lere, at der kunde skaffes Bygningerne solid og godt Fundament» - HR: TE skulle etter kontrakten sørge for at bygningslovgivningens krav ble oppfylt. Grunnforholdene derfor TEs risiko når det viste seg nødvendig å gå dypere enn forutsatt, og «Jeg antager … som almindelig regel, at hvor en Bygherre opfordrer til Anbud paa Bebyggelse af en dertil tjenlig Tomt, og der saa i Henhold til Anbudet afsluttes en Kontrakt om Bebyggelsen for en bestemt Sum, maa Risikoen for Tomtens Beskaffenhed paahvile den, der har paataget sig Bygningens Opførelse, med mindre han i Anbudet eller Kontrakten, særskilt har fraskrevet sig saadant Ansvar, … Efter min Opfatning vil nemlig den fornødne Undersøgelse af Grunden i Almindelighed lettest og sikrest kunne foretages af den, der paatager sig Bygningens opførelse og som maa præsumeres at sidde inde med den fornødne tekniske Kyndighed…. Hvis man vilde antage, at Risikoen for Grunden var hos Bygherren, vilde der meget let og meget hyppig kunne opstaa Stridigheder og Proces …» Henvist til Rt side 423 (utførelsesentreprise) som uttrykk for samme betraktning Men ingen tendens i begrunnelsen til å la totalentrepriseaspektet være avgjørende - Ikke opplagt hva resultatet ville blitt i dag 2 Rt side 227

3 # Rt side 673 som knesatte funksjonsfordelingsprinsippet Hvordan er funksjonsfordelingen ved totalentreprise? Medfører prosjekteringsforpliktelsen som sådan at grunnforhold burde være TEs risiko? - Fire voldgiftsdommer inntatt i Norsk Retstidende på 1950-tallet Rt side 32 Rt side 35 Rt side 50 Rt side Deretter et knippe (kjente) voldgiftsdommer og noen få underrettsdommer vedrørende grunnforhold i og 1960-årene - Hovedinntrykket: Spørsmål om hva E hadde grunn til å regne med, på basis av BHs beskrivelse og egen besiktigelse Men gjerne med en vesentlighetsterskel, jf. Arne Bech i 1962: «… en relevant forutsetning for entreprenørens pris at situasjonen er normal i forhold til en nøktern vurdering av tilgjengelige data. En vesentlig svikt i disse forutsetninger og dermed en vesentlig svikt i grunnlaget for kalkylen gir entreprenøren rett til justering …» - Få dommer om totalentreprise frem til 1970-/1980-tallet 3 Perioden

4 # Kun en kortfattet bemerkning om risikofordelingen ved totalentreprise: «Hvor prosjektet helt eller delvis er utarbeidet av entreprenøren, blir naturligvis utgangspunktet at han skal ha risikoen også for vansker og hindringer som har sitt utspring i denne del av det arbeid han har påtatt seg.» 4 Tore Sandvik: Entreprenørrisikoen (1966)

5 # En lang rekke dommer Men i det vesentlige knyttet til utførelsesentrepriser Grunnforholdsrisikoen påhviler BH, med mindre E har opptrådt uaktsomt eller valgt annen metode enn foreskrevet av BH - Ved totalentreprise: Sterk tendens til å la TE bære risikoen for grunnforhold Som følge av prosjekteringsforpliktelsen Prosjekteringsansvaret medfører «totalansvar» for byggets funksjon, herunder risiko for grunnforholdene - Eks. BFJR 265 (1987): «Totalentrepriseformen forutsetter nettopp at [TE] … har påtatt seg risikoen for prosjekteringen. I utgangspunktet har således entreprenøren i totalentreprise den totale risiko for det ferdige produkt… Rådets konklusjon er at når kommunen har valgt et anbud, utført i totalentreprise, så må entreprenøren ta risikoen for at hans egne forutsetninger holder eller brister.» -Risiko for grunnforhold ikke regulert i noen standardkontrakt før NS 3431 (1992) 5 Perioden etter 1966

6 # Punkt 8.2: «Byggherren svarer for de opplysninger om grunnforholdene han gir entreprenøren.» «For øvrig har totalentreprenøren risikoen for forhold i grunnen med mindre han godtgjør at han ikke burde oppdaget dem eller tatt dem i betraktning.» - Hva var utgangspunktet for risikoplasseringen? De fleste mener nok at TE som utgangspunkt bar grunnforholdsrisikoen. Men omtvistet i teorien BHs risiko positivt avgrenset. TEs risiko negativt avgrenset LG : Tar som utgangspunkt at TE risikoen. Drøfter om BH kan pålegges risikoen i medhold av NS 3431 punkt 8.1 eller 8.2. Besvares negativt. TE derfor risikoen BFJR 624 (2014): «Rådet tar utgangspunkt i at det følger av NS 3431 pkt. 8.2 at det er byggherren som har risikoen for grunnforholdene med den begrensning at totalentreprenøren har risikoen for forhold han burde ha oppdaget eller tatt i betraktning, jf pkt 8.2.2» Egentlig et interessant spørsmål? - BHs opplysningsplikt og TEs undersøkelsesplikt ikke uttrykkelig regulert - Derimot regulering av opplysnings- og undersøkelsesplikt vedrørende «lokale forhold» 6 NS 3431 (1992)

7 # NS 8407 punkt 23: «Byggherren har risikoen for forhold ved grunnen dersom de avviker fra det totalentreprenøren hadde grunn til å regne med ved utarbeidelsen av tilbudet.» … «Alle foreliggende opplysninger i saken skal tas i betraktning ved avgjørelsen av hva totalentreprenøren hadde grunn til å regne med.» - Det formelle utgangspunktet endret? Mange synes å mene det - Er det noe formelt utgangspunkt i NS 8407 punkt 23? - Ikke opplagt - Og kanskje ikke særlig interessant - Bestemmelsen om at «alle foreliggende opplysninger i saken skal tas i betraktning», nedtoner betydningen av spørsmålene om «utgangspunkt» og bevisbyrde - Kjernen i risikoreguleringen: Den grundigere reguleringen av BHs opplysningsplikt og TEs undersøkelsesplikt påvirker hva TE «hadde grunn til å regne med» 7 NS 8407:2011

8 # BH plikter å opplyse om forhold «ved grunnen, byggeområdet og dets omgivelser» som han «kjente eller måtte kjenne til og som det var nærliggende å anta at totalentreprenøren hadde interesse av å få» - BH svarer for riktigheten av de opplysninger han har gitt - BH svarer også for mangelfulle eller ufullstendige opplysninger - Betydning at særreglene om «lokale forhold» i NS 3431 ikke er videreført? Neppe. Fanges antagelig opp av «ved» grunnen, samt «byggeområdet og dets omgivelser» Endring fra «burde forstå» til «måtte kjenne til»? - Hvem bærer risikoen for tolkningen av informasjon BH har gitt, typisk grunnundersøkelser? Mjøsbrudommen, Eidsivating Spørsmålet løses nå av «grunn til å regne med» 8 BHs opplysningsplikt etter NS 8407 punkt 23

9 # TE plikt til å gjennomføre «aktsom besiktigelse» av byggeområdet og dets omgivelser - TE plikt til å innhente foreliggende opplysninger om forhold ved grunnen fra offentlige etater - TE plikt til å innhente opplysninger om kabler og rør fra offentlige etater og andre det er nærliggende å kontakte Hvis mislighold av denne plikten: TE bedømmes som om han kjente til de opplysningene han ville ha mottatt hvis plikten var oppfylt - Men BH bærer risikoen for riktigheten av opplysningene TE har innhentet - Hvem bærer risikoen hvis opplysningene TE har innhentet er ufullstendige? Må være BH hvis TE har gått frem på forsvarlig måte TE hadde ikke «grunn til å regne med» de forhold ved grunnen som han ikke har mottatt opplysninger om 9 TEs undersøkelsesplikt etter NS 8407 punkt 23

10 # TE ikke plikt til å gjennomføre grunnundersøkelser. Kun «besiktigelse» og innhente tilgjengelige opplysninger Men TE en etterfølgende undersøkelsesplikt etter punkt 25 – bl.a. «om det er nødvendig med grunnundersøkelser» - Konsekvens hvis ikke grunnundersøkelser: BH bærer risikoen for uventede grunnforhold som kunne vært avdekket og som ikke avsløres ved TEs besiktigelse 10 Plikt til å gjennomføre grunnundersøkelser?

11 # Revisjonsbestemmelse i punkt 23.2 hvis avtalt at TE skal bære grunnforholdsrisikoen: «Dersom det er avtalt at totalentreprenøren har risikoen for forhold ved grunnen, kan totalentreprenøren likevel påberope seg at forholdene avviker vesentlig fra det totalentreprenøren hadde grunn til å regne med …» Eksempel fra LB : «Entreprenøren får stillet tomten til disposisjon i nåværende forfatning, og skal ta ansvaret for alle uforutsette forhold som måtte oppstå i forbindelse med byggingen. Entreprenøren har ansvar for alle forhold i grunnen, så som pælelengder, fundamenteringsmetode, massehåndtering samt all riving.» Passe på at slik avtalebestemmelse kommer over NS 8407 i kontraktsdokumentenes prioritetshierarki Slik avtale fritar ikke BH fra risikoen for egne uriktige, mangelfulle eller ufullstendige opplysninger Og heller ikke for riktigheten av de opplysninger TE har innhentet hos offentlige myndigheter m.v. - Men også punkt 23.2 kan fravikes ved avtale Altså avtale om at revisjonsregelen ikke skal gjelde – TE skal bære den fulle og uavgrensede risiko Må i tilfelle gjøres meget klart i kontrakten Samme problemstilling som avtale om at «as is»-bestemmelsene i kjøpsloven § 19 og avhendingsloven § 3-9 ikke skal gjelde Et sted går det uansett en grense Risikooverføring egen prisbærende post i kontrakten? 11 Avtale om at TE skal bære grunnforholdsrisikoen

12 # Tore Sandviks noe enkle og unyanserte utgangspunkt i Entreprenørrisikoen satte spor - Rettspraksis, BFJR og teori fra 1980-tallet: TE som utgangspunkt grunnforholdsrisikoen som følge av prosjekteringsforpliktelsen - I NS 8407 en mer detaljert regulering med en nyansert løsning – kanskje uten at det kan oppstilles noen hovedregel eller noe utgangspunkt for risikoplasseringen - I dag et visst spenningsforhold mellom NS 8407 og bakgrunnsretten? * * * * * * * * * 12 Noen avsluttende refleksjoner


Laste ned ppt "#6143416 Grunnforhold i totalentreprise Advokat dr. juris Jan Einar Barbo, Advokatfirmaet BA-HR DA Oslo, 19. november 2015 Norsk Forening for Bygge- og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google