Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring ATFERD.

Presentasjon om: "Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring ATFERD."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring ATFERD

2 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring Atferd er alle de handlinger hunden (H) utfører. Mennesker kommuniserer seg i mellom, det samme gjør H. Men vårt språk er forskjellig fra H «språk» i mange tilfeller. For å kunne forstå H «språk» må vi analysere atferdstrekkene til H, dvs at vi må kunne lese de signalene som H sender. Alt vi ser H utfører har en betydning. For å kunne bli en god hundefører må vi finne årsaken til de signalene som H sender, og bruke dette i vår opplæring av H. Husk: En H kan ikke «lyve». HVA ER ATFERD?

3 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring HVA ER ATFERD?

4 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring En funksjonskrets er en rekke atferdstrekk som er samordnet for å løse en bestemt funksjon. Visse funksjoner benyttes for å skaffe mat, andre når det skal tas kontakt, ved forplantning, osv. H har mange slike funksjoner. De som er mest «benyttet» i vår opplæring av H er: Sosialfunksjon. Har betydning for sosiale handlinger som kontakt, samarbeid, jakt- og kamplek. Jaktfunksjonen. Samordner handlinger som har å gjøre med søking, spore, jage og drepe. Forsvarsfunksjon. Har betydning for H forsvar mot omgivelsene. Undersøkelsesfunksjon. Atferd som H viser for å orientere seg i sine omgivelser. (Nysgjerrighet). HVA ER EN FUNKSJONSKRETS?

5 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring FUNKSJONSANALYSE 1. Kontakt 2.a Jaktlek/kamplek m/fille 2.b Styrke i bittet 3. Sosial dominans 4. Jaktlek m ball 5a. Søkslyst m ball 5b. Søksevne 6. Nysjerrighet 7. Flokkdrift 8. Jaktlyst Liten hare 9 a. Storhare Jakt-/undersøkelsesfunksjon 9 b. Kontakt / undersøkelse 10. Førertilknytning 11 Overraskelse Kjeledress (flukt / forsvar) 12 Overraskelse Lyd (flukt/kontakt 13. Sosial kamplyst 14 a. Forsvarslyst (kjelke) Funksjonsutv. / Terskelverd. 15. Konsentrasjon i testmoment.

6 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring FUNKSJONSANALYSE 16. Koordinasjon i testmoment. 17. Avreagering i testmomentene 18. Generell Oppmerksomhet 19.Temperement 20. Skuddfasthet 21. Halsvillighet 22. Mot

7 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring FUNKSJONSANALYSE

8 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring SOSIAL FUNKSJON

9 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring SOSIAL FUNKSJON Kontaktvilje - H lyst til å ta kontakt med fremmede Jaktlek - H lyst til å f eks løpe etter en ball Kamplek -H lyst til å kjempe om f eks en fille Flokkdrift - H lyst til å holde flokken samlet. Sosial kamplyst - H lyst til å gå i kamp på utfordringer

10 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring JAKTFUNKSJON

11 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring JAKTFUNKSJON Hvorfor H jakter bestemmes fra hva den er motivert for, dette påvirkes av ytre og indre faktorer.

12 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring FORSVARSFUNKSJON Funksjonsutviklingen er et svar på hvor fort H går inn i handlingen. Terskelverdien bestemmes ut i fra hvor lett eller vanskelig H har for å igangsette handlingen.

13 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring FLERE FUNKSJONER

14 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring TERSKELVERDIER H har lettere eller vanskeligere for å utføre visse handlinger. Dette kommer bla. av at enhver atferd har en terskelverdi som skal hindre at atferden utløses. Eksempel: å halse. En H med lav terskelverdi har veldig lett for å halse, mens en høyere terskelverdi gjør det vanskeligere for H å komme i gang.

15 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring MOTIVASJON Motivasjonen er bindeleddet mellom opplevelse og handling, dvs H lyst til å utføre en handling. Motivasjonens styrke er både medfødt og kan påvirkes av erfaring som dressur og miljø. Vi kan si at motivasjonens funksjon er den motsatte av terskelverdiens. MOTIV BEHOV SITUASJON

16 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring MOTIVASJON MOTIV  Med motiv menes bilder, lukter eller lyder som kan øke motivasjonen og igangsetter forskjellige handlinger. BEHOV  Med behov menes indre faktorer som eks sult, seksualdrift, hormoner som kan skape aktivitet og utløser handlinger som eksempelvis jakt, lek og forsvar. SITUASJON  Med situasjon menes ytre faktorer som eksempelvis bevegelser, kroppsspråk, miljø osv som kan utløse forskjellige handlinger.

17 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring PROBLEM PERIODER

18 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring HUNDENS UTVIKLINGSPERIODER 0 – 2 ukerEvnen til å finne næring. Reagerer på varme, kulde og lukter 2 – 3 ukerSe og høre. Øver på å stå, å gå og bevege seg 21. DØGNETUt av hiet. Start pregningsperiode 3 – 5 ukerSosial atferd. Lek med valper. Viktig med menneskelig kontakt. Ca. 5 ukerJusterer bittet. Kontakt med mennesker. 6 – 8 ukerSnuse, løpe etter, gripe. Undersøke. Rangordning i kullet. Valg av valp. 7 – 12 ukerLeder pregning. Varige minnesbilder. Ved ca 8 uker tilpasses ny flokk.

19 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring HUNDENS PROBLEM PERIODER 13 – 16 uker Halv kjønnsmodning. Maskulint kjønnshormon øker. Klatre på rangstigen. Justering. Aggressivitet og dominans. Økende redsel. 7 – 10 mnd. Fysisk kjønnsmodning. Løpetid. Ubalanse, behandles forsiktig. Klatre på rangstigen. 17 – 22 mnd. Psykisk modning. Dominans får mer tyngde. Som regel uproblematisk.

20 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring HUNDENS INNLÆRING

21 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring HUNDENS INNLÆRING Kunnskaper om H atferd er vesentlig ved nyinnlæring. Vår innlæring retter seg mot å tilpasse H atferd slik at den utfører det vi ønsker. Innlæringsevnen er individuell og arvelig. Funksjonsanalysetest vil fortelle mye om H. For å få utløst eller forsterket en eller flere handlinger (atferder), benytter vi oss av en hjelper. Dette kan være en leke, en godbit eller en figurant. Valg av hjelper velges ut i fra det enkelte individ, og for hva det er motivert for. Hva et individ er motivert for, bestemmes av dets tidligere erfaringer, arvelige og hormonelle faktorer.

22 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring HVORDAN BRUKE EN HJELPER Gjennom lek skaper vi kontakt Gjennom kontakt skaper vi interesse Gjennom interesse gir vi påvirkning Gjennom riktig påvirkning utløser vi ønsket handling Når vi har utløst ønsket handling forsterker vi denne ved bruk av hjelper

23 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring INNLÆRING VED FORSTERKNING 1. Vekke oppmerksomhet - påvirkning: Å benytte seg av riktig påvirkning for å utløse ønsket atferd. Tenk på: Hva er ønskelig reaksjon ved påvirkning? Hvor raskt ønsker vi at H skal gå inn i handlingen ved en påvirkning. 2. Utløsning - reaksjon: H svar på påvirkningen. 3. Resultat - forsterkning: Ved positiv forsterkning (bruk av hjelper/ros) forteller du H at den har gjort riktig. (Med negativ forsterkning (korrigering) forteller du H at den har gjort feil.)

24 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring ØVELSESLÆRE Opplæringen av hund inndeles i 8 spørsmålsstillinger. Dette gjør opplæringen sikrere, og det blir enklere å nå målet. 1.Hva er det H skal gjøre? 2.Hva må H kunne fra før? 3.I hvilken rekkefølge skal innlæringen utføres? 4.Hvilke atferder (handlinger) skal påvirkes? 5.Hvilke funksjoner skal påvirkes? 6.Hvilke påvirkninger/signaler utløser ønsket atferd? 7.Hvor høy skal intensiteten være (påvirkning/motivasjon)? 8.Hvilket miljø, hvilke situasjoner er relevante ?

25 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring 1. HVA ER DET HUNDEN SKAL GJØRE Ved innlæring av en øvelse må du i detalj vite hvordan den konkrete øvelsen utføres. En øvelse kan aldri bli bedre enn den målbeskrivelse eller visning du har blitt tilført.

26 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring 2. HVA MÅ HUNDEN KUNNE FRA FØR Ved innlæring av en øvelse må du vite hva som kreves av grunnleggende ferdigheter og forhold før du starter innlæringen. Er H i rett alder (problemperioder) ? Har jeg en HJELPER som betyr nok for H ? Bygger øvelsen på en tidligere innlært øvelse ? Er denne øvelsen i så fall god nok ?

27 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring 3. I HVILKEN REKKEFØLGE SKAL INNLÆRINGEN UTFØRES I. Utløsning - forsterkning. H skal svare på påvirkningen ved å utføre en ønsket handling - som for H gir et resultat. Resultatet er forsterkningen. Forsterkningen øker motivasjonen for å gjenta denne atferden.

28 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring 3. I HVILKEN REKKEFØLGE SKAL INNLÆRINGEN UTFØRES II. Betingning. Den eller de opprinnelige påvirkningene byttes ut med bestemte kommandoord eller tegn. Forsøker du å betinge disse før H vet hva den skal gjøre, kan kommandoordet/tegnet få feil betydning. Dette kan skape problemer i den videre opplæringen. Inneholder en øvelse flere KO, må disse betinges hver for seg. Under nyinnlæring anvendes ikke tvang.

29 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring 3. I HVILKEN REKKEFØLGE SKAL INNLÆRINGEN UTFØRES III. Samordning. Består øvelsen av flere del mål (mindre øvelser), skal de ulike atferdene innordnes til en hel øvelse. Dette kan gjøres først når H kan alle del mål hver for seg.

30 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring 3. I HVILKEN REKKEFØLGE SKAL INNLÆRINGEN UTFØRES IV. Korrigering. Når H forstår kommandoordet, må du stille krav til H, slik at den utfører øvelsen. Gjør H feil eller på en annen måte viser uvilje, må du rette på dette på en behersket måte. Gir du etter for en liten feil nå, kan det snart bli en større feil. Da kan det ta lang tid å korrigere feilen. Det er bedre å bruke en hel treningsøkt på en detalj og få denne riktig, enn å trene på alt H kan. Hvis vi må anvende tvang skal ikke det være sterkere enn at vi oppnår ønsket handling.

31 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring V. Ubetingede krav I opplæring og trening oppstår det alltid tilfeller der hunden ikke vil utføre en øvelse. Dette må du ikke godta. Når en H kan en kommando, skal den utføre denne. Må vi anvende tvang, skal denne ikke være sterkere enn at vi oppnår ønsket atferd (handling). Målet er: Å omdanne tvangen fra at H skal, til at den vil så gjerne. 3. I HVILKEN REKKEFØLGE SKAL INNLÆRINGEN UTFØRES

32 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring 4. HVILKE ATFERDER (HANDLINGER) SKAL PÅVIRKES For at en H skal utføre de handlinger som skal til for å utføre en øvelse, må du kjenne til de forskjellige atferder som må påvirkes. Noen ganger kan det være en atferd Andre ganger en sekvens av en atferd.

33 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring 5. HVILKE FUNKSJONER SKAL PÅVIRKES En øvelse kan gjennomføres med handlinger fra en enkelt funksjon. Men det kan også hende at vi må hente handlinger fra andre funksjoner. Det er viktig at vi fra starten er klar over hvilke funksjoner som skal påvirkes, og om det er konflikt mellom disse.

34 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring 6. HVILKE PÅVIRKNINGER / SIGNALER UTLØSER ØNSKET ATFERD For å få utløst en atferd, må det gis en påvirkning. Når vi gir hunden en påvirkning må denne være så klar og entydig at hunden oppfatter det vi ønsker den skal gjøre. Dette er grunnregel nr. 1 i opplæring av hunden. Det er også ønskelig at vi velger en påvirkning som er lett å erstatte med kommandoordet ved betingningen av kommando. De fleste opprinnelige påvirkningene betinges (overføres) til signaler i form av kommandoord og/eller tegn. Disse må være klare og tydelige.

35 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring 7. HVOR HØY SKAL INTENSITETEN VÆRE Mengden av påvirkningene må tilpasses den enkelte H, slik at intensiteten i utførelsen av momentet blir i tråd med ønsket resultat. Motivasjons-nivåene i de ulike delene av øvelsen må tilpasses hverandre slik at øvelsen skal kunne utføres på en korrekt måte.

36 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring 8. HVILKET MILJØ OG SITUASJONER ER RELEVANTE Ved nyinnlæring er det viktig at H første inntrykk (minnesbilde) er positive. Derfor er det viktig at vi vet at H er trygg på miljøet vi skal trene i (omgivelsene). Det å miljøtrene, samt og mestre forskjellige situasjoner for en valp/unghund er derfor særdeles viktig for den videre opplæringen.

37 Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring VEIEN VIDERE I OPPLÆRINGEN FASE I. NYINNLÆRING. Fasen der H skal lære ferdigheter den ikke kan fra før. Lær (lek) inn momentene lystbetont. Fase I starter med hva H skal kunne når den er ferdig utlært i øvelsen, jfr RIK Regelverket. FASE II. VIDEREUTVIKLING. Fasen der vi hjelper H til å opprettholde ferdighetene som allerede er innlært. Her samordner flere øvelser til en større øvelse. Hvis det er nødvendig, korrigerer vi hunden. FASE III. GENERALISERING. Fasen der H skal vise de etablerte (lærte) atferdene / ferdighetene i ulike situasjoner og miljøer. Arranger forstyrrelser og situasjoner for å gjøre H sikker i øvelsen.