Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Psykososialt arbeid med flyktninger. Hva trenger vi å vite noe om? Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Psykososialt arbeid med flyktninger. Hva trenger vi å vite noe om? Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og."— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykososialt arbeid med flyktninger. Hva trenger vi å vite noe om? Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging-Øst

2 Identitet I faglitteraturen omtales ofte tvungen migrasjon som en trussel mot identiteten. Hvorfor? Store omskiftninger i livet kan rokke ved den stabile følelsen av hvem vi er:

3 De fleste identitetsbekreftende forhold man har vært vant til er blitt borte. 1) først som følge av krig i hjemlandet 2) flukt – frykt, dramatikk 3) langvarig opphold i asylmottak el leir – frykt og venting 4) som bosatt flyktning i et nytt land – hva nå, hvem er jeg? «ikke gjør sånn, ikke gjør slik, i Norge gjør vi sånn!!» Mange innvandrer- og flyktningmødre i Norge føler seg irettesatt av barnehage og helsestasjon og mister naturlig selvtillit som mamma. Nyorientering er krevende

4 Frarøvelse av identitet: 64,7 % har mistet hjemmet 63,5 % har opplevd mangel på mat 68,2 % har opplevd militære kampsituasjoner 36,5 % har sittet i fengsel 65% har blitt torturert (57 % direkte erfart) 34,4 % har vært utsatt for voldtekt (21,5 % direkte erfart) 67,1% har opplevd drap av familie og venner 76,5 % har selv vært nær ved å bli drept …osv Psykisk helse i mottak, Rapport NKVTS 2007 (www.nkvts.no)

5 Psykisk helse hos asylsøkere og flyktninger Mange plager flyktninger har, er situasjonsbestemte: utrygghet, venting, isolasjon, savn, ensomhet: kan gi dårlig søvn, smerter, uro, frykt, irritasjon osv Mange plager flyktninger har skyldes forhold el opplevelser før eller/og under flukt. Innvilget opphold og bosetting vil oftest bidra til at plager lindres, men de kan også bli forverret når man er bosatt Sorg kan nå oppleves sterkere enn før Eksilrelatert stress: Savn og tap. Mangel på kontroll og oversikt Alvorlig psykisk lidelse pga traumatisering og/el andre faktorer

6 Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (IS-1022)

7 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen. Retten til helsehjelp for asylsøkere gjelder fra de kommer til Norge for å søke asyl. Retten omfatter somatisk og psykisk helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjeneste, inkludert hjelp for rusmiddelproblemer. Gravide har rett til svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. De har også rett til svangerskapsavbrudd. 7

8 Informasjon om rett til helsehjelp Informasjon rettet mot asylsøkere om rett til helsehjelp https://helsenorge.no/Sider/Asylsøkere.aspx Informasjon rettet mot helseaktører og andre om asylsøkeres rett til helsehjelp https://helfo.no/viktige-meldinger/helserettar- for-asylsokjarar-i-noreghttps://helfo.no/viktige-meldinger/helserettar- for-asylsokjarar-i-noreg

9 Hva defineres som traumatisk? En hendelse som ville vært en påkjenning for nesten enhver. En trussel mot fysisk eller psykisk integritet, eller det å være vitne til at en annen utsettes for dette. Traume= skade / sår Skaden skjer - dvs. traumet utvikles - når påkjenningene mentalt og/eller fysisk er så smertefulle og overveldende at hjernen ikke har mulighet til å kunne forholde seg til det som en normalerfaring.

10 10 Før hendelsen: Tidlig traumatisering Tilknytningshistorie og oppvekstvilkår Psykisk helse Personlighet, livssituasjon Kjønn, alder Kvaliteter ved hendelsen: Omfanget, grad av fare Konsekvenser (antall skadde og døde) Hvor brått, hvor rask utvikling, hvor lenge Grad av forberedelse Menneskeskapt eller ikke Trussel mot integritet Etter hendelsen: Opplevd omsorg og støtte Samfunnets reaksjon Den rammedes evner og ressurser og ytre muligheter til å bearbeide hendelsen Hva påvirker reaksjoner og bearbeidingen av hendelsen?

11 FARE!! Amygdala Røykdetektoren Setter i gang det autonome nervesystemet Frontallappene Hemmes for å sikre instinktiv respons ”The imprint of the trauma is in our animal brain, not our thinking brain” (van der Kolk, 2004) Cortex, pattedyrhjernen og reptilhjernen

12 Reaksjoner på fare TOLERANSEVINDUET overaktivering; Kamp/Flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Underaktivering: Frys / Underkastelse: Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse AKTIVERINGAKTIVERING

13 Fasemodellen i traumebehandling Fase 1. Stabilisering – symptom håndtering, kontroll, normalisering, fjerning stressfaktorer Fase 2. Traumebearbeiding – integrere avspaltede affektive (følelsesmessige) – kognitive og somatiske komponenter Fase 3. Mestring av livet – stoppe unngåelsesadferd på forskjellige områder i livet.

14 Når den ‘indre veggen’ er ‘tynn’: I en situasjon som oppfattes truende blander nåtid og fortid seg sammen nåtidfortid

15 Restitusjon Den indre veggen må styrkes Hjelperen bør alltid ha stabilisering med som et overordnet mål i alt det han/hun gjør og samregulering som en gjennomgående kvalitet i relasjonen til den rammede. Støtte til mestring, ikke til hjelpeløshet (øke mestringsevne) (fra undervisning for kommunale kriseteam)

16 Hvem bør være naturlige samarbeids- partnere i kommunen : NAV - Flyktningtjeneste Fastlege – Kommuneoverlege Helsestasjon/skolehelsetjeneste Psykisk helse DPS – evt privatpraktiserende psykologer/terapeuter Ansvarsgruppe rundt personer og familier som sliter Barnevern – BUP, kommunepsykologer: bidra med forebyggende/følelsesregulerende tiltak for barn som sliter – bistå foreldre med å forstå barns reaksjoner. Frivillige? Hvem?

17 Anbefaling fra Helsedirektoratet: Flyktningehelseteam Modell for å organisere et tverrfaglig arbeid tilpasset kommunens behov Teamet kan bemannes med lege, psykolog, sykepleiere, helsesøster og personer med sosialfaglig og flerkulturell kompetanse Kan inkludere både kommune og spesialisthelsetjeneste Bør ha en aktiv oppsøkende tilnærming Ikke alternativ til ordinære tjenester, men veien inn!

18 Mål: Likeverdige helsetjenester Middel: 1. Forstå at også vår forståelse og uttrykksmåte er sosiokulturelt lært 2. Forstå hva migrasjonsprosessen innebærer –Kunnskap om sosialisering og samfunn –Kunnskap om migrasjonsprosesser –Kunnskap om ulike begreper, være bevisst & sensitiv

19 Hjemmebesøk til nybosatte For å: Møte familien samlet – på deres banehalvdel Bygge relasjon Bry seg! Kartlegge behov og ressurser Gi muntlig og skriftlig info om tjenestetilbud

20 Bygg allianse ved å lete etter ressurser Begynn med det enkleste, mest nærliggende Hvem var du i hjemlandet ditt Hva drev du med? Arbeid, skole, aktiviteter. Hvor(dan) bodde du? Hva likte du å holde på med? Obs!! For noen kan det være vondt å tenke tilbake, vonde minner kan komme imellom Er det noe du liker å gjøre i dag? Er det noe som hjelper når du er trist og lei deg? Har du noen du kan prate med/tenke på med glede?

21 Stabilisering er alfa omega … og noe alle hjelpere kan bidra med – ut fra sin arena Skape forutsigbarhet – «hva synes du om å møtes annenhver tirsdag» Notere ned. Tilpassede økter – også i skole og arbeidstrening – hva kan legges inn her som støtter opp under (familiens) fungering /identitet? Normalisering av plager - helsekunnskap i introprogram? Symptomhåndtering - lære ut teknikker for å komme inn i ’toleransevinduet’ igjen. (tverrfaglighet)

22 22 Hva virker stabiliserende? Gode og trygge relasjoner Flytte oppmerksomhet fra indre og ytre kaos til noe som er kjent og trygt Bidra til å redusere kompleksitet for den som står i et følelsesmessig og ytre kaos. Ikke for mye å tenke på om gangen. Beroligende avklaringer knyttet til forhold det kan gjøres noe med. (rydde i bekymringene) Foreslå gjøremål/aktiviteter som krever oppmerksomhet og som er overkommelige og gir opplevelse av mestring

23 Når noen forteller sin dramatiske historie «Jeg ser det er smertefullt å fortelle» - «Hvilke reaksjoner legger du selv merke til når du forteller?» Jeg vil gjerne høre, men kanskje det er bedre for deg å prate i overskrifter «Hvordan tror du at du vil ha det når du kommer hjem?» «La oss prøve å finne ut hva som kan hjelpe deg hjemme når disse vonde tankene/bildene kommer.»

24 I samtalen - toleransevinduet Når du merker at personen du snakker med ikke er i kontakt – enten veldig urolig, virker nervøs, vaktsom, irritabel, eller tung, virker deprimert, mimikkløs – kan du regne med at personen ikke er i toleransevinduet. Det viktigste da er å forsøke å få personen tilbake til her og nå – slik at han/hun kan ta inn det du sier Fortsetter du i samme spor kan det være at du og bruker avslutter samtalen like frustrert. Gudrun Nordmo, RVTS-Ø, mai 2013

25 Hvordan snakke om plager - PTSD ? «Jeg kjenner mange som» «Disse plagene har et navn» «Det som er veldig plagsomt for mange, er at man ikke kjenner igjen seg selv, noen tenker at de holder på å bli gal. Disse plagene er vanlige og normale, men veldig plagsomme» «Man kan føle det som man svikter hjemlandet og familien der når man tenker på noe annet og hyggelig, men det gjør man ikke. De er i hjertet likevel.

26 Hva sier man til en med traumeplager/ evt som trenger behandling? ’ Gjengi PTSD-plagene i et ‘folkelig’ språk Jeg kjenner mange som har det akkurat som du… Som husker veldig dårlig, glemmer alt de lærer Er veldig trist hele tiden Orker ikke lyder, skvetter fort opp, blir sint på barna Har mareritt hver natt, får ikke sove Ser en film i hodet hele tiden… Det er vanlig å ha det sånn når man har opplevd krig el andre vanskelige ting, men det er ikke å være gal. Kroppen tror den fortsatt er i fare.

27 Mareritt og Søvn Dagens innhold bestemmer ofte natten – det positive og negative. Innhold i kvelden; tv program, bekymringer og grubling, krangling. Prøve å avslutte dagen godt, tenke sammen rundt måter å legge fra seg bekymringer - gode tanker, bønn, lese noe positivt Arbeide aktivt med det som er godt, nærende når kvelden kommer. Trygt sted, fantasier, bilder av de du er glad i…

28 28 Motmedisin - vekke sansene til nye og gode erfaringer Syn, berøring, bevegelse, smak, luktesans osv stimulerer frontallappene i hjernen - de hemmes under fare/frykt for å sikre instinktiv respons Vekk sansene med det som ’stimulerer dem positivt’; det kan bli en motmedisin når alt det vonde trenger seg på. Skape noe; håndarbeid, snekring, gode ting å ta på. (taktil sans) farger (syn), gode lukter, smaker. Gode fortellinger, historier, dikt, bilder å se på, musikk Tilby muligheter for nye opplevelser, ny god erfaring i nåtid - fisketurer – gårdsbesøk – dyrke vekster

29 Oppsummering - stabiliserende grep Her og nå fokus Normalisering Ressursfokus Trygghet og struktur Forutsigbarhet ’Stabile hjelpere’ Godt samarbeid, ’konvoi’ av hjelpere Systemene må akseptere at ting tar tid


Laste ned ppt "Psykososialt arbeid med flyktninger. Hva trenger vi å vite noe om? Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google