Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NØKKELTALL Netto avkastning og kostnadsbruk i livsforsikring 1992 - 1999 24. november 2000.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NØKKELTALL Netto avkastning og kostnadsbruk i livsforsikring 1992 - 1999 24. november 2000."— Utskrift av presentasjonen:

1 NØKKELTALL Netto avkastning og kostnadsbruk i livsforsikring november 2000

2 HOVEDFORMÅL Å gi bedre informasjon til forsikringskundene ved å: – gjøre det enklere å sammenligne avkastning i forsikring med andre spareformer – utvide grunnlaget for å sammenligne avkastning og kostnader selskapene imellom •Tallene er gjennomsnittstall for utvalgte grupper av produkter og kunder. Målet på sikt er individuell informasjon fullt ut

3 NETTO AVKASTNING PÅ SPARING I FORSIKRING •Nøkkeltall for netto avkastning på sparing i forsikring skal gi tilsvarende informasjon som effektiv rente i bank m.m. •Nøkkeltallene har ikke motstykke i noe annet europeisk land

4 NØKKELTALL FOR AVKASTNING I FORSIKRING •Hva har vi hatt hittil? En rekke ulike mål for brutto avkastning Kapitalavkastningsrente, Gjennomsnittsrente, verdijustert avkastning •Hva er galt med disse målene? De måler avkastning, men tar ikke hensyn til kostnader •Hva er avkastning når kostnader er trukket fra? Nye nøkkeltall i livsforsikring

5 HVORFOR OG HVORDAN •Siktemål : bedre informasjon om netto avkastning på sparedelen av forsikringene •Forsikring - sparing og risikodekninger -Forsikringene deles i en sparedel og i en risikodel. -Sparedelen er oppsamlet kapital -Risikodelen er dekninger for død eller uførhet •Spesielle utfordringer -Skille sparerelaterte og risikorelaterte kostnader -Finne sammenliknbare produktgrupper

6 HVA KAN NØKKELTALL FOR NETTO AVKASTNING BRUKES TIL ? •Sammenlikning med netto avkastning i andre finansinstitusjoner •Sammenlikning av netto avkastning mellom forsikringsselskaper innenfor visse begrensinger og med visse svakheter.

7 5 NYE NØKKELTALL •Mål for netto avkastning på sparedelen •Mål for verdijustert netto avkastning på sparedelen •Kostnadsmål for sparedelen av produktene •Kostnadsmål for risikodelen av produktene •Mål for tilførte midler til produktgruppen

8 HVA ER SPARERELATERTE KOSTNADER • Kapitalforvaltningskostnader • Kostnader belastet som rentemargin • Alle kostnader relatert til rene alderspensjoner • Gjenstående kostnader fordeles etter skjønn Ved skjønnsmessig vurdering tas det hensyn til: - Forhold mellom antall kontrakter med overlevelse vs død - Forhold mellom antall utbetalinger til alderspensjon vs etterlatte - Andel nytegnet forsikringssum med ren overlevelse vs død - Størrelsen på udekket risiko

9 HVA ER KOSTNADSMÅL FOR RISIKODEL AV FORSIKRINGENE •Kostnadsmål risikodel = Risikorelaterte kostnader / (risikorelaterte kostnader + tariffens risikopremie)

10 HVA ER TILFØRTE MIDLER •Tilførte midler = Kapitalavkastning (brutto) +/- egenkapitalbetjening fra produktgruppen mv +/- overføringer til sikkerhetsfond +/- overføringer til/fra produktgruppen +/- administrasjonsresultat +/- risikoresultat målt i forhold til kundenes fond

11 FOKUS PÅ NETTO AVKASTNING •Netto avkastning basert på bokførte verdier •Verdijustert netto avkastning er inklusiv kundenes del av ikke bokførte merverdier •Kostnadsmålene er supplement •Alle kostnader er med, enten i sparedelen eller i risikodelen

12 VIS VARSOMHET OVERFOR DEN ENKELTE KUNDE •Gjennomsnittstall - stordriftsfordeler store kunder kan ha lavere kostnadsbelastning enn små kunder •Gjennomsnittstall - unge vs eldre kunder enkelte produkter har «faste» årlige kostnader. Eldre kunder med høy oppsamlet kapital får «lav» kostnadsbelastning •Nøkkeltallene gir ny og mer informasjon - om netto avkastning på kundenes midler - som med fordel kan suppleres med individuell informasjon

13 VED SAMMENLIKNING AV SELSKAPER, VIS VARSOMHET •Indikatorer på konkurransedyktighet •Gjennomsnittstall - kundesammensetning påvirker tallene. - hver kunde kostnadsbelastes individuelt •Skillet mellom spare- og risikorelaterte kostnader finnes ikke i regnskapstall

14 ET REGNEEKSEMPEL

15 VED SAMMENLIKNING •For å sikre sammenlikning mellom mest mulig like kundegrupper - Nøkkeltall for 11 ulike produktkategorier •Problemer ved gjennomsnittstall reduseres - Selv med en så stor detaljeringstall kan det finnes produktgrupper hvor sammensetningen er markert forskjellig fra selskap til selskap

16 NØKKELTALL FOR FLERE PRODUKTKATEGORIER •Individuelle bransjer Pensjonsforsikringer og kapitalforsikringer - tradisjonelle produkter - kontoprodukter - rene risikodekninger •Kollektive bransjer Kollektiv pensjon Foreningskollektiv Gruppeliv

17 ULIKE INDIVIDUELLE BRANSJER •Individuelle pensjonsforsikringer Individuelle pensjonsavtaler Kjennetegn: Årlige ytelser i avtalt periode eller livsvarig •Individuelle kapitalforsikringer Kjennetegn: Engangsutbetalinger

18 INDIVIDUELLE BRANSJER PRODUKTKATEGORIER •Tradisjonelle forsikringer - Årlig premie som betales frem til ytelsen begynner å løpe - I pensjonsavtaler: frem til avtalt pensjonsalder •Kontoprodukter - Risikopremie trekkes fra kontoen. - Ikke bunden årlig innbetaling. Innbetaling kan variere hver måned/årlig

19 ULIKE KOLLEKTIVE BRANSJER •Kollektiv pensjonsforsikring Pensjonsavtaler i arbeidsforhold Kjennetegn: Årlige ytelser i avtalt periode eller livsvarig •Foreningskollektiv Pensjonsavtaler tegnet via foreninger Kjennetegn: Årlig ytelser •Gruppeliv Kapitalforsikring på grupper Kjennetegn: Engangsutbetalinger

20 AVKASTNING PÅ ULIKE SPAREFORMER Gjennomsnitt Bank ,8 5,9 5,4 3,5 4,5 5,0 4,9 7,0 10,0 Obligasjoner ,8 6,6 6,3 5,3 5,3 5,9 8,0 5,8 11,4 Aksjer ,2 -1,5 -3,1 44,4 20,6 8,6 25,5 28,8 -17,8 Forsikring. Gjennomsnittsrente...8,3 8,6 5,9 8,5 8,1 8,1 5,8 13,0 8,1 Netto avkastning ,7 8,2 5,4 8,0 7,6 7,6 5,2 12,4 7,5 Verdijustert netto avkastning ,7 13,7 3,5 8,8 8,9 8,6 2,8 16,0 7,3 Kilde: NFF, Kredittilsynet, Norges Bank, Oslo Børs

21 SAMMENLIKNING MED ANDRE SPAREFORMER •Høyere netto avkastning enn rente på sparing i bank •Høyere netto avkastning enn effektiv rente på sparing i obligasjoner •Lavere netto avkastning enn kursstigning på aksjer (ikke i 1988 og 1999)

22 FORTS. SAMMENLIKNING.. •Livselskapene plasserer eiendelene i aksjer (ca34,4% i 1999) obligasjoner(nær46,9% i 1999) utlån, bankinnskudd mm(vel7,8% i 1999) •Sammenlikning av avkastning gjenspeiler bl.a. fordelingen av livselskapenes aktivaposter

23 ANALYSE AV KOSTNADS- STRUKTUR OG UTVIKLING •Kostnadene viser klar nedgang i perioden, spesielt i individuelle bransjer •Kostnadene i individuelle bransjer ligger klart høyere enn i kollektive bransjer •Sparekostnadene innen individuelle bransjer er klart høyere for kontoprodukter enn for tradisjonelle forsikringer

24 SAMMENLIGNING MED ANNEN SPARING •Gjennombrudd for å måle effektiv avkastning i forsikring •Forsikringssparing kommer bedre ut enn banksparing og obligasjoner •Aksjesparing målt ved Oslo Børs’ totalindeks kommer bedre ut enn forsikringssparing

25 SELSKAPSVISE SAMMENLIGNINGER •Gjennomsnittstall avhenger av kunde- og produktstruktur •Små fonds gir større prosentvise kostnader enn store fonds •Fast årlig kostnadsbelastning reduserer kostnadsprosenten for eldre kontrakter

26 SELSKAPSVISE SAMMENLIGNINGER forts. •Yngre kontra eldre kunder •Nye kontra gamle kunder •Små kontra store kontrakter Struktur som kan trekke gjennomsnittlig kostnadsprosent opp (og netto avkastning ned) - uten at det skyldes effektivitets- forskjeller selskapene imellom - er bl.a. overvekt av:

27 INFORMASJON OM SELSKAPERS KONKURRANSE-DYKTIGHET •Gjennomsnitt som konkurranseindikator è god når selskapene har «lik»kundesammensetning è kan gi feil inntrykk hvis et selskap med store kunder sammenliknes med selskap med små kunder è Aldersammensetning på forsikringene kan være viktig i enkelte individuelle forsikringer, tradisjonelle produkter av eldre årgang

28 INFORMASJON TIL DEN ENKELTE KUNDE •Korrekt beskrivelse av gjennomsnitt •Gjennomsnittet er è god informasjon i kontobaserte produkter è brukbar informasjon i kollektive produkter è ikke fullt så god informasjon i enkelte individuelle forsikringer, tradisjonelle produkter av eldre årgang

29 INFORMASJON BØR AVLØSE REGULERING •Nøkkeltallene er ny informasjon om forsikringsprodukter som norsk forsikring er alene om å tilby •Nøkkeltallene vil skjerpe konkurransen om lavere kostnader og høyere avkastning •Økt informasjon og økt konkurranse reduserer behovet for detaljregulering av forsikring ut fra kundehensyn

30 VIDERE OPPFØLGING •Administrasjonen vil bruke materialet på nærings- og produktbasis til analyseformål og i næringspolitisk sammenheng utad •Vurdering av og kommentarer til selskapsvise tall er opp til de respektive selskap •Nøkkeltallene forutsettes produsert og offentliggjort på årlig basis fremover, neste gang i mai-juni for 2000

31 KOSTNADSMÅL SPAREDEL INDIVIDUELLE FORSIKRINGER I ALT

32 KOSTNADSMÅL SPAREDEL FORSIKRINGER I ALT


Laste ned ppt "NØKKELTALL Netto avkastning og kostnadsbruk i livsforsikring 1992 - 1999 24. november 2000."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google