Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Eldre og rus Ved Rune Aaen Jørgensen, psykologspesialist Avd. Rus og Avhengighetsbehandling Seksjon Voksen, OUS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Eldre og rus Ved Rune Aaen Jørgensen, psykologspesialist Avd. Rus og Avhengighetsbehandling Seksjon Voksen, OUS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Eldre og rus Ved Rune Aaen Jørgensen, psykologspesialist Avd. Rus og Avhengighetsbehandling Seksjon Voksen, OUS

2 Disposisjon Omfang, utvikling - noe statistikk Alder og innvirkning på misbruk/avhengighet Behandlingssystemet Kartlegging og diagnostisering Erfaring fra behandling og terapi

3 Erfaring fra klinikken, OUS Noen eldre (+60) på Rusakuttmottakk og Avgiftning. Mest menn med alkoholproblematikk Få eldre på langtids døgnbehandling Noen eldre på poliklinisk nivå Behandlingsrutiner som ved andre pasienter Ikke særlige tilbud/tiltak for eldre

4 Skadelig bruk hos eldre Begrenset empiri fra Norge. Forsket mindre enn på ungdom Helseundersøkelsen i Nordtrøndelag (Hunt 1,2 og 3) dekker perioden fra 1984 til Utvikling fra 95/97 til 06/08: Alkoholforbruket økte i alle aldersgrupper; relativ økning var størst blant middelaldrende og eldre. Både kvinner og menn over 60 år har fra HUNT2 til HUNT3 omtrent doblet sitt inntak målt i ren alkohol pr år. Misbruk størst problem hos menn, men kvinner har hatt den høyeste relative økningen. Problematisk bruk: Hunt 2: Menn 6,5 %, Kvinner 0,5%. Hunt 3: Menn 10%, Kvinner 2%. Størst misbruk i gruppen år. Problematisk drikking har økt i alle utdanningsgrupper, men forekommer oftest blant folk med høyere utdanning USA: Flere studier konkluderer med skadelig bruk av alkohol og/eller vanedannende medisiner 65+: 15-20% USA: : Dobling av antall eldre på rusbehandling. Kilder:Støver et al 2012; Fred R.Rahm,forelesning; ØKS

5 Lavere toleransegrense: årsaker Redusert nivå av kroppsvæske i forhold til fett gjør at eldre har mindre vannvolum som alkoholen kan løses ut i. Redusert blodgjennomstrømming i lever påfører dette organet mer skade. Leverenzymene blir mindre effektive, noe som fører til en mindre effektiv nedbryting av alkohol. Endret reaksjonstid i hjernen, gjør at alkoholen vil ha en raskere negativ effekt hos eldre enn hos yngre. Kilde: Støver et al. (2012) med referanse til Institute of alkohol studies

6 Særlige konsekvenser hos eldre alkohol hemmer i større grad og på flere måter hjernefunksjonen hos eldre kan føre til nedstemthet, irritabilitet og vold påvirker fordøyelsen, noe som hindrer opptak av vitaminer og mineraler. Eldre spiser mindre mat og trenger mindre energi. Ettersom alkohol er energirike, kan dette føre til redusert matinntak med fare for mangeltilstander og feilernæring (Kilde: Institute of Alcohol Studies)

7 Diagnostisering ”Flere studier viser at alkoholproblemer blant eldre er vanskelig å avsløre og diagnostisere” (kilde: Støver et al 2012)

8 Om diagnostisering Generelt underdiagnostisering Avhengighet er vanskelig å fastslå hos eldre fordi bruken ofte er annerledes, begrunnet annerledes, og behandlings- motivasjonen annerledes Virkningene av alkoholmisbruk hos eldre forveksles ofte med annen sykdom (som for eksempel fall, forvirring og depresjon) «Skadelig bruk» er mest hensiktsmessig tilnærming (kilder: Støver et. al. 2012: Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge; Center for substanse abuse treatment: Substance Abuse Among Older Adults: Treatment Improvement Protocol (TIP) Series 26.

9 Kompliserende faktorer Relasjonsfaktorer: Eldre <> helsearbeidere Normal kognitiv svekkelse Demens Psykisk sykdom Fysisk sykdom. Polyfarmasi

10 Relasjonsfaktorer Eldre kan i mindre grad være villig til å innrømme alkoholmisbruk. Helsearbeidere er mindre mistenksomme når de vurderer eldres alkoholbruk. At eldre i mindre grad blir henvist videre til spesialisthelsetjenester for alkoholproblemene sine. Studier som tyder på at helsearbeidere unngår å sette i gang tiltak for alkoholmisbruk, fordi de synes det er ”forståelig” at eldre drikker alkohol som følge av alderdom og dårlig helse. Virkningene av alkoholmisbruk hos eldre (som for eksempel fall, forvirring og depresjon) ofte forveksles med annen sykdom. Manglende kompetanse hos helsepersonel kilde: Støver et al. 2012

11 Kognitiv svekkelse Redusert eksekutive funksjoner d.v.s. planlegging og problemløsning, Svekket episodisk hukommelse Nedsatt arbeidsminne. Vansker flere ting på en gang Prosedural og autobiografisk hukommelse oftest intakt Prospektiv hukommelse svekket Bruk av «cues» kan avhjelpe vansker med oppmerksomhet og gjennhenting vesentlig. Semantisk hukommelse ofte bedre enn hos yngre, men langsommere opphenting Persepsjon: Ofte sensoriske tap hos eldre. Mister informasjon. Kan i kombinasjon med dårlig episodisk hukommelse forsterke vrangforstillinger av paranoid karakter. Kilder: Hestad et al. (2008): Normal og patologisk kognitiv aldring - kan de skilles? Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Rahm (2014): forelesning

12 Polyfarmasi 20 % av de over 70 får mer enn ti legemidler på resept i løpet av et år, og at 60 % får utlevert mer enn fem legemidler i løpet av ett år. Aldring påvirker opptak, fordeling og utskillelse av legemidler og i likhet med alkohol, kan aldring og sykdom føre til andre effekter og bivirkninger av legemidler. Omtrent hver tiende sykehusinnleggelse av eldre skyldes feil medisinbruk (kilde: Folkehelserapporten 2010)

13 Individualisert behandling Personen har krav på individuell vurdering og giss individuell rett til behandling Premiss/antakelse: Det samme virker ikke for alle Målsetting: Rett behandling til rett pasient Tverrfaglig spesialisert rusbehandling: psykolog- medisinsk- og sosialfaglig

14 Behandlingssystemet TSB ved OUS Rusakuttmottakk Avgiftning Poliklinikker, ordinære og LAR. Døgnbehandling, Voksen Døgnbehandling, Ung Viderehenvisning: særlig til døgn for alkohol Mange veier – behandlingskjede

15 Når døgninnleggelse? Det er høy risiko for utvikling av alvorlige abstinenssymptomer (eks. delir) Selvmordsrisiko Annen ustabil medisinsk eller psykiatrisk tilstand Blandingsmisbruk Dårlig sosial støtte

16 Kartlegging Rusbruk: anamnese + strukturert skjema (AUDIT- DUDIT). Symptomtrykk: klinisk plus strukturert (HSCL-25, MADRS, MCMI-III) ADL – vurdering; mulig nærmere kartlegging Kognitiv screening – når relevant og rusfri lenge nok. Viderehenvisning når behov: neuropsykolog, somatikk, geriatri m.m.

17 Typiske kjennetegn hos pasienten Tilbakeholdenhet/skamfølelse rundt problemet. Eksekutiv kontroll ofte svekket. Skaper vansker for innlæring av nye vaner Beslutninger tas med bakgrunn i erfaringer Mer påvirkelig av «eksperter» Ofte ansvarsfulle og seriøse rundt egen behandling. Mange takknemlige for hjelp og mulighet meningsfull samtale

18 Ramme for kommunikasjon Det bør tas utgangspunkt i helse og sykdom (og rusmiddelets betydning for sykdom) Vektlegg støttende og ikke-konfronterende still. Aldersgruppen er vanligvis ekstra følsomme i kommunikasjon p.g.a. skamfølelse Behandling i alderspessifikke rammer når passende Kilde: TIP 26; F.R.Rahm 2014.

19 Motiverende intervju Samtaleteknikk som ”matcher” med pasientgruppen: Åpne spørsmål Refleksjon Bekreftelse Oppsummering

20 Særlige hensyn i samtale Ta høyde for mulig kognitiv svekkelse. Repetere, sjekk hukommelse. Husketeknikker. Få frem pasientens erfaring med mestring av motgang. Bekreft livserfaringen. Holdning basert på respekt og høflighet. Husk korrekt formell høflighet og ansvar. Vær ekstra varsomme med ord som kan tolkes stigmatiserende. Følg pasientens eget tempo. Rom for fleksibilitet. Ta høyde for at pasienten kan være kan være særlig samvittighetstyrt.

21 Terapeutisk tematikk Eksistensielt fokus. Blir mer opptatt av utforske viktige livstemaer, ”gjøre opp status”. Finner motivasjon i det å dele erfaringer og tilegnet visdom Preges ofte av følt behov for å ordne opp i konflikter etc. Ønske om å leve godt med familie og samfunn

22 Typiske målsetninger i terapien Økt sosial, mental og fysisk aktivitet. Motivering og støtte til gjennomføring. Aktivering av eksisterende nettverk Bygge nyt sosialt nettverk. Kunnskap om lokale tilbud. Koble inn kommunale og andre tjenester Vekt på å styrke selvfølelse Fokus på underliggende problematikk: depresjon, ensomhet, tap


Laste ned ppt "Eldre og rus Ved Rune Aaen Jørgensen, psykologspesialist Avd. Rus og Avhengighetsbehandling Seksjon Voksen, OUS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google