Nye regler for tilskudd til private barnehager fra

Presentasjon om: "Nye regler for tilskudd til private barnehager fra"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nye regler for tilskudd til private barnehager fra 1.1.2016
Kommunesamling Bergen 2.juni 2015

2 Maksimalpris på foreldrebetaling
Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager i forhold til offentlige tilskudd Økt barnehageutbygging med sikte på full dekning Først tenkte jeg vi skulle ta et tilbakeblikk for å se hva vi egentlig holder på med, og hvor vi er i forhold til intensjonen. Forliket er gjennomført på denne måten: Makspris iht. forskrift om foreldrebetaling av skulle gjelde alle barnehager. Ny forskrift fra Rett til barnehageplass fra Økt utbygging både av kommunale og private barnehager ga full dekning i 2010 (?) Staten har gjort seg avhengig av de private barnehageeierne for å få til full barnehagedekning. Det er svært mye penger vi snakker om, og dette til sammen tror jeg er hovedårsakene til at finansieringen av de private barnehagene har fått så stort fokus.

3 Føringer fra Stortinget
Nasjonale forskrifter for å definere likeverdig behandling Forenkle utmålingen av tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene Øke tilskudd for å utjevne forskjeller i lønns- og arbeidsbetingelser Fylkesmannen fortsatt klageinstans på tilskudd Tiltak for å begrense urimelig utbytte eller godtgjørelse Forskriftene har for lengst kommet og er endret flere ganger. Forenkling: Tilskuddet skulle baseres på budsjett, og tildelingen skulle være forenklet. Dette har vist seg å bli svært komplisert bl.a. fordi det er lite krav i regelverket til spesifikasjonen av et kommunebudsjett. Fra er det en forenkling ved at tilskuddet skal baseres på to år gamle regnskap med indeksregulering. Fra kan det bli ytterligere forenkling. Likeverdig lønn: Stortinget ønsket at finansieringen skulle legge til rette for like lønns- og arbeidsbetingelser i de kommunale og private barnehagene. Den tidligere avkortingsbestemmelsen og nåværende begrensninger i uttak av utbytte ved lav lønn er ment å sikre dette. Klager: Fylkesmannen har i alt mottatt 58 klagesaker (dvs. litt under 15 per år) etter de nye reglene fra Flere av klagesakene har vært kompliserte, og saksbehandlingstiden har vært lang. Antall nye klagesaker er nå drastisk redusert, og det ligger ingen ubehandlede saker hos oss nå. Urimelig utbytte: Med virkning fra har det kommet nye regler med definisjon av hva som regnes som rimelig årsresultat og ny økonomiforskrift for de private barnehagene. Kommunen har mulighet til å bruke økonomiske reaksjonsmidler hvis disse reglene ikke blir fulgt. Til sammenligning har privatskolene statstilskudd, og de har ikke anledning til å ta ut utbytte.

4 Nåværende regler innført fra 1.1.2011
Finansiering før Finansiering fra Kommunalt tilskudd Kommunalt driftstilskudd Statstilskudd Foreldrebetaling Fra ble det en total omlegging av finansieringen av de ikke-kommunale barnehagene. Ordningen med statstilskudd ble avsluttet og pengene ble flyttet inn i rammetilskuddet til kommunen. Samtidig overtok kommunen ansvaret for å beregne og utbetale driftstilskuddet til de private barnehagene i kommunen. Dette gjelder mye penger. I Rogaland ble over 1,8 milliarder kr flyttet fra øremerkede statstilskudd til kommunalt rammetilskudd. Økonomien knyttet til både de kommunale og de private barnehagene i kommunen har på denne bakgrunn blitt et hett tema. Endringene som nå drøftes for 2016 kommer til å følge samme prinsippet. Det blir ikke statstilskudd.

5 Utviklingen av regelverket
Rammefinansieringen og ny forskrift innført fra Regler for bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling fra Økonomiforskrift for de ikke-kommunale barnehagene fra Tilskudd basert på to år gamle regnskap fra Nye regler for tilskudd fra Reglene sto uendret, men med en rekke presiseringer fra til ; dvs. to år. Det har skjedd en hel del på to år! Reglene for bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling fra erstattet § 6 i forskrift om likeverdig behandling om avkorting av tilskudd ved ulovlig utbytte. Da kom også økonomiforskriften for de ikke-kommunale barnehagene. Fra skjer det en vesentlig forenkling ved at det skal fattes bare ett vedtak om tilskudd basert på to år gamle kommuneregnskap med indeksregulering. Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet utarbeide forslag til nye forskrifter. Direktoratets forslag er grunnlaget for gjennomgangen til sist i dag. 3 representanter fra Fylkesmannen deltar i en faggruppe i Utdanningsdirektoratet. Faggruppa er drøftingsorgan i forbindelse med avklaringer og utvikling av regelverket.

6 Endringer fra 1.1.2015 Hovedsak:
Overgang fra budsjett til regnskap som grunnlag for tilskudd §4 Driftstilskudd og § 5 Kapitaltilskudd Tilskudd ut fra to år gamle regnskap med indeksregulering §8 Vedtak om kommunalt tilskudd Fra: Reglene for vedtak: Budsjett, bevilgningsendring, regnskap Til: «Vedtak uten ugrunnet opphold» § 13 / 13a Overgangsbestemmelser Etterberegning av tilskudd for 2014 i 2015 etter gamle regler Rundskriv Udir er oppdatert og redigert Det var en diskusjon om det også skulle innarbeides andre presiseringer enn bare de som kom som en følge av endringen fra budsjett til regnskap. Slik gikk det ikke. § 4 inneholder endringen knyttet til tilskuddsberegningen. Alle bestemmelser knyttet til budsjett som grunnlag er fjernet. § 8 inneholder nå det ene årlige vedtaket «uten ugrunnet opphold». Etterberegningene er tatt ut, men reglene om forskuddsbetaling er presisert. Rundskriv Udir er redigert og oppdatert med endringene i forhold til forrige rundskriv. Regneeksemplet er ikke en del av rundskrivet, men er lagt ut på nettsida. Noen formuleringer i merknadene er flyttet til de bestemmelsene der de mer naturlig hører til.

7 Tilskuddsberegning 2015 Kostnader og inntekter til drift År
Driftskostnader i barnehagesektoren i kommunen iht. kommuneregnskapet 2013 + Kostnader som gjelder kommunens barnehagedrift ført andre steder i kommuneregnskapet TOTALE KOSTNADER I KOMMUNENS BARNEHAGEDRIFT Pliktig fradrag for kostnader: Kostnader til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne Kostnader til spesialpedagogisk hjelp Kostnader til tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn Kostnader som følge av bosetting av flyktninger Kostnader til lærlinger i kommunale barnehager Kostnader til ordinær drift i kommunale barnehager i midlertidige lokaler Kostnader knyttet til kommunens rolle som barnehagemyndighet Frivillig fradrag for kostnader Kostnader i kommunale barnehager som er minimum 25 % dyrere enn gj.sn. av alle BRUTTO KOSTNADER TIL ORDINÆR DRIFT I KOMMUNENS BARNEHAGER Fradrag for inntekter: Refusjon for sykepenger og foreldrepermisjon fra regnskapet KOSTNADER TIL ORDINÆR DRIFT I KOMMUNENS BARNEHAGER + Påslag for administrasjonskostnader; 4 % KOSTNADER TIL DRIFT OG ADMINISTRASJON I KOMMUNENS BARNEHAGER + Påslag for sist justerte faktor for pris- og kostnadsvekst (deflator) (2014: 3 %) 2014 + Påslag for pris- og kostnadsveksten (deflator) i statsbudsjettet for tilskuddsåret. (2015: 3 %) 2015 Fradrag for foreldrebetaling etter barnetall fra regnskapsåret og makspris for tilskuddsåret (1.1. – : Kr , fra : Kr 2580) Fradrag for kostpenger fra regnskapsåret indeksregulert til tilskuddsåret (2013x1,03x1,03) GRUNNLAG FOR BEREGNING AV TILSKUDDSATSER FOR 2015 Vi har utarbeidet en enkel modell som viser kommunens beregning fra kostnadsgrunnlaget i regnskapsåret 2013 fram til grunnlag for beregning av tilskuddssatsene for 2015. Modellen er avstemt med reglene fra Modellen ligger på Fylkesmannens nettside etter vår regelverksamling Kan også fås på forespørsel.

8 Årshjul 2014 - 2015 Oppgave Tilskudds-år Tidspunkt 2014-2015 Innhold
Budsjettering 2015 Sept. – okt. -14 Forslag til kommunebudsjett Kunngjøre forslag til tilskuddssatser drift og kapital Nov. -14 Årsbudsjett til offentlig ettersyn Budsjettvedtak Des. -14 Vedtatt årsbudsjett Utbetaling av forskudd på driftstilskudd 1) Januar -15 ¼ av samlet driftstilskudd året før Kunngjøring av endelige tilskuddssatser Innen 1.februar -15 Tilskuddssatser drift og kapital Beregning og utbetaling av tilskudd til drift og kapital 2) Februar – mars 2015 Vedtak med dokumentasjon Godkjenning av kommuneregnskapet 2014 April 2015 Avvik fra budsjett drifts- og kapitalutgifter barnehage Ny tilskuddsberegning ved vesentlige budsjettavvik Mai 2015 Vedtak om etterjustering med dokumentasjon Ev. ny tilskuddsberegning pga. endring av min. tilskudd § ) August 2015 Endring i tilskudd fordi staten øker minimumstilskuddet. Ny tilskuddsberegning pga. bevilgningsendringer Hele året 2014 Vedtak med dokumentasjon ved endrede bevilgninger til kommunale barnehager Ny tilskuddsberegning ved vedtatte telletidspunkt Iht. komm. Retn.linjer Vedtak med dokumentasjon ved endringer i barnetall mv Klagesaksbehandling Alle Hele året Saksbeh. av klage før ev. oversend. til Fylkesmannen. Dette er et årshjul for overgangsårene 2014 og Det er ikke fullstendig, men dekker det som er viktig i overgangsperioden Hvis kommunen ikke har foretatt endelig tilskuddsberegning når 2.kvartal starter, skal kommunen utbetale nytt tilskudd i løpet av april Hvis det nye minimumstilskuddet er kjent, kan det innarbeides i det første vedtaket om kommunalt tilskudd. Slik det ligger an nå, vil det ikke komme en økning i minimumstilskuddet før nye regler om tilskudd foreligger fra

9 Arbeidet med nye regler fra 1.1.2016
Nå har vi sett på bakgrunnen for nåværende regler. Nå skal vi se på de endringene som er foreslått av Utdanningsdirektoratet fra NB! Høringen foreligger ennå ikke, så vi vet ikke hva som blir innholdet i departementets høring. Arbeidet med nye regler fra

10 Oppdrag fra KD – oppdragsbrev 19-14 av 3.7.2014
Utredning av modeller for finansiering av ikke-kommunale barnehager og utarbeidelse av tilhørende forskrifter Forenkle finansieringsordningen Utrede alternative modeller for å få et bredere kunnskapsgrunnlag Løse konstaterte skjevheter i dagens finansieringsordning: Vesentlig lavere pensjonskostnader i de private enn i de kommunale barnehagene Kapitalkostnadene i de private barnehagene overstiger de nasjonale satsene Fortsatt rammestyring, ikke statstilskudd Overordnet prinsipp: Rammestyring med lokale prioritering og tilpasninger Direktoratet skulle utrede to hovedmodeller: Basert på nasjonale satser Basert på utgiftene i de kommunale barnehagene

11 Oppdrag fra KD – modell 1: Nasjonale satser
Utrede en finansieringsmodell som baserer seg på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering Vurdere beregningen av drifts- og kapitalkostnader Vurdere hvilke kostnadsdrivere som skal brukes ved justeringen Bemanningstetthet Antall pedagoger Kommunestørrelse Arbeidsgiveravgiftssone Modell basert på nasjonale satser – forenklet modell

12 Oppdrag fra KD – modell 2: Utgifter i kommunale barnehager
Utrede finansieringsmodell som tar utgangspunkt i at tilskuddet skal baseres på utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune Vurdere andre hensiktsmessige endringer enn i direktoratets forslag av mars 2014 Se særlig på Om folkeregistrert adresse skal anses som barnets bosted Om kommunen kan beregne pensjonsutgifter for de barnehageansatte som gruppe Om det skal stilles krav til samme telletidspunkt i både kommunale og ikke-kommunale barnehager Modell basert på utgiftene i kommunale barnehager – omtrent som i dag

13 Oppdrag fra KD – andre forhold
Vurdere andre forhold: Tiltak for å rette opp skjevhetene i finansieringen av ikke-kommunale barnehager, jf. TF-rapport nr. 333 fra 2014 Vurdere langsiktige konsekvenser av modellene, herunder hvordan de ulike modellene tar hensyn til fremtidige endringer i pensjonsutgifter. Vurdere i hvilken grad modellene vil kunne ha konsekvenser for eierstrukturen i barnehagesektoren Utarbeide en oppsummerende sammenligning av modellenes egenskaper og konsekvenser Forslag til KD innen Iverksetting av nye forskrifter fra Forslaget til nye endringer må være innenfor budsjettrammen til kommunene. TF Rapport 3333/2014 omtaler: Pensjonskostnad Kapitalkostnad Åpne barnehager

14 Grunnlagsdokumenter «Finansiering av ikke-kommunale barnehager. Pensjonskostnad, kapitalkostnad, åpne barnehager» Telemarksforskning: TF-rapport nr. 333 av «Forslag til ny forskrift om kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager» Oversendelse fra Udir til KD «Ny finansiering av ikke-kommunale barnehager. Forslag til forenklet modell og ny beregning av pensjon og kapitaltilskudd» Rapport fra PwC av Vi bruker ikke tid nå på «gammelt nytt», men går rett på ferskt stoff. Rapporten fra Telemarksforskning peker på problemområder som er tatt med i forslaget, og direktoratets forslag til høring for ett år siden danner mye av grunnlaget for forslag om regler om tilskudd ut fra utgiftene i de kommunale barnehagene. Dette er imidlertid gammelt nytt. Rapporten fra Price Waterhouse Coopers (PwC) er fersk og interessant. Den er brukt direkte i direktoratets forslag til høring om nye regler fra De har også laget forslag til regneark for tilskudd basert på nasjonal sats. Hvis vi får tid kan vi se nærmere på den helt til slutt. Alle dokumentene ligger på nettsida til Utdanningsdirektoratet, eller kan fås fra Fylkesmannen i Rogaland.

15 Nå har vi kommet så langt i arbeidet med de nye reglene at Utdanningsdirektoratet har oversendt sitt forslag til høringsnotat til Kunnskapsdepartementet den Vi vet ikke når høringen kommer, men den bør foreligge i løpet av april hvis det skal kunne gjennomføres høring før sommeren. Uten høring før sommeren, er det tvilsomt om departementet rekker å bli ferdig med reglene i løpet av høsten. Da blir det heller ikke mulig å få til nye regler fra Høring – nye regler fra

16 Høring – finansiering av private barnehager
Innhold Om høringen Valg av finansieringsmodell Dagens modell eller nasjonal sats Felles endringer for begge finansieringsmodellene Pensjonskostnader, barnehageansatte som egen gruppe mht. pensjon, kapitaltilskudd, familiebarnehager, åpne barnehager Videreføring av dagens modell Tilskudd ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene Nasjonal sats Tilskudd ut fra nasjonal sats med lokal justering Økonomiske og administrative konsekvenser 100 % finansiering, redusert tilskudd, konsekvens av modellvalg Frist: NB: Høringen er i stor grad bygget på Utdanningsdirektoratets forslag til høring av Noen småplukk: Det tas fortsatt sikte på at de nye reglene skal gjelde fra Høringssvar kan gis elektronisk direkte i høringsnotatet Høringsfristen er torsdag Det er viktig å være oppmerksom på høringen; jo flere som kommer med sine synspunkter, jo større er sjansen for at vi får et godt regelverk for fremtiden. Det er relativt kort frist. Det har allerede gått vel en uke siden publisering. Fra 1.6 kan vi regne med om lag 6 ukers effektiv høring etter fradrag for sommerferie i juli.

17 1. Om høringen 38 spørsmål som kan besvares elektronisk:
Ja / Nei med begrunnelse Kan også sende høringssvar til e-post eller post Utdanningsdirektoratet: I høringsnotatet legger vi frem forslag til to alternative modeller for finansiering av private barnehager, med tilhørende forskrifter. Det sentrale spørsmålet vi ønsker innspill på er hvilken av de to alternative modellene som bør innføres. Det er gjort et grundig arbeid for å finne en alternativ modell til den vi har nå i 2015 som baserer seg på tilskudd ut fra to år gamle regnskap. Det er utviklet en modell basert på nasjonal sats med lokal justering for bemanningstetthet i kommunale barnehager og arbeidsgiveravgiftssone.

18 2. Valg av finansieringsmodell
Rammefinansiering Tilskuddsberegning basert på nasjonal sats samsvarer i mindre grad enn dagens finansieringsmodell med hensynene bak rammefinansieringen: Lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet Eierstruktur i den enkelte kommune Eierstrukturen både på landsbasis og i enkelte kommuner vil påvirkes ved overgang fra å beregne tilskuddssatsene ut fra kommunens egne utgifter til bruk av nasjonal sats med lokal justering Andre konsekvenser Kvalitet i kommunale og private barnehager, sårbarhet i forhold til nedleggelser, innføring av bemanningsnorm Utdanningsdirektoratet sine oppsummeringer av drøftingen av de enkelte punktene Hva vil vi ha? Noe enkelt, men grovere, mindre påvirkbart for kommunen og mindre treffsikkert? Noe litt mer krevende, litt mer finmasket, mer påvirkbart for kommunen og mer treffsikkert? Hva ville dere valgt? (Håndsopprekning)

19 3. Felles endringer for modellene
Pensjon: Ikke barnehageansatte som egen gruppe. 14% sjablongtillegg fastsettes i forskrift. Søknadsordning om ekstra tilskudd ved høye pensjonskostnader iht. pensjonsavtaler inngått innen 2015 Kapitalkostnader: Tilskudd kun ut fra nasjonal sats. Alle er garantert en minimumssats. Barnehager som kan dokumentere vesentlig høyere kapitalkostnader og har en nyere godkjenning, får høyere sats iht. grupperte treårsklasser ut fra barnehagens godkjenningsår. Familiebarnehager: Tilskudd ut fra nasjonal sats både for drifts og kapitaltilskudd. Endret beregning: 20 % påslag for sosiale utgifter i stedet for 30 % (Kilde: PwC) Åpne barnehager: Tilskudd ut fra nasjonal sats. En sats per barn for 6-15 t per uke i åpningstid; en høyere sats for over 15 t per uke. Pensjon: Rapporten fra PwC påviser at pensjonskostnadene i de private barnehagene blir mye høyere enn det de har vært tidligere, og at de nærmer seg nivået i de kommunale barnehagene. Dette er bakgrunn for at sjablongtillegget blir så høyt som 14 % fra Dette gir en beregnet utgiftsdekning for 80 % av de private barnehagene. Påslaget pluss arbeidsgiveravgift beregnes av totale lønnskostnader i kommunen, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. De barnehagene som ikke får dekket sine pensjonsutgifter med sjablongtillegget, kan søke om ekstra tilskudd. Kapitalkostnader: Minimumssats og stasene for graderte treårsklasser fastsettes som del av de nasjonale satsene. Er dette presist nok når det gjelder barnehager med ekstra høye kapitalkostnader? Kunne ikke bare barnehagen bli automatisk tildelt et høyere tilskudd ut fra godkjenningsår? Dette skal vi se litt nærmere på senere

20 3. Endringer felles for modellene, forts.
Årlig fastsettelse av sats: De nasjonale satsene fastsettes årlig i forskriften Refusjon: Bestemmelsen videreføres. Kommunen der barnet er folkeregistrert blir refusjonspliktig, fordi det er denne kommunen som mottar rammetilskuddet. Bestemmelsen er ikke en tilskudds-bestemmelse og bør vurderes tatt inn i barnehageloven ved en senere revidering Økning av minimumssats: Bestemmelse om minimumssats videreføres ikke. Minimumssatsen heves til 100 % fra 2016 Årlig fastsettelse av sats: PwC foreslår at fastsettelse av nasjonal sats bør gjennomgås av de fremste interessene i sektor; KS og PBL. Udir viser til at dette kan løses ved at satsen fastsettes i forskrift etter en høring. Dette må i så fall skje hvert år. Er dette en god løsning? Hvorfor ikke heller gjøre som de gjør med fastsettelse av maksimum foreldrebetaling jf. forskrift om foreldrebetaling § 2: Fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak

21 4. Videreføring dagens modell
Formål og virkeområde: Bestemmelsen videreføres ikke Ordinær drift: Begrepet videreføres ikke Kravet til forsvarlig saksbehandling: Alle henvisninger til kravet samles i en bestemmelse. Henvisningen til dokumentasjonsplikten fjernes; vurdering iht. forvaltningsloven brukes fullt ut. 25% regelen: Bestemmelsen videreføres ikke Midlertidige barnehagelokaler: Ikke særskilte regler; skal være med i tilskuddsberegningen. Bestemmelsen videreføres ikke Ekstra tilskudd: Bestemmelsen videreføres ikke. Kommunen kan fortsatt gi ekstra tilskudd etter de alminnelige forvaltningsrettslige reglene. Formål og virkeområde: Nåværende § 1 videreføres ikke Ordinær drift: Nåværende § 3, første ledd. I merknadene står det: Med «kostander til ordinær drift» menes driftskostnader, administrasjonskostnader og kapitalkostnader. I §§ 4 og 5 er det gitt egne beregningsregler for tilskuddet til disse tre kostnadselementene som til sammen utgjør «kostnader til ordinær drift». Forsvarlig saksbehandling: Forslaget: Bestemmelsen synliggjør kommunens plikter etter forvaltningsloven §§ 17,18,24 og 25 § 17: Utrednings- og informasjonsplikten § 18: Partens adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter § 24: Begrunnelse av enkeltvedtak § 25: Begrunnelsens innhold I forskriften som gjelder for 2015 står det mye om dokumentasjonsplikten. Merknadene til § 4, første ledd: Kommunen må vise at alle relevante kostnader for driften i de kommunale barnehagene er inkludert i tilskuddsberegningen, jf. forvaltningsloven § 25. Hvis kommuneregnskapet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for de ikke-kommunale barnehagene til å vurdere om alle relevante driftskostnader er tatt med i beregningen, må kommunen konkretisere driftskostnadene slik at det blir mulig. Merknadene til § 4, andre ledd: Kravene til begrunnelse i forvaltningsloven supplerer kommunens dokumentasjonsplikt etter forskriften. Dette innebærer at kommunen skal dokumentere at alle driftskostnadene i egne kommunale barnehager er tatt med i beregningen av tilskuddssatsene til ikke-kommunale barnehager. Dokumentasjonen og begrunnelsen må sette de ikke-kommunale barnehagene i stand til å vurdere om kommunen har oppfylt kravene i forskriften. 25 % regelen: I merknadene til § 4, første ledd står det: Hvis kommunen har en eller flere egne barnehager som ligger 25 % eller mer over gjennomsnittlige driftskostnader i alle egne barnehager, kan kommunen velge å holde disse utenfor beregningsgrunnlaget for utmåling av tilskudd til driftskostnader Midlertidige barnehagelokaler: Eksempler på kostnader som ikke skal tas med ved beregningen av tilskuddssatsene: kostnader til ordinær drift i kommunale barnehager som drives i midlertidige lokaler. Barnehager i midlertidige barnehagelokaler holdes utenfor kommunens beregning av tilskuddssats i sin helhet, både kostnadene og barnetallet knyttet til lokalene.

22 4. Videreføring dagens modell, forts.
Vedtak om tilskudd: Vedta satser for tilskudd innen året før tilskuddsåret. Klagerett på vedtak om satser. Vilkår: Bestemmelsen videreføres ikke. Kommunen kan fortsatt stille vilkår ut fra den ulovfestede vilkårslæren. Telling og rapportering av barn: Ikke krav om samme telletidspunkt i kommunale og private barnehager fordi tellingene har ulike formål. Telling av barn i kommunale barnehager: Enten vektet gj.sn. av to årsmeldinger eller egne tellinger Barn som fyller tre år i regnskapsåret: under tre år jan-juli, over tre år aug.-des. Vilkår Hva med klagerett på vilkår? Skjer det etter forvaltningsloven? Telling Telling av barn i kommunale barnehager inngår i grunnlaget for beregning av tilskuddssats Telling av barn i private barnehager er grunnlag for utbetaling av tilskudd

23 4. Videreføring av dagens modell, forts.
Rapportering i private barnehager Tilskudd ut fra årsmeldingen året før regnskapsåret videreføres Egne rapporteringer fastsatt i lokale retningslinjer videreføres Nytt tilskudd ved store aktivitetsendringer videreføres Barn som fyller tre år: under tre år jan-juli, over tre år aug.-des. Klage: Klagerett på Vedtak om sats, om tilskudd og om tilbakebetaling av tilskudd Vedtak om ekstra tilskudd til pensjonskostnader (§4, andre ledd) Vedtak om høyere sats for kapitaltilskudd (§6, andre ledd) Kommunesammenslåing: De tidligere kommuners regnskap og barnetall skal være grunnlaget for barnehagene i de gamle kommunene fram til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført Definisjonen av treåringer er nå gjennomgående og entydig definert: De som fyller tre år i året regnes som små i perioden jan-juli og store i perioden aug – des.

24 5. Nasjonal sats med lokal tilpasning
Endret beregning nasjonal sats: Ta hensyn til kostnader for lærlinger, ny beregning av adm. påslaget (4,3%), vurdere 2 % fratrekk for barnehage-myndigheten, fratrekk for ikke økonomisk støtte til private barnehager. Ikke egen sats for Oslo. Lokal justering: Kun justering for bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift, ikke pedagogtetthet, kommunestørrelse og barnehagestørrelse. Regneark for tilskuddsberegning på udir.no Rapportering av barn i private barnehager: Videreføring av gjeldende bestemmelser og praksis, og den samme som i videreføring av dagens modell. Kravet til forsvarlig saksbehandling: Forvaltningsloven gjelder fullt ut. Kravene presiseres ikke i forskrift eller merknad. Henvisning til dokumentasjonsplikten videreføres ikke

25 5. Nasjonale satser med lokal tilpasning, forts.
Klage: Klagerett på Vedtak om sats, om tilskudd og om tilbakebetaling av tilskudd Vedtak om ekstra tilskudd til pensjonskostnader (§2, tredje ledd) Vedtak om høyere sats for kapitaltilskudd (§3, andre ledd) Telletidspunkt: Bemanningstettheten finnes ved at barnegruppen og ansatte i årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. (Kilde: BASIL) Kommunesammenslåing: Bemanningstettheten i de tidligere kommunene skal være grunnlaget for den lokale justeringen fram til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført KOSTRA-modell: En modell som baserer seg direkte på KOSTRA-tall anbefales ikke (Er ikke med i høringen, bare i forslaget til høring) Telletidspunkt: Begrepet «regnskapsåret» refererer til registrering av årsmeldingen i BASIL.

26 6. Økonomiske og admin. konsekevnser
Økonomiske konsekvenser Økning av minimumssats til 100 %, endringer pensjon, endringer familiebarnehager og åpne barnehager Administrative konsekvenser Endringer i kapitaltilskuddet, endringer pensjon, konsekvenser av valg av modell

27 Forskrift – dagens finansieringsmodell
§1 Vedtak om kommunalt tilskudd §2 Kommunens utrednings- og informasjonsplikt §3 Driftstilskudd til ordinære barnehager §4 Pensjonspåslag på driftstilskudd §5 Administrasjonspåslag på driftstilskudd §6 Kapitaltilskudd til ordinære barnehager §7 Tilskudd til familiebarnehager §8 Tilskudd til åpne barnehager §9 Vedtak om sats §10 Indeksregulering §11 Begrensinger i kommunes plikt til å gi tilskudd §12 Rapportering av barn i private barnehager §13 Tilbakebetaling av tilskudd §14 Klage til Fylkesmannen §15 Refusjon for barn fra andre kommuner §16 Kommunesammenslåing §17 Ikrafttredelse Hittil har vi kort gjennomgått selve høringsnotatet. Nå skal vi se på forslag til forskrift, og gå litt nærmere inn i bestemmelser der det er større endringer. Vi kommer altså ikke til å gjennomgå forslag til forskrift i detalj. Det er 17 paragrafer i forslaget til videreføring av dagens modell; tre paragrafer mer enn dagens 14.

28 Dagens modell – endringer fra 2015
§4 Pensjon Pensjonspåslag for pensjonsutgifter – 14 % av lønnskostnader Ekstra tilskudd etter søknad ved særlig høye pensjonsutgifter etter avtaler inngått innen 2015 §6 Kapitaltilskudd Minimumssats for tilskudd Høyere sats etter søknad: Hvis barnehagen kan dokumentere vesentlig høyere kapitalkostnader, og Hvis barnehagen har en godkjenning nyere enn 2006 §16 Kommunesammenslåing Tilskudd beregnes ut fra grunnlaget i de tidligere kommunene i to år etter at sammenslåingen er gjennomført Pensjon Særlig høye: så høye at de i det vesentlige ikke dekkes av påslaget Kapital Vesentlig høyere: det skal en del til for at vilkåret er oppfylt Kommunesammenslåing De private barnehagene skal få tilskudd i to år etter geografisk plassering og to år gamle regnskap i de gamle kommunen

29 Ekstra kapitaltilskudd §6 /§3
Kapitaltilskudd er hjemlet i § 6 i dagens modell og § 3 ut fra nasjonal sats. Ordlyden er helt lik.

30 Forskrift – nasjonal sats
§ 1 Vedtak om kommunalt tilskudd § 2 Driftstilskudd til ordinære barnehager § 3 Kapitaltilskudd til ordinære barnehager § 4 Tilskudd til familiebarnehager § 5 Tilskudd til åpne barnehager § 6 Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd § 7 Rapportering av barn i private barnehager § 8 Tilbakebetaling av tilskudd § 9 Klage til Fylkesmannen § 10 Refusjon for barn fra andre kommuner § 11 Kommunesammenslåing § 12 Ikrafttredelse

31 Nasjonal sats – ny modell
§ 2 Driftstilskudd: Nasjonal sats med lokal justering Nasjonal sats kr Bemanningsfaktor 6,0 Justeres lokalt med bemanningsfaktor og arbeidsgiveravgiftssone Ekstra tilskudd til barnehager med særlig høye pensjonsutgifter §3 Kapitaltilskudd Minimumssats for tilskudd Høyere sats etter søknad: Hvis barnehagen kan dokumentere vesentlig høyere kapitalkostnader, og Hvis barnehagen har en godkjenning nyere enn 2006 §16 Kommunesammenslåing Tilskudd beregnes ut fra bemanningsfaktor og arbeidsgiveravgift i de gamle kommunene i to år etter at sammenslåingen er gjennomført Bemanningsfaktor Antall omregnede heltidsplasser per voksen i barnehagen PwC har et forslag til regneark som enkelt kan benyttes ved overgang til modellen med nasjonal sats

32 Høringstema

33 Høringstema – valg av modell
Omfattende endring? Overgang fra lokalt regnskapsgrunnlag til sentralt beregnet sats Ikke lenger nødvendig med økonomi-kompetanse i tilskuddsforvaltningen Sterkt forenklet tilskuddsberegning – regneark på Mindre krav til dokumentasjon og færre klagemuligheter Mindre finmasket og «rettferdig» Mindre omfattende endring? Fortsatt lokalt regnskapsgrunnlag - forenkling av 2015-reglene Færre unntak og særregler (barnehager i midlertidige lokaler, 25% dyrere barnehager, vilkår for tilskudd, ekstra tilskudd, dokumentasjon) Noen nye kan-tilskudd (ved høye pensjonsutgifter, ved høye kapitalkostnader og nyere godkjenning) Fortsatt behov for god økonomi-kompetanse lokalt og hos Fylkesmannen Fortsatt behov for avklaring i forhold til regnskapsbestemmelsene Det viktigste høringstemaet er valg av finansieringsmodell

34 Høringstema - andre Ekstra tilskudd til pensjon og kapital:
Behov for regulering av ekstra pensjonstilskudd? Alt: Automatisk kapitaltilskudd ut fra godkjenningsår uten søknad? Behov for fortsatt mulighet til egne tellinger? Alt: Bare ved «store aktivitetsendringer» i de private barnehagene? Ulike definisjoner av små og store barn: Krav om pedagogisk leder: «et barn anses for å være tre år det året det fyller tre år» Telling av barn vedr. tilskudd: «Normalt vil kommunen regne disse barna som over tre år fra nytt barnehageår i august» Behov for overgangsordning for kommuner med store endringer i tilskuddssats fra 2015 til 2016? Ekstra tilskudd pensjon og kapital Behov for lovregulert søknadsordning? Enkeltvedtak? Klageadgang? Egne tellinger: Fortsatt mulighet til retningslinjer med egne tellinger Bare endret tilskudd ved store aktivitetsendringer i den private barnehagen? Ulike definisjoner Ikke noe nytt, men ta det opp nå? Overgangsordning Min 20 % endring Gradvis overgang over tre år: 2016: 25% ny + 75% gammel 2017: 50% ny + 50% gammel 2018: 75% ny + 25% gammel 2019: 100% ny

35 Veiledning for sektor Veiledning Hvilken veiledning trenger sektor ?
private barnehager, kommunene, fylkesmannen Hvem bør utarbeide den? Udir, KS, PBL, PwC, Fylkesmannen, andre? I hvilken form bør den være? Veileder fra Udir? En del av merknadene til forskriften eller utenom? Det er i dag betydelig veiledning i merknadene til forskriften. Direktoratets forslag innebærer at merknadene strammes opp til å bli mer rent juridiske, og dermed kortere. Dette fører til at betydelig veiledning forsvinner hvis den ikke erstattes av noe annet. FM ser det slik at det er avgjørende for en tilfredsstillende forvaltnings av regelverket i sektor at det er gitt god og fyllestgjørende skriftlig veiledning. Omfanget er selvfølgelig avhengig av hvilken modell for tilskuddsberegning som til slutt blir valgt. PwC har forslag til regneark knyttet til sitt forslag til modell ut fra nasjonal sats. Det kan vi ta nå hvis vi har tid.

36 Rapport fra PwC – Ny modell: Nasjonal sats med lokale justeringer: Bemanningstetthet Sosiale utgifter (arbeidsgiveravgift) Annen ikke-økonomisk støtte Pensjon for barnehageansatte som egen gruppe Ikke formålstjenlig å beregne dette i hver kommune Den antatte overkompensasjon for pensjonskostnader i de private barnehagene blir redusert pga. regelendringer (2015: ca. 11,7%)

37 Forenklet modell PwC Forklaring:
De nasjonale tallene er to år gamle deflaterte regnskapstall. Kommunen legger inn kommunenummer, og bemanningstetthet. Modellen korrigerer automatisk for korrekt arbeidsgiveravgift, pensjon, bemanningstetthet, og regner ut brutto kostnader per heltidsplass i kommunen. Regnearkmodell Bemanningstettheten hentes fra Basil «Bruttokostnad inkl. sosiale utgifter» Brutto kostnader per heltidsplass korrigert for bemanningstetthet i kommunens barnehager, lokal arbeidsgiveravgift og sentral sjablong pensjon

38 Modell PwC Forklaring Kommunen legger inn antall barn 0-2 og 3-6 år.
Sum kostnader beregnes ved å multiplisere brutto kostnader per heltidsplass (forrige ark) med antall omregnede heltidsplasser. Modellen korrigerer automatisk for forholdstallet store – små barn, beregner foreldrepengene ut fra makspris, den offentlige finansieringen og kommunens satser for tilskudd per heltidsplass for store og små barn. Direktoratet vil vurdere å lage et regneark som kan benyttes for tilskuddsberegning etter forenklet modell.