En betraktning fra ingeniørutdanningen ved HiVe

Presentasjon om: "En betraktning fra ingeniørutdanningen ved HiVe"— Utskrift av presentasjonen:

1 En betraktning fra ingeniørutdanningen ved HiVe
NOKUTs evaluering En betraktning fra ingeniørutdanningen ved HiVe

2

3 Høgskolen i Vestfold Hovedprofil
Praksisnært og profesjonsrettet forsknings- og utviklingsarbeid Profesjons- og yrkesrelaterte utdanninger University of applied sciences

4 Evalueringsrapporten om HIVE
Høgskolen i Vestfold ble opprettet i 1994 ved sammenslåing av Eik lærerhøgskole, Sykepleierhøgskolen i Vestfold og Horten ingeniørhøgskole. Dette er først og fremst en profesjonshøgskole som utdanner blant annet ingeniører, skipsoffiserer, lærere,førskolelærere, sykepleiere og økonomer. Høgskolen i Vestfold er en mellomstor høgskole med ca studenter og 400 ansatte. Høgskolen er organisert i 5 faglige avdelinger på to studiesteder, i Borre og på Eik. I tillegg tilbys studier i Larvik. Høgskolen skal samlokaliseres på Bakkenteigen i 2010. Ingeniørutdanningen organiseres ved Avdeling for realfag og ingeniørutdanning (ARI), som ligger i Borre.

5 Studiene ved evalueringstidspunktet
1.1. Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Vestfold (HVE) Følgende studieprogram og studieretninger ved HVE er omfattet av evalueringen: Studieprogram Data med studieretning: Datateknikk 180 sp Studieprogram Elektro med studieretninger: Elektronikk 120 og 180 sp Maritim elektroautomasjon 120 og 180 sp Studieprogram Mikroteknologi (evaluert under Elektro2) med studieretning: Mikrosystemteknologi 180 sp Studieprogram Maskin med studieretning: Produktdesign 120 og 180 sp

6 Konklusjon om HiVe fra evalueringen
HVE har på en svært god måte bygget opp en FoU-virksomhet ut fra en bevisst strategi - profilert, næringslivstilknyttet og med ekstern finansiering. Det faglige nivået på utdanningene har stort sett blitt vurdert som godt. Fagplanene følger rammeplanen. Den faglige kompetansen er høg og samarbeidet med næringslivet i regionen godt.

7 Anbefalte kvalitetsforbedrende tiltak
forbedre rekrutteringen, bl.a. nasjonalt for de unike utdanningene, gjerne gjennom nærmere samarbeid med næringslivet gi bedre informasjon om studiene til potensielle søkere og opptatte studenter iverksette tiltak for å forbedre gjennomstrømning og fullføring, bla. ved bedre rutiner for å framskaffe en systematisk oversikt over inntakskvaliteten og bedre oppfølging av studentene

8 Kvalitetsforbedrende tiltak
evaluere opplegget for tresemesterordningen sette mer fokus på lærernes pedagogiske utvikling og tilby kurs i høgskolepedagogikk, som bør være obligatorisk for alle lærere som ikke har tilsvarende kompetanse øke fokuseringen på undervisningen, bl.a. ved å gjøre flere aktiviteter obligatoriske i den første delen av studietiden og styrke det pedagogiske utviklingsmiljøet

9 Kvalitetsforbedrende tiltak
vurdere de faglig sakkyndiges synspunkter på utdanningene og iverksette relevante tiltak utvikle en felles forståelse av forskningsbasert undervisning knytte ingeniørutdanningene tettere opp mot FoU-virksomheten og sikre at den kommer ingeniørutdanningene til gode

10 Kvalitetsforbedrende tiltak
foreta regelmessige kandidatundersøkelser for å få innsikt i utdanningens relevans utvikle og synliggjøre delmål for utdanningene, utformet som læringsmål med kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål utvikle formål og mål for internasjonalisering, også for å sikre at de nye ingeniørene skal kunne fungere internasjonalt

11 Oppfølging av evalueringen
I juni 2009 oversendte HIVE en ”Tiltaksplan for økt kvalitet i ingeniørutdanningen ved høgskolen i Vestfold” Denne planen identifiserte 19 nasjonale og institusjonelle utfordringer. For å dekke gapet mellom disse utfordringene og NOKUT’s evaluering var 30 tiltak planlagt.

12 Kvalitetsforbedrende tiltak

13 Det gjelder også HiVe

14 5.2 Oppfatninger om virkningen av reformer og nyere utviklingstrekk
Det gjelder også HiVe 5.2 Oppfatninger om virkningen av reformer og nyere utviklingstrekk ” Om de vitenskapelig ansatte viser stor grad av tilfredshet med den faglig-didaktiske kvaliteten i egne studietilbud, uttrykker de langt mindre begeistring for de nyere reformene og utviklingstrekkene som de ble spurt om. Tvert i mot kan en lese en betydelig grad av trøtthet og skepsis til reformer og omstillinger som har funnet sted i sektoren det siste tiåret. Det blir en hovedkonklusjon fra svarene på spørsmål om kvalifikasjonsrammeverk, institusjonsakkreditering, institusjonsfusjoner og innføringa av kvalitetssikringssystem. Av disse temaene dreier to seg om strukturelle forutsetninger for kvalitet som skapes på institusjonsnivået (institusjonsakkreditering og fusjoner), mens de to andre berører de enkelte studietilbudene mer direkte (kvalifikasjonsrammeverk og kvalitetssikringssystem).”

15 Har de tiltakene som er iverksatt gitt noen resultater?

16 Høgskolens nye organisasjon – Robuste fagmiljøer
Høgskolen i Vestfold Fakultet for Humaniora og Utdanningsvitenskap Institutt for Maritim Teknologi Drift og Innovasjon Fakultet for Helsevitenskap Institutt for Maritime fag Fakultet for Teknologi og Maritime fag (TEKMAR) Institutt for Teknologiske studier Fakultet for Økonomi og Samfunnsvitenskap Institutt for Mikro- og Nanoteknologi

17 Fakta om TekMar Visjon:
Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen mikro, nanoteknologi og maritime fag (maritim IKT). Ca 850 studenter og 30 phd-kandidater fordelt 8 bachelorstudier 1 master 1 egen phd-utdanning og 1 nasjonal forskerskole sammen med SINTEF, UiO og NTNU. Omfattende forskning og oppdrag med industri og andre forskningsinstitutt ( utgjør 35-40% av budsjettet) 128 ansatte fordelt på Fire institutter Institutt for Mikro- og nanoSystemTeknologi (IMST) Institutt for Maritim Teknologi, Drift og Innovasjon (IMTDI) Institutt for Teknologiske studier (ITEK) Institutt for maritime fag (IMAR)

18 TekMars visjon: Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen mikro, nanoteknologi og maritime fag (maritim IKT). Phd Master Bachelor Kvalitet Kvantitet INNOVASJON VERDISKAPNING NASJONALT / REGIONALT NÆRINGSLIV FoU & KOMPETANSE Dvs. Fra mange små faggrupper til 2 sterke fagmiljø som kan gi god utdanning, fremragende forskning og bli 1. valg som kompetansepartner Økt Ped. kompetanse Fagmiljøet Utdanning FoU Næringsliv Økt FoU -og samhandlings-kompetanse

19 BA Phd MA IMST MTDI IMAR ITEK, Inst. For teknologiske sudier
Inst. For Mikro og Nano SystemTeknologi Høgskolen i Vestfold (HiVe) Helsefag Ingeniør Data Elektronikk Mikro-teknologi Master mikro nano Phd mikro nano Produkt-design Elektro-automasjon Maritim Maskinoffiser Nautikk Nordisk master, maritime management Skipsfart og logistikk Lærer Samfunnsfag Maritim master BA + (øk ad ++) Phd MA MTDI Institutt for Maritim Teknologi, Drift og Innovasjon FAKULTET TEKMAR IMAR Institutt for maritime fag

20 Oslofjorden (OFA) teknologiutdanning
Hentet fra Temavisen 06/09

21 Eksempler fra tiltakslisten
Sette mer fokus på lærerens pedagogiske utvikling. Tilbyr kurs i høgskolepedagogikk i samarbeid med NRT. Oppstart våren Vi har meldt på 5 i første kursrekke (av totalt 20 studieplasser) Ytterligere 8 studieplasser er reservert i senere kurs.

22 Eksempler fra tiltakslisten:
Iverksette tiltak for å bedre gjennomstrømningen: Omlegging av undervisningen i matte/fysikk i samarbeid med HIØ/OFA. Omlegging av TRES iht. til praksis på HIØ. Økt antallet obligatoriske innleveringer og øvingstimer.

23 Eksempler fra tiltaklistene
utvikle og synliggjøre delmål for utdanningene, utformet som læringsmål med kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål I samarbeid med studieutvalget et der utviklet en fornyet prosedyre for fagevaluering og fagoppfølging. Tatt i bruk høsten 2010

24 Tiltak - Internasjonalisering.
utvikle formål og mål for internasjonalisering, også for å sikre at de nye ingeniørene skal kunne fungere internasjonalt HIVE har søkt om og fått midler til et prosjekt for å finne fram til måter å øke internasjonaliseringen i ingeniørutdanninga. Prosjektet ble igangsatt i slutten av september 2010.

25 Utvikling av entreprenørskap

26 Resultater Avdeling/Fakultet 2005 2006 2007 2008 2009 RI 268,3 243,4
241,5 239 279 MA 137,9 139,3 154,3 159,7 162,7 Fakultet TekMar 406,2 382,7 395,8 398,7 441,7 Avdeling/Fakultet 2005 2006 2007 2008 2009 RI 2,7 1,6 5,2 14,7 22 MA 0,7 Fakultet TekMar 15,4 22,7

27 Den positive utviklingen vil forplante seg videre i de to følgende årene . ( 1->3.år)
Vårsemesteret 2010 steg produksjonen av studiepoeng med 20% i forhold til året før.

28 Prosjekt MMM – Mestring, Motivasjon, Muligheter
Individuell oppfølging av 1 studieretning (30 studenter) for å: Kartlegge hva studentene mener skal til for å lykkes med studiene, og avdekke hvor skoen trykker Veilede, bevisstgjøre og ansvarliggjøre studentene (LØFT metode) Hjelpe studentene til å mestre studietilværelsen Bidra til å øke studiepoengsproduksjon og redusere frafall Ønske om å redusere stress, og beholde studentene Studentene opplever god kontakt med det vitenskapelige personalet/lærerne Studentene opplever HiVe som en utdanningsinstitusjon som de anbefaler sine venner Igangsatt høsten 2010,skal gå fram til sommeren 2011 som prøveprosjekt

29 Videre arbeid / utfordringer
Følge opp tiltakene som er iverksatt. Ny rammeplan som skal implementeres: med kvalifikasjonsrammeverket. ( Mulighet for samhandling med næringsliv vs. Akademisk øvelse ! ) Utarbeiding av felles studieplaner innen OFA-samarbeidet. Økonomi for ingeniørutdanningene NRT-sak 22/2006.