Jordbruksforhandlingene 2016 Innspill fra Buskerud Bonde og Småbrukerlag.

Presentasjon om: "Jordbruksforhandlingene 2016 Innspill fra Buskerud Bonde og Småbrukerlag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Jordbruksforhandlingene 2016 Innspill fra Buskerud Bonde og Småbrukerlag

2 Dette legger vi til grunn:  Stortingsmeldingen ”Velkommen til bords” som har som målsetting å øke matproduksjonen med en pst pr år Produksjonen skal foregå over hele landet, på en miljøvennlig måte og på en variert bruksstruktur.  Regjeringens uttalte målsetting om å øke matproduksjonen av beredskapsmessige grunner.  Prosjektet ”Økt matproduksjon fra Buskerud!”, igangsatt av Fylkesmannen i Buskerud, sammen med faglaga.  Verdiskapingsrapporten av 2013 om landbruket i Buskerud: Landbruket er ei betydningsfull næring i Buskerud når det gjelder verdiskaping og sysselsetting. Det bidrar også med andre verdier for samfunnet som mat, kulturlandskapspleie,levende bygder og bomiljø.

3 Økt fokus på kombinasjonsbruk i Buskerud. I forbindelse med prosjektet ”Mer mat fra Buskerud” er det kommet innspill om økt fokus på kombinasjonsbruk. Buskerud er det fylket i landet med størst andel av tilleggsnæringer. Således er satsing på kombinasjonsbruk en bekreftelse på hva som har vært tilfelle. Kombinasjonsbruk kan være bruk der planteproduksjon og husdyr kombineres. Dette har store agronomiske fordeler. Bruk med allsidig drift gir landbruket mer legitimitet i befolkningen.

4 Økt fokus på kombinasjonsbruk Allsidig drift, med vekstskifte og tilføring av biologisk materiale til jorda gir grunnlag for å bevare jordas fruktbarhet. Monokulturer reduserer jordas fruktbarhet. Kombinasjon av flere produksjoner gir ”flere bein å stå på” og gir bruk som er mindre sårbare for svingninger i markedet. Kombinasjon av tradisjonell landbruksdrift og inntekt utenom bruket gir en mer stabil økonomi. Denne kombinasjonen er med på å danne grunnlaget for en stor del av norsk matproduksjon og er samtidig med på å sikre at også mindre arealer er i drift.

5 Økt fokus på kombinasjonsbruk. På grunn av Buskeruds topografi og varierte klimatiske forhold vil økt satsing på kombinasjonsbruk (”mangesysleri”, deltidsbruk)være en nødvendighet for å oppnå økt matproduksjon fra fylket. På denne måten utnyttes de menneskelig og naturgitte ressursene på de enkelte bruka og på bygdene. En ensidig prioritering av bruk med stort driftsomfang i de beste strøk av landet vil virke ødeleggende for landbruket i Buskerud, og vil ikke føre til økt matproduksjon.

6 Noen viktige ”stabbesteiner” Sterk importvern Korn –og kraftforpolitikk som gjør det mer lønnsomt å utnytte gras-og beiteressurser i grasbaserte produksjoner. Buskerud har store beiteressurser, det gir ingen mening når mjølk og kjøtt produseres på stort innslag av kraftfor, derav importert soya, mens grasarealer står unyttet, Virkemidler som stimulerer til en variert bruksstruktur over hele landet, dvs differensiering på tilskudd etter bruksstørrelse og klimasone. Dette er også en viktig forutsetning for å oppnå kombinasjonsbruk.

7 Noen viktige ”stabbesteiner”. Noen viktige ”stabbesteiner”. Spesielt fokus på kornproduksjonen. Kornproduksjonen er viktig for selvforsyningen. Aktivt jordvern. I begrepet jordvern ligger foruten nedbygging av dyrka jord til andre formål også å stanse bruksnedleggingen. Det viser seg at for hver bruk som blir lagt ned går statistisk en tredel av jorda ut av bruk. Fortsatt satsing på å videreutvikle økologisk landbruk, både fordi det er økende etterspørsel etter økologiske varer, og fordi ø.l er viktig i å bringe hele matproduksjonen i mer miljø-og ressursriktig retning.

8 Noen viktige ”stabbesteiner”. Investeringsmidler til fornying og utbedring av produksjonsapparatet må også komme mindre bruk/bruksomfang til gode. En landbrukspolitikk som fører til en storstilt rekanalisering av produksjonene må avvises. Arbeidsfordelingen mellom gode flatlandsområder og fjord-og fjellbygder har i hovedsak ført til god ressursutnyttelse. Men monokulturer i gode områder gir samtidig agronomiske utfordringer som må finne sin løsning i økt forskning, tiltak som tar sikte på mindre jordpakking, økt nabosamarbeid om husdyrgjødsel, m.m.

9 Noen viktige ”stabbesteiner”. Tilskuddet til grøfting må heves da gapet mellom kostnad og nåværende tilskuddsatser blir for stort for mange. Samtidig aktualiserer utsiktene til et endret klima behovet for tilskudd til å forsterke/fornye hydrotekniske tiltak i landbruket. Økende forbrukerfokus på matkvalitet, produksjonsmåte, resistente bakterier, m.m tilsier at Norge ikke må føre en landbrukspolitikk som svekker den gode posisjonen landet har på disse områdene. Økte krav til effektivitet, satsing på store enheter og konsentrasjon av enkelte husdyrproduksjoner øker risikoen for sjukdommer og smittepress.

10 Buskerudlandbruket Buskerud har store gras-og beiteressurser, noe som i mange sammenhenger blir trukket fram som fortrinn. Det er derfor gode muligheter for å øke produksjonen av storfe-og sauekjøtt. Gras-og beiteressurser gir grunnlag for produkter med høg kvalitet, noe som generelt vekker god klang i befolkningen. Ved jf 2016 må derfor satsingen på å øke produksjonen av grasbasert kjøtt, samt bedre utnyttelse av utmarksbeite fortsette. Tilskuddet til fjellandbrukssatsingen bør videreføres.

11 Buskerudlandbruket, forts. Mjølkeproduksjonen i Buskerud er mange steder på et kritisk nivå. Det må derfor settes inn virkemidler som bedrer denne utviklingen. Det er viktig at denne satsingen også må gjelde mindre bruk. Ensidig satsing på store mjølkebruk vil forverre situasjonen, særlig i skogs- og fjellbygdene. Velferdsordningene for landbruket er også i denne sammenhengen viktige. Den høge ytelsen fører til at samla mjølkevolum fra Buskerud holder seg. Men den høge ytelsen krever et høgt innslag av (importert)kraftfor. Den fører også til at kjøtt fra mjølkebesetninger minker. Det bør settes inn sentrale tiltak for å dempe ytelsesnivået.

12 Buskerudlandbruket, forts. Det som tidligere er påpekt med hensyn til behovet for en variert bruksstruktur er ikke minst viktig for Buskerud. En svekkelse av struktur-og distriktsprofilen i tilskuddene vil være ødeleggende for Buskerudlandbruket. Mye av husdyrproduksjonen som nå befinner seg i skogs-og fjellbygdene vil hvis så skjer, etter hvert forflyttes til de beste lavlandsstrøka. Resultatet blir at ressursene for matproduksjon, bosetting og kulturlandskap ikke utnyttes.

13 Buskerudlandbruket, forts. Buskerud står for en betydelig andel av frukt, grønt og bær. For disse produksjonene er spesielt et sterkt importvern avgjørende. Midler til forskning og produktutvikling er også viktig. Med sitt høge innslag av tilleggsnæringer i Buskerudlandbruket er det viktig at det blir stilt midler til rådighet for videre utvikling av lokalmatsatsingen, samt andre tilleggsnæringer som IPT, gardsturisme, m.m Andre omsetningsformer som andelslandbruk og netthandel må få muligheter for videreutvikling.

14 Takk for meg !