Fremtidsperspektiver for Norsk alderspsykiatri Plandokument for norsk alderspsykiatri 2001 - 2010 Alderspsykiatrisk utvalg NPF.

Presentasjon om: "Fremtidsperspektiver for Norsk alderspsykiatri Plandokument for norsk alderspsykiatri 2001 - 2010 Alderspsykiatrisk utvalg NPF."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fremtidsperspektiver for Norsk alderspsykiatri Plandokument for norsk alderspsykiatri 2001 - 2010 Alderspsykiatrisk utvalg NPF

2 I Generell beskrivelse av fagfeltet ”Som tidligere nevnt oppfatter fagfeltet seg som et spesialisert fagområde innenfor psykiatrien. Dette innebærer at alle aktuelle kompetanseområder innenfor voksenpsykiatrien også er aktuelle innenfor alderspsykiatrien. I tillegg er det en rekke spesielle kompetanseområder for feltet alderspsykiatri. Kunnskap om samspillet mellom somatisk sykdom og psykiske lidelser, samt farmakologiske forhold hos eldre, er viktige legespesifikke spesialområder innen alderspsykiatrien. Dette medvirker til at alderspsykiatrien krever relativt større legeinnsats enn almenpsykiatrien, hvor psykologer og andre helsefaglige yrkesgrupper kan ha større del av utrednings- og behandlingsansvaret. I tillegg kreves det spesiell kompetanse i biologisk psykiatri ved utredning og behandling av hjerneorganiske lidelser. Samtidige psykologiske faktorer er like tungtveiende innenfor alderspsykiatri som i almenpsykiatri. Spesielt for aldersgruppen er fremtredende eksistensielle problemer knyttet til aldring og død. Disse forhold gjør alderspsykiatrien til et fascinerende, men samtidig krevende arbeidsfelt”

3 Generell beskrivelse (forts.) ”I tillegg fører dette til at vurdering av alderspsykiatriske pasienter ofte krever god tid og stor innsats, som det må tas høyde for i refusjonstakster på poliklinikker og normering av antall stillinger både ved alderspsykiatriske poliklinikker og sengeavdelinger. Fagfeltet kan ikke se at teknologiske nyvinninger eller faglige fremskritt ellers kan påvirke dette vesentlig. Alderspsykiatri er og vil bli et innsats- og resurskrevende fagfelt når det angår tidsbruk. Fortsatt er det ikke opprettet egne alderspsykiatriske enheter i alle fylkeskommuner.”

4 Generell beskrivelse (forts.) ”Økningen av antall eldre i befolkningen, og denne gruppens krav til utredning, behandling og omsorg, vil øke behov for, -og krav om-, alderspsykiatriske tjenester. Nye helselover og forskrifter går lenger enn eksisterende lover i å stille krav til helsetjenesten. Særlig vil arbeidet rettet mot førstelinjen i form av veiledning og kompetanseheving bli ressurskrevende. Alle disse forhold vil med sikkerhet øke kravene til alderspsykiatrien i Norge. Dette gjelder så vel behov for fagfolk, ikke minst interesserte leger, men også i forhold til resurser for øvrig.”

5 Aktuelle diagnosegrupper Demente pasienter med betydelige atferdsproblemer og/eller betydelig psykiatrisk symptomatologi. Alder er av mindre betydning..Pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse med debut etter 65 år. Pasienter over 65 år med en alvorlig psykiatrisk lidelse, tidligere syk, men ingen fast behandlingskontakt i voksenpsykiatrien, eller når samtidige sykdommer og/eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig. Pasienter med en uavklart demensdiagnose, hvor alderspsykiatrien rår over ressurser til å utrede disse. Eldre psykiatriske langtidspasienter i den utstrekning alderspsykiatrien rår over psykiatriske sykehjemsplasser for omsorg og langtidsbehandling.

6 Epidemiologiske data: ”...at antall personer over 67 år vil bli stabilt eller svakt fallende frem til 2010. Antall personer i de eldste aldersgruppene vil vokse jevnt i hele perioden. Antall personer over 67 år vil trolig bli tilnærmet fordoblet i år 2050. Vi kan derfor slå fast at fremtidens behov for helsetjenester vil bli preget av en stadig eldre befolkning og av det sykdomspanoramaet som kjennetegner aldersgruppen. Vi har liten grunn til å tro at det vil skje vesentlige forandringer i selve det psykiatriske sykdomspanoramaet.”

7 II Organisering av den alderspsykiatriske helsetjenesten Generelle prinsipper: Eldre mennesker med psykiatriske lidelser har rett til helsetjenester på lik linje med andre mennesker i samfunnet. Det offentlige helsevesen har ansvar for at de eldre får tilgang på disse helsetjenester Spesielle prinsipper: God behandling til eldre med psykiatriske lidelser innebærer: –Den alderspsykiatriske spesialisthelsetjeneste skal være tilgjengelig i hele landet. Helhetlig perspektiv på tjenesten, som innebærer at pasientens somatiske, psykiske og sosiale behov ivaretas. Pasienten skal være i sentrum for behandlingen. –Behandlingen skal individualiseres der pasientens mentale lidelse sees i sammenheng med hans/hennes familie og nærmiljø. Dette innebærer at pårørende skal inkluderes i alle faser av behandlingen. –Tverrfaglig tilnærming til pasientens problemer. –En systemisk tilnærming som tar hensyn til alle tilgjengelige tjenester for å sikre kontinuitet i behandlingen og nødvendig koordinering av tjenester fra ulike deler av helsevesenet

8 Innholdet i den alderspsykiatriske helsetjeneste: Forebyggende virksomhet for å hindre at det oppstår psykiatrisk lidelse hos eldre, for eksempel ved rådgivning til 1. linjetjenesten om etablering av tiltak som kan motvirke ensomhet og isolasjon. Tidlig diagnostisering og intervensjon av psykiatriske lidelser hos eldre, slik at pasienter sikres rask og effektiv hjelp og man reduserer stress hos pasient og pårørende. Helhetlig medisinsk og sosial utredning som initialt med fordel kan foretas i pasientens hjemmemiljø. Dette betyr at polikliniske alderspsykiatriske vurderinger fortrinnsvis bør skje i pasientens hjem. Gi utredning og behandling i alderspsykiatrisk sykehusavdeling når dette er påkrevet pga. lidelsens alvorlighetsgrad. Utredning og behandling bør ellers skje i DPS, enten ved innleggelse eller poliklinisk. Utarbeide en behandlingsplan der alle pasientens behov er ivaretatt, både fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle. Viktig med samarbeid med mange deler av helse- og sosialtjenesten på så vel første- som andrelinje. Gi informasjon og veiledning til pasient og pårørende om diagnose, behandlingstiltak og samarbeidspartnere. Gi veiledning og undervisning til samarbeidspartnere i primærhelsetjenesten. Hjelpe pasient og pårørende med å ivareta sine juridiske og økonomiske rettigheter.

9 Organiseringen av den alderspsykiatriske spesialisthelsetjenesten: Minst én alderspsykiatrisk enhet i hvert fylke, på sentralsykehuset. Selvstendig enhet (eget avdelingsoverlegeavsnitt) med ansvar for eldre med ”funksjonelle” og hjerneorganiske lidelser. Passende størrelse på opptaksområde 15000 - 30000 mennesker over 65 år. Alderspsykiatrisk avdeling bør bestå av: –1) Alderspsykiatrisk poliklinikk - et nært samarbeid med primærhelsetjenesten. I pasientens lokalmiljø, hjemme eller på sykehjem. Tverrfaglig tilnærming. –2) Dagavdeling –3) Differensierte døgnposter for pasienter med: a) funksjonelle lidelser. b) uklare tilstander, mistanke om demens/delirium. c) demens med psykiatriske tilleggssymptomer. –4) Liasonvirksomhet –5) Ressurssenterfunksjon til primærhelsetjenesten, med veilednings-, rådgivnings- og undervisningsoppgaver. –6)Alderspsykiatriske bo- og behandlingssentra, evt. i samarbeid med førstelinjetjenesten. Målgruppe- og oppgaveavgrensing i hvert fylke Inntak etter søknad. Ikke ønskelig å tilby øyeblikkelig hjelp. Ønskelig å tilby liaison-tjenester. Svært nært samarbeid med den almenpsykiatriske og geriatriske helsetjenesten.

10 Bemanning Tverrfaglig bemannet: overleger, (assistent-) leger, psykologer, sykepleiere, hjelpepleiere, ergoterapeuter, aktivitetsledere, sosionomer, fysioterapeuter, m.fl. Hver døgnpost skal være bemannet med to overleger, hvorav en som faglig ansvarlig for driften av posten. Den alderspsykiatriske poliklinikk må være bemannet med to overleger. De alderspsykiatriske enheter må få tildelt ressurser og stillinger som samsvarer med omfanget av de oppgaver som pålegges. Ressurser og antall stillinger, inklusive legestillinger, må være like god eller bedre enn i almennpsykiatrien p.g.a. kompleksiteten med både psykiatrisk og somatisk sykelighet.

11 III Pasientutredning og behandling: Tverrfaglighet er en grunnpilar i alderspsykiatrisk arbeidsform. Legen har en sentral plass i dette arbeidet, både i kraft av egne bidrag og en koordinerende funksjon som teamleder. Primærhelsetjenesten har ansvaret for å utrede og behandle størsteparten av eldre pasienter med psykiske lidelser. Alderspsykiatrien har ansvar for å bistå primærhelsetjenesten i denne oppgave Almenpsykiatrien må fortsatt utrede og behandle eldre. -Pasienter med en kronisk alvorlig sinnslidelse som blir eldre, bør tas i mot ved den allmennpsykiatriske post hvor hun/han er kjent ( med mindre de utvikler en ny lidelse i eldre år, som alderspsykiatrien har mest kompetanse til å utrede og behandle.) -Eldre med funksjonelle psykiske lidelser av moderat alvorlighetsgrad, eller hvor dette er mest praktisk grunnet geografiske forhold, bør innlegges i DPS.

12 Alderspsykiatriens oppgaver: Pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse med debut etter 65 år:  Affektive lidelser og angstlidelser.  Dårlig effekt av legemidler.  Ved livsfare. Suicidale, drikke- og spisevegrende, men også de som gjør dette på en indirekte måte ved for eksempel å nekte å ta imot livsnødvendig hjelp.  ”Funksjonelle” psykoser som oppstår i høy alder: psykotisk depresjon, mani og sent debuterende schizofreni.  Pasienter med demens og alvorlige tilleggssymptomer. Alder av mindre betydning.  Uavklart diagnose, med fremtredende angst, depresjon, psykose, aggresjon og mental svikt.  Psykiatriske langtidspasienter som utvikler demens eller mange og sammensatte aldersrelaterte somatiske lidelser.

13 Alderspsykiatriens oppgaver (forts.) Utredning ved mistanke om demens. I noen fylker geriatrien eller nevrologien, mens i andre fylker alderspsykiatrien, i hovedsak alderspsykiatriske poliklinikker. Ukomplisert demens utredes av primærhelsetjenesten. Pasienter med delirium tas bare unntaksvis alderspsykiatrisk sengeavdeling. Mer hensiktsmessig at de utredes i geriatrisk eller indremedisinsk avdeling og alderpsykiatrien yter utstrakt konsultativ bistand. Yngre med atferdsvansker på grunn av hodeskade eller komplikasjoner etter hjernesykdommer har ingen plass i alderspsykiatrien.

14 Utredning Utredning av den alderspsykiatriske pasient er all aktivitet som gjennomføres for å kartlegge pasientens styrke, svakheter, mestringsevner, somatisk og psykisk helse, funksjonsevne, grad av lidelse og den belastning sykdommen har på hans familie. Det viktigste siktemålet med utredning er å komme frem til en diagnose og utfra den, planlegge behandling. Ved henvisning krav til at primærlegen har gjort en grunnleggende utredning på forhånd og at det er en klar psykiatrisk problemstilling bak. Ved innleggelse eller inntak i poliklinikk: grundig anamnese med komparentopplysninger, psykiatrisk status presens og somatisk undersøkelse. I tillegg kartlegges utløsende årsaker, personlighet, psykososiale forhold, symptomer, kognitiv, fysisk, ADL og sosial fungering. Tidkrevende I tillegg laboratorieprøver, EKG, røntgenundersøkelser og billeddiagnostikk. Nevropsykologisk undersøkelse bør utføres ved behov. Sengeavdelinger må ha geriatrisk eller indremedisinsk ekspertise. Utredningen skal munne ut i foreløpig diagnose og en individuell behandlingsplan som fortrinnsvis skal settes opp i samarbeid med pasient og pårørende.

15 Behandling Alle faglige funderte aktiviteter innenfor den alderspsykiatriske enhet som tar sikte på å helbrede, bedre eller lindre en sykdom. Bred definisjon. Inkluderer aktiviteter og tilrettelegging som utføres av ulike yrkesgrupper. Den alderspsykiatriske enhet må ha nødvendig kompetanse i den til enhver tid allment aksepterte og dokumenterte behandling. Enheten har ansvar for å oppdatere denne kunnskapen. Behandling bør igangsettes så raskt som mulig etter gjennomført utredning og i henhold til behandlingsplan. Behandlingsmetodene inkluderer i dag bl.a.:  ulike psykoterapiformer,  tilpasset psykofarmakologisk behandling,  ECT,  miljøbehandling,  fysioterapi  ergoterapi.  sosioøkonomisk tilrettelegging, inklusive vurdering av behov for verge, hjelpeverge, og vurdering av boforhold.

16 IV Undervisning, veiledning og rådgivning: Må være forankret både i forskning og klinikk. Kan sammenfattes i ett ord: kompetanseheving.

17 Institusjoner med ansvar for kompetanseheving innen alderspsykiatri: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens  Forskning, sentralisert og desentralisert  Bidra til opprettelse av regionale nettverkskompetansesentre  Arbeide for at kompetansesenteret også skal omfatte alderspsykiatri  Undervisning av ansatte i spesialisthelsetjenesten  Evt undervisning av primærhelsetjenesten i samarbeid med fylkenes alderspsykiatriske avdelinger/enheter  Være pådriver for å få undervisning om alderspsykiatri inn i grunnutdanningen i alle helsefag og spesialistutdanningene innen psykiatri  Utarbeide undervisningsmateriell og kurs- pakker

18 Institusjoner med ansvar for kompetanseheving : Universitet og høgskoler:  Forskningsrelaterte oppgaver, se pkt om forskning  Undervisning av studenter i grunnutdanning i helsefag  Undervisning av studenter i spesialistutdanning innen psykiatri  Utarbeidelse av lærebøker i fagfeltet

19 Institusjoner med ansvar for kompetanseheving Regionale nettverkskompetansesentre  Forskning i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter  Undervisning av primær- og spesialisthelsetjenesten i regionen  Tilby hospitering for ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten  Rådgivning til kommuner og fylker i regionen om utbygging av alderspsykiatriske tjenester  Bidra til opprettelse av IT-nettverk for undervisning innen fagfeltet

20 Institusjoner med ansvar for kompetanseheving: Alderspsykiatriske enheter  Intern undervisning av eget personale  Undervisning av utdanningskandidater i psykiatri (og andre helsefag). Sørge for at alderspsykiatrifaget er godt dekket i den psykiatriske institusjonens rullerende undervisningsprogram  Undervisning av primærhelsetjenesten enten alene eller i samarbeid med regionalt eller nasjonalt senter  Tilby hospitering for ansatte i primærhelsetjenesten  Tilby ambulant veiledning  Tilby rådgivning til helseadministrasjonene i kommuner og fylker

21 Kompetansehevende virksomhet overfor primærhelsetjenesten Undervisning:  Alderspsykiatriske enheter bør drive utadrettet undervisning  Undervisningsvirksomheten bør organiseres i egne undervisningsenheter eller ha (som et minimum) en undervisningsansvarlig  De/den undervisningsansvarlige er kontaktperson overfor det regionale nettverkskompetansesenteret og kommunene, og må holde seg oppdatert om forskningsvirksomheten i fagfeltet. Vedkommende planlegger og organiserer intern og ekstern undervisning og hospitering. Stillingen/stillingene bør være åremålsstillinger eller inngå som ledd i jobbrotasjon. Selve undervisningen kan med fordel utføres av ansatte i klinikken som ofte er de beste til å forstå primærhelsetjenestens problemer  Undervisningen må tilpasses behovene i den aktuelle kommune. Flere modeller. Gode undervisningsprogrammer er utviklet.

22 Kompetansehevende virksomhet overfor primærhelsetjenesten Veiledning :  Veiledning er et svært viktig kompetansehevende tiltak hvor ansatte på den alderspsykiatriske enheten reiser ut, vurderer pasienten og veileder de som tar hånd om pasienten  Veiledning gis i tilknytning til utredning og behandling av den enkelte pasient enten pasienten befinner seg i egen bolig eller på institusjon  Veiledningen gis til omsorgsperson, personale på institusjonen eller ansatte i hjemmetjenestene  Veiledning er et aktuelt tiltak både før og etter en innleggelse og som alternativ til innleggelse

23 Kompetansehevende virksomhet overfor primærhelsetjenesten  Hospitering: –Hospitering innebærer at ansatte i primærhelsetjenesten for en kortere eller lengre periode er på den alderspsykiatriske enheten i læringsøyemed. Oppholdet kan være knyttet til en spesiell pasient eller være ledd i generell kompetanseheving  Flere alderspsykiatriske enheter har utviklet spesielle hospiteringsprogrammer som kan gjennomføres også andre steder

24 Kompetansehevende virksomhet overfor primærhelsetjenesten Rådgivning : –Med rådgivning menes her faglig funderte råd gitt fra den alderspsykiatriske spesialisthelsetjenesten til kommunale og fylkeskommunale instanser vedrørende helsetjenester og omsorg for eldre med psykiske lidelser –Undervisning, rådgivning og veiledning er viktige oppgaver for det alderspsykiatriske fagmiljøet. Oppgavene er tid -og ressurskrevende, og kan bli salderingspost i vanskelige økonomiske tider. Takstsystemet tilgodeser ikke denne type virksomhet, og bør endres.

25 V Forskning og fagutvikling Behov: –Antall og andel eldre: stor og økende  Hyppig forekomst av psykiske lidelser hos eldre (15-20%)  Store ressurser brukes til pleie/omsorg (mer enn halvparten av kommunenes helse- og sosialbudsjett), men for liten kunnskap om kvalitet og effekt av den omsorg og behandling som gis  Viktig for den generelle fagutvikling og undervisning om alderspsykiatri  Kvalitetskontroll av egen virksomhet

26 Forskning Organisering  Sentralisering av ressurser til 4 enheter (skape miljøer) tilknyttet universiteter med professorat.  Disse må opprettes enten via vanlige universitetskanaler (det må øves press/påvirkning) eller eksternt (regionale helseutvalg, fylkeskommunalt, privat mm)  Enhetene må bestå av minst 3-5 vitenskapelig ansatte personer; pga innsparinger på universiteter må finansiering av disse innhentes fra andre mulige kilder i tillegg (se pkt 5)  Alderspsykiatriske forskningsenheter bør samarbeide med eksisterende større fagmiljø, for eksempel voksenpsykiatri, geriatri, nevrologi, nevropsykologi, psykologi  Ambisjonsnivå utover doktorgradsnivå for å heve kvaliteten av forskningen og muliggjøre kvalifisering for professorkompetanse ved opprettelse av mellomstillinger og faste forskerstillinger  Nasjonalt kompetansesenter viktig for å initiere og koordinere alderspsykiatrisk forskning  Parallellt med den sentraliserte forskningen kan man også ha kliniske prosjekter gående i mer lokal regi

27 Forskning  Samarbeid Forskningsmessig samarbeid med psykiatri, geriatri, nevrologi og nevropsykologi, psykologi, samt basale forskningsfelt som genetikk, immunologi, patologi, billeddiagnostikk, klinisk-kjemisk laboratoriefag, i tillegg til humanistiske fag mm Mellom nasjonalt kompetansesenter og regionale/lokale enheter Internasjonalt samarbeid viktig på alle nivå,for eksempel Sverige, Storbritannia, USA Tilrettelegge for opphold i utlandet ved f. eks.stipendier (finansiering: pkt 5)

28 Forskning Hvilke alderspsykiatriske områder bør det forskes på i Norge? Følgende områder bør prioriteres:  Kostnadsanalyser  Forebygging  Livskvalitet  Intervensjonsforskning  Diagnostikk  Årsaksforskning

29 Forskning Virkemidler –Rekruttering:  Økonomiske tiltak, f. eks. rekrutteringstillegg, prekvalifikasjonsstipend  Utvikling av gode forskningsmiljøer  Gode forskningsprosjekter  Positiv holdning til forskning for å rekruttere:  studentnivå (forskningsbasert undervisning trengs)  turnustjeneste i psykiatri: alderspsykiatrien må rekruttere  assistentlegene (grunnkurs)  blant avdelingsledere og underordnede: det må tilrettelegges for større og mindre forskningsprosjekter på den enkelte alderspsykiatriske enhet. Alle utdanningskandidater må dokumentere forskningserfaring. Dette er en gylden anledning for alderspsykiatrien til å rekrutttere kandiadater både til forskning og til klinisk arbeid.

30 Forskning Finansiering:  Norges Forskningsråd (NFR)  Nasjonalt kompetansesenter  Helseregionene ved de regionale kompetansesentra, i samarbeid med universitetetsenheter  Fylkeskommuner  Lokale forskningsmidler  Orientere seg om mulige EU prosjekter  Andre kilder, f. eks.industri, legater

31 Forskning  Stimulering –Forskerworkshops eller fagmøter med mulighet for fremleggelse av egne prosjekter, planer med mer, for eksempel i sammenheng med Alderspsykiatridagene, Demensdagene, Utvalgets workshop eller egne møter

32 Fagutvikling: Forskning må integreres i enhver klinisk enhet; uten forskning ingen fagutvikling!  Leger må befeste sin faglige ledelse; ta faglig ansvar  Generere forskbare data i klinikken (systematisk innsamling, bruk av standardiserte metoder etc, kan gjøres hvor som helst)  Samarbeid mellom enheter om fagutviklingsprosjekter, innsamling av standardiserte data, organisering, kvalitetsutvikling etc  Det må arbeides for å opprette regionale alderspsykiatriske kompetansesentra i hver helseregion ved å ta initiativ i forhold til de regionale helseutvalg

33 Nasjonalt kompetansesenters rolle i forhold til forskning og fagutvikling  Koordinere og drive egne prosjekter, som andre kan koble seg på  Forskuttere forskere i startfasen  Veilede forskere/stipendiater i Oslo og andre deler av landet  Initiere og koordinere multisenterstudier  Være sentral for annen alderspsykiatrisk forskning i Norge  Bidra til alderspsykiatrisk nettverk  Ta initiativ i forhold til de regionale helseutvalg med tanke på etablering av regionale kompetansesentra

34 Fagpolitikk og utvikling av nye tilbud: Alderspsykiatriske avdelinger i alle fylker –Alderspsykiatriske avdelinger må opprettes i alle Norges fylker. I fylker med stort antall innbyggere (>250.000) bør det opprettes flere enheter

35 Fagpolitikk og utvikling av nye tilbud: Alderspsykiatri som grenspesialitet under psykiatri. –Vi ser på det som et viktig fremtidig mål at alderspsykiatri blir en egen grenspesialitet innenfor psykiatrien. Vi mener at det er viktig å arbeide for dette innen den gjeldende planperioden.

36 Fagpolitikk og utvikling av nye tilbud: Ressurstilgang. –Antall eldre i Norge og derfor behovet for alderspsykiatere vil øke kraftig i årene som kommer. Antall stillinger innen alderspsykiatrien er for lavt sett i forhold til den dramatiske økningen som har skjedd med økt sirkulasjon på sengeavdelinger og økt produksjon ved alderspsykiatriske poliklinikker. På grunn av pasientgruppens sammensatte problematikk, med mye somatisk sykdom, er det rimelig at legebemanning på alderspsykiatriske enheter skal være høyere enn ved almenpsykiatriske enheter med tilsvarende sirkulasjon. Et egnet virkemiddel er å gi medisinerstudenter mulighet til praksis og turnustjeneste ved alderspykiatriske enheter. Mulighet til deltakelse i forskningsprosjekter tror vi kan øke fagfeltets rekrutteringspotensiale. Det viktigste virkemiddelet er sannsynligvis at fagfeltet er villig til å vise utad ved undervisning og godt klinisk arbeid at alderspsykiatrisk arbeid er meningsfylt og spennende.

37 Fagpolitikk og utvikling av nye tilbud: Opprettelse av 4 forskningsenheter med professorater i alderspsykiatri ved våre 4 universiteter

38 Fagpolitikk og utvikling av nye tilbud: Endret takstsystem ved alderspsykiatriske poliklinikker. –Det bør arbeides for at vi får et endret takstsystem ved alderspsykiatriske poliklinikkersom passer den måten alderspsykiatriske pasienter utredes på. Utadrettet virksomhet inngår her som en viktig del av arbeidet, og tidsbruken blir ikke godtgjort.

39 Fagpolitikk og utvikling av nye tilbud: IT-Nettverk for behandlere. –Mange alderspsykiatere er isolerte faglig sett. De arbeider alene eller på meget små enheter med få muligheter til å søke råd om vanskelige diagnostiske eller behandlingsmessige problemer. Noen alderspsykiatriske lidelser er sjeldne. Det ville være en styrking av fagmiljøet å kunne drøfte slike spørsmål i et nettverk med mulighet for flere innspill. Erfaringer kunne deles raskt og effektivt og nyheter av verdi kunne spres raskt.

40 Fagpolitikk og utvikling av nye tilbud: Årlige tverrfaglige konferanser Årlige konferanser(workshop) for overleger i alderspsykiatri. Brukermedvirkning. –Pasient- og pårørendeskoler med mer eller mindre strukturerte undervisningsopplegg ser vi på som en spennende virksomhet også innenfor alderspsykiatri. Holdningsskapende arbeid som ledd i primærprofylakse for å forebygge psykisk lidelse hos eldre.