Pengestrømmer for ytelsespensjon og fripoliser

Presentasjon om: "Pengestrømmer for ytelsespensjon og fripoliser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pengestrømmer for ytelsespensjon og fripoliser
NHO Forsikringskonferanse 12. nevember 2008 Anvarshavende aktuar SpareBank 1 Livsforsikring Magne Nilsen

2 Hva skal vi snakke om? Ny forsikringsvirksomhetslov fra 01.01.08
Bakgrunn for lovendringen Hovedendringer i loven Erfaringer så langt for ytelsespensjon og fripoliser Nye tariffer for ytelsespensjon og fripoliser Bakgrunn for tariffendringen Tariff og oppreservering Hvem betaler for oppreserveringen?

3 Ny forsikringsvirksomhetslov fra 01.01.08
Bakgrunn for lovendringen Skille kunde- og selskapsmidler Økt forutsigbarhet, forhåndsprising Økt gjennomsiktighet Bedret konkurranse LOV :Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven). FOR Forskrift til forsikringvirksomhetssloven (livsforsikring mv.).

4 Hovedendringer i ny forsikringsvirksomhetslov
Kapitalforvaltning Prising Overskuddsregimer Avsetninger Eksisterende regelverk Nytt regelverk

5 Hovedendring: Kapitalforvaltning
Selskapsportefølje Dagens portefølje Kollektivportefølje Investeringsvalgs- portefølje Klarere skille mellom selskap og kunde Hver portefølje kan ha underporteføljer

6 Hovedendring: Prising
Elementer skal prises hver for seg - forsikringsrisiko - administrasjon - forvaltning (inkl. pris for rentegaranti) - forvaltning i egne investeringsporteføljer - fortjenesteelement til selskap Alle priselementer i premiekravet - forhåndsprising Priser gjelder for ett år av gangen, 4 måneders varslingsfrist Mer kundespesifikk prising (rentegaranti, gebyrer) Kunden får samlet pris for alle elementer. Krav til opplysning om bl.a. gebyrer ved tegning Endelig pris først kjent i etterkant, overskuddsdeling

7 Hovedendring: Overskuddsregimer
Produkt/Bransje Regime etter Regime før Kollektiv ytelsespensjon Nye individuelle sparekontrakter Nytt regime med overskuddsrett Overskuddsdeling Fripoliser Modifisert overskuddsmodell Eksisterende individuelle sparekontrakter Ettårige risikoprodukter: (gruppeliv, individuelle og kollektive kontrakter uten fripolise) Uten overskuddsrett Fondsforsikrings-produkter Uten overskuddsrett og med investeringsvalg

8 Hovedendring: Ny overskuddsmodell
Ytelsespensjon Innskuddspensjon m/avkastningsgaranti Individuell sparing med garanti (nye kontrakter) Renteresultat + Kunde Renteresultat +/- Risikoresultat +/- Administrasjonsresultat = Resultat _ Eier Risikoresultat + Kunde _ Eier Administrasjons- resultat +/- Eier _ + Pris for rentegaranti Fortjenesteelement risiko Avkastning selskapsportefølje Eier Kunde min 65% Eier maks 35% Eier

9 Hovedendring: Modifisert overskuddsmodell
Fripoliser Renteresultat + neg risikoresultat + Kunde min 80% Eier maks 20% Renteresultat +Risikoresultat +Administrasjonsresultat =Forsikringsteknisk resultat _ Eier Risikoresultat + Kunde Administrasjons resultat +/- Eier - + Avkastning selskapsportefølje Eier Kunde min 65% Eier maks 35% Eier

10 Hovedendring: Kursreguleringsfond
Ny lov: Hovedregel: 100% følger med ved flytting etter 12 mnd Kollektiv pensjon : Kursreguleringsfond inntil 2 % av premiereserve kan holdes tilbake Gammel lov: 75% følger med ved flytting opptrapping over 24 mnd

11 Hovedendring: Tilleggsavsetninger
Avsetning skjer fra renteresultat Maks 12 % av premiereserve Dekke rentegaranti ned til 0% Kan ikke brukes solidarisk med mindre selskapet har tapt sin ansvarlige kapital Samme oppbygging på alle kontrakter Kan ha høyere oppbygging for avtaler med mindre enn 2 % till.avsetning Avsetning skjer fra samlet resultat, før overskuddsdeling Maks 8 % av premiereserve Dekke rentegaranti ned til 0% Kan brukes solidarisk Samme oppbygging alle kontrakter

12 Hovedendring: Risikoutjevningsfond
Risikoutjevningsfond erstatter sikkerhetsfond - kan avsette inntil 50% av positivt risikoresultat - kan anvendes til styrking av premiereserve - ikke for ettårige risikoforsikringer Sikkerhetsfond

13 Erfaringer med ny forsikringsvirksomhetslov så langt for ytelsespensjon og fripoliser
Loven angir ikke hvordan fordeling av midler skulle skje mellom selskapsportefølje og kollektivporteføljer Hvor stor andel av kursreserven til selskapsporteføljen? Immaterielle eiendeler til selskapsporteføljen (aktiveringer, fremførbar skatt) Kursreserven følger de enkelte aktiva SpareBank 1 fordelte slik at selskapsporteføljen, eks. immaterielle eiendeler, fikk ca. 25 % av kursreserven tilsvarer andel i gammel lov Flere investeringsporteføljer for kunder med rentegaranti Fordeling av kursreserve på underporteføljer følger aktiva Forskjellig andel kursreserve mellom underporteføljer Ved fraflytting brukes gj.snittlig kursreserve for alle porteføljer

14 Erfaringer med ny forsikringsvirksomhetslov så langt for ytelsespensjon og fripoliser
Prising Prising av kapitalforvaltning Kan være degressiv med økende forvaltning Prising av rentegaranti Kan ta hensyn til avtalens tilleggsavsetninger, gjelder også fripoliser ved overskuddstildeling Kursreserve, aktivafordeling og forventet avkastningsnivå påvirker prisen Prising av forsikringsrisiko Skal prise hver dekning for seg Kan være særskilte tariffer for ulike grupper Prising etter næring, yrke, sykefravær er i bruk Prising av administrative tjenester Kan være degressive satser etter størrelse

15 Erfaringer med ny forsikringsvirksomhetslov så langt for ytelsespensjon og fripoliser
Tilleggsavsetninger Differens mellom garanti og avkastning kan holdes tilbake ved endelig oppgjør i året når avkastningen er lavere Oppgjørsrente Avkastning fra 1.1 til oppgjør. Vanlig med endelig oppgjør, men kan avtale etteroppgjør når årsresultatet er klart Risikoutjevningsfond Bundet egenkapital

16 Nye tariffer

17 Bakgrunn for nye tariffer
Alders- og etterlattetariffer fra 1963 Pakkeprising Økt levealder og nedgang i inngåtte ekteskap og antall barn For svak alderspensjonstariff For sterke etterlattetariffer Pakken brytes/dekninger reduseres Skjev reservefordeling mellom dekningene Ny forsikringslov Krever hver dekning prises for seg Alders- og etterlattetariffer fra 1963 Pakkeprising Økt levealder og nedgang i inngåtte ekteskap og antall barn For svak alderspensjonstariff For sterke etterlattetariffer Pakken brytes/dekninger reduseres Skjev reservefordeling mellom dekningene Ny forsikringslov Krever hver dekning prises for seg Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inngår i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. Økt levealder og nedgang i inngåtte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve på AP og for mye på EP/BP Hvorfor er dette et problem? Særlig når man begynner å bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger .

18 Bakgrunn for nye tariffer Forventet levealder i befolkningen

19 Bakgrunn for nye tariffer Vurdering av dødelighet/opplevelse- K63 mot observasjoner
Mann Kilde: FNH

20 Bakgrunn for nye tariffer Vurdering av sivilstandselementer- giftesannsynlighet
Menn Kvinner Kilde: SSB og FNH

21 Bakgrunn for nye tariffer Vurdering av sivilstandselementer- forventet antall barn under 18 år
Menn Kilde: SSB og FNH

22 Nye tariffer Selskapene har benyttet K2005 med minimum sikkerhetsmargin gitt av Kredittilsynet K2005 Utarbeidet i FNH-regi Nettotariff Dødelighetsutvikling til 1999 Forutsetter nedgang i dødelighet til 2020 basert på data fra Statistisk sentralbyrå og skjønn Minimum sikkerhetsmarginer fra Kredittilsynet Premier og avsetninger skal være betryggende Nedgang i dødelighet siden 1999 større enn forutsatt i K2005 Nedgang større for menn enn for kvinner Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inngår i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. Økt levealder og nedgang i inngåtte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve på AP og for mye på EP/BP Hvorfor er dette et problem? Særlig når man begynner å bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger .

23 Konsekvens nye tariffer
Konsekvens premie Alderspensjon: premieøkning ca % Etterlattepensjoner: premiereduksjon på over 50 % i gjennomsnitt Uførepensjon/betalingsfritak: omfattes ikke av tariffendringen Store variasjoner mellom ordninger med forskjellig alders- og kjønnsfordeling Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inngår i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. Økt levealder og nedgang i inngåtte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve på AP og for mye på EP/BP Hvorfor er dette et problem? Særlig når man begynner å bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger .

24 Konsekvens nye tariffer
Konsekvens premiereserve Beregnet gjennomsnittlig oppreserveringsbehov: ca. 5 % av kundefonds (SpB1), men store variasjoner Premiereserve fra etterlattedekninger omfordeles til premiereserve for alderspensjon Det kan omfordeles innen ordningen, ikke mellom ordninger Ingen ordninger kan få lavere premiereserve enn før omregning Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inngår i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. Økt levealder og nedgang i inngåtte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve på AP og for mye på EP/BP Hvorfor er dette et problem? Særlig når man begynner å bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger .

25 Oppreservering De fleste selskapene oppreserverte alt i 2007
Oppreserveringen ble tatt fra overskuddet i 2007 Kundene dekket 65 % og selskapet 35 % Dersom selskapet skulle dekket all oppreservering i 2007 ville bufferkapitalen blitt redusert. Dårlig 2008 kunne gitt problemer for noen selskaper?

26 Konsekvens nye tariffer NRS6/IAS19
Regnskapsstiftelsen har utgitt en veiledning for fastsettelse av økonomiske og aktuarielle forutsetninger i NRS beregninger. Anbefaler å benytte K2005 (netto) i stedet for 1963-grunnlagene Påvirker pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnaden Store variasjoner i utslag bl.a. avhengig av dekningskombinasjon Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inngår i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. Økt levealder og nedgang i inngåtte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve på AP og for mye på EP/BP Hvorfor er dette et problem? Særlig når man begynner å bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger .

27 Selskapenes tilpasning til nye tariffer
Samme tariff for alders- og etterlattepensjoner, dvs. minimumstariff fastlagt av Kredittilsynet (K2005 med minimums sikkerhetstillegg 10% for kvinner og 15 % for menn) Uføretariff uendret, dvs. forskjellig mellom selskaper Reserveøkningen er finansiert gjennom ufordelt avsetning i 2007-regnskapet Opptrapping av reserve senere enn 2008 er ikke tillatt Blir fordelt på avtaler i 2008 Vil ikke komme på kontooppgaver for 2007, men som reserveøkning på kontooppgave for 2008

28 Finanskrise og ny forsikringsvirksomhetslov
Avkastningen i 2008 kan bli langt under 0 % Eier må dekke 100 % av avkastning under 0 % Kan forvente god avkastning når finansuroen har lagt seg For kollektiv pensjon og nye individuelle spareforsikringer får kunden all avkastning Eier får ikke andel av oppgang i finansmarkedet Kan eventuelt ta noe på prising av rentegaranti, men begrenset? Kan også avtale suksessfee for profesjonell kunde med særskilt investeringsportefølje (lite utbredt så langt)

29 Finanskrise og ny forsikringsvirksomhetslov
Ny fors.virksomhetslov gjør det viktig for eier å gardere seg mot negativ avkastning Bygge kursreserver Tilleggavsetninger Sikringsinstrumenter mot negativ avkastning Gir dette kundene svakere avkastning? Bør det skje endringer i ny forsikringsvirksomhetslov? Kunne tilleggsavsetninger dekke avkastning under 0 % Skattefri avsetning i dag, kan bli skattlagt dersom den kan brukes under 0 %? Burde eier få en andel av spesielt god avkastning?