PIA arbeid og livsmestring.

Presentasjon om: "PIA arbeid og livsmestring."— Utskrift av presentasjonen:

1 PIA arbeid og livsmestring

2 Situasjonsbeskrivelse for langtidssyke i 2004
Mange med svært lange perioder i passivitet Langsiktige aktivitetskrav til den enkelte var fraværende Liten oppfølging etter eventuell tiltaksdeltakelse Lite samhandling mellom ”de gode hjelperne” (sekvensiell tenkning i beste fall) For lite helhetstenkning hvor den langtidssyke var i sentrum

3 Visjon for PIA (i 2004) Utfordre den uklare ansvarsdelingen mellom
helsetjenesten og trygd/Aetat (NAV – systemet) med et nytt konsept Formålet var å bygge en mer synlig og ”robust” bro mellom helse og arbeid – og begynne å lage en felles plattform I dette tomrommet ønsket Aetat/trygd og Durapart å etablere et integrert tilbud som forutsatte samhandling og helhetstenkning med mennesket i fokus Fange opp de som ”faller mellom” passiv stønad/rehabiliteringsytelse og et aktivt attføringsopplegg – et tilbud når brukeren selv ikke selv vet om de kan jobbe – hvor NAV og lege også er usikre (PIA skal være ”missing link”)

4 Hvem er PIA for ? (målgruppe)
Personer i skjæringspunktet medisinsk rehabilitering/ yrkesrettet attføring innsøkt fra NAV Arendal med sammensatte helseplager. Hovedsaklig sammensatte problemer -majoritet med muskel/skjelett-lettere psykiske plager. Både NAV og personen er usikker på om yrkesrettet attføring er en realistisk aktivitet. Ingen spesielle eksklusjonskriterier. Viktigst : et ønske om endring i eget liv ! - ha mot til våge mer / vil “utsette seg” for nye tanker - et ønske om å komme i bevegelse fysisk og mentalt - motivere for videre attføring og kvalifisering

5 Kjennetegn ved målgruppa
kroniske sammensatte plager (muskel – og skjelett/angst og depresjon) subjektiv smerteopplevelse ferdig utredet hos fastlege mangler adekvat aktivitets – og behandlingstilbud lang periode med passivitet - lavt selvbilde - usikre på fremtiden utfordring som handler om nære relasjoner (barn,foreldre,livsledsager,venner,kollega) PIA Arbeidsliv

6 PIA Arbeidsliv Grunntanken i PIA (verdigrunnlag)
Vi ønsker å møte deg som et helt menneske der du befinner deg – ikke der alle andre vil at du skal være”. PIA ser helhetlig på mennesket og fokuserer på balansert samspill mellom jobb og fritid, mellom kropp og sinn og mellom deg og dine nærmeste. Det er en sammenheng mellom hvordan du har det (hvordan du subjektivt føler du har det) og hvordan du tar det. Vi tror det er en klar sammenheng mellom manglende livsmestring og at mange faller ut av arbeidslivet. Motivasjon er ikke en egenskap som bare er i deg – motivasjon er et samspill mellom person og situasjon. LIVSMESTRING – JOBBVEILEDNING - FYSISK AKTIVITET – KROPP OG SJEL PIAs verdier er respekt – mot - integritet PIA Arbeidsliv

7 PIA Arbeidsliv PIA er blitt:
Et multifaglig mestringsprogram for personer som har potensiale for jobb – men langvarige smertetilstander med subjektive helseplager og psykisk uhelse (plager) holder dem utenfor. Et lokalt dagtilbud innenfor arbeidsrettet rehabilitering hvor fokusering på arbeidsdeltakelse, helseveiledning og fysisk aktivitet skjer samtidig og integrert. Vi har et friskperspektiv med hovedfokus på livsmestring, bygge selvtillit og det å føle seg sett og bli verdsatt, i et samspill med kvalifisering, jobbveiledning og arbeidspraksis. PIA kan være et eksempel på hvordan en kan samordne helsetjenester og mer arbeidsrettet tiltak og tjenester for personer med sammensatte helseproblemer. (Velferdsmeldingen s. 175) PIA Arbeidsliv

8 Rammene for PIA - aktivitet
Oppstart 3 ganger pr år 20 deltakere pr. kurs 4 dager pr. uke fra – 14.00 12 uker + 12 uker oppfølgingskurs Ukeplan /timeplan inneholder følgende temaer /aktiviteter kvalifisering, data og jobbtrening fysisk aktivitet i grupper (4 ganger pr. uke) temaer om motivasjon og livsmestring individuelle støttesamtaler og oppfølging Første opplegg startet august 2004 11 kurs hittil – ca. 220 personer fullført

9 Arbeidsmarkedsfaglig
praksis Arbeidstrening i ordinær bedrift eller virksomhet Arbeidstrening internt på Durapart Arbeidsmarkedsfaglig innhold PIA PIA Arbeidsliv Data Jobbveiledning Moduler i datakortet nav.no Meldekortreg. Jobbsøknad Min CV Arbeidsmarkedet – utviklingstrekk Arbeidspraksis hvordan går jeg fram? Jobbsøkerprosess Jobbintervju Kvalifisering Modulbasert nettundervisning Realkompetanse Vurdering Studiekompetanse

10

11 Oppfølging Tett individuell oppfølging underveis
Trekantsamtaler med NAV Etter behov initierer integrerte oppfølgingsgrupper (ansvarsgrupper/basisteam) med NAV, fastlege evt. andre Tilbud om ”Veien Videre” og/eller individuelt APS – løp Oppfølging på arbeidsplass i hele ”PIA – perioden” Etterpå ??

12 Erfaringer og resultater
Hittil alle PIA kurs: 82 %videre i aktivitet (primært til oppfølgingsprogram) Kun 5 % søker uføre direkte etter PIA-deltakelse Meget stor deltakertilfredshet Veldig gode tilbakemeldinger – NAV,fastleger og andre innenfor helseaksen PIA er et godt ”igangsetter” - tiltak Hva med langtidseffekt ? For mange på tidsbegrenset uførestønad ( første gruppene) Mange på arbeidsmarkedstiltak Behov for nær, langvarig, tålmodig og personlig etter PIA – ellers frafall

13 fysioterapeut psykomotorisk
Kompetansekrav for å jobbe i PIA vektlegging av tverrfaglig kompetanse sykepleier ergoterapeut fysioterapeut psykomotorisk teolog veiledningspedagog arbeidsformidler PIA Arbeidsliv Livsstyrketrening Innføringskurs i Kognitiv Terapi Ettårig formalisert etterutdanning som gir 30 studiepoeng i høyskolesystemet i regi av Kognitiv Forum/Modum Bad (Basert på forskningsbasert dokumentasjon) Ettårig formalisert etterutdanning som gir 30 i høyskolesystemet i regi av Diakonhjemmet (Steen & Haugli doktorgradsarbeid fra 2001) Psykomotorisk etterutdanning

14 Forskningsprogram PIA – programmet blir vurdert opp mot tre sentrale samfunnsmessige forhold: Bidrar PIA – programmet til økt inklusjon i arbeidslivet? 2. Får deltakerne en helsemessig bedring ved å delta på PIA – programmet, og gir dette en samfunnsmessig helseøkonomisk effekt ? 3. Opplever deltakeren økt livskvalitet gjennom deltakelse på PIA, og tilegner de seg ny mestringskompetanse som kan anvendes i eget liv og i forhold til jobb?