Diverse oppgaver I snekkerfaget.

Presentasjon om: "Diverse oppgaver I snekkerfaget."— Utskrift av presentasjonen:

1 Diverse oppgaver I snekkerfaget

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25 Øvingsoppgave for svenneprøve i Snekkerfaget
Du får til oppgave å lage en kommode i heltre utførelse. Denne skal tegnes som skjemategning, ofte i målestokk 1:5 eller 1:10. Deretter skal det tegnes horisontal- og vertikalsnitt, samt detaljer. I den medfølgende oppgaven er skjemategningen ferdig. Din oppgave blir å tegne snitt A – A og B – B for detalj 1, 2 og 3 i målestokk 1:1. Her kan du bruke bruddlinjer for å få plass på arket. (A3 for hver gruppering). Du behøver ikke å tegne horisontalsnitt av detalj 1 da du vil få samme snittet av skuffen i detalj 2. Du bare løfter av plata og ser skroget ovenfra. (Da får du heller ikke skravering). Når du bruker bruddlinjer vil du få plass til grupperinger av hver detalj på hvert sitt ark. Hvis møbelet har detaljer i opprisset som det er nødvendig å vise, kan du slå en sirkel på opprisset med henvisning til andre steder på arket hvor du viser detaljen forstørret. Dette anbefales i detalj 2. Det er ikke nødvendig å målsette detaljene da dette er gjort på skjemategningen. Utførelse: Heltre, rygg og skuffebunn av 4 mm tykkelse. Det skal brukes skurrammer som grades inn i skrogsidene. Skuffebunn har en pålimingslist under som igjen blir limt til skuffesidene. Bunn og sinklister sinkes til skrogsidene. Bein og sarg ligger på glattplan.

26 Planleggingsdelen Gjør tegneoppgavene Sett opp en beskrivende plan for arbeidet som skal inneholde: Valg av materialer (type og kvalitet). Oppsett av material- og kappliste. Maskinvalg med operasjonsrekkefølge. Overflatebehandling Fremdriftsplan Enkel kalkyle (selvkost). Gjennomføringsdel Kun beskrivelse. (Se ”innhold i svenneprøven”). Dokumentasjonsdel Etterkalkyle – Oppsummering – Forståelse.

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36 Produksjonsoppgaver i snekkerfaget.
Hva forstår du med uttrykket utforming (design)? Hvilken nytte kan du ha av en tegning i forbindelse med produksjonsplanlegging? Drøft med andre hvilke fordeler man kan ha ved å gjennomføre grundig produksjonsplanlegging. Lag en tegning og sett opp en kapp- og operasjonsliste for et produkt du skal lage. Tegn opp verkstedet du arbeider på og merk av hvor maskinene og arbeidsplassene er plassert. Lag et flytdiagram for en bestemt produksjon. (Hvordan delene forflytter seg mellom arbeidsoperasjonene (maskiner og arbeidsplasser). Husk at det er nødvendig med avsatt plass til mellomlagring mellom hver operasjon. Hva er forskjellen på forkalkyle og etterkalkyle? Hvorfor er det viktig å kunne beregne riktig tidsforbruk på et produkt før det lages? Beregn selvkost for et produkt du skal lage. Beskriv typiske sammensettingsmetoder som en håndverker vil bruke. Beskriv typiske sammensettingsmetoder som brukes i industriproduksjon.

37 Produksjonsoppgaver i snekkerfaget.
Hva forstår du med uttrykket utforming (design)? (Side 147) Med utforming (design) menes å planlegge og tegne et produktet slik at det tilfredsstiller kombinasjonen av det praktiske og det estetiske. Hvilken nytte kan du ha av en tegning i forbindelse med produksjonsplanlegging? (Side 143 – 146) Ved produksjonsplanlegging er det viktig å ha en tegning av produktet først å fremst for å knytte kontakt med kunden for å bli enige om hvordan produktet skal være. Deretter er tegningen viktig for å få en oversikt over produktets deler. Her kan det være på sin plass å lage en ordentlig arbeidstegning hvor alle ferdige mål blir beregnet på hver del. Disse målene blir overført til en kappliste.

38 Drøft med andre hvilke fordeler man kan ha ved å gjennomføre grundig produksjonsplanlegging.
(Side 144 – 145) Grundig produksjonsplanlegging er viktig for å få en god flyt i produksjonen og dermed en best mulig økonomi. Det må planlegges hvordan hver enkelt del skal produseres, og i hvilken rekkefølge. Planlegge tids- og materialforbruket og sikre seg at nødvendige råvarer er på plass. Arbeidsoppgavene må fordeles på forskjellige medarbeidere og maskiner, samtidig som rette vedkommende får detaljert informasjon som trengs for å produsere riktige varer. Lag en tegning og sett opp en kapp- og operasjonsliste for et produkt du skal lage. (Side 148 – 151) Individuell oppgave som bør besvares ut fra den produksjonen som hver enkelt holder på med.

39 Tegn opp verkstedet du arbeider på og merk av hvor maskinene og arbeidsplassene er plassert. Lag et flytdiagram for en bestemt produksjon. (Hvordan delene forflytter seg mellom arbeidsoperasjonene (maskiner og arbeidsplasser). Husk at det er nødvendig med avsatt plass til mellomlagring mellom hver operasjon. (Side )

40 Hva er forskjellen på forkalkyle og etterkalkyle?
(Side 167 – 168) Ved forkalkyle bygges prisen på grunnlag av tegninger, beskrivelser og tidligere erfaringer. Derfor er det ofte umulig å bestemme alt helt sikkert. Her kommer det inn at, jo bedre vi har planlagt, desto riktigere blir forkalkylen Etterkalkyle blir utført når ordren er produsert. Dette for å få vite om varen ble produsert til den prisen som ble beregnet. Nå har vi nemlig oversikt over både materialforbruk og tidsforbruk.

41 Hvorfor er det viktig å kunne beregne riktig tidsforbruk på et produkt før det lages?
(Side 167) For å komme fram til en så riktig pris som mulig er det veldig viktig å kunne beregne tidsforbruket. Dette går mye på erfaringstall, er det produsert et lignende produkt før foreligger dataene her å vi kan kanskje bruke dette. Derfor er det viktig at vi noterer ned tiden på de produktene vi lager. Beregn selvkost for et produkt du skal lage. (Side 169) Materialkostnader kr xxx,xx + Timekostnader kr xxx,xx = Selvkost kr xxx,xx + Fortjeneste 30 % kr xxx,xx = Pris uten MVA kr xxx,xx + 24 % MVA kr xxx,xx = Ordrens totalpris kr xxx,xx

42 Beskriv typiske sammensettingsmetoder som en håndverker vil bruke.
(Side ) Når du skal velge sammensettingsmetode må du ta hensyn til dimensjon, fiberretning, utforming og påkjenning. I håndverksarbeidet blir det også valgt ut fra tradisjon. Slisset tappforbindelse: Hjørner på dører, vinduer, rammer osv. Ttappforbindelse: Sarg/sprosse og bein, ramtre osv. Sentrumstapper: Hjørne- og hylleforbindelse osv. Llamello: Brukes på samme måte som sentrumstapper. Grad: Hylle, labank, gradlist, skurramme osv. Sink: Hjørneforbindelse. Fals: Brukes oftest sammen med skruer, stifter, lister eller plugger, til rygg i skrog, dørfylling, vindu, stolsete, hjørneforbindelse osv. Not: Dørfylling, skuffebunn, hjørneforbindelse sammen med fjær, panel sammen med fast eller løs fjær (sløyfe) osv. Innstemming: Trappetrinn stemmes inn i vangen og lignende Beskriv typiske sammensettingsmetoder som brukes i industriproduksjon. I industriproduksjonen brukes mye hengsler, beslag og sammenskruing. Snekkerboka R.W.