Else Havnevik Devold Oslo 13.oktober 2009

Presentasjon om: "Else Havnevik Devold Oslo 13.oktober 2009"— Utskrift av presentasjonen:

1 Else Havnevik Devold Oslo 13.oktober 2009
Matematikk Individ Omgivelse

2 Mio Håndbok og observasjonsark
Om utarbeidelsen av MIO Matematikken Individet Omgivelsene Hvordan komme i gang å bruke MIO Observasjonspunktene Problemløsning Geometri Tall og telling

3 Arbeidet med MIO begynte i 2000
Et samarbeid mellom fagpersoner ved: Senter for Atferdsforskning, Forum for matematikkmestring ved Sørlandet kompetansesenter Lesesenteret ved Universitet i Stavanger Mer enn 1000 barnehagebarn ble observert i prosessen med å fastsette kriteriene. 70% av barna klarte utfordringene i sirkelen

4 Hensikt med MIO: Støtte arbeidet med matematikk i rammeplanen
Legge til rette for god matematisk utvikling hos alle Fange opp barn som trenger mer oppfølging.

5 Tre innlæringsområder
Matematikken Tre innlæringsområder PROBLEMLØSNING OG SPRÅKFORSTÅELSE SKAPE GEOMETRI MED FORM, POSISJON OG KROPPSFORSTÅELSE UTVIKLING AV TALLFORSTÅELSE Olof Magne, Barn oppdager matematikk

6 Individet Alle barna i barnehagen skal få utviklet sin matematikk.
Det er pedagogenes ansvar å oppmuntre og til å legge til rette for en tidlig og god stimulering for alle barna. Barn som mester mye Barn med ujevn mestring Minoritetspråklige barn

7 Bruk i forhold til individet
Fyll alltid ut baksiden samme med ansvarlig pedagog Samarbeid og reflekter over observasjonene Bruk naturlige situasjoner Vær bevisst og enige på hvor skjemaene skal ligge også i utfyllingsprosessen. Skal stort sett være nedlåst. Vis hele barnets styrke uavhengig av alder, men tenk på at en mestring kan vise seg annerledes i 2-3 årsalder enn 4-5 årsalder.

8 Omgivelsene Gode læringssituasjoner i et godt læringsmiljø.
Personalet må støtte, stimulere og gripe mulighetene som ligger hos barna der og da og ha et fokus som smitter over på barna. Personalet har et spesielt ansvar for å vekke interessen hos de barna som ikke av seg selv teller, måler, argumenterer og jakter på sammenhenger og mønster.

9 Observasjon og praksis
Å observere handler om å iaktta, legge merke til og undersøke noe. (MIO side 24) MIO viser fram flere ulike aspekter ved barnas matematikk

10 Ta på briller og øk hørestyrken
Åpne øyne og åpent sinn

11 Hva skal vi se etter? Egen praksis og barnehagens praksis
Det enkelte barnets mestring Barnegruppas mestring Barnets nåværende utviklingssone og barnets nærmeste utviklingssone

12 Misbruk Å normalisere at hvert barns kompetanse alltid skal dokumenteres med et skjema. Å tro at en observasjon alene gir uttrykk for et barns kunnskap eller utvikling. Å tro at punktene inneholder hele matematikken. De er bare eksempel på hvordan man kan måle dette begrepet.

13 Etisk perspektiv Husk å avklare hvorfor dere bruker MIO
Begrunnelser kan være: Som et utviklingsarbeid eller for å dokumentere barnehagens praksis Som dokumentasjon for enkeltbarn i tilfeller der barnehagen har en bekymring for utviklingen Systematisk observasjon av matematikk i skriftlig form kan utgjøre bakgrunnen for refleksjoner i personalgruppen og slik bli til dokumentasjon av barns læring.

14 Hvordan? Sett av tid. Velg område
Planlegg når og hvem som skal observere. Velg område hva, hvem eller hvor Deltakende observasjoner Gjentagelse Naturlige situasjoner eller igangsatte aktiviteter Unngå testsituasjoner! Samarbeid En voksen er i aktivitet med barna, den andre observerer. Flere voksne som ser etter det samme. Diskuter og egne og andres tolkninger. Samtaler Observasjon i hverdagen

15 Bli kjent med boka og MIO-sirkelen
Snakk sammen om kriteriene i skjema, hvor kan dere se slike aktiviteter? Ta med skjemaet inn i barnegruppa og se på barna i aktiviteter i forhold til observasjonspunktene i skjemaet. Se på gruppa, hvilke begreper bruker de som har med matematikk å gjøre, henger dette sammen med MIO-begrepene for alderstrinnet? Gjør matematikkobservasjoner i barnehagen, noter enkelte situasjoner, på et avdelingsmøte skraverer dere inn disse aktivitetene i forhold til skjemaet. Learning by doing.

16 atematikken ndvidet mgivelsene

17 Problemløsning

18 Problemløsning: Det er den logiske bruken av språket som har betydning for matematikken, ikke språket i seg selv. Evne til problemløsning i matematikk utvikles gjennom samtaler om hverdagsproblemer der barna er aktive deltagere. 18

19 P1- Matematisk språk Problemløsning: Skiller begrepene stor og liten
Observasjonspunkt: 2-3 år: Skiller begrepene stor og liten Det matematiske barnet side 58

20

21 ndividet:

22 Matematikken: Plasseringsord
Romforståelse; å kunne sette ord på hvor i rommet ting og personer befinner seg. Formidle tanker og handlinger til andre. Størrelser, distanse, retning, innbyrdes plassering.

23 mgivelsene: Hvordan legge til rette for at barna utvikler gode plasseringsord Begrepslister på personalrommet Bruk begrepene bevisst når vi stiller opp i rekke. Oppstilling Hinderløype Barnesanger, eventyr og fortellinger En ”maskot” i rommet. Forklare posisjoner med ord

24 P2 - Resonnering Problemløsning:
Observasjonspunkt: 2-3 år: Vet hvilke uteklær det trenger når det regner

25 ndividet:

26 atematikken: Å se, forklare og begrunne orden og rekkefølge Resonnere
Å se sammenheng mellom ting. Å argumentere Å jakte på sammenhenger (R06)

27 mgivelsene: Ta utgangspunkt i ulike situasjoner i hverdagen som er viktige for barnet: Gjennom spørsmål og samtaler øve barnet opp til resonnering og dermed selvstendighet. Bildebøker Papirdukker eller plansjer med klær Puslespill Sanger og fortellinger

28 Sanger, eventyr og fortellinger Språk og resonnering
Bukkene bruse Gullhår og de tre bjørnene Løvejakt eller bjørnejakt ”Ludde” av Ulf Löfgren ”I huset bortenfor huset” ”Det bor en gammel baker” ”Fem små apekatter”

29 Å resonnere Kasse med lekedyr
Like, ulike, hvordan er de like og ulike? Legge de dyrene som er like i samme gruppe Hva er det som gjør at dyrene er like? Bruk kvantitetsord som alle, mange, ingen, noen, få. Å resonnere og undre seg over størrelser og antall, likt og ulikt (R06)

30 Geometri

31 Form og posisjon To- og tredimensjonale former, kroppsdelenes plassering Mønster og orden En sekvens som gjentas etter en bestemt regel, sortering

32 G1 - Form og posisjon Geometri: Peker på hvor kroppsdeler er plassert
Observasjonspunkt: 2-3 år: Peker på hvor kroppsdeler er plassert

33 ndividet:

34 atematikken: Det å oppfatte posisjon, hvor noe er i forhold til noe annet. Kroppsforståelse er det som er nærmest barnet selv, og det er der læringen begynner.

35 mgivelsene: Sanger ”Hode skulder kne og tå”
Du har to øyne som du kan se med. Hendene på hodet, klappe, klappe, klapp Jeg kjenner det i magen Så tar vi høyre foten fram Arma frem – tomla opp

36 G2 - Mønster og orden Geometri: Lager egne mønster
Observasjonspunkt: 4-5 år: Lager egne mønster

37 ndividet:

38 atematikken: Det er mønster når noe gjentas etter en bestemt regel.
Matematikken beskriver mønster i tall, i form, i bevegelse og forandring. Mønster er bygget opp på mange ulike måter. Parallellforskyve Speilsymmetri Rotasjonssymmetri Formlikhet eller formgjengivelse

39 mgivelsene: Tre perler på en snor Perlebrett Bygge med duplo i mønster
Lotto - likt og ulikt. Rytme, takt, bevegelse Klappe i takt Bevege seg etter musikken

40

41 Telling og antall

42 Tall, tallrekke og telling
Skille en og mange Bruk av tallord Telleramsa Parkobling Peketelle Se mengde Antall Bruk av og kjennskap til tallenes betydning Finne riktig antall Kan svare på hvor mange

43 T1 - Tall, tallrekke og telling
Telling og antall: T1 - Tall, tallrekke og telling Reklamefilme for pampers Observasjonspunkt: 3-4 år: Har begynt med peketelling

44 ndividet:

45 atematikken: Tall Telling Tallrekka Tall kan sies og skrives
Vi kan telle alt mulig Tallrekka Tallene kommer i en bestemt rekkefølge.

46 Tall Tallsymbol Siffer Antall Ordinaltall Måletall Tall som identitet

47 mgivelsene: Telle før vi går på tur.
Telle forlengs og baklengshøyt i mange ulike situasjoner sammen med barn. Sanger, regler og bøker

48 Sanger, regler og bøker Tellevers om tusen ting
Lille larven aldri mett Geitekillingen som kunne telle til 10 Ellinga vellinga Vatlandsguten Fem små apekatter Ti indianere små Trosten tok et bær Gubben og gamla låg og dro Trollgubben Lurvelegg Seks små ender kjenner jeg Danse i en ring Petter slår med en hammer Per Sjurspring En, to – støvel og sko En, to tre - på det fjerde skal de skje

49 Telling og antall: T2 - Antall
Observasjonspunkt: 4-5 år: Kan svare på hvor mange etter å ha telt fem ting

50 ndividet:

51 atematikken: Forteller hvor mange det er i en mengde
Det finnes mange antallsord: Tallordene slik som; 5, 50 eller 123 De mer upresise begrepene som; mange, få, tusenvis, noen, mye, lite.

52 mgivelsene: Vi må bruke tallene på måter som er meningsfulle og morsomme. Hvor mange er vi her i dag? Hvor mange er borte? Leker Klappe navn med stavelser eller telle bokstaver i navn.

53 Hvorfor bruke MIO i barnehagen?
Støtte arbeidet med matematikk i barnehagen Tilrettelegge for god matematikkutvikling Dokumentasjon av barns læring