Sikkerhetsstyringssystem på Fiskefartøy Hvorfor og hva?

Presentasjon om: "Sikkerhetsstyringssystem på Fiskefartøy Hvorfor og hva?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sikkerhetsstyringssystem på Fiskefartøy Hvorfor og hva?
Yngve Folven Bergesen Underdirektør Fiskefartøyavdelinga

2 Agenda Bakgrunn Hva er et sikkerhetsstyringssystem Prosessen fremover
Skipssikkerhetslov Uanmeldte tilsyn Hva er et sikkerhetsstyringssystem Prosessen fremover

3 Bakgrunn Skipssikkerhetsloven Trådte i kraft 1. juli 2007
En fornyelse av eksisterende sjødyktighetslov av 1903 Bygger i større grad på et prinsipp om ”overordnet kontroll” og internkontroll hos rederi og på fartøy Tydeliggjør og presiserer ansvaret reder har Reder har det overordnede ”påse”-ansvaret for fartøyet Både i byggefasen og driftsfasen Innfører krav om sikkerhetsstyringssystem på alle fartøy Fiskefartøy var gjennom forskrift unntatt fram til 1. april 2010

4 Uanmeldte tilsyn

5 Bakgrunn Uanmeldte tilsyn
Gir et bilde av sikkerhetsstandarden på fartøy når det er i drift Kampanjer på alle fiskefartøy Kontrollert over 1500 fartøy siden 2006 Resultat viser store mangler på mange områder Manglende kontroll på utløpsdato på sertifikat og utstyr Utstyr som forsvinner eller blir ødelagt blir ikke erstattet Utstyr som blir utdatert blir ikke erstattet/fornyet Mange fartøy har dårlig vedlikehold

6

7 Sikkerhetsstyringssystem
Skipssikkerhetsloven § 7 Rederiet skal sørge for å etablere, gjennomføre og videreutvikle et dokumenterbart og verifiserbart sikkerhetsstyringssystem i rederiets organisasjon og på det enkelte skip, for å kartlegge og kontrollere risiko samt sikre etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller i sikkerhetsstyringssystemet selv. Sikkerhetsstyringssystemets innhold, omfang og dokumentasjon skal være tilpasset behovet til rederiet og den aktiviteten det driver.

8 Sikkerhetsstyringssystem
Etablere, gjennomføre og videreutvikle Dokumenterbart og verifiserbart Må kunne framvisast på forespørsel I rederiets organisasjon og på det enkelte skip Tilpasning til rederi- og fartøystørrelse

9 Sikkerhetsstyringsystem
Kartlegge og kontrollere risiko Risikovurderingar Også eit krav i ”ASH-forskriften” Sikre etterlevelse av krav Sikre at forskriftskrav blir oppfylt Eksempel: Fornye sertifikat Service på redningsutstyr

10 Internasjonal norm for sikkerhetsstyringssystem
ISM-koden Gjelder internasjonalt for lastefartøy over 500BT og passasjerfartøy med 100 passasjerer eller flere, samt for ”roro-ferger” med 12 eller flere passasjerer Krav både for fartøy i nasjonal og internasjonal fart DNV vil komme nærmere inn på innholdet i ISM-koden

11 Prosessen fremover Forslag om forskrift med krav til sikkerhetsstyring på fiskefartøy utarbeides og sendes på høring Skille mellom fartøy over og under 500BT Sdir ønsker å innføre krav til ISM på fiskefartøy over 500BT Øvrige fiskefartøy vil få krav til eit sikkerhetsstyringssystem med blant annet: Krav til system for vedlikehold Krav til system for risikovurderinger Krav til system for beskrivelse av ansvarsforhold/arbeidsoppgaver

12 Prosessen fremover Fartøy med BT over 500– forskriftsforslag på høring i høst. Ca. 180 fartøy omfattet Ikrafttredelse? Tid for reder til å forberede seg Tid for Sjøfartsdirektoratet og klasseselskap å forberede seg 2013?

13 Lykke til Sjøsikkerhetskonferansen
Åpen dag i Sjøfartsdirektoratet 27. september Sjøsikkerhetskonferanse på Rica Maritim Hotel 28. og 29. september Mer informasjon og påmelding på

14 Solstrandseminaret 2011 ISM revisjon
17 April 2017 Solstrandseminaret ISM revisjon Forventninger til havfiskeflåten – erfaringer fra andre

15 Innhold ISM kodens innhold Revisjonsrollen Erfaringer
17 April 2017 Innhold ISM kodens innhold Revisjonsrollen Erfaringer Utfordringer for havfiskeflåten Forventninger – diskusjon

16 ISM kodens innhold 12 paragrafer på 17 sider
17 April 2017 ISM kodens innhold 12 paragrafer på 17 sider ISM 1 – Generelle regler og målsetting ISM 2 – Sikkerhets- og miljøpolicy ISM 3 – Ansvar og myndighet ISM 4 – Ansvarlig person ISM 5 – Kapteinens ansvar og myndighet ISM 6 – Ressurser og personell ISM 7 – Fartøyoperasjoner ISM 8 – Beredskap ISM 9 – Rapporter, avvik, ulykker og uønskede hendelser ISM 10 – Vedlikehold ISM 11 – Dokumentasjon ISM 12 – Rederiets verifikasjoner og revisjoner

17 Revisjonsrollen (ISM 13)
17 April 2017 Revisjonsrollen (ISM 13) På vegne av Sjøfartsdirektoratet (flaggstat) Verfisere at regler følges (Flaggstat, klasse og rederi) Vurdere hvordan sikkerhets styringssystemet fungerer Identifisere og korrigere eventuelle avvik Identifisere kompetansebehov Gi rederi ledelsen faktaopplysninger Være grunnlag for ledelsens gjennomgang Identifisere forbedringsområder

18 Revisjonsrollen Rederikontoret: Årlig revisjon
17 April 2017 Revisjonsrollen Rederikontoret: Årlig revisjon Fartøy: Første gang – mellom – fornyelse innen 5 år. Revisjon er en systematisk og uavhengig test på om sikkerhetsstyringsystemet, med tilhørende aktiviteter og resultateter, samsvarer med rederiets planer. og om rederiets planer er implementert og velfungerende til å nå rederiets mål.

19 Revisjonspraksis Forberedelser Åpningsmøte
17 April 2017 Revisjonspraksis Forberedelser Åpningsmøte Intervju, lesing av rapporter, dokumentgjennomgang osv… Oppsummering Registrere avvik og observasjoner Avslutningsmøte Rapportering Korrigerende tiltak rederi Lukke avvik Verifisere at korrigerende tiltak er implementert

20 Erfaringer Avvik oppdaget under revisjoner kystrederier i Norge
17 April 2017 Erfaringer Avvik oppdaget under revisjoner kystrederier i Norge Avvik: Det finnes spesikt regelverk og regelverket er ikke oppfulgt og dette finnes det objektive bevis for.

21 Erfaringer Analysert avviksrapporter for fartøyer 25 fartøy 140 avvik
17 April 2017 Erfaringer Analysert avviksrapporter for fartøyer 25 fartøy 140 avvik

22 Erfaringer – avvik fartøyer
17 April 2017 Erfaringer – avvik fartøyer Ressurser og personell (ISM 6) (33) Ikke gyldige sertifikater (3) Regelverksbrudd (3) Opplæring (5) Familiarisering og realkompetanse (12) Gjengangeren er at de ikke følger de prosedyrene de sier de skal følge. Stort forbedringspotensiale. Vise positiv utvikling over tid.

23 Erfaringer – avvik fartøyer
17 April 2017 Erfaringer – avvik fartøyer Vedlikehold (ISM 10) (31) Ikke gyldige sertifikater (1) Vedlikeholdssystem – prosedyrer – etterlevelse (17) “Kritisk” utstyr (4) Gjengangeren er at det ikke er etablert gode nok vedlikeholds prosedyrer ombord. Stort forbedringspotensiale. Skippertak må til!

24 Erfaringer – avvik fartøyer
17 April 2017 Erfaringer – avvik fartøyer Skipsoperasjoner (ISM 7) (19) Prosedyrer – mangelfulle (9) Prosedyrer – følges ikke (7) Eksempel: Ikke gjennomført risikovurdering for risikofylte operasjoner ombord Eksempel 2: Maskinromsprosedyre finnes ikke ombord. Eksempel 3: Sjekklister finnes ombord men brukes ikke. Samarbeid mellom rederi og mannskap – involvering!

25 Erfaringer - Avvik rederi
17 April 2017 Erfaringer - Avvik rederi Analysert avviksrapporter for rederikontorene 16 rederi 59 avvik

26 Erfaringer – avvik rederi
17 April 2017 Erfaringer – avvik rederi Ressurser og personell (ISM 6) (12) Ikke gyldige sertifikater (2) Opplæring, familiarisering, kompetansestyring (6) Gjengangeren er at det må jobbes bedre med regelverkskrav og mannskapenes kompetansebehov. Stort forbedringspotensiale. Vise positiv utvikling over tid.

27 Erfaringer – avvik rederi
17 April 2017 Erfaringer – avvik rederi Andre gjengangere: Internrevisjonene kan gjøres bedre. Tekniske inspeksjoner og besøk ombord må også følges opp. Stort forbedringspotensiale. Er dette ressurskrevende?

28 Utfordringer for havfiskeflåten
17 April 2017 Utfordringer for havfiskeflåten Administrasjonen – ressurser Kompetansestyring – systematikk Avviksrapportering – dynamikk Vedlikeholdssystemer Utvikle og etablere sikkerhetsstyringssystem

29 Forventninger Skriftlig system Ansvar og myndighet definert
17 April 2017 Forventninger Skriftlig system Ansvar og myndighet definert Regler følges Risikobasert tilnærming anvendes Viser omstillingsevne og lærevilje

30 Safeguarding life, property and the environment
17 April 2017 Safeguarding life, property and the environment