Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan.

Presentasjon om: "Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Tidlig innsats og utbytte av opplæring Sør-Fosen 1 9. februar 2016 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fmsthlb@fylkesmannen.no

2 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Barnehageloven § 1. Formål Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunn- leggende kunnskaper og ferdigheter.

3 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Samfunnsoppdraget Målet for opplæringen er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp. (Fra Generell del av læreplanen)

4 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Kjernen i opplæringsloven

5 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap 0-24 - tverrsektoriell innsats for økt gjennomføring av videregående opplæring Frafallet i videregående opplæring har vært stabilt over tid – 70 % gjennomfører Utfordringer er liten kjennskap til andre aktører og manglende grunnleggende kompetanse om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Elevene må i større grad delta i utformingen av tilbud og tiltak Barn og unge i vanskelige livssituasjoner er overrepresentert Årsaker er ikke lett identifiserbar, kan bl.a. være skolerelaterte forhold, eks. lav måloppnåelse, feilvalg, dårlig skolemiljø eller andre forhold Tidlig innsats, forebygging, identifisering og oppfølging virker Variasjon i behov og derfor også i tiltak Frafall fra videregående opplæring gir flere fattige (få jobber for ufaglærte) Et ledd i en marginaliseringsprosess – utenforskap, jf. KS satsing mot utenforskap Oppfordring til oss alle som er involvert: hva kan vi fra hvert vårt ståsted bidra med for at flere gjennomfører videregående opplæring?

6 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Tidlig innsats Tidlig innsats er både innsats tidlig i et barns liv, og å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes. Kunnskapsdepartementet har presentert strategien "fange opp - følge opp". Det er et mål at både barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp de som trenger hjelp og støtte. Tidlig innsats er en nøkkel i arbeidet med å fange opp og følge opp de som trenger særskilt hjelp og støtte. Kilde: Udirs nettsted: Tidlig innsats

7 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Forebygging Alle barnehagebarn skal delta i et rikt og variert språkmiljø Å støtte barns tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig både for barnets liv her og nå og for barnets muligheter i framtiden. Språklige ferdigheter er av stor betydning for barnas trivsel og følelse av mestring i hverdagen. Et godt språkmiljø er avgjørende både i et nåtidsperspektiv og i et fremtidsperspektiv. Alle ansatte som arbeider med barna i barnehagen, har en viktig rolle i arbeidet med språk. Kilde: Språk i barnehagen

8 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Forebygging Arbeidet med å skape et godt psykososialt miljø «…de voksne støtter barna når de deltar i barnehagehverdagen, bygger relasjoner til hverandre, inngår i samspill, leker og knytter vennskapsbånd.» Kilde: Barns trivsel - voksnes ansvar, kap. 1

9 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Nasjonale føringer Flest mulig elever: – følger den ordinære opplæringen, – følger læreplanverket for Kunnskapsløftet, – har vurdering med karakter og – fullfører videregående opplæring. Spesialundervisningen skal fungere som en sikringsmekanisme.

10 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Inkludering, Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner (T. Nordahl og T. Overland, 2015); (Ainscow, 2007; Haug, 2014; Qvortrup, 2012) Faglig inkluderingSosial inkluderingPsykisk (opplevd) inkludering Formelle voksenstyrte læringsfellesskap (undervisning) Reelt læringsut- bytte i skolens fag Demokratisk deltakelse i klasser Autentisk mestring i skolens fag Voksen-elev- fellesskap (interpersonlige fellesskap) Medvirkning i undervisning og læring Bli sett og hørt av lærer Positiv og støttende relasjon til lærere Elev-elev-fellesskap (interpersonlige fellesskap) Undervisning og læring sammen med medelever Deltakelse i felles sosiale aktiviteter Trivsel og vennskap

11 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Elevens utbytte av den ordinære opplæringen

12 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Bedre læring for alle elever, Thomas Nordahl, (red.) ”Spørsmål om elevens utvikling og innholdet i det ordinære opplæringstilbudet, hva eleven mestrer faglig og sosialt, og hva som gir best læringsutbytte, er ofte mindre vektlagt (Aasen, Kolstøl, Nordahl og Wilson 2012).”

13 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Bakgrunn for endring i oppll. § 5-4 Utvikling over tid av elevenes utbytte av den ordinære opplæringen/behov for spesialundervisning Handlingsrom for kommuner og fylkeskommuner i forhold til omfang spesialundervisning, eks. Sør- Trøndelag, kommunene variasjon: 6% - 20% andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning Mest spesialundervisning på ungdomstrinnet og minst på de første trinnene i grunnskolen Størst andel spesialundervisning gis til gutter

14 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning Kommunene i Sør-Trøndelag 6 % 20 % Definert som en sikringsmekanisme Ingen sammenheng med sosioøkonomiske forhold

15 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Opplæringsloven § 5-1 Rett til spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.

16 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Oppll. § 5-4 plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning jf. Prop. 129 L (2012-2013) og rundskriv F-04-13 Hensikten er å bidra til å styrke vektleggingen av et godt tilpasset ordinært opplæringstilbud, dvs. ”godt fungerende allmennpedagogikk” og som en følge av dette, reduksjon av behov for spesialundervisning. Målet med lovbestemmelsen er å sikre at skolene gjør en grundig vurdering av om elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplærings- tilbudet.

17 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Opplæringsloven § 5-4 første ledd Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.

18 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Hva innebærer lovbestemmelsen Skolens plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen før vedtak om spesialundervisning, er nå lovfestet. Endringen gjelder tilsvarende for friskoler, jfr. friskoleloven § 3-6.

19 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Systemrettet arbeid, jf. oppll. § 5-6 dvs. kompetanse- og organisasjonsutvikling Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) «Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov.»

20 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Systemrettet arbeid, jf. oppll. § 5-6 dvs. kompetanse- og organisasjonsutvikling PP-tjenestens systemarbeid skal fortsatt være rettet mot elever som har særskilte behov, men årsaken til behovene trenger ikke nødvendigvis være knyttet til eleven. De kan også ha sin årsak i måten skolen har valgt å organisere klassen og opplæringen på, mangel på nødvendig kompetanse og klasseledelsesutfordringer. PP-tjenesten kan på et tidlig tidspunkt gi råd til skolen om løsninger og tiltak som gjør at eleven kan få et tilfredsstillende utbytte innenfor den ordinære opplæringen, slik at det ikke blir nødvendig å henvise eleven til PP-tjenesten og gjøre enkeltvedtak.

21 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Bedre læring for alle elever, Thomas Nordahl (red.) Sakkyndighet i spesialundervisning og læringsutbytte Inger Vigmostad og Lars Arild Myhr, SePU, Høgskolen i Hedmark:  Størst mulighet for endring – prioritere førmeldingsfasen. PPT går aktivt inn i denne fasen – sterkere vektlegging av systemrettet arbeid med veiledning, rådgiving og drøfting med lærere ut fra et kontekstuelt og relasjonelt perspektiv.  Brukes denne muligheten i stor nok grad?

22 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Ikke krav om samtykke jf. Prop. 129 L (2012-2013) Det er ikke krav om samtykke fra foreldre eller elev for å vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte innenfor det ordinære opplæringstilbudet og prøve ut tiltak innenfor ordinær opplæring. Det kreves heller ikke samtykke dersom PP-tjenesten gjennom sitt systemrettede arbeid observerer i klassen. Dersom informasjon som PP-tjenesten har fått ved sitt systemrettede arbeid skal kunne brukes som grunnlag ved en sakkyndig vurdering, må det inntas i samtykket at informasjonen kan brukes.

23 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Hva innebærer lovbestemmelsen Plikten til å prøve ut tiltak før melding til PP- tjenesten, gjelder ikke dersom det etter skolens vurdering er åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet ikke vil føre til at eleven vil få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I så fall: – Identifikasjon/fange opp, bl.a. aktsomhetskravet, jf. oppll. § 5-4 – Samtykke og tilmelding til PPT, jf. oppll. § 5-4 – Sakkyndig vurdering, jf. oppll. § 5-3 – Enkeltvedtak om spesialundervisning enten det innvilges eller gis avslag, jf. oppll. § 5-1

24 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Hva innebærer lovbestemmelsen Lovbestemmelsen skal ikke innebære forlenget saksbehandlingstid for de elevene som har behov for spesialundervisning. Lovbestemmelsen medfører ikke noen endring i elevens/foreldrenes rett til å kreve vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-3. (Jf. brev fra Udir datert 23.9.2013)

25 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Fange opp: Førskolepedagogen/es: – Observasjoner – Kartlegginger – Bistand fra PPT, ikke lovpålagt Lærer/es: – Observasjon – Individuell vurdering – LK06og lokalt arbeid med læreplanen – Nasjonale prøver og analyseverktøy i PAS på individ- og gruppenivå – Analyse både av individ- og systemfaktorer Aktsomhetskravet i oppll. § 5-4 (1) - rektor Oppll. § 5-4 (1) et stoppunkt: – Verktøy før tilmelding til PPT, jf. Veilederen spesialundervisning, pkt. 4.5. Innehar systemperspektiv – Bistand fra PPT Skolebasert vurdering, f § 2-1, - nok et stoppunkt: FMST samling 21. april for O/Ø-reg.

26 Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan og byggSamfunnssikkerhet og beredskap Ulike måter å tilpasse opplæringen på Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner (T. Nordahl og T. Overland, 2015) Pedagogiske strategier som fremmer tilpasset opplæring, (jf. Dumont, Istance & Benavides, 2010; Hattie, 2009; Helmke, 2013): – Tydelig ledelse av klassen og undervisningen – Språklig og faglig klarhet og struktur – Gode relasjoner til elevene – En autorativ praksis – Høye og realistiske forventninger til alle elever – En mestringsorientert læringskultur i klassen – En variert og sammenholdt undervisning – Et problemløsende og gjensidig støttende samarbeid mellom hjem og skole Analyse og vurdering – elevens læringsutbytte

27 Essunga kommune/Nossebro skolen Tydliga mål och riktlinjer Mål:  Alla elever skall klara målen  Alla skall lyckas i klassrummet  Alla skall vara inkluderade Vår vision:Alla elever skall bli vinnare i sitt eget liv efter sina förutsättningar

28 Så här ser vår synvända (paradigmeskifte) ut  Elevens framgång – skolans ansvar  Utvärdera inte eleven – utvärdera skolans insats (utvärdera = granske, analysere)  Alla ska lyckas i klassrummet  Höga förväntningar på både lärare och elever  Att bygga på det som fungerar  Bruk av forskningsbasert kunnskap i tilrettelegging av opplæringen  Bruk av komplementer kompetanse i den ordinære opplæringen, dvs. spesialpedagogisk kompetanse uten at dette kalles spesialundervisning  Inkludering  Ivaretar førskolepedagenes kompetanse  Alla leser samme pedagogisk forskningsbasert litteratur  Diskusjon og refleksjoner