Kosthold - Norsk Forening for Angelman syndrom

Presentasjon om: "Kosthold - Norsk Forening for Angelman syndrom"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kosthold - Norsk Forening for Angelman syndrom
Mona Kleiven Klinisk ernæringsfysiolog Volvat medisinske senter i Bergen

2 Agenda Presentasjon Kostråd ved Angelman syndrom
Utfordringer knyttet til mat Spiseproblemer - spiseutvikling Refluks Forstoppelse For lite mat Overvekt Gode måltidsrutiner Behov for vitaminer og mineraler Sunn kost for alle!

3 Presentasjon av meg selv
Klinisk ernæringsfysiolog i 2010 50% på Haukeland Universitetssykehus barn 50 % på Volvat medisinske senter voksne Har selv en jente på snart 1,5 år

4 Klinisk ernæringsfysiolog
Spesialist på sammenheng mellom mat og helse Autorisert helsepersonell Sykehus, medisinske senter, forskning, mat- og næringsmiddelindustri, rådgivingsorgan etc. Forebyggende og behandlende Kostråd til individ og grupper Undervisning Kan være en del av teamet rundt barn, ungdom og voksne med Angelman syndrom – mener jeg 

5 Kostråd ved Angelman syndrom
Kostråd: som resten av befolkningen – et sunt og variert kosthold Spisevansker - spesielt i første leveår Behov for struktur og forutsigbarhet Matinntak tilpasset aktivitetsnivå - frustrasjon og bekymringer hos foreldre og andre omsorgspersoner - risiko for feilernæring

6 Utfordringer knyttet til mat
Spisevansker mest uttalt første leveår Vansker med amming mangel på interesse får ikke nok melk – hypotoni? feil teknikk - tungen skyves frem under amming Suge-, tygge- og svelgevansker hypotoni motoriske utvikling er forsinket Refluks (GØR) For lite mat utilfredstillende vektøkning For mye mat/feil mat overvekt Mangel på interesse – får det ikke til likevel? Aversjoner? Ligger lenge på brystet men vokser ikke godt nok da de ikke får nok melk For svak hamstring/lagring av mat i munnhulen – får ikke maten bak i svelget Aspirasjon – svelger feil

7 Psykomotorisk utvikling
Fellesbetegnelse for motorisk utvikling grovmotorikk finmotorikk kognitiv utvikling Trinn i psykomotorisk utvikling omtales ofte som milepæler ”man må lære seg å krype før man kan gå”

8 Psykomotorisk utvikling -innvirkning på ernæring
Spiseferdigheter tygge- og svelgemotorikk væske, mos, biter fin og grovmotorikk drikke fra flaske og kopp/glass, spiseredskaper Skepsis typisk i småbarns periode

9 Normal spiseutvikling
«må lære å krype før en kan gå» Nyfødt: Søke-, suge-, svelgerefleks. Suger inn mat, stenger luftveiene og svelger 4-6 mnd: Økende leppe- og tungekontroll. Kan dra moset mat av skjeen og føre den bak til svelget. Griper ting og fører det til munnen Åpner munnen når skjeen kommer. Snur hodet bort, dytter maten ut med tungen eller kniper munnen igjen når den er mett.

10 Normal spiseutvikling
6-8 mnd: Tyggelignende bevegelser med gommene. Kan spise mer grovmoset mat. Tar mat med hele hånden. Ser etter og peker mot mat når det er sultent. Skyver maten bort når den er mett. 9-12 mnd: Kan holde små biter av mat mellom tommel og pekefinger. Kan så smått spise med fingrene selv. Kan drikke av kopp. Kan bruke stemmen og strekke seg etter maten når den er sulten. Rister på hodet, prøver å reise seg i stolen når den er mett.

11 Normal spiseutvikling
12-15 mnd Kontrollerte, stabile kjevebevegelser Tygger med roterende kjevebevegelser Kan spise det meste av lett-tygget mat Kan bruke skje Drikker fra kopp uten leppelukke 1-2 år De fleste barn trenger en kombinasjon av spising på egen hånd og mating (store variasjoner) 3 år De fleste har et tilnærmet ferdig utviklet tyggemønster 5 år Tygging av rent kjøtt og rå grønnsaker kan være vanskelig

12 Selvregulering For de fleste går dette mer el mindre av seg selv.
Spytter ut det de ikke klarer å spise, spiser mer av mer «spennende» og «utfordrende» mat når de er klare for det. Metthet og sult reguleres godt opp mot vekstperioder.

13 Suge-, tygge- og svelgevansker
Over 40 muskler involvert i tygge- og svelgeprosessen riktig muskel til riktig tid Ammeveiledning lære riktig teknikk evt. pumpe og gi på flaske supplere med morsmelkerstatning Munnmotorisk trening logoped Sørge for at barnet er velernært behov for veiledning av KEF? Noen barn får problemer med spisingen, eks pga syndromer el sykdommer som affiserer muskler, nerver, motorikk, etc. Leppe, kjeve, kinn, tunge, svelg, spiserør, lukkemuskel – finjustert muskelsamspill. Må læres og utvikles. Spisevansker vil si nedsatt evne til å innta føde per os, i forhold til ernæringsbehov og aldersadekvat funksjon og deltakelse. Munnmotorisk trening ved logoped

14 Suge-, tygge- og svelgevansker
Viktig å vurdere: har man forutsetning for å spise dette? har man erfaringen som skal til for å spise dette? Rett konsistens en forutsetning for at man skal kunne spise nok mat mestring gir motivasjon for gjentakelse trening og erfaring for å komme videre ofte behov for lang trening på ett trinn før en kan gå videre til neste tilpasse maten til barnet – riktig konsistens til riktig tid Gi barnet tid til å oppnå motoriske milepæler ikke presse unngå aversjoner mot mat/noen matvarer bevare matgleden mestring Utforske maten ta på, smake på, se på, lukte på = gris  Konsistens tilpasset funksjonsnivå, men smak tilpasset alder krydder, farge Vi som kan spise, gjør det som en selvfølge og tenker ikke over at dette er en sammensatt og finjustert prosess. Lett for å tenker – «det er jo bare å svelge ned». Selektive? – kanskje et barn/voksen ikke «liker maten» fordi de ikke mestrer å spise det? utagering i måltidssituasjonen pga vansker med spisingen? Spiser lite generelt

15 Suge-, tygge- og svelgevansker
Mat som er vanskelig å spise og drikke Tyntflytende væsker vanskelig å kontrollere, lett å aspirere (svelge feil) vann, saft, juice etc. Mat med blandet konsistens må kunne ”sortere” barnemat på glass – 8 mnd betasuppe/lapskaus/yoghurt med hele bær etc. Mat som deler seg i to faser frukt – saft som renner Mat som kleber loff og hveteboller, nystekt fint brød, peanøttsmør, bananer etc Mat som krever tygging og faller fra hverandre stekt kjøttdeig, kjeks, ren ris uten saus, hakket frukt og nøtter, rent kjøtt Det er viktig å vite noe om hva slags mat som er vanskelig å spise. Det gjør dere mer rustet til å gi den enkelte den maten den behersker.

16 Suge-, tygge- og svelgevansker
Konsistenstrinn Flytende alt man kan drikke med sugerør Glatt, uten klumper barneyoghurt, suppe , saus, iskrem, dressing Finmoset mat/mat som kan moses med tungen moset mat, grøt, fruktmos, smørepålegg/leverpostei, guacemole, eggerøre, godt moden banan, sjokoladepudding Grovmoset mat Sprø mat som løser seg opp i munnen kjeks, ostepop, french fries Farsekonsistens fiskeboller, pølsebiter, banan, avokado, godt kokte grønnsaker De ulike konsistensene som man kan tilby den enkelte alt etter hva den klarer.

17 Suge- tygge- og svelgevansker
Konsistenstilpasning Findel maten med stavmikser, rivjern.. Lag gjerne større porsjoner og frys ned i porsjonspakker Mos hver matvare for seg Bruk fortykningsmiddel Nutilis, Thicken Up, Nestargel potetmospulver, barnegrøtpulver maisenna, potetmel (kokes) Utfrodringer med flytende kost er å få nok energi og proteiner – volum – tynner ut maten – berike!

18 Mer informasjon… «Smelter på tunga» - konsistenstilpasset mat for barn
Logoped og klinisk ernæringsfysiolog

19 Refluks (GØR) Slapp lukkemuskel mellom spiserøret og magesekken medfører at syre lekker opp i spiserøret Gulping, raping, brekning, hoste, mistrivsel, dårlig vektøkning Atferdsvansker, selvskading etc. Kan gi spisevegring selektiv i kosten (melkedrikkere) spiseproblemer utilfredstillende vekst Kan gi sårskader i spiserøret Utredes og behandles! kostråd medisinering?

20 Refluks (GØR) Spedbarn Unngå store måltider lite og ofte
Fortykningsmiddel i melken ThickenUp, Nutilis gir mindre oppkast / gulp - ikke nødvendigvis mindre refluks (målt ved pH) Morsmelkerstatning som tykner i magesekken (Enfamil AR) «Spisestilling»! sitte litt oppreist under og etter måltidet

21 Refluks (GØR) Eldre barn, ungdom og voksne Unngå: store måltider
fet mat sukkerrike, konsentrerte drikker Kan forverre plagene: fett løk tomat sjokolade peppermynte sterkt krydret mat Ved sårt spiserør: unngå syrlig mat og drikke unngå sterkt krydret og røkt mat hard og skarp mat (knekkebrød, harde kjeks) velg heller mild, myk og fuktig mat (grøt, yoghurt, brødmat) melk lindrer kald mat irriterer mindre enn varm mat Fet mat og sukkerrike konsentrerte drikker forsinker magetømmingen - maten ligger lengre i magesekken. Løk, fett, tomat, sjokolade,peppermynte – reduserer sfinktertrykket.

22 Refluks (GØR) Velg smart! Velg proteinrik og mager mat
magert kjøtt, fisk, egg, fjørfe, mager ost Spis nok fiber for sunn fordøyelse unngå forstoppelse → økt trykk på magesekken Unngå store måltider de siste 2-3 timene før leggetid Sitt oppreist de 2 første timene etter et måltid enda bedre: vær i aktivitet Unngå overvekt økt trykk på magesekken

23 Forstoppelse Kostråd Kan prøves: biola, svisker/sviskesaft, kiwi, linfrø Forsiktig med: blåbærsaft, modne bananer Spis nok fiber for sunn fordøyelse løselig fiber: frukt, grønnsaker, belgfrukter. ↑ volum, ↑ bakterievekst og muskelaktivitet i magen. uløselig fiber: grove kornprodukter og grønnsaker. ↑ volum og binder væske. store havregryn er bra! Drikk nok vann er best! voksne: minst 2-2,5 liter pr dag barn 1-3 år: 100 ml pr kg kroppsvekt 4-10 år: 80 ml pr kg kroppsvekt 11-18 år: 50 ml pr kg kroppsvekt Ved moset mat/yoghurt etc teller 1 dl som 0,5 væske Se på urinen.

24 Forstoppelse «5 om dagen» en porsjon er ungdom og voksne ca.100 g
barnets håndfull minst halvparten grønnsaker variasjon i farger friske, rå, frosne, hermetiserte, varmebehandlede litt nøtter er bra – ca. en neve pr dag ikke inkl.: poteter, bønner, linser, frø, krydder og urter

25 Forstoppelse Når ikke kostråd er nok Volumøkende – Isphagula/Psyllium
Loppefrø, Vi-Siblin, Lunelax Laktulose – Laktulose, Duphalac, Levolac Movicol – resept fra lege myker opp hard avføring Tarmstimulerende – unntaksvis (vanedannede) Laxoberal dråper, klyster, stikkpiller og tabletter. Viktig å drikke nok!!

26 For lite mat «failure to grow» – utilfredsstillende vekst vekstkurver
«failure to thrive» - mistrivsel har barnet det bra? Kortvarig ved sykdom (infeksjoner o.l.) spiser seg opp igjen når de blir frisk Langvarig spiseproblemer høyt energibehov

27 For lite mat Generelle kostråd Spise lite og ofte
frokost, lunsj middag, kvelds + små mellommåltid små overkommelige porsjoner Flere retter gjerne dessert etter middag Energiholdig drikke til måltidene melk, saft, juice, brus, drikkeyoghurt, sjokolademelk... Små energirike mellommåltid 50 g nøtter = 2 brødskiver med pålegg tørket frukt 1 Go` Morgen yoghurt = 2 brødskiver med pålegg Piano desserter Kun vann mellom måltidene Ønskekost utenom ved sykdom som eks. omgangssyke – unngå aversjoner 1 steg – rammene rundt måltidene…

28 For lite mat Skape matlyst Kjekke og appetittvekkende omgivelser
lys på bordet, blomster, frisk luft.. fargerik mat Spre matglede Gode rollemodeller Stimulere til matlyst aktivitet, frisk luft.. Delta i matlagingen Spesialpedagog tips?

29 For lite mat Øke næringstettheten
Velg helfet og fullsukret – unngå lettprodukter ekte majones og majonessalater, fete kjøttpålegg, fet ost, helmelk, kremfløte, brus med sukker.. Tynne brødskiver + dobbel porsjon med pålegg (smør på flesk!) alltid smør/margarin/pesto/aioli… egg med majones, ost og skinke, laks og eggerøre, ostesmørbrød med masse ost… Berike med ekstra fett og proteiner i maten ekstra fløte, olje og smør i supper og sauser 1 ts. kald smakløs olje i yoghurten egg (ikke koke) eller melkepulver i supper og sauser smeltet ost Lage barnegrøt på helmelk + litt ekstra olje/margarin Det usunne blir sunt Viktigste er at man spiser – ikke hva man spiser Raps, soya, solsikkeolje

30 Beriking- eksempler Brødskive: 1 skive med vanlig lag lettmargarin og pålegg = 130 kcal 1 skive med tykt lag vanlig Soft og dobbelt lag pålegg = 250 kcal Sprett yoghurt: 1 beger = 125 kcal 1 beger tilsatt 5 ml kald rapsolje = 170 kcal Rett i koppen suppe: 1 porsjon = 95 kcal 1 porsjon med ½ dl fløte i stedet for vann + 5 ml rapsolje = 340 kcal Risgrøt: 1 liten skål (1 ½ dl) laget med lettmelk = 110 kcal 1 skål laget med H-melk + tilsatt 1 ss flytende margarin = 225 kcal

31 For lite mat Når ikke vanlig mat og drikke er nok Berikningsprodukter
fullverdige, karbohydrater, proteiner, fett Næringsdrikker pulver eller ferdigblandete i tillegg til annen mat drikkes kald! kan blandes i vanlig mat – oppskriftshefte fra produsenter Sondemat Få blå resept og søknad til Helfo av lege! KH pulver ok, men viktig med nok proteiner Energivann Næringsdrikker på slutten av et måltid – spise mest mulig vanlig mat først ulike typer tilpasset alder, fullverdige/ikke –fullverdige, konsistens, høy/lav protein etc. ulike smaker

32 Mer informasjon… «Når barn ikke har matlyst» Klinisk ernæringsfysiolog

33 Selektiv kosthold /kresenhet
Barn/voksne som nekter å spise matvarer med spesifikke smaker, utseende eller lukt Ingen liker alt! Bekymringsfullt dersom man nekter å spise mat fra hele matvaregrupper kan bli så restriktivt at spesifikke næringsstoffmangler oppstår

34 Innføre nye matvarer Server ”nye” matvarer med jevne mellomrom
Mat som ligner akseptert mat går lettere Smake på bitte litt første gang Gode rollemodeller se at andre barn og voksne liker maten Ikke prøv ny mat ved sykdom/stress Barn liker ofte sterke smaker Ikke gi opp – det skal gjerne mange eksponeringer til før man aksepterer noe nytt Minst 15 ganger!

35 Overvekt Overvekt for mye mat feil mat – mye fett og sukker
for lite aktivitet Små barn begrense for rask vektøkning «vokse inn i vekten sin» Ungdom og voksne vektreduksjon – maks 2-3 kg pr mnd vanlig sunn kost – tømme skapene for fristelser spise seg mett Øke aktiviteten dersom mulig Rammer og regler kostplan? f wef

36 Overvekt Kostråd - generelle 4-5 måltider hver dag
spise frokost hver dag! Sunne mellommåltider frukt og grønnsaker, mager yoghurt, grovt knekkebrød med pålegg Vann som tørstedrikk Magre og lite bearbeidete kjøtt- og fiskeprodukter og magre melkeprodukter Grovt brød, knekkebrød, kornblanding etc. Tynt lag lettmargarin unødvendig ved smørepålegg Maks 2-3 glass mager melk pr dag Unngå tomme kcal og unødvendig sukker og fett Kaker, snacks, brus med sukker, saft, majonessalater, sjokolade- og nøttepålegg, is, sjokolademelk, drikkeyoghurt, fast- food, nøtter etc… Lørdagsgodt = ok

37 Overvekt Kostråd - middag 1 porsjon middag tallerkenmodellen
Magre og lite bearbeidete kjøtt- og fiskeprodukter og magre melkeprodukter Koke, baking og grilling er bedre enn steking og frityr! Posesauer er ofte magre – les varedeklarasjonen (maks 5 g fett / 100g) Vann som drikke

38 Overvekt – gode valg FRA TIL H-melk, kefir, lettmelk, cultura
Ekstra lettmelk, skummet melk, skummet kulturmelk, Biola bærdrikk med 0,1 % fett Fet/fullsukret yoghurt Yoghurt med mindre fett/sukker; Yoplait 0,1 %, Tine yoghurt Ja, Tine yoghurt mild og lett, SKYR Sæterrømme, Lettrømme, Cremè Fraiche, Cremè Fraiche lett, fløte, matfløte Rømmekolle, kaffefløte, Vikingmelk, yoghurt naturell, lettmelk, Kesam original/mager, ekstralett Cremè Fraiche, ekstralett rømme, SKYR naturell, matyoghurt. Bruk oljebaserte dressinger (Thousand Island eller olje/eddik) i stedet for rømme/rømmedressing Helfete oster (mer enn 20 % fett) Oster med mindre enn 20 % fett;Lettere Norvegia, Lettere Synnøve Finden, Vita hjertegò Gul, lettere Gudbrandsdalsost, lettere Nøkkelost, lettere smørbare oster som Philadelphia light og oster fra Kavli, Prim, mager prim, Cottage Cheese, pultost, Gamalost, mager mysost Kjøttpålegg med mer enn 10 % fett. Salami, fårepølse, fenalår, morrpølse, servelat og andre pålegg med synlig fett (hvite prikker) Kjøttpålegg med mindre enn 10 % fett; Skinke, hamburgerrygg, kylling- og kalkunpålegg, spekeskinke uten synlig fett, biffkjøtt (roastbiff), bankekjøtt, salt kjøtt, okserull, pålegg fra "Go' og mager" Leverpostei med mer enn 15 % fett Leverpostei med mindre enn 15 % fett; Go' og mager leverpostei, leverpostei fra Delikat/Vita hjertegò (mye, men sunt umettet fett) Kjøttdeig, familiedeig, medisterdeig Karbonadedeig, kylling/svin kjøttdeig Kylling (og annet fjørfe) med skinn Kylling (og annet fjørfe) uten skinn Kjøtt med mer enn 10 % fett. Kjøtt med synlig fett, pølser, medister, farse. Lette pølser, kylling- og kalkunpølser og andre kjøttprodukter laget på kylling/kalkun, inneholder ofte mer enn % fett. Kjøtt med mindre enn 10 % fett; kjøtt med synlig fett (evt skjære bort synlig fett fra for eksempel koteletter), bogskinke, produkter med lite fett , eks. "Go' og mager", indrefilet, biff, kalv, viltkjøtt Smør, Smøregod, Bremykt, Brelett Myke margariner rike på umettet fett; Vita hjertgò, Vita lett, Omega, Soft light og andre med mer enn 70 % umettet fett (mykt i kjøleskap temperatur) Harde margariner som Melange, Per, Soft flora stekemargarin Oljer, flytende margariner, myk margarin med mer enn 70 % umettet fett.

39 Overvekt – gode valg - 500 kcal/dag = - 0,5 kg pr uke!
DET UBEVISSTE VALGET DET BEVISSTE VALGET FROKOST 2 mellomgrove brødskiver 2 grove brødskiver meierismør Vita lett margarin salami mager salami leverpostei mager leverpostei 2 dl lettmelk 2 dl skummet melk kaffe/te MELLOMMÅLTID 1 fruktyoghurt 1 mager yoghurt uten sukker 1 eple LUNSJ lett margarin makrell i tomat hvitost mager hvitost 2 dl appelsinjuice 1 banan MIDDAG entrecote (175 g) flatbiff (175 g) pommes frites kokte poteter bearnaise saus sjysaus grønnsaksblanding KVELDS 1 melkesjokolade (50g) 1 kopp lett kakao 1,5 dl druer 2050 KCAL 1550 KCAL - 500 kcal/dag = - 0,5 kg pr uke!

40 Gode måltidsrutiner Måltidet strukturert situasjon
voksen har ledelse og ansvar for å skape en god stemning tilpasset det enkeltes utviklingsnivå og evne Forberedelse på hva som skal skje planlegge meny, handle inn, tilberede… Skape positive forventninger til måltidet Faste rutiner og struktur – forutsigbarhet måltidsplaner og oversikter ? Spise med andre – gode rollemodeller og være sosiale Være opplagt og sulten Overkommelige porsjoner Ikke presse eller mase Unngå avledning og forstyrrelser – tv o.l. Det er normalt å ta pauser Ikke snakke om evt. spiseproblemer eller bekymring knyttet til mat slik at barnet/den voksne hører det

41 Gode måltidsrutiner Måltidsrytme
Hovedmåltid hver 3-4 time mellommåltid små barn trenger mat oftere (hver 2-3 time) Avslutte etter minutter mens opplevelsen av spisingen/måltidet er positivt evt. før om en er mett se etter individuelle tegn Kun vann mellom måltidene Viktig med faste måltider – unngå «beiting» Lettere å holde oversikt – eks ved for lav/høy vekt Lære å kjenne på sult og metthet

42 Behov for vitaminer og mineraler
Barn er ikke små voksne! mindre energibehov enn voksne Men, neste like stort behov for vitamin og mineraler Jern medfødt lager – tomt ved ca. 6 mnd. alder gode kilder: rødt kjøtt, leverpostei, grove kornprodukter, jernberiket barnegrøt, frukt og grønnsaker, «sprett» prim. Kalsium 5 dl melk til små barn under 10 år «3 om dagen» til eldre barn og voksne 1 gl melk / 1 yoghurt / 1 skive med hvitost X 3 pr dag Vitamin E grove kornprodukter, matoljer, tran Barn: 85 kcal/kg Voksne: 30 kcal/kg Barn i vekst større behov for jern, kalsium og vit D

43 Mer informasjon.. «Måltidet – en verdi å ta vare på»
samarbeid mellom ulike opplysningskontor

44 Kosttilskudd Tran Omega- 3 fettsyrer og vitamin D fra 4 ukers alder
evt. vitamin D -dråper Ikke behov dersom man spiser nok mat og variert mat Behov ved påviste mangler eller ved selektivt kosthold Multivitamin- og mineraltilskudd? obs: vitaminbjørner Flytende fra mnd - eks sanasol Suge/smeltetabl fra ca 3 år – eks nycoplus multi barn Svelgetablett fra ca 10 år til voksen – eks nycoplus multi

45 Sunn kost for alle 11 Kostråd fra Helsedirektoratet – 2011
Gjelder for de aller fleste – også barn og voksne med Angelman syndrom.

46 Sunn kost for alle 1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.

47 Sunn kost for alle 2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.

48 Sunn kost for alle 3. Spist minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. halvparten grønnsaker en porsjon er ca.100 g varier med forskjellige farger frisk, rå, hermetiserte, varmebehandlede litt nøtter er bra – ca. en neve poteter er ikke inkl. i «5 om dagen» .. heller ikke bønner, linser, frø, krydder og urter

49 Sunn kost for alle 5 om dagen i praksis: 1 glass appelsinjuice
1 gulrot til lunsj 1 eple/banan/skive kålrot som mellommåltid salat/grønnsaker til middag

50 Sunn kost for alle 4. Spise minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag til sammen gram sammalt mel eller fullkorn hver dag mye fiber og fullkorn lite fett, sukker og salt 0-25% % % %

51 Sunn kost for alle 4 porsjoner fullkorn i praksis:

52 Sunn kost for alle 5. Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken tilsvarer gram ren fisk i uken hvorav minst 200 gram bør være fet fisk (laks, ørret, makrell eller sild) 6 påleggsporsjoner = 1 middagsporsjon velg gjerne Fiskeprodukter: minst 50% fisk

53 Sunn kost for alle 6. Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet god kilde til proteiner, kalsium, jod, fosfor og B-vitaminer velg produkter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker begrense meieriprodukter med mye mettet fett helmelk, fløte, fet ost og smør

54 Sunn kost for alle Daglig inntak: Fettinntak pr. år: ½ l. H-melk
21 stk ½ l. lettmelk 10 stk ½ l. skummet melk 4 stk

55 Sunn kost for alle 7. Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrenser inntaket av mengden rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. velg kjøtt med lite salt begrens inntak av røkt, saltet eller konservert med nitritt eks bacon og spekepølse maks 500 gram rødt kjøtt pr uke ca. 2-3 middager + litt kjøttpålegg velg magert maks 10 g fett/100 g.

56 Sunn kost for alle Fett i pålegg (g/100g) Vanlig leverpostei: 21g fett
Mager g fett Salami 39g fett Kokt skinke: 4 g Kalkun: 1g Vanlig ost (hvit/brun): g fett Lett: 16 g 1 porsjon pålegg = ca 20 g x 5 skiver pr dag = ca 100 g Fett = 9 kcal/g

57 Sunn kost for alle Fett i middag (g/100g) Kjøttpølse: 22-24g
Lett: 3-11g Kjøttdeig: g Karbonadedeig: 4-6g Biff: 2-5g Kylling m/skinn: 15g Kylling u/skinn: 1g Elg(vilt) 2g

58 Sunn kost for alle 8. Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin og myk margarin. sikrer en god fettsyresammensetning i kostholdet mettet fett byttes ut med umettet fett velg margarin og smør som er myk i kjølskapstemperatur

59 Sunn kost for alle

60 Sunn kost for alle 9. Vann anbefales som drikke.
nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner gir ingen unødvendig kalorier smaker best når man er tørst!

61 Sunn kost for alle 10. Begrens inntaket av tilsatt sukker.
Over 70 % kommer fra ”mat” som ikke gir noen nyttige næringsstoffer... 1. Utviklingen i norsk kosthold. Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser, Sosial – og helsedirektoratet 2005.

62 Sunn kost for alle 11. Begrens inntaket av salt.
70-80 % av saltinntaket kommer fra bearbeidete matvarer Bruk andre smakstilsetninger for å gjøre maten spennende urter, hvitløk, ingefær, sitron etc. Velg produkter med lavere saltinnhold Råd: 5 g/dag Gjennomsnittlig inntak i Norge er 10 g /dag Mål om 5 g/dag Fysiologisk behov: 3-4 g/dag Høyt blodtrykk – ofte usunn mat.

63 Sunn kost for alle Hva skal vi egentlig velge??

64 Sunn kost for alle Felles nordisk merking Kriterier: mindre fett
mindre sukker mindre salt mer fiber Frivillig for matprodusenten å bruke Lettere for forbruker å skille sunnere matvarer fra usunne I Norge: Helsedirektorat og Mattilsynet

65 Takk for meg 