Elektroniske skyteskiver

Presentasjon om: "Elektroniske skyteskiver"— Utskrift av presentasjonen:

1 Elektroniske skyteskiver
Tips vedrørende vedlikehold og feilsøking 2-3 februar 2008 Danmark

2

3 Formålet med kurset Hvordan fungerer elektroniske skiver ?
Vedlikehold av skiver Skiveelektronikk, hva er det og hvor finner vi det ? Enkel feilsøking Standplass: server og monitor Oppgradering

4 Hva er en elektronisk skive
Generelt kan det sies at skivene har et avskjermet måleområde hvor lyden fra gjennomtrengende prosjektil registreres. Lyden brer seg ut til sensorene som registreres av skiveelektronikken som igjen sender informasjon over til monitor og server. Avskjermingen av måleområdet gjøres med en membran – vanligvis gummi – som dekker frem- og baksiden.

5 Følgende parametere må oppfylles for at skiven skal ha optimal pålitelighet og nøyaktighet:
Jevn temperatur i skiven. Lydtett målekammer. Ingen ujevnheter mellom hovedgummi og magebånd. Rene sensorer

6 Sikteblink / Frontskjerm
Front og bakskjermens oppgave er å beskytte skivens målekammer for raske temperatursving og store temperaturforskjeller. Den beskytter også skivens hovedgummi for skadelige UVstråler og gasser som øker gummiens aldringsprosess. Frontskjerm må heller ikke forårsake uønskede vibrasjoner og lydpulser under skyting.

7 Vedlikehold av skiver Det er svært viktig at senter av hovedgummi, i front av skiven, klippes ut (dersom dette ikke allerede er gjort). Størrelsen og formen på dette hullet angis i skivens vedlikeholsdsveiledning. Bildet til høyre viser et eksempel på hvordan skiven ikke skal se ut.

8 Vedlikehold skiver (forts)
Bildet til høyre viser rikosjetthull i hovedgummi. Store hull lappes med kontaktlim og gummilapp dersom hullet ikke dekkes av magebånd. Mindre hull kan tettes med lerretstape. Det er spesielt viktig å lappe når rikosjetthullet sitter nærme en av sensorene i skiven.

9 Vedlikehold skiver (forts)
Bildet til høyre viser skade på baksiden av skive ved at skudd har trengt gjennom skiveramme hvor gummiduk er festet. Her må gummiduk løses fra skiverammen. Utstikkende treverk fjernes før gummiduk festes til skiven igjen.

10 Vedlikehold skiver (forts)
Bildet til høyre viser flere skudd i aluminiumsskinne i bunnen og baksiden av skiven. Slike skader forårsaker ofte lyd lekkasje inn i skiven. Skaden må utbedres.

11 Vedlikehold skiver (forts)
Senterhullets ”kvalitet” på skivens bakside er av mindre viktighet for skivens presisjon. Det er derfor ikke vanlig å klippe senterhull i bakgummi før det er fare for at gummifragmenter vil begynne å henge inn i skivens målekammer. Da fjernes løse og delvis løse seksjoner fra gummien med saks.

12 Vedlikehold skiver (forts)
Det er svært viktig at hovedgummi er så stram at at gummien rundt senterhullet blir liggende tett inntil magebånd (spesielt på fremsiden av skiven). Dersom magebånd og hovedgummi ikke er presset helt inntil hverandre vil dette skape en barriere for lyden, som igjen kan skape dårlige registreringer. Det ligger svært mye forskning bak hvilke gummityper som kan benyttes på de forskjellige skivemodellene. Uoriginal skivegummi, magebånd og front/bakskjermer kan påvirke presisjonen på skiven og skiven ansees da som ikke godkjent av skytterorganisasjonene.

13 Membranen slites under skyting, og må tettes med jevne mellomrom
Membranen slites under skyting, og må tettes med jevne mellomrom. Ofte brukes et såkalt magebånd for denne oppgaven. Både membran og magebånd må skiftes med jevne mellomrom. Utendørs blir måleområdet på skiven normalt avskjermet mot sollys med front- og bakskjermer. Disse er vanligvis produsert av isopor og har som oppgave å hindre sol oppvarming av måleområdet - som medfører temperaturforskjeller inne i skiven og unøyaktige målinger. Front- og bakskjermene må også skiftes, dog ikke så ofte. Under skyting forårsaker membranen, magebåndet og frontskjermen at en del partikler og smuss faller ned og legger seg på sensorene inne i skiven. Disse må rengjøres. Noen skivemodeller må rengjøres ofte, andre rengjøres når membran skiftes. Når en skive brukes vil lydkammeret få dårligere ”tetthet”, og dette vil forringer skivens nøyaktighet.

14 Renhold Skiver med sensorer kun i bunnen av skiven er utsatt for nedfall av gummipartikler. Disse må da fjernes med jevne mellomrom. Hvor ofte beskrives i skivemodellens vedlikeholdsveiledning. Skivens inspeksjonsluke må åpnes før sensorene pusses med myk pensel. Det er viktig at skivens inspeksjonsluke lukkes godt etter renhold for å hindre lydlekkasjer inn i skiven.

15 Rotasjon av magebånd Hvor ofte magebånd må roteres varierer med følgende faktorer: - Kaliber og kulens utforming - Skytternes ferdigheter - Skyteavstand Vedlikeholdsmanualen for den aktuelle skivetypen oppgir intervallene for forskjellige avstander. Som utgangspunkt kan man anbefale å rotere magebånd på H-skiver etter 3000 skudd på 300m eller 1500 skudd på 200m – forutsatt normalt gode skyttere med normal helmantlet ammunisjon.

16 Oppsummering vedlikehold av skiver
Følgende parametere må oppfylles for at skiven skal ha optimal pålitelighet og nøyaktighet: Jevn temperatur i skiven. Lydtett målekammer. Ingen ujevnheter mellom hovedgummi og magebånd. Rene sensorer

17 Ekstern skiveelektronikk

18 Intern skiveelektronikk

19

20 Skiveelektronikk Skiveelektronikken tar i mot analoge signaler fra sensorene og gjør dette om til digitale signaler og sender dette til gravserveren som igjen sender dette til standplass (server og monitor) Skiveelektronikken viser også status til skiven og nettverket i graven, og kan være et godt hjelpemiddel for å finne feil på systemet. Vi har intern og ekstern skiveelektronikk. Skiven er utstyrt med en eller to temperatursensorer. Skiveelektronikken er derfor utstyrt med en indikator lysdiode for hver av disse. Disse to grønne lysdiodene skal blinke om skiveelektronikken har kontakt med temperatursensorene i skiven. Hvis de ikke blinker, må skiven/kontakter/kabel kontrolleres.

21

22 Det er fire røde "Lyd sensor indikator" lampene til hver skive
Det er fire røde "Lyd sensor indikator" lampene til hver skive. Disse skal alltid være slukket om skiven er tilkoblet.

23

24 Power: Skal lyse når anlegget er påslått. Og Hvis denne ikke lyser betyr det at den aktuelle skiven ikke mottar spenning fra strømforsyninga. Kommunikasjon mot standplass: Denne dioden skal lyse konstant når anlegget er slått på, på alle Skiver med unntak av den skiven som er GravServer (GS). På GS skal den være slukket og blinke kun når det blir skutt på en av skivene, ev hvis man ”knipser” på en sensor. Lyser denne på GS, betyr det at server på standplass ikke er slått på eller at det er brudd i ledningen mellom grav og standplass. Kommunikasjon i grav: På gravserver under oppstart skal denne dioden blinke relativt hurtig, dvs 5-10 ganger i sekundet. På de andre Skivene vil den stort sett være slått av. Etter 1 minutt, Skal de ”flimre” på alle boksene, dvs de lyser litt svakt og noen ganger kan de blinke. Er en slik diode slukket etter at det er gått ca 1 minutt betyr det at denne skiven ikke vil kunne registrer skudd.

25 Oppstarts sekvens Skiveelektronikk
Ved påslag av strømforsyning, blinker indikatorene med små korte blink og lange opphold. Etter et par sekunder går lysdiodene over til å blinke i «normal» takt, 50% på - 50% av. Skiven er klar for bruk.

26 Er det derimot kun oppstart sekvensen som ikke fullføres til «normal» blinke takt, må en se nærmere på utstyret. Om det ikke er kontakt med en av temperatursensorene vil ikke gjeldende temperatursensor indikator lampe blinke under oppstart sekvens. Sjekk alle kontakter på skiveelektronikk, skive og skivekabel. Finnes ikke feilen her må skiven åpnes og kontrolleres. Sjekk at alle kabler er skikkelig festet til koblingsbrett inne i skiven. Den røde signalindikator lampen på skiveelektronikken viser kommunikasjonen mellom skivene og grav server (GS) i graven. Denne lampen skal blinke. Gjør den ikke det må forbindelsen mellom skiveelektronikk og grav server kontrolleres.

27 For skiver med lyd sensorer montert i hjørnene, har lyd sensor indikatorene en spesielt egnet funksjon. De kan gi direkte svar på hvilke lyd sensor (sensor kabel) som er skutt i stykker:

28 Feilsøking på skiver med ekstern skiveelektronikk
Se på de sirkulære kontaktene på skive, skiveelektronikk og skivekabel. Kontroller at ingen av kontaktelementene i kontakten er ødelagt ved at de er deformert eller forsvunnet inn i kontakthuset. Koble til en annen skive som er OK og sjekk om feilen forsvinner. Gjør den ikke det, må feilen sitte i skiveelektronikk eller skivekabel. Kontroller da nøye alle kontakter. Dersom alle lydsensor indikator lampene lyser får lydsensorene trolig ikke drivspenning. Feilen sitter vanligvis mellom skiveelektronikk og koblingsbrettet i skiven, men feilen kan også oppstå ved kortslutning i en av kablene til en av lydsensorene

29 Feilsøking fortsetter....
Om det konkluderes med at selve skiven ikke virker, må den åpnes og inspiseres ( se egen brukerveiledning for gjeldende skivemodell ) Se etter brudd på kabel forårsaket av skudd, sjekk at ledningene er festet godt til terminalblokkene på koblingsbrettet inne i skiven. Sjekk også at kabel til kontakten er godt festet til koblingsbrettet.

30 Dersom temperatursensor indikatorene ikke lyser er det ikke kontakt mellom temperatursensorene og skive elektronikken. Skiven virker ikke! Dersom lydsensor indikatorene ikke er slukket, anbefaler vi å ordne opp i dette (som nevnt ovenfor) før temperatursensoren vies noen oppmerksomhet.

31 Standplass Monitor (NSM)
Dette er den nyeste sivile modellen, som bruker mye av den samme teknologi som blir brukt i den militær modellen.

32 SDU-1 Sentralenhet

33

34 Oppstarts rekkefølge Start opp grav (skiver).
Start opp monitorer og sentralenhet på standplass (vi anbefaler at monitorer med strømbrytere står på, og at hele anlegget på standplass startes ved å skru på strømforsyningen). Velg skivenummer og skivetype og vent til inloggingsbildet vises. VIKTIG: La det gå minst 2 minutter fra sentralenhet ble startet til det logges inn på monitor eller Orion stevnestyringsprogram startes. Vi anbefaler å la monitorer selv gå frem til skjermbilder nedenfor, uten at monitor betjenes. (monitorer vil automatisk gå videre på skivenummer og skivetype dersom det ikke trykkes ”Ok” på monitor).

35 Normal oppstart server/monitor
Det første som skjer, etter at skjermen er slått på, er en systemsjekk. Denne forvisser seg om at systemenhetene i monitor fungerer og at kommunikasjonen med resten av systemet fungerer. Dersom det er ulike versjonsnummer på sentralenhet og monitor, vil det komme opp en advarselmelding. For å unngå problemer i kommunikasjonen mellom sentralenhet og monitor, må det legges inn en versjon som støttes av begge enheter. Bruk eventuelt disketter som fulgte med anlegget for å oppgradere.

36 Etter systemsjekk vil det komme opp et valg for innstilling av skivenr
Etter systemsjekk vil det komme opp et valg for innstilling av skivenr. på monitoren.Skivenr kan settes fra 1 til 99 og må stemme med skivenr som er satt opp i skiveelektronikk i graven. Fysisk plassering av monitor (skivenr) på standplass har ingen betydning for hvilket skivenr som kan settes opp. Skivenummeret vil lagres i monitoren. Vi anbefaler at skjermene har faste plasser, slik at man slipper å stille inn skivenummer hver gang. Monitor vil automatisk gå videre etter to minutter dersom ingenting blir valgt. To eller flere monitorer kan ikke ha samme skivenummer, bortsett fra når en eller flere av monitorene er satt opp som slave (Se Monitor systemoppsett)

37 Feilkoder på monitor og sentralenhet
For å angi feil eller OK brukes pipelyder både på skjermen og styringsenheten. Hvert signal består av tre toner i forskjellige tonehøyder. Et OK signal, er det tre raske toner i stigende rekkefølge. Feil signal er tre raske toner i synkende rekkefølge. I tillegg er det lagt inn pipekoder dersom det er alvorlig feil som gjør at programmet ikke kan fortsette. Det vil pipe et antall ganger som tilsvarer feilen som er oppstått. Pipkoden vil gjenta seg etter en liten pause. Tell antall pip som oppstår og kontakt leverandør for bistand.

38 Smartcard Det leveres et anleggssmartkort til skytebanen. Dette kortet oppbevares av systemansvarlig. Med dette kortet kan avanserte oppsett gjøres, noe som vanlige brukere ikke får tilgang til. To typer kort (brukerkort og anleggskort)

39 Oppgradering server/monitor
Monitor og sentralenhet vil ved levering ikke ha noen blinker lagt inn og programmene vil trolig ikke være siste versjon. Vedlagt ligger det en eller to disketter merket UPGRADE. Hvis det er to disketter vil de også være merket 1 og 2. Oppgrader også eventuelt eksisterende anlegg, ellers er det stor sannsynlighet for at de gamle og de nye enhetene ikke vil fungere sammen.

40 NB ! Dersom skytterlaget låner monitorer av et naboskytterlag, er det ikke sikkert det er samme versjon på de to anleggene. Da må anlegget med lavest versjon oppgradere for at systemene skal kunne benyttes om hverandre. Eventuell versjonskonflikt bør sjekkes ut i god tid før et stevne.

41 Følg anvisning under nøye, og vær oppmerksom på at anleggskortet skal settes i sentralenhet og ikke i monitor. Slå av bryteren på både sentralenhet og monitorer (på Sivil modell 2 må ledningen trekkes ut av monitor eller koblingsboks) Når alt er slått av, settes anleggssmartkort i sentralenhet. Slå på sentralenhet Nå må hver enkelt monitor startes opp en for en. Før bryteren slås på eller ledningen settes i, må en av menyknappene på monitor holdes inne (likegyldig hvilken det er, men pass på så det ikke er en av kontrastknappene på Sivil modell 2). Mens denne knappen holdes inne, slås monitoren på. Knappen må holdes inne helt til skjermbildet kommer opp på monitoren. Det vil nå stå System mode på skjermen. Gjør denne oppstarten på alle monitorene.

42 Når alle monitorene står med System mode på skjermen, er det klart for selve oppgraderingen.
Sett inn diskett i sentralenheten. (SDU-1) Trekk anleggskortet ut og inn av sentralenheten Sentralenheten vil nå begynne å lese på disketten og det vil komme opp en melding som sier Upgrade in progress på monitorene. Oppgraderingen kan ta fra 15 sek til 30 min avhengig av hvor mye som må oppgraderes. Når oppgraderingen er ferdig vil det stå Upgrade done på skjermene. Sjekk at det står dette på alle skjermene. Dersom en eller flere skjermen viser feilmelding, må disse oppgraderes på nytt. Ta ut diskett og smartkort fra sentralenheten og anlegget vil starte på nytt (enkelte eldre versjoner krever manuell oppstart av systemet) Dersom det er to disketter, utføres samme prosedyre med diskett 2.

43

44

45 Monitor oppsett Adgangskontroll
Hvis det settes opp adgangskontroll, vil alle brukere måtte ha et smartkort for å kunne logge seg på (eventuelt at et smartkort står i monitor hele tiden). Uten adgangskontroll, er det mulig å logge seg på uten smartkort, kun ved å trykke en tast. Det vil likevel være mulig å bruke smartkort til å logge seg på, men eventuell skuddbegrensning på kortet vil ikke ha noe å si. Slave Normalt er det ikke mulig å bruke to monitorer med samme skivenr. Ved å sette den ene monitoren til slave, vil det la seg gjøre å bruke samme skivenr på to monitorer. Slavemonitoren vil motta samme skuddinformasjon som ”master” monitoren, men det vil ikke være mulig å slette serie, anvise, lagre og skrive ut. Sletting av skudd må gjøres fra ”master” monitor (Ny serie), og det samme gjelder anvisning av serie.

46 Monitor oppsett (forts)
Skivenullpunkt Det er mulig å flytte nullpunktet på skiven med en nøyaktighet på 1mm. For å gjøre denne senterjusteringen, må monitoren først startes opp i vanlig treningsmodus og infofeltet settes til å vises X og Y på siste skudd. Motorfremtrekk Innstilling i mm på hvor mye papir/gummi skal trekkes frem for hvert skudd på skiver med innebygget skiveelektronikk. For skivemodell U6E skjer dette fremtrekket for hvert 4. skudd. Skiveheis Angi skiveheis posisjonene til stående, kne og liggende skytestilling. Posisjonene er avstand i cm ned til bakkenivå. Skivelys intensivitet Innstilling av intensivitet på skivelyset. Dette angis i prosent av maksimal intensivitet.

47

48

49 Oppsettet på sentralenhet kan utføres fra monitoren som anleggskortet ble satt inn.
Dato / tid Alle monitorer henter inn dato og tid fra en felles klokke på sentralenheten ved oppstart. Gravprotokoll A og B Det finnes tre ulike protokoller på overføringen på kabel mot grav: EV20, TV20 og SDU. På sentralenheter med to innganger for grav er det mulig å sette to ulike protokoller på A og B inngang. (Gjelder kun nyere sentralenheter) SDU protokoll skal i utgangspunktet alltid stå på Auto. Kun i spesielle tilfeller skal denne endres og da skal dette skje i samråd med KME

50 Monitor under treningsmodus

51 Monitor under stevnestyring

52 For manualer og annen nyttig informasjon: www.kme.no
Spørsmål ? For manualer og annen nyttig informasjon: