© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oppgavegjennomgang – fakultetsoppgave, 3. avd. V05 5. April 2005 ved Sondre Dyrland og Herman Bruserud.

Presentasjon om: "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oppgavegjennomgang – fakultetsoppgave, 3. avd. V05 5. April 2005 ved Sondre Dyrland og Herman Bruserud."— Utskrift av presentasjonen:

1 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oppgavegjennomgang – fakultetsoppgave, 3. avd. V05 5. April 2005 ved Sondre Dyrland og Herman Bruserud

2 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oppgaveteksten: ”Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt 1991 s 220”

3 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 1. Innledning 1.1 Kort redegjørelse for sakens gjenstand –Kort presentasjon av sakens parter –Kort presentasjon av faktum –Kort presentasjon av den rettslige problemstillingen 1.2 Kort redegjørelse for rettens resultat –Enstemmig –Lagmannsrettens dom ble stadfestet

4 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Sollia Brl. Risvollan Brl. Fjernvarme Vederlag Størrelsen på vederlaget - Rettsanvendelsen Vederlagsberegn. etter målt faktisk forbruk (gj.snittlig kostnad pr energi- enhet x ant. lev. energienheter) Vederlagsberegn. etter opprinnelig formel ((Tot. kostn./tot. ant. m 2) x (0,9 x ant. m 2 i Sollia brl.))

5 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 1.3 Det videre opplegg –Analyse –Vurdering –Drøftelse av dommens rekkevidde

6 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 2. Analyse Høyesteretts formulering av problemstillingen (s. 224): ” Tolkingsspørsmålet i saken er om avtalen mellom partene gir Risvollan grunnlag for å kreve at Sollia gjør opp for den fjernvarme som faktisk er mottatt og registrert ved måler, eller om Sollia kan kreve forbruket avregnet etter bygningsareal uavhengig av at det faktiske forbruket er vesentlig større. Dette er samtidig et spørsmål om og i hvilken grad avtalen garderer mot at det oppstår ulikheter mellom det mottakerne skal betale for fjernvarmen, ulikheter som konkret vil innebære at Risvollan må subsidiere den fjernvarme som leveres til Sollia.”

7 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO –Forholdet til lemping av avtalen etter avtl. § 36 – side 225-226: ”Risvollan har ikke før Høyesteretts behandling av saken ment å kunne bygge sitt krav på en tolking av avtalen. Jeg legger imidlertid ingen vesentlig vekt på dette, da det først og fremst synes å ha sammenheng med at det kan være en flytende overgang mellom de tilfelle hvor avtalen selv gir grunnlag for et revisjonskrav og hvor dette må forankres i andre regler, først og fremst i avtaleloven §36.”

8 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Høyesteretts utgangspunkt – avtalens ordlyd (s. 224): ”Etter min oppfatning må avtalen forstås slik at den tar sikte på å hindre at slike ulikheter oppstår. Dette har for det første støtte i avtalens ordlyd.”

9 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Avtalens ordlyd – avtalens pkt. 2 første pkt. (s. 224): "I henhold til blant annet lov om merverdiavgift skal varmeprisen beregnes etter selvkost og på basis av regnskap, kfr. vedlagte protokoll." Protokoll til avtalen – kommentar til pkt. 2: "Risvollan Varmesentral må i prinsippet sees som en felles varmesentral for de som mottar varme og hvor ingen skal tape eller tjene penger."

10 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Av bestemmelsenes ordlyd mener Høyesterett at man kan trekke slutninger om partenes formål med avtalen –Varmesentralen skulle drives uten fortjeneste –Varmesentralen hadde karakter av å være et felles foretak –Mottakerne og leverandøren skulle stå på like fot – ingen skulle tjene eller tape penger Hvis disse utgangspunktene skal kunne fravikes trenger dette en begrunnelse av en viss vekt –Høyesterett undersøker i det videre om det foreligger grunnlag for å fravike disse utgangspunktene

11 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Den nærmere vurdering av om det er grunnlag for å fravike de utgangspunkter Høyesterett har oppstilt ”Sollia har anført at den siterte bestemmelsen i protokollen ikke gir grunnlag for en slik forståelse. Det hevdes at selvkostprinsippet i kontraktens pkt. 2 ble fastslått for å unngå merverdiavgift, og det som uttales i protokollen har ingen selvstendig betydning ut over å skulle begrunne avgiftsfritak. Dette kan derfor etter Sollias mening ikke tillegges vekt ved spørsmålet om hvorledes kostnadene skal fordeles på mottakerne. Jeg er ikke enig i dette. Selv om hensynet til å unngå merverdiavgift har stått sentralt ved utformingen av kontrakten, gir denne ikke desto mindre uttrykk for realiteten i partenes rettsforhold. Varmesentralen ble planlagt som et felles anlegg for mottakerne, herunder Sollia. Den skulle dessuten drives uten fortjeneste, med fordeling av utgiftene på samtlige mottakere uten gevinst eller tap for noen. (…) Det kan ikke spille noen vesentlig rolle for bedømmelsen av forholdet mellom partene om man har ment at rettsforholdet måtte organiseres slik av hensyn til lov om merverdiavgift. Det er for øvrig vanskelig å forstå at dette hensyn alene har vært bestemmende. Forutsetningen om at ingen skulle tjene eller tape i forbindelse med levering av fjernvarme, harmonerer nettopp med hva som under alle omstendigheter må anses rimelig og naturlig i forholdet mellom de to borettslag, som begge representerer en form for sosial boligbygging.”

12 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO –Var formålet med bestemmelsene et annet enn det Høyesterett mener at deres ordlyd gir uttrykk for? »Hensynet til å unngå merverdiavgift Har stått sentralt ved utformingen av kontrakten Kan imidlertid ikke gis en slik vekt at dette var det eneste hensynet som begrunnet utformingen av kontrakten –Realiteten i partenes rettsforhold, slik det ble utøvet, har vært i samsvar med de slutninger Høyesterett har trukket av bestemmelsenes ordlyd –Kan ikke spille noen vesentlig rolle at partene har ment at forholdet måtte organiseres slik av hensyn til mva.-loven –Vanskelig å forstå at hensynet til å unngå merverdiavgift alene skulle være bestemmende – rimelighetsbetraktninger

13 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Høyesteretts konklusjon vedrørende vektingen mellom avtalebestemmelsenes ordlyd og hensynet til å unngå merverdiavgift (side 225): ”Slik rettsforholdet mellom partene er fastlagt i kontrakten, må det etter min oppfatning være et overordnet hensyn å unngå at det oppstår skjevheter av betydning.” –Hensynet til å unngå merverdiavgift har ikke slik vekt at det (alene) kan medføre at tolkingen av avtalen kan bli en annen »Protokollen til Avtalens pkt. 2 ”Som jeg kommer til, fremgår dette også av partenes intensjoner under kontraktsforhandlingene, med henblikk på å finne en pålitelig metode for å fastslå det faktiske forbruk av fjernvarme. Den avtalebestemmelse som Sollia først og fremst støtter sin argumentasjon på, må ses i lys av dette. Bestemmelsen, som er inntatt i protokollen til avtalens pkt. 2 lyder slik: ”Sollia Borettslag skal betale en faktor på 0,9 av Varemesentralens gjennomsnittlige m 2 -pris””

14 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Kan denne bestemmelsen og dens bakgrunn medføre at de tidligere nevnte bestemmelsene må forstås på en annen måte enn det deres ordlyd tilsier? –Innholdet av bestemmelsen må fastlegges, isolert, og deretter må disse slutningene avveies mot det som fremkommer av ordlyden av de tidligere nevnte bestemmelsene Var det en rent forretningsmessig tautrekking som lå bak denne bestemmelsens utforming? –Finnes ikke bevist av Høyesterett Forhandlingene mellom partene bekrefter at hensynet til at ingen skulle vinne eller tape var det sentrale –Opptatt av å finne den mest pålitelige metode for å fastslå det faktiske forbruk –Valget av beregningsmetode var ikke utslag av forretningsmessig tautrekking, men utslag av at partene mente dette var den mest pålitelige metode for beregning av faktisk forbruk Bestemmelsen gir etter dette uttrykk for at partene tilstrebet en fordeling av utgiftene etter faktisk forbruk – dette er i overensstemmelse med hva ordlyden i de tidligere nevnte bestemmelsene tilsier

15 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oppsummering av Høyesteretts fastleggelse av avtalens innhold –Ordlyden i Avtalens pkt. 2 første pkt. og protokollen til Avtalens pkt. 2 (første sitat) taler for at kostnadene skulle fordeles etter den mest pålitelige metode (tidligere areal, nå målt faktisk bruk) –Hensynet til å unngå merverdiavgift er i seg selv ikke sterkt nok til å forstå avtalen annerledes enn det som fremgår av Avtalens ordlyd –Protokollen til Avtalens pkt. 2 (andre sitat), tolket på bakgrunn av opplysninger om forholdene forut for avtaleinngåelsen, taler for at kostnadene skulle fordeles etter faktisk forbruk

16 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO –Konklusjon: Avtalen mellom partene må forstås slik at kostnadene skal fordeles etter målt faktisk forbruk »Avtalen må forstås slik at Risvollan Borettslag kan kreve betaling etter målt faktisk forbruk

17 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 3. Vurderinger Resultatet –Fremstår som et rimelig resultat Begrunnelsen –Høyesterett bygger på tolking og ikke (direkte) anvendelse av avtl. § 36 »Fremstår plausibelt å begrunne resultatet i tolking av avtalen Kan kanskje stille spørsmål om balansen mellom bruk av rimelighetshensyn i tolkingsprosessen og lemping/justering etter avtl. § 36

18 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tolkingens ytterkant Rimelighetssensurens ytterkant Grensen mellom tolking og rimelighetssensur

19 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO –Alternative begrunnelser? »Anstrengt å ikke ta utgangspunkt i den bestemmelsen som gjelder vederlagsspørsmålet? Kunne oppnådd samme resultat ved å ta utgangspunkt i denne bestemmelsen?

20 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Høysteretts begrunnelsesmønster –Avtalen/prot. til avtalen (Selvkost mv.) –Henynet til å unngå merverdiavgift –Avtalens vederlagsbestemmelse Alternativt begrunnelsesmønster –Avtalens vederlagsbestemmelse –Avtalen/prot. til avtalen (Selvkost mv.) –Henynet til å unngå merverdiavgift

21 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 4. Dommens rekkevidde Spørsmålet om dommens betydning utover betydningen for partene i denne konkrete saken Det vil ikke lett oppstå et helt parallelt tilfelle –Rettens resultat bygger på en konkret avtaletolking - vil variere fra sak til sak Betydningen for anvendelsen av avtl. § 36 som retningslinje for tolkingen –Dommen viser at Høyesterett ikke er fremmed for en slik tankegang –Har vært et sentralt tema i den juridiske teori rundt avtl. § 36 – bekreftes av Høyesterett i denne dommen – en legitim side av avtl. § 36

22 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Dommen gir argumenter for at avtaler hvor partene har forutsetninger om likevekt kan endres eller lempes ved tolking eller lemping etter avtl. § 36 –Hvor det foreligger forutsetningsbrist kan det ”rimelige” resultat nås gjennom en tolking som er ”rimelighetsbasert” »Domstolene vil nok tilstrebe denne synsvinkel fremfor å gå til det mer drastiske tiltak å foreta sensur etter avtl. § 36 –Adgangen til sensur etter avtl. § 36 står imidlertid også åpen –Som retten er konkret inne på vil skillet mellom tilfellene være flytende