Brasil. Utvikling i jord- og hagebruk 1992-2004.

Presentasjon om: "Brasil. Utvikling i jord- og hagebruk 1992-2004."— Utskrift av presentasjonen:

1 Brasil

2

3

4

5

6

7

8 Utvikling i jord- og hagebruk 1992-2004

9

10

11

12

13 Trekk ved utviklingen (1) •Kjedene skjerper kravene – Nøkkelprodusenter, og videreutvikling til driftssamarbeid – Få opplastingsplasser – Ensartet vare – Dokumentert dyrking (KSL) – Seriøsitet – Leveringsdyktighet (arbeidskraftsituasjonen) – Varer hele sesongen – Større kvantum pr. produsent(spesialisering) – Press fra import og produksjon sørfra – Press på kvotene •Marked for etablering av planteoppal i stor skala som spesialisert virksomhet

14 Trekk ved utviklingen (2) •Horisontal samvirkeorganisering. Produsentsamarbeid om foredling på tvers av grossisttilknytning. – Også innen nøkkelprodusent - enheten – Presset økonomi - Markante stordriftsfordeler – Strategisk tilpasning i forhold til økt kjedemakt (vertikal integrasjon), som følge av avregulert marked og svekket importvern •Veksthus - ekspansjon innen roser, agurk, rapidsalat. – Fra tidligere gradvis utvikling til stordrift/”industri” i første steg.

15 Motivasjon for”Utviklingsprogram for landbruket på Frosta” (1) •Frosta’s komparative fortrinn: naturgrunnlag, klima, vanningsanlegg, fagmiljø/nettverk, kultur for søken etter ny kunnskap, relativt høy egenkapitalandel, lønnsomhets- og markedsorientert - eller nøysom !? •Utvist stor omstillingsvilje og evne, jfr. perioden 1992-2004 •Etablering av Frosta Utvikling AS – Forankret i næringslivet – Næringslivets egen erkjennelse av behov for kontinuerlig satsing på endrings- og utviklingskompetanse.

16 Motivasjon for”Utviklingsprogram for landbruket på Frosta” (2) •Økt fokus på mulighetene ut fra lokale fortrinn - strategi for økt verdiskapning – Markedspotensiale i volum og nisjer - markedssegmenter – Være i forkant av trender – Dagens ”avfallsfraksjoner” -- > en ressurs i foredling og produktutvikling – Videreutvikling av kompetanse - strategisk planlegging, bedriftsledelse, forsterket markedstenkning, kvalitetssikring fra jord til bord. – Øke lokal kvalitetsproduksjon av bær - Jfr. Strategisk plan for trøndersk bærproduksjon 1997-2001. (Utvikling og status innen bærproduksjon, jfr egne trsp.)

17 Motivasjon for”Utviklingsprogram for landbruket på Frosta” (3) – Oppnå større kvoter/andel av kontrakter gjennom å: •være seriøse samarbeidspartnere til grossistene - ikke en motpart •rasjonalisere i alle ledd - produksjon, pakking, foredling - vilje til omstrukturering – Være leverandører fra A til Å så langt vekst, lagringssesong og lønnsomhet tillater det (kompetanse, teknologi, kvalitet) – Bruke ildsjeler til å motivere/inspirere andre – Oppfordre til produsenteide anlegg - Trøndelag må stå sammen som et grøntrike •Frostamiljøets konklusjonen så langt !: Erfaringene på Frosta viser at det er mulig med felles løft og igjen komme kraftig på offensiven. Utvist evne og vilje til omstilling gjør at grossistene ser Trøndelag som et attraktivt område å satse på.

18 HVEM OVERLEVER? Kornvekster: De store Melk:Samdrift Kjøtt:Enkle innsatsfaktorer Grønnsaker:Store- proffe Veksthus:Industriproffen Foredling:Samarbeidsfaktoren Kvalitetsmat:Stort potensiale v/samarbeide

19 AVGJØRENDE FAKTORER Må beholde ungdommen – altså: Må skape kvinnelige arbeidsplasser Må ha et aktivt kulturliv Må holde sammen og skape regional utvikling basert på ”godfot-teori”. ”TRØNDELAG ER KVALITET OG GLEDE”