Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:

3 Arbeidsledighet, definisjoner En arbeidsledig person er en som er uten inntektsgivende arbeid og som aktivt søker arbeid. De viktigste kildene til statistikk om arbeidsmarkedet får vi gjennom AKU (SSB), og registreringer fra NAV.

4 Ufrivillig arbeidsledighet Vanlig markedsteori sier at alle som ønsker det får jobb til den lønnen som gir likevekt i markedet. Dersom noen ikke er i jobb er det fordi de krever en høyere lønn enn markedslønnen. Vi sier at arbeidsledigheten er frivillig. Det vi er opptatt av er ufrivillig arbeidsledighet, dvs. at den arbeidsledige er villig til å jobbe til den lønnen som gjelder i arbeidsmarkedet, men likevel ikke får tilbud om arbeid. Hvorfor kan ikke den vanlige markedsmodellen forklare hva som skjer i arbeidsmarkedet? For det første er det veldig mange typer arbeidskraft, og arbeidstakerne kan ha annen kompetanse enn det arbeidsgiverne har behov for. For det kan det være mekanismer som gjør at lønnen (dvs. prisen på arbeidskraft) ikke får den verdien som gir likevekt i markedet.

5 Årsaker til arbeidsledighet Friksjonsledighet er arbeidsledighet som skyldes at det tar tid å finne ledige jobber som passer sammen med den ledige arbeidskraften. Strukturledighet er arbeidsledighet som følger av at det er flere arbeidstakere som søker visse typer jobber, enn det finnes jobber av disse typene, til den lønnen som gjelder i markedet. Strukturledighet kan i stor grad forklares med mistilpasning mellom de arbeidslediges kvalifikasjoner og de kvalifikasjoner som det er behov for i de ledige jobbene. Men vedvarende høy strukturledighet krever også en forklaring på hvorfor ikke den høye ledigheten, dvs. overskuddstilbud av arbeidskraft, fører til at lønningene faller.

6 Årsaker knyttet til lønn Minimumslønninger

7 Lovbestemt minimumslønn som er høyere enn frikonkurranselønnen fører til varig arbeidsledighet. Men vi har ikke lovbestemt minimumslønn i Norge, og også i de fleste andre land er lovbestemte minimumslønninger så lave at disse har liten betydning for mesteparten av arbeidsmarkedet Gjennom lønnsforhandlinger kan arbeidstakerne normalt presse lønnen over frikonkurranselønnen Effektivitetslønnsteorien (se kap. 12) viser at bedrifter i enkelte tilfeller kan tjene på å tilby høyere lønn enn det som er nødvendig for å rekruttere arbeidskraft. Dette fører til større tilbud enn etterspørsel etter arbeidskraft og dermed arbeidsledighet. Årsaker knyttet til lønn

8 Lønnskurven Vi har sett at mekanismer som presser lønnen høyere enn likevektslønnen gir arbeidsledighet. Men det er også slik at lønnsnivået er avhengig av arbeidsledigheten. Høy arbeidsledighet gjør arbeidstakerne svake i lønnsfastsettelsen, og lønnsnivået blir lav. Ved lav arbeidsledighet er arbeidstakerne sterkere, og de får høyere lønn. Lønnskurven viser hvor høy lønnen blir, avhengig av hvor stor sysselsettingen er:

9 Lønnskurven og likevektsledighet Vi så at lønnskurven ligger slik at lønningene er høyere enn i likevekt. Dette fører til arbeidsledighet. Denne arbeidsledigheten er varig og kalles likevektsledigheten. Likevektsledighet blir høy i en økonomi der:

10 Økt lønnspress fører til høyere likevektsledighet

11 Likevektsledighet Gode arbeidsmarkedstiltak fører til mindre mistilpasning og dermed lavere likevektsledighet. Inntektspolitikk og moderasjon i lønnsoppgjør fører til lavere lønnspress og dermed lavere likevektsledighet. Hvis det er svake økonomiske insentiver til å søke jobb for noen arbeidsledige og høy langtidsledighet, kan resultatet bli høyere likevektsledighet.

12 Arbeidsledighet og likevektsledighet Arbeidsledigheten er også avhengig av konjunkturer. Vi har denne sammenhengen: Når økonomien er i en høykonjunktur, er sysselsetting høy, og arbeidsledigheten blir lavere enn likevektsledigheten. Kampen om arbeidskraften fører normalt til at lønnsveksten øker. Myndighetene kan påvirke arbeidsledigheten og konjunkturene gjennom stabiliseringspolitikken. Er ledigheten høy kan de for eksempel stimulere økonomien ved å øke offentlige utgifter (dvs. gjennom finanspolitikken).

13 Sysselsetting og uførhet En halv million årsverk gikk tapt i arbeidslivet i Norge i 2005 på grunn av sykdom og arbeidsuførhet. Skjult arbeidsledighet innebærer at folk som i virkeligheten er arbeidsledige, av ulike grunner ikke kommer med i arbeidsledighetsstatistikken. Norge har høy sysselsettingsandel og lav arbeidsledighet sammenlignet med andre land. Men arbeidstakere i Norge jobber i gjennomsnitt få timer i uka sammenlignet med andre land.

14 Sysselsetting som andel av befolkningen, år

15 Gjennomsnittlig antall arbeidstimer per arbeidstaker per år, 2006

16 Tiltak mot ledighet For å oppnå lav ledighet må myndighetene sørge for at likevektsledigheten blir lavest mulig at næringslivet får gode og stabile rammebetingelser at økonomien som helhet har en stabil og god utvikling. Det er særlig viktig å forhindre at kraftige lavkonjunkturer slår ut i vedvarende høy arbeidsledighet.


Laste ned ppt "Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google