Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

6. Forelesning Arbeidsmarked og likevektsledighet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "6. Forelesning Arbeidsmarked og likevektsledighet."— Utskrift av presentasjonen:

1 6. Forelesning Arbeidsmarked og likevektsledighet

2 Keynes vs. arbeidsmarkedet Keynes bestemmer produksjonen eller andre endogene størrelser på kort sikt, en sentral forutsetning var gitte eksogene priser Gitte priser er en dårlig forutsetning for arbeidsmarkedet, siden det er lett å tenke seg at både din og min beslutning om en jobb vil avhenge av bl.a. lønnen

3 Mekanisme ved fleksible priser  Y↑→ sysselsetting ↑→ u ↓ → w ↑→ produksjonskostnad ↑→ p ↑→ w ↑ osv.  Nå må vi undersøke hvordan priser og lønninger justerer seg over tid, og hvordan denne justeringen igjen påvirker Y

4 Dagens forelesning, arbeidsmarked og likevektsledighet Arbeidsmarkedet – Begreper – Litt statistikk Modell for arbeidsmarkedet – Løsning av modellen – Endring i eksogene størrelser

5 Utvikling i arbeidsledighet og BNP

6 En person mellom er enten i eller utenfor arbeidsstyrken  Arbeidsstyrken (74,4 pst): summen av sysselsatte og arbeidsledige/ant. pers mellom år  Sysselsetting (72,4 pst): personer med inntektsgivende arbeid/ant. pers mellom år  Arbeidsledighet (2,8 pst): personer uten inntektsgivende arbeid, men som forsøker å skaffe seg arbeid og kan begynne i arbeid straks/antall i arbeidsstyrken  Likevektsledighet: nivået på u som gjør at reallønnen fra lønnsfastsettelsen er den samme som fra prisfastsettelsen  Utenfor arbeidsstyrken (25,6): Frivillig eller ufrivillig? Trygdet, hjemmeværende uten inntekt (i 1987 var mindre enn 50 pst av alle kvinner i arbeidsstyrken, i dag 70 pst)

7 SSB

8

9 Sentrale forklaringer Det er observert at lønns- og prisveksten ofte er høy dersom arbeidsledigheten er lav Dette gir følgende tilpassning for aktørenes tilpassning ved fluktuasjoner: Bedriftenes tilpasning når Y ↓ → bedriftene ønsker å produsere mindre for å imøtekomme redusert etterspørsel → Produksjonen reduseres på to måter: 1)Bedriftene sysselsetter færre 2)Bedriftene sparker ansatte Arbeidsstyrkens velferd påvirkes på to måter når Y ↓ og bedriftene reduserer produksjonen → 1) Arbeidslediges sannsynlighet for å få jobb ↓ (måles ved ant arbeidsledige som får jobb hver mnd) 2) Sysselsattes sannsynlighet for å miste jobben ↑ (måles ved månedlig separasjonsrate) begge strømningsstørrelsene er korrelert med arbeidsledighetsraten, Blanchard kap. 6

10 Lønn og pris  Lønn kan fastsettes ved forhandlinger, individuelt eller kollektivt. Lønn kan også tilbys av bedriften som effektivitetslønn  Prissettingen bestemmes ut i fra bedriftens kostnader, som igjen er avhengig av hvor mange produksjonsfaktorer som brukes i produksjonen og deres kostnad

11 Utvikling i arbeidsledighet og lønnsvekst Figur 8 Årslønnsvekst (Gjennomsnitt alle grupper. Inkludert kostnader knyttet til økt ferie) og arbeidsledighetsraten ( Registrerte ledige og personer på tiltak i prosent av arbeidsstyrken). Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 2/2008. Stiplete linjer indikerer anslag.

12

13 Statistikk Gir noe oversikt over antall og prosent, men store strømmer mellom tilstandene og forskjell mellom kortvarig ledighet og langvarig ledighet Det er viktig å forklare årsakene til strømmene, fordi: – Arbeidskraft er viktigste produksjonsfaktor – Lønn viktigste inntektskilde – Arbeidsledighet er sløsing av ressurser på makronivå og vanskelig for den det rammer

14 Teori om likevektsledighet kan brukes til å forklare:  Utvikling i arbeidsledighet over tid  Store forskjeller i arbeidsmarkedet mellom land, yrkesdeltagelse (kvinner/menn), lønnsfastsettelse mv.  Som for eksempel i figuren for utviklingen av yrkesdeltagelse og arbeidsledighet i noen OECD- land

15

16

17 Oppsummert – sentrale forutsetninger for modell for likevektsledighet 1)Fleksible priser og lønninger 2)Utviklingen i pris og lønn påvirker arbeidsledigheten (u) ved at:  u drives mot et bestemt nivå  nivået på u er avhengig av lønnsfastsettelsen, styrken til fagforeningene, mark-up i prisfastsettelsen mv. 3)Lønns- og prisutvikling påvirker også Y Y↑→ sysselsetting ↑→ u ↓ → w ↑→ produksjonskostnad ↑→ p ↑ osv.

18 MODELL FOR LIKEVEKTSLEDIGHET

19 Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner på parametrene Symbolforklaring Relasjons-/ligningsforklaringer i modellen Angi endogene og eksogene variable. Forklar hvorfor de for eksempel er eksogene; fra forhistorien, best utenfor modellen eller er offentlig handlingsparameter Determiner modellen (dvs. kontroller at de endogene variable kan bestemmes i modellen)

20 Forutsetninger  Mellomlang sikt  Statisk modell  Profittmaksimerende bedrifter under monopolistisk konkurranse, men fallende etterspørselskurve  Arbeidskraft eneste innsatsfaktor  Konstant skalautbytte  Samlet arbeidskraft i økonomien er gitt ved L  Lønn bestemmes ved forhandlinger

21 Ligninger og restriksjoner

22 Symbolforklaring W – nominell lønn P – prisnivået u – andel arbeidsledige z – forhold som gir økt lønnspress Y – BNP A – produktivitet μ – påslag på enhetskostnadene U – antall arbeidsledige L – samlet arbeidsstyrke N – antall sysselsatte

23 Sentrale forklaringer fortsetter, føringer for hvordan lønns- og prisligningen må bli  Lønnen påvirkes trolig av arbeidsmarkedsforholdene (dvs. for eksempel negativt av arbeidsledighetsraten)  Vi ofte observerer at lønnen er høyere enn reservasjonslønnen (dvs. at lønnen som betales er høyere enn det en arbeidstaker kan få ved å gå arbeidsledig). Det kan modelleres ved at:  Lønnen bestemmes ut i fra forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstager, kollektivt eller individuelt.  Eller om den bare bestemmes av bedriften, men settes høyere en reservasjonslønnen ut i fra en effektivitetslønnstankegang → Vi skal se at høyere lønn enn reservasjonslønnen også påvirker bedriftens prissetting

24 Forklaring (1) lønnskurven - utfallet av forhandlinger mellom to parter avhenger av: – Prisnivået (P), lønnsmottager og bedrift er interessert i reelle størrelser. Dvs. at begge parter er opptatt av lønn relativt til prisnivå (arbeidstager opptatt av hva man får kjøpt og bedrift er opptatt av relativ kostnad) → W/P – arbeidsledigheten (u), F 1 <0 viser at økt ledighet fører til lavere reallønn – forhandlingskraft til partene i lønnsfastsettelsen og andre faktorer som påvirker lønnspresset er arbeidsledighetsrettigheter, missforhold mellom arbeidskraft og etterspørsel, utbredelse av fagforeninger, lover og regler for lønnsforhandlinger og koordinering i lønnsfastsettelsen (z), F 2 >0 viser at økt lønnspress fører til at lønnskurven skifter opp – effektivitetslønnsteori gir samme deriverte av F, men begrunnes ut i fra at u og z påvirker arbeidstakernes innsats

25 Grafisk ligning 1 u W/P WS 0 Δu>0 (W/P) 0 Δz>0 (W/P) 1

26 Forklaringer, fortsetter (2) Produktfunksjonen -Konstant skalautbytte -A angir hvor mange antall enheter som produseres per enhet arbeidskraft (3) Prisen -bestemmes selv av bedriften og er avhengig av hvor mye bedriften kan produsere relativt til bedriftens kostnader for den samme produksjonen -Bedriftens produktivitet er A, fordi A=Y/N -Bedriftens enhetskostnad er W/A, siden den må betale W for en enhet N og får produsert A*(en enhet N)=A (streng antagelse) -Produktprisen settes som et fast påslag på enhetskostnadene (≠F.K) -(1+μ) og μ>0 -μ er avhengig av konkurransen i produktmarkedet, høy μ – liten konkurranse og motsatt (4) Definisjon på arbeidsledighetsraten – Antall arbeidsledige delt på arbeidsstyrken L (5) Definisjon på arbeidsstyrken – L er arbeidsstyrken som fordeler seg på henholdsvis sysselsatte og arbeidsledige

27 Endogene og eksogene variabler Endogene: W/P, Y, U, N og u Eksogene parameter: A, μ, z og L Determinere modellen: 5 ligninger & 5 endogene variable

28 Løsning av modellen Litt forskjellig fra løsning av Keynes-modeller, fordi 2, 4 og 5 avhenger av nivået på u. Finner først løsning for lønns- og prisrelasjonen, dvs. ligningene 1 og 3 som gir løsning for W/P og u n Ligningene 2, 4 og 5 gir løsning for Y, U og N

29 Løsning av modellen, fortsetter Vi kan nå tegne inn disse to grafene i et (u, w) – diagram w = W/P – reallønn Vi ser av uttrykkene at ligning (1) er en fallende kurve i u og at ligning (3) er konstant for alle nivå på u

30 Grafisk løsning u W/P W n /P n = A/(1+μ) PS WS unun

31 Løsning av modellen - algebraisk Tolkning av likevekten Likevekten (L.V), u n, er slik at reallønnen fra lønnsfastsettelsen (v.s) er lik reallønnen fra prissettingen (h.s). Kalles ofte naturlig ledighetsrate u n Begrunn at u n er L.V. Start i et pkt til venstre eller høyre for u på lønnskurven: – Til venstre (u 1 ) → Pkt. A: W = W 1 (anta konstant) og i samsvar med lønnsfastsettelsen. P 1 < P n når W = W 1 → bedriftene sørger for P ↑ og sysselsetting ↓ (pga. høy reallønn) → u ↑ → W 1 /P ↓ (reallønnen avtar). Prisveksten driver da u mot u n og W 1 /P mot W n /P n. Lønnsfastsetterne kan akseptere lavere reallønn når u ↑. Pkt. A kan ikke være en L.V. Pkt. C: P = P n (anta konstant) og i samsvar med prisfastsettelsen, men W n /P n < W 1 /P 1 som er i samsvar med lønnsfastsettelsen når u = u 1 < u n → lønnsfastsetterne prøver å øke lønnen → lønnsveksten W ↑ → u ↑ (bedriftene reduserer ant. ansatte når reallønnen øker). Lønnsveksten fortsetter inntil W/P = W n /P n og u = u n. Pkt. C kan ikke være en L.V. – Til høyre (u 2 ) → motsatt. Pkt. B: W = W 2 (anta konstant) er i samsvar med lønnsfastsettelsen, men P 2 > P n → bedriftene reduserer prisene (mark-up blir for stor bedriftene får for eksempel ikke solgt produktene) → redusert prisnivå. Pkt. D: P = P n (anta konstant) i samsvar med prisveksten, men W n /P n >W 2 /P n til ledighetsnivået u 2 → Lønnsveksten avtar pga. større vekt på u. – Til venstre for L.V. mellom kurvene er det en kombinasjon av missforholdet beskrevet over med lønns- og prisvekst og tilsvarende fallende lønns- og prisvekst til høyre for L.V. Likevektsnivået ikke en gitt størrelse og avhenger av de eksogene størrelsene z, A og μ. – Høyere ledighet for høyere z og μ – Lavere ledighet for høyere A

32 Grafisk illustrasjon av punktene A, B, C og D u W/P (W/P) n = A/(1+μ), P n PS WS unun A B u1u1 W 1 /P 1 W 2 /P 2 u2u2 CD

33 Løsning for de andre endogene variablene

34 Hva skjer med BNP, u og W/P om z øker? u W/P W/P= A/(1+μ) PS WS unun un1un1

35 Hva skjer med BNP, u og W/P om μ øker? u W/P W/P= A/(1+μ) PS WS unun un1un1 W/P= A/(1+μ 1 )

36 Likevektsledighet, faktisk ledighet og inflasjon Vi er i utgangspunktet i L.V, u n. Vi tolker glidning langs kurvene som det nivå lønns- og prisfastsetterne ønsker å realisere, men de har bare kjennskap til nominelle termer Faktisk arbeidsledigheten kan være forskjellig fra u n fordi: i.Etterspørselen ble høyere/lavere enn forventet ii.Relative lønninger, andre sektorers lønnsutvikling ble annerledes iii.Råvarepriser, importpris, skatter og andre lønnsomhetsforhold Faktisk u < forventet u n : – Årsak: I ↑ → etterspørselen ↑ → bedriftenes produksjon ↑ → sysselsetting ↑ og u ↓ → lønnen blir lavere enn langs kurven som i situasjonen C. Da gir lønnsfastsettelsen at lønnspresset øker. Samtidig oppdager bedriftene at P 1 < P som i situasjon A → bedriftene setter opp prisene → økt prisnivå. Økt lønns- og prisvekst fortsetter helt til pris- og lønnsnivået igjen gir en ledighet lik u n Dvs. stigende inflasjon. Faktisk u > forventet u n : – Årsak: X ↓→ etterspørselen ↓ → bedriftenes produksjon ↓ → sysselsetting ↓ og u ↑ Motsatt mekanisme av over, fallende lønns- og prisvekst. Dvs. fallende inflasjon. Sammenhengen mellom inflasjon og faktisk ledighet kan illustreres grafisk

37 Phillips-kurven u π Inflasjonen i fjor π n Kortsiktig Phillips-kurve unun

38 Phillips-kurven lang sikt u π Inflasjonen i fjor π n Kortsiktig Phillips-kurve unun Langsiktig Phillips-kurve

39 Likevektsskapende mekanismer når u avviker fra u n Etterspørselssjokk er midlertidige, u går tilbake til opprinnelig nivå Permanente etterspørselsendringer (naturressurser, teknologiendringer) – Mekanismer i lønns- og prisdannelsen kan gi lav u: Kostnadsmessig konkurranseevne bedres Lave lønninger gjør det attraktivt å ansette flere Renten faller og stimulerer til økt C og I – Men merk at faktisk kan mekanismer i lønns- og prisdannelsen også gi høy u: Lav lønnsvekst gi redusert C gjennom lavere lønnsandel Relative lønninger

40 Politikkimplikasjoner Fra ligningene i likevekt ser vi at: Etterspørselen har bare midlertidig påvirkning på u n Penge- og finanspolitikk kan hjelpe i riktig retning Hysterese, dvs. at naturlig ledighet påvirkes av nivået på faktisk ledighet (Husk at dette forklarte også Alexander Vik, får du ikke jobb med en gang du er ferdig å studere, kan sannsynligheten for å få jobb senere i yrkeslivet påvirkes )


Laste ned ppt "6. Forelesning Arbeidsmarked og likevektsledighet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google