Dramapedagogikk Fra estetisk pedagogikk til handling Modell

Presentasjon om: "Dramapedagogikk Fra estetisk pedagogikk til handling Modell"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dramapedagogikk Fra estetisk pedagogikk til handling Modell
Fortellingen som startpunkt Andre startpunkt Arbeidsform – dramapedagogiske metoder

2 Kommentarer til definisjonen Fiksjon
”Dramapedagogikk er en kollektiv undersøkelsesprosess, som må inneholde en improvisert fiksjon, som oppstår når to eller flere deltagere- i et felles rom fremstiller ”som-om”handlinger, i det de bruker kropp og stemme” Kommentarer til definisjonen Fiksjon Improvisasjon som metode og arbeidsform Kollektiv Kropp og stemme 3. Hva er dramaforløp – en arbeidsform ”Begrepet er dansk. Dramaforløp innebærer arbeid rundt et gitt materiale. På engelsk omtales dramaforløp som prosess drama eller drama session. Betegnelsen dramaforløp brukes om et fast opplegg som er bygd rundt et spesielt emne eller tema som en jobber med i flere faser”

3 Hva vil vi gjøre som dramapedagoger?
Estetisk teori-estetisk praksis-dramapedagogikk-handling Skape levende læring – et utvidet kunnskapesbegrep Både kunst og pedagogikk Eks fra mapper Både prosess og produkt Både drama og teater Både fag og metode

4 Hva er en helhetlig praksis
Presisere det teater- og kunstbegrepet vi arbeider ut fra En teori om kunstproduksjon og prosesser knyttet til estetisk pedagogikk Teori om didaktikken

5 To fiksjonstyper Noen spiller og noen ser på
Alle deltar; spiller, ser på og responderer

6 Dramatiske grunnelementer
Figur Fabel Rom Tid FORTOLKNING

7 FRA HVA TIL HVORDAN Avhengig av hvordan vi konkret framstiller vårt fiktive univers altså det operasjonelle nivået

8 Register av muligheter for å bygge opp fiksjon + startpunkt
* spillestil * Metodebruk Struktureringsform Drivkrefter Regler for fiksjon Rom for forhandling Strukturere på en måte som tilfredstiller deltagerne

9 Den dramatiske fiksjonens komposisjon(dramaturgi)
Deltagerstyring Startpunkt Progresjon

10 Deltagerstyring noen valg
Når og hvor mye innflytelse deltagerne har i forløpet Avstand mellom virkelighet og fiksjon(mot en symposk/poetisk form) Handlingsmuligheter underveis Synsvinkel

11 Det åpne univers Figur, fabel, rom oppstår i løpet av improvisasjonen
Avhengig av samarbeid- akseptere tilbud Må ha dramafaglig erfaring Assosiativt bygd opp Forhandling og samhandling om betydning og komposisjon skjer i selve improvisasjonen.

12 Forts. åpne univers Krav til deltageren Deltagernes funksjoner

13 Det antydede univers Enkelte rammer er kjente
Medbestemmelse, deltagerstyring Valg i forhold til figur, fabel, rom funksjoner

14 Det strukturerte univers
Fastlagt konkret rom, fig, fabel Detaljert plan Medbestemmelse i forhold til figurarbeid Sikkerhet Avhengig av spenningskurve

15 Det tekst-styrte utgangspunkt
Utgangspunkt i dramatisk tekst Veksling improvisasjon – arbeid med tekst Skape bakgrunn Ide om stykkets mulighet/ide

16 Vi lærer….. Etter endt improvisasjon vet vi alltid mer om det fiktive univers, figurene, fabelen vi har gestaltert/iscenasatt.

17 Muligheter innenfor komposisjon
Veksler mellom dramatisk og teatral fiksjon Blir en forhandling om innhold i form Variere avstand mellom stoff og deltager ved hjelp av metoder, startpunkt og komp.

18 Ulike progresjonsmodeller
Jonothan Neelands Augusto Boal Bolton/Heathcote Vise Jonothan Neelands modell