Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehage

Presentasjon om: "Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehage"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehage
SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehage

2 Nemndslederens forslag:
Avtalen prolongeres til 31.desember 2015. De partsoppnevnte nemndsmedlemmene slutter seg primært til sin parts påstand, men vil subsidiært ut fra de gitte forutsetninger, slutte seg til leders forslag, og i det vesentlige til hans premisser. Kjennelsen er dermed enstemmig.

3 Ikke godt nok! Uttalelse fra Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied: «Dette er ikke godt nok, og det er ikke det beste for barna».

4 Avtalen prolongeres Hvorfor valgte Utdanningsforbundet å slutte seg til avtalen, når vi ikke tenker at dette er godt nok? Slik prosessen hadde vært, med null bevegelse fra KS, hvor de stod steilt på kravet om å fjerne alle sentrale bestemmelser inkludert å fjerne kravet om drøfting, gjorde at det samlet sett var for mye å miste ved å ta det i Hovedoppgjøret. Dette gjaldt både for barnehagelærerne og lederne.

5 Utdanningsforbundets krav (utdrag)
Minst 6 timer til individuell og kollektiv planlegging, forberedelser, vurdering, faglig utviklingsarbeid, faglig ajourføring og lignende, for å sikre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Minst 4 av de 6 timene skal være avsatt til individuelt arbeid. Dersom arbeidsplanens fastsatte timer til faglig planlegging ikke blir brukt som forutsatt, har styrer plikt til å sørge for at det frigjøres tilsvarende tid til planlegging på et annet tidspunkt eller at tiden tas igjen som overtidsarbeid. Dersom hele eller deler av de minst 6 timene legges til barnehagen, forutsettes det at barnehagen har egnede kontorarbeidsplasser. Opprettholde bestemmelsene om lederressurs til styrer og daglig leder i SFO.

6 KS sine krav Gjennomsnittsberegning av den ukentlige arbeidstiden
«Nødvendig tid» til faglig samarbeid, planlegging forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. All arbeidstid i barnehagen Ingen drøftingsplikt knyttet til bruken av planleggingstiden Fjerne bestemmelsen om lederressurs til styrer Fjerne bestemmelsen om lederressurs til daglig leder i SFO

7 Kjennelsens premisser
Gjentar i hovedsak premissene fra kjennelsen i 2011 Beskriver funnene i Rambølls undersøkelse og nemndsleders vurdering av disse funnene Noen av premissene fra 2011 er tydeliggjort i denne kjennelsen Noen nye premisser er lagt inn i kjennelsen

8 Nærmere om kjennelsens premisser
«Ingen av partene gav uttrykk for at snittiden på 4 timer pr. uke til faglig samarbeid m.m. for det pedagogiske personalet skulle reduseres, eller at tiden skulle begrenses til 4 timer. Avtalen innebærer da også at det er minst 4 timer som er avsatt.» «Figur 3.6 viser at det er et stort flertall blant både styrere og pedagogiske ledere som mener at det brukes/er nødvendig å bruke mer enn 4 timer i uken til faglig samarbeid m.m. Det framgår av tabell 3.17 at økt timetall til planlegging, for- og etterarbeid og samarbeid er den avtaleendringen som i størst grad anses nødvendig både blant styrere (61 av 166 spurte) og pedagogiske ledere (98 av 259 spurte).

9 Nærmere om kjennelsens premisser
«Tiden som er definert til "minst 4 timer" skal nyttes til, som det heter i dagens avtale, "faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende". Tabell 3.7 viser at innenfor de minst 4 timene bruker de pedagogiske lederne mindre tid på praktisk tilrettelegging av aktiviteter for barna, rapportering og dokumentasjon, faglig ajourføring og andre administrative oppgaver etter avtaleendringen.» Det er en leders ansvar, her barnehagestyrer, å sørge for at slike aktiviteter tilrettelegges og gjennomføres.» «Det er forutsatt at planene for tidsbruken skal fastsettes etter drøftinger med de ansatte. Dette betyr at de minst 4 timene ikke skal brukes til administrative oppgaver eller vikartimer. Tabell 3.7 viser at fellestiden har gått på bekostning av individuell tid.

10 Nærmere om kjennelsens premisser
I kjennelsen vises det til at avtalen sier at planleggingstiden SKAL brukes ”både i og utenfor institusjonen”. «Det er en leders ansvar å legge til rette for at timene kan bli brukt som forutsatt og at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende når tiden nyttes.» Det vil si at hvis du ikke har forholdene lagt til rette for å utføre arbeidet hjemme, så er det arbeidsgivers plikt å sørge for at du får tilfredsstillende arbeidsforhold.

11 Dette betyr: Ingen endringer fra det som var forsøksordningen. Altså:
Gjeldende bestemmelser for styrer/daglig leder Som hovedregel hel stilling All tid til lederoppgaver i barnehager med plass til 42 barn Minimum 35% av styrers stilling til lederoppgaver i små barnehager I større barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer

12 Nemndsleder presiserer;
viktigheten av å gi styrer redskaper for å kunne lede, noe som blant annet arbeidstidsbestemmelsene er ment å gi. Leder kan imidlertid ikke se at det nå er grunnlag for å ta en bredere gjennomgang av fordeler og ulemper ved de nåværende bestemmelsene i pkt og i avtalen (slik KS ønsker). Ingen framlagt dokumentasjon viser at det er bindinger i dag som ikke gir tilstrekkelig fleksibilitet, eller som gir organisatoriske utfordringer.

13 Bestemmelser for pedagogene:
Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke, eller 7,5 timer pr. dag. Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen.

14 Videre fra premissene Nemndslederen fremhever også at avtalebestemmelsene om arbeidstiden er ment å bidra til bedre kvalitet og en mer veldrevet barnehage (Endringene i arbeidstidsbestemmelsene fører ikke til økonomisk innsparing for barnehageeier, men er ment å bidra til bedre kvalitet og en mer veldrevet barnehage til barnas og de ansattes beste, nemndskjennelse 2011).

15 Ukentlig arbeidstid Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Den ukentlige arbeidstiden da man skal utføre arbeid for arbeidsgiver er 37,timer. Innenfor den ordinære arbeidstiden på 37,5 timer/u, skal alle oppgaver den enkelte pedagog/barnehagelærer har, løses.

16 Overtid Blir det pålagt/avtalt arbeid av noen art (barn ikke hentet, foreldrekontakt, faglig planlegging, faglig samarbeid, m.m.), utover 37,5 timer i uken, er det å regne som overtid. Dersom pedagogen blir bedt om å fungere som vikar inne på avdelingen i de timer som er avsatt til planlegging, vil dette kunne utløse overtid. Arbeidet som skulle utføres i den tiden som var avsatt til planlegging, faglig samarbeid etc., og som var arbeidsplanfestet, må likevel gjøres. Dersom man ikke får igjen tiden som ble brukt til å vikariere, på et annet tidspunkt, utløser det overtid.

17 Overtid Personalmøter eller andre avtalte/pålagte møter som blir lagt på kveldstid og som medfører at arbeidstiden blir mer enn 37,5 timer i uken gir rett til overtid. Overtid foreligger altså når man blir pålagt eller har avtalt oppgaver med arbeidsgiver, slik at arbeidstiden i eller utenfor institusjonen samlet i løpet av uken blir mer enn 37,5 timer. Overtidsarbeid skal godtgjøres etter § 6 i Hovedtariffavtalen.

18 Planlegging og samarbeid
Det avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole. Summeoppgave: Styrer ønsker å legge planleggingstiden på 37,5 time pr år inn i ukentlig arbeidstid for å unngå å stenge barnehagen for planleggingsdager. Hva gjør tillitsvalgte? Tips: Det er ikke bestemmelser som hindrer dette, men dersom arbeidsgiver vil stå på et slikt standpunkt, vil tid til samvær med barna i institusjonen måtte reduseres tilsvarende på de aktuelle tidspunkter. Intensjonen med å ha planleggingsdager for hele personalet fjernes.

19 Viktig å huske: Denne avtalen gjelder kun for kommunale barnehager.
All planleggingstid skal inn i arbeidsplanen – også tid hjemme. Det er mulig å avtale at all planlegging skal skje utenfor barnehagen, men den tiden skal likevel planfestes. Det er mulig å avtale at all planleggingstid gjøres i barnehagen, men da må det være enighet om det. Arbeidsgiver kan ikke bruke styringsrett i et ønske om å få all planleggingstid lagt til barnehagen. Fellesskolering er helt nødvendig for å unngå misforståelser. Kan arbeidsgiver pålegge arb.taker til å gjøre alt planleggingsarbeidet hjemme? Må det da inngås lokalt forsøksavtale? Det er viktig at HTV jobber for å sikre tilfredstillende arbeidsplasser. Her er arbeid med en utredning satt i gang.

20 Hvordan kan vi bidra til en best mulig prosess
Be om drøftinger på kommunalt nivå så raskt som mulig. Prøv å få til en mest mulig felles forståelse av avtalen Drøft muligheten for å noen lokale bestemmelser på kommunalt nivå, f,eks: Barnehager på en viss str. skal ikke ha mindre enn 6 timer Pedagogene brukes ikke som vikarer dersom det ikke er ytterst nødvendig. Blir pedagogene brukt som vikar skal dette utløse overtid. Hva er tilfredsstillende arbeidsplasser. Argumentere for viktigheten av fellesskolering av avtalen, og få satt en dato for dette så raskt som mulig. Husk: Ubunden tid er ikke lengre en del av avtalen. Planleggingstid i og utenfor barnehagen er bedre begreper.

21 Videre arbeid: De Hovedtillitsvalgte krever drøftinger på kommunalt nivå innen utgangen av uke 6. Tilbakemelding om drøftingsdatoer, til fylkeslaget, senest innen utgangen av uke 7. Arbeidstid barnehage følges opp på neste lokallagsledersamling i mars, hvor lokallagslederne redegjør for hvordan arbeidet med implementeringen av den nye arbeidstiden går.

22 Gruppearbeid Er barnehagene i deres kommune kommet i gang med planleggingstid i barnehagen, eller har de beholdt «gammel» ordning? Hvordan har prosessen med implementering av forsøksordningen vært? Ble det gjennomført drøftinger på kommunalt nivå i deres kommune da førsøksavtalen kom? Hva var utfordrende? Hva fungerte godt? Diskuter hvilke avklaringer som kan være greit å gjøre på kommunalt nivå? Hva bør eventuelt avklares i den enkelte barnehage?