Psykiatrisk Ungdomsteam Presentasjon av PUT Sør-Trøndelag og målgruppen Overlege Odd Storsæter 03.02.09.

Presentasjon om: "Psykiatrisk Ungdomsteam Presentasjon av PUT Sør-Trøndelag og målgruppen Overlege Odd Storsæter 03.02.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykiatrisk Ungdomsteam Presentasjon av PUT Sør-Trøndelag og målgruppen Overlege Odd Storsæter 03.02.09

2 DOP OG AVHENGIGHET Om rus og psykiatri ved PUT. Aldersgrense 15 – 30 år. Delt i 2 av Agledalsutvalget! Både rus og psykiatri Avhengighet og ikke skadelig bruk

3 UNGDOM 15 – 20 ÅR - 1 Årlige undersøkelser gir bilder av trender Forskjell på Oslo og ”Resten av landet” Skifte fra sprit til vin fra 1980 -2006. Nå ingen kommuner uten skjenking av alkohol. Siden 2003. Dødsfall pga alkohol: minst 347 i 2005 Norge 4.4 liter alkohol pr. voksen i 2003. Høyere i de fleste andre land – lavest i Norden.

4 UNGDOM 15 – 20 ÅR - 2 Dødsfall av narkotika: 190 i 2005. Høyeste målt i 2001 405 – men halvering på 5 år. Sør-Trøndelag: 13 i 2000, 9 i 2001 – deretter under 9 hvert år. Øking i 2007 – men lavt til å være en storby. Årsak til overdose nesten alltid blanding av opioider og Rohypnol.

5 UNGDOM 15 – 20 ÅR - 3 Opioider: Her hjelper LAR- behandling og ikke på andre avhengigheter. Over 4000 i LAR-behandling – Ca. 200 i Sør-Trøndelag. Beslag i alle politidistrikt av cannabis og 26 av 27 med kokain og amfetamin. Heroinbeslag i 24 politidistrikt i 2006. Øket salg av sovemedisin – men lavere angstdempende enn i 1975!

6 CNS OG RUSMIDLER 1 CNS-hemmere (Minus-stoffer): * Organiske løsemidler og alkohol. * Opioider: heroin, morfin og andre * GABA-agonister: * Benzodiazepiner,GHB og andre

7 CNS OG RUSMIDLER 2 CNS STIMULATORER:”Pluss- stoffer * Kokain * Amfetamin * Andre Designerdrugs * Ecstasy og mange andre

8 CNS OG RUSMIDLER 3 HALLUSINOGENER LSD FLEINSOPP PEYOTE-KAKTUS MUSKAT med mer CANNABIS Kan være hallusinogen på utsatte

9 UNGDOM 15 – 20 ÅR – 4 I snitt har 80 % av ungdom mellom 15 og 20 år prøvd alkohol. Litt lavere i Oslo pga innvandrere. Debutalder 14 til 15 år – økt litt. Jenter tar etter gutter: 5.7 liter mot 4.1 Mer vanlig i arbeidssammenhenger. Alkohol kan føre til at ungdom prøver andre stoffer.

10 UNGDOM 15 – 20 ÅR – 4 I snitt har 80 % av ungdom mellom 15 og 20 år prøvd alkohol. Litt lavere i Oslo pga innvandrere ! Debutalder 14 til 15 år – økt litt. Jenter mer lik gutter: 5.7 liter mot 4.1 Mer vanlig i arbeidssammenhenger. Alkohol kan føre til at ungdom prøver andre stoffer.

11 UNGDOM 15 – 20 år - 5 Øking av dop fra 1994/1995. Huskeregel: Etter OL i Lillehammer, etter Reform 94 og etter at Rosenborg ble med i Champions League! Avflating fra 2000. Nedgang i cannabismisbruk både i Oslo i Norge.

12

13

14 UNGDOM 15 – 20 ÅR 7 Hasj mest populært blant de yngste. Deretter gammeldags ”sniffing” ennå. Så mer ”moderne stoffer som amfetamin og kokain. Det er et mindretall som bruker heroin. ”Plata-ungdom” er heldigvis ikke representative for unge stoffmisbrukere!

15 HVA SKJER ETTER 20 år? Tidligere har vi bare hatt disse 15 – 20 års undersøkelsene som har vist at vi har kontroll over rusmisbruk i Norge og at den utskjelte norske narkotikapolitikken virker. Vi har nå fått undersøkelser om hva som skjer med ungdom og unge voksne mellom 21 og 30 år. Da blir bildet ikke så rosenrødt.

16 21- 30 år SIRUSUNDERSØKELSE - 1 SIRUS har gjennomført under- søkelser i 1998, 2002 og 2006. Svarprosent er lav – mellom 40% og 50%. Men viktige funn! Delt i Oslo og ”Resten av Norge”. Tobakk: Stor nedgang fra 1998 til 2006, mest blant menn. Mer dagligrøykere blant folk med kort utdannelse.

17 21 – 30 ÅR SIRUSUNDERSØKELSE – 2 I gruppa 21 – 30 år var det halvering av dagligrøykere: 29% i 1998 til 17% i 2006 Tobakk viktig – inngangsport til hasj. Alkohol: 5% sier at de aldri har drukket 23% sier at de ikke har drukket de siste 4 uker. (Menn 18% og kvinner 29%). Øking i konsum fra 6.2 liter til 7.4 liter fra 1998 til 2006. Menn 7.4 liter, kvinner 3.2 liter. (NB Fertil alder). NB Fertil alder !

18 21 – 30 År SIRUSUNDERSØKELSE - 3 Menn og kvinner drikker mer i Oslo Forbruk øker med økende inntekt De som bor med venner drikker mest De som bor med ektefelle og barn, drikker minst Sør-Trøndelag nr. 2 etter Oslo! Kvinner tar etter menn Gjennomsnittlig debutalder har gått opp fra 1998 Alkoholforbruket synker med økende alder

19 21 – 30 ÅR SIRUSUNDERSØKELSEN - 4 Cannabis har økt fra 1998 til 2006 Fra 22% i 1998 til 34 % på dem som noen gang har prøvd på landsbasis. I motsetning til statistikken fra 15 – 20 år Oslo-tall enda høyere: opp fra 41% i 1998 til 47% i 2006. Oslo: 42% kvinner og 53% menn Altså mer europisk mønster i Oslo

20 21 – 30 ÅR SIRUSUNDERSØKELSEN - 5 Når vi ser på bruksmønster, var det 11% i Norge og 16% i Oslo som hadde brukt cannabis mer enn 16 ganger. Bruk siste seks måneder: 10% i Norge og 15% i Oslo Mer enn 26 ganger siste halvår: 3% i Norge og 5% i Oslo. Her finner vi de daglige brukerne

21 21 – 30 ÅR SIRUSUNDERSØKELSEN - 6 Hvem bruker cannabis regelmessig? Menn oftere enn kvinner Arbeidsledige bruker hyppigere De som bor med venner hyppigere Debutalder 17.8 i Norge og 18 i Oslo 21-25 år oftere enn 26-30 år

22 21 – 30 ÅR SIRUSUNDERSØKELSEN - 7 Andre stoffer i Norge og Oslo i 2006: Amfetamin 10%13% Heroin 2% 2% LSD* 2% 5% Kokain 9% 14% Ecstasy 6% 9% GHB 2% 2%

23 RUSMISBRUK NORGE

24 21 – 30 ÅR SIRUSUNDERSØKELSEN - 8 Mange bare brukt dop 1 – 4 ganger –Flere enn 25 ganger: Amfetamin 3% Heroin 0% LSD 0% Kokain 1% Ecstasy 1% GHB0%

25 21 – 30 ÅR SIRUSUNDERSØKELSEN - 9 Øking av amfetamin og kokain fra 1998 til 2006 Kokainbrukerne var 70% menn Over 60% var i arbeid Lavere utdanning enn gjennomsnittet Flere med avbrutt skolegang blant kokainbrukerne Ofte bruk av benzodiazepiner som Valium og Stesolid og Rohypnol for å komme seg ned IKKE RUSMIDDEL FOR DE RESSRSSTERKE

26 21 – 30 ÅR SIRUSUNDERSØKELSEN - 10 Vi må ikke glemmer vanedannende medikamenter Øking fra 5% til 9% i Norge – og flere menn! Angstdempende har stått på samme forskrivingsnivå i mange år Men øking i sovemedisin Sniffing fortsatt ca. 5%

27 FORBRUK AV VANEDANNENDE MEDISINER

28 DOP 21 – 30 ÅR - NORGE

29 DOP I OSLO 21 – 30 år Fra1998 til 2006

30 ANDRE DIAGNOSER VED PUT Av 293 klienter i 2006 var det Psykose 4 Affektiv lidelse/depresjon * 83 Angstlidelser109 Spiseforstyrrelser 1 ADHD 36 * Bipolar lidelse 14

31 DOBBELTDIAGNOSE ? De fleste diagnoseverktøy krever opp til 4 uker uten dop. Det er derfor viktig å utredet med AUDIT eller andre skjemaer. PUT bruker også ”Psykoseteamet for nysyke” og ”Bipolarteamet” på Østmarka til kontroll og ”second opinion” om diagnoser.

32 EN PERSON – FLERE DIAGNOSER ? PUT mener at det er viktig at hele personen blir utredet og behandlet. Vi prøver å henvise til andre hvis problem-stillingen ikke er rus og psykiatri. Vi prøver aldri å gi avslag uten å ha forslag til hvem som kan hjelpe med problemstillingen!

33 ARBEIDSDELING i SØR-TRØNDELAG PUT har laget en arbeidsdeling med de allmennpsykiatriske poliklinikkene i fylket: avhengighet – PUT – skadelig bruk VOP. PUT har samme avtale med BUP: Avhengighet tar PUT – skadelig bruk må BUP klare.

34 ATTFØRING 2008 ?

35 PUT 2007-tall 281 klienter hvorav 36% kvinner Halvparten 23 år eller yngre 4 schizofrene 22 bipolar I og II 33 ADHD/Tourette`s

36 PUT 2007-tall 281 klienter hvorav 36% kvinner Halvparten 23 år eller yngre 4 schizofrene 22 bipolar I og II 33 ADHD/Tourette`s

37 PUT OG NAV I Aktivitet 2007: –Attføring/rehabilitering 99 –Uføretrygd/Uføretrygd 10 –A-trygd 1 –Sosialhjelp78 –Ordinær93 –Sum 281

38 PUT OG NAV 2 FELLES BRUKERE 281 klienter i 2007 NAV Arbeid/NAV Trygd 110 Sosialkontor/NAV TRYGD? 78 SUM188 (Ordinære 93)

39 LANGVARIGE BEHANDLINGSLØP PUT sine klienter har ofte kontakt i mange år. De kan f. eks først gå på rehabiliteringspenger en periode under utredning og behandling og så prøve seg på skolegang som yrkes- rettet attføring. Hovedregelen ved PUT er langvarige attføringsløp.

40 Engelsk attføringsklient ?

41 Reviderte overdosetall i Norge SIRUS´ tidligere publiserte tall for overdosedødsfall i 2003-2005 er nå korrigert. Tallene er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) dødsårsaksregister. Revisjonen skyldes at de tidligere publiserte tallene ikke fanget opp SSBs endringer i retningslinjene for koding av dødsårsaker i 2003. Korrigeringen har bidratt til at overdosetallene er høyere enn tidligere antatt. Endring fra 2003 til 2005 med gamle tall i parentes: 2003: 255 (223); 2004: 303 (231); 2005: 234 (190). SIRUS henter tall for overdoser av illegal narkotikabruk fra to kilder: SSB og Kriminalpolitisentralen - Kripos. SSB har driftansvaret for dødsårsaksregistrering og tallene blir vanligvis publisert ca. 18 måneder i etterkant. Kripos stiller sammen tall over innrapporterte overdosedødsfall fra politidistriktene og publiserer disse ganske raskt, mindre enn et halvt år i etterkant.

42 Tallene fra SSB har siden 2000 vært betydelig høyere enn Kripostallene, men trenden fra 1996 har vært ganske lik.

43 SSBs tall SSBs dødsårsaksstatistikk bygger på WHOs internasjonale sykdomsklassifikasjoner (ICD 10). Kodesystemet har blitt revidert flere ganger og revisjoner i 1996 og 2003 har påvirket omfanget av hva som regnes som overdosedødsfall i den statistikken SIRUS henter ut. Endringen i 1996 innebar at overdosedødsfall etter selvmord der det ble funnet illegale narkotiske stoffer ble inkludert. Noe av økningen etter 1996 i SSBs overdosedødsfall skyldes denne endringen.

44 Fra 2003 ble informasjon som følger dødsattesten om ulike psykiske problemer knyttet til psykoaktive stoffer og hvilke narkotiske stoffer som ble funnet hos den døde vektlagt. Noen flere dødsfall regnes med fra 2003. Kripos’ tall Kripos sine tall har en foreløpig karakter. Politiet skal kontaktes ved mistenkelig dødsfall, men det kan oppstå situasjoner hvor politiet ikke blir involvert. Dødsårsaker er ofte vanskelig å fastsette. Det kan komme til dødsfall i overdosestatistikken som politiet ikke fikk registrert. Det kan også skje at den første vurdering av et dødsfall som forårsaket av en overdose senere blir endret til en annen dødsårsak.

45 Tallene fra Kripos er mer usikre. Overdosedødsfall kan skje både ved illegal bruk av narkotika og ved legalt brukt narkotika eller ikke-narkotiske stoffer forskrevet av lege. Det vil i en del tilfelle være en uklar grensegang mellom et villet selvmord og død ved bruk av stoffer uten annen intensjon enn å oppnå rus. Mange personer har flere ulike stoffer i blodet ved obduksjon etter et mistenkelig dødsfall og de kan ha somatiske og psykiske sykdommer i tillegg. Hva som er den reelle dødsårsaken eller har bidratt til dødsfallet kan det derfor være vanskelig å avgjøre.