REKRUTTERING OG OPPLÆRING AV VALGMEDARBEIDERE

Presentasjon om: "REKRUTTERING OG OPPLÆRING AV VALGMEDARBEIDERE"— Utskrift av presentasjonen:

1 REKRUTTERING OG OPPLÆRING AV VALGMEDARBEIDERE
Har vi nok folk? De samme som sist? Nyrekruttering, er vi aktive nok? Hvilken kompetanse ønsker/trenger vi? Har vi en plan for opplæring? Hva slags opplæring trenger de ulike medarbeiderne? Vi som er valgansvarlige i kommunene, kurses bl a her på fylkesmannskonferanse. Og så skal vi gå hjem og lære opp våre medarbeidere. Enten det er snakk om mange eller få, små og store kommuner: Opplæring er viktig uansett . Både vi og de andre trenger det. Hvem er valgmedarbeidere? Her er det mye sedvane, på godt og ondt, mest på godt. Erfaring er viktig. Stiller ny teknologi nye krav til kompetanse? Andre krav, eks tilrettelegging/universell utforming, media og offentlighet – ivareta innsynsrett uten å forstyrre valghandlingen Kvalitet trengs i alle ledd, spesielt hos de som møter velgerne.

2 Kommunen har et eget ansvar for opplæring
KOMMUNENES ANSVAR Kommunen har et eget ansvar for opplæring Lag en plan ut fra egne lokale forhold Hva er de ulike funksjonene? Hvem skal lære hva? Stikkord: Rutiner – Nøyaktighet - Service Kommunene har ansvar for å lære opp sine valgmedarbeidere. Enn så lenge har vi ikke laget et ”opplæringsprogram” på kommunalt nivå. Det vil eventuelt bli en utfordring å ta hensyn til lokale variasjoner, men noe er felles. Lag en plan for opplæring ut fra egne lokale forhold. Dere vet sjøl best hva som trengs. Hva har gått greit før? Da lærer vi bort det. Hva har vært problematisk? Kan noe endres og forbedres? Hva er de ulike funksjonene? Hvem skal lære hva? Alle i de ulike funksjonene trenger ikke lære alt. Noe basis, noe spesielt for funksjonen. ”Rutiner – nøyaktighet – service” kan stå som et slagord for valgopplæringen.

3 Sentral funksjon på valgdagen Lovpålagt ansvar Møter velgerne
STEMMESTYRENE Sentral funksjon på valgdagen Lovpålagt ansvar Møter velgerne Arranger en felles kurskveld med gjennomgang av sentrale tema Det er lov å gjøre det litt hyggelig også Stemmestyrene har et lovpålagt ansvar, og de møter velgerne – derfor er god opplæring nødvendig. En felles kurskveld er nyttig i tillegg til selve opplæringen. Stemmestyrene blir kjent med hverandre, kan utveksle erfaringer.

4 KURS FOR STEMMESTYRENE
Veiledning av velgere, også de med spesielle behov for hjelp Møblering og flyt i valglokalet, ekstra kontroll med prosessen kryssing – stempling – urne Legitimasjon Enerom og usett Ro og orden Tema for opplæring av stemmestyrer: Hjelp til stemmegivning, vær høflig og veiledende Møblering og flyt i valglokalet – veilede velgerne til og fra avlukkene Ekstra kontroll med prosessen kryssing – stempling – urne Legitimasjon, krav dersom stemmemottaker ikke kjenner velgeren Enerom og usett, ikke noe ”family voting” som sagt Ro og orden i valglokalet – valgagitasjon er ikke tillatt, heller ikke i gangen på vei inn. Partimerke på jakka er ikke tillatt for stemmestyremedlemmene.

5 STEMMESTYRER - FLERE TEMA
”Særskilt omslag” – rutiner for dette Forsegling og tømming av urner Lagring og transport Oppfordre stemmestyrene til å ringe hvis de lurer på noe, heller en gang for mye Skriv ned spesielle hendelser (logg) Flere tema: ”Særskilt omslag” – rutiner for dette Forsegling av urner og evt regler for tømming der det er aktuelt Betryggende lagring og transport – ikke i åpne esker og plastposer Skriv ned evt spesielle hendelser som måtte oppstå i løpet av dagen, det er greit å ha bl a hvis man må forklare avvik

6 STEMMESTYRETS MØTEBOK
Finner skjema på valg.no Kan gjerne fylle ut faste opplysninger på forhånd (kommunenavn og slikt) Kan også skravere uaktuelle felt (søndagsvalg hvis man ikke har det) B1 ”Særskilt omslag” – tallene i tabellen skal tilsvare antall konvolutter Hold orden, også små tall skal være riktige. Noen opplysninger, spesielt i pkt A, kan skrives av dere på forhånd hvis dere synes det er praktisk (årstall, krets, kommune, fylke, tidspunkt). Alt som kan gjøre det lettere for stemmestyret, samt minimere feil, er verd å prøve. Pkt B starter med ”særskilt omslag”. Her handler det om å telle konvolutter, og å skrive ned antallet. Hold orden, legg i eske, slå strikk rundt konvoluttene el l Antallet slike varierer veldig fra stemmested til stemmested, men også små tall skal være riktige.

7 STEMMESTYRETS MØTEBOK (2)
B2 er regnskapet for kryss, stempling og urne – grunnlaget for godkjenning av stemmegivningene på valgdagen Igjen understreke hvor viktig prosessen kryss/stempel/urne er, full kontroll her Kontroll: antall stemplede sedler i urna må ikke være større enn antall kryss Denne kontrollen gjøres for begge valgene, enten man bruker 1 eller 2 urner Som nevnt før: En valgtingsstemmegivning er godkjent når velgeren er krysset i manntallet Et kryss skal tilsvare en seddel i urna, med ”fratrekk” for de tilfellene velgeren ikke stemmer ved ett av (eller begge) valgene. Viktig med full kontroll over prosessen kryssing – stempling – urne i valglokalet Antall kryss er antall velgere som har stemt, eller rettere sagt ”fått anledning til å stemme”. Det kan derfor ikke være flere stemplede sedler til hvert av valgene enn antall kryss i manntallet. Kontrollen i B2.3 gjøres for begge valg, enten man bruker ei elle to urner (ei for hvert valg). Det siste er veldig praktisk. Når dere går gjennom dette, kan dere igjen vektlegge de to viktigste handlingene i valglokalet ift rutiner og nøyaktighet: Korrekt kryssing i manntallet Prosessen kryssing – stempling – urne Kryssing i manntall kan synes som en utrolig enkel oppgave (skrive bokstaven x i ei rute på et ark), men denne oppgaven er på sett og vis valgets viktigste ift nøyaktighet. Feil gjøres hele tida, og feil kan som regel rettes, men feil kryssing er nesten umulig å spore. For øvrig er det viktig å telle rett (kryss og sedler), men det skjønner nok alle 

8 STEMMESTYRETS MØTEBOK (3)
B3 er selve valgresultatet og kveldens høydepunkt, men først skal vi regne litt i tabell B3.1. a) er antall stemplede sedler i urna, samme tall som i B2.2 b) og c) brukes når man teller for andre kretser, med færre enn 100 i manntallet Krets som ikke teller selv, fyller ikke ut B3, men undertegner, pakker og drar Før vi kan gjøre det morsomme (skrive antall stemmer for de ulike listene) må vi gjøre et regnestykke i B3.1. Her kan det gjøres feil, husk at klokka kan være langt på kvelden eller natta, og stemmestyret har vært på jobb siden morgengry. Linje a) er heldigvis ”bare” å hente inn tall fra tidligere tabell B2.2. Merk at det står ”Fra/Til B2.2”, det betyr at det er valgfritt hvilken rekkefølge man vil bruke for utfylling. Man kan gjerne starte med B3.2/B3.3 når man fyller ut møteboka. Det kan sikkert være en fordel dersom man starter arbeidsprosessen på den måten. (Å sortere og telle sedlene partivis, altså) OBS: Man kan ikke snu prosessen dersom man også skal telle for andre kretser. Hvilket bringer oss over til: Linje b) og c) Denne brukes hvis man omfattes av vl § (2): Særskilt opptelling av stemmesedler kan bare foretas dersom den delen eller de delene av manntallet opptellingen gjelder, inneholder minst 100 navn. Hvis det ikke er aktuelt, kan linjene skraveres (grå fyll)

9 STEMMESTYRETS MØTEBOK (4)
d) er bunken med ”tvilsomme” e) er bunken med blanke Sedlene i urna sorteres i 3 bunker: De som telles og fordeles på listene Blanke sedler ”Tvilsomme” sedler De to siste telles, pakkes, merkes, protokolleres Når urna tømmes, sorteres sedlene for hvert valg slik: Blanke tas ut, telles for seg, lagres for seg, merkes godt, antallet protokolleres i B3.1.e De som ikke uten videre kan godkjennes (”tvilsomme”, ”lagt til side for nærmere vurdering hos valgstyret”), tas ut, telles for seg, lagres for seg, merkes godt, antallet protokolleres i B3.1.d. Stemmestyrene kan gjerne få beskjed om å legge til side alt som de er i den minste tvil om. Da går prosessen glattere og raskere. Den store bunken, helt kurante sedler med partinavn og stempel, som skal fordeles på de ulike partiene/gruppene.

10 STEMMESTYRETS MØTEBOK (5)
Tallene i d) og e) skal trekkes fra tallet i a) eller evt i c) Differansen i f) er antall til fordeling på partier/grupper, en kolonne for hvert valg B3.2 og B3.3 kan gjerne fylles ut med navnet på de som stiller liste, gjerne i offisiell partirekkefølge – det letter innrapportering til SSB B3.1 er et regnestykke, en subtraksjon. Sent på natta kan noen finne på å legge sammen, det er helt menneskelig. Det kan være en fordel å fylle ut partinavnene på forhånd. Da sikrer vi at alle kommer med, og i samme rekkefølge som på valgnatt-skjemaene. Alt som kan minimere feil, er som sagt verd å prøve.

11 STEMMESTYRETS MØTEBOK (6)
Kryss av for materiell, og merk at det står forseglet. Husk underskrift Mange måter å forsegle på. Poenget er at man ikke skal kunne ha adgang til materiellet uten å ”ødelegge” pakkene, altså slik at det tydelig vises at forseglingen har blitt brutt. Vanlige papp-esker og forseglingstape/”post-tape” er greit nok. De som frakter materiellet, må derfor ikke samtidig frakte forseglingsutstyret. Husk underskrift! Kjedelig å vekke folk midt på natta for å be dem komme og skrive under.

12 ØVRIGE STEMMEMOTTAKERE
Flere enn stemmestyrene trenger opplæring Forhåndsstemmemottak Institusjonsstemming Hjemmestemming (ambulerende) RUTINER – NØYAKTIGHET – SERVICE Disse trenger også opplæring: Forhåndsstemmemottak Institusjonsstemming Hjemmestemming (ambulerende) Legg vekt på rutiner – nøyaktighet – service

13 FORHÅNDSSTEMMEMOTTAK
Kan omfatte mange personer Må læres opp i grunnleggende regler for forhåndsstemmegivning Taushetsplikt Legitimasjonsregler Framgangsmåten (konvolutt, avlukke, valgkort, omslagskonvolutt, urne) I mange kommuner engasjeres en rekke personer for å gjennomføre forhåndsstemmingen. Men selv om det bare skulle involvere noen få, må også disse få opplæring Aktuelle tema for opplæring er: Taushetsplikt, bl a om enkeltpersoners stemmegivning, forbruk av stemmesedler. Reglene for legitimasjon –Velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg. (vl § 8-4, 2)

14 FORHÅNDSSTEMMEGIVNING –
FRAMGANGSMÅTE Kontroller legitimasjon, ta imot evt valgkort Lever ut konvolutt, vis til avlukke, be om at velgeren kommer tilbake med seddel/sedler i konvolutten Valgkort signeres, skriv ut hvis velger ikke har Konvolutt og valgkort legges i omslagskonvolutt, som limes igjen og legges i forseglet urne mens velger ser på Framgangsmåten må læres, står i vf § 27: Har velgeren med seg valgkortet, beholder stemmemottakeren dette til velgeren kommer tilbake med stemmeseddelen. Hvis velgeren ikke har med valgkort, så skrives det ut valgkort, fra valgsystem hvis man har det. Velgeren får stemmeseddelkonvolutt og vises til et avlukke. Velgeren skal orienteres om at han / hun må komme tilbake med stemmeseddelkonvolutten, med sedlene nedi. Velgere fra andre kommuner kan bruke egne sedler (hvis de har) eller avkrysningsseddelen (fra KRD). Mens velgeren ser på: legges stemmeseddelkonvolutten sammen med valgkortet i omslagskonvolutten (vinduskonvolutt) dateres og signeres valgkortet av forhåndsstemmemottaker Valgkortet skal legges slik at det vises i vinduet på konvolutten omslagskonvolutten limes igjen konvolutten legges i forseglet urne Merk forskjellen fra valgdagen, da skal velgeren selv legge seddelen i urna. Det blir noe annet når den ligger i en konvolutt.

15 INSTITUSJONSSTEMMING
Grunnleggende regler som ved vanlig forhåndsstemming, men velgers identitet kan bekreftes av en ansatt som legitimerer seg. Alltid to stemmemottakere Har som regel ikke valgsystem, manuell utfylling av valgkort Hjelp/assistanse til velgere spesielt aktuelt her Et noe annet legitimasjonskrav enn vanlig, i tilfelle det skulle være noen som ikke har legitimasjon liggende på institusjonen. To stemmemottakere. Blanke valgkort fylles ut med penn. Omfanget er vanligvis ikke større enn at det går. Velgere som trenger hjelp er alltid et aktuelt tema, men kommer spesielt fram her.

16 VELGERE SOM TRENGER HJELP TIL STEMMEGIVNING
Det er alltid stemmemottaker som skal gi hjelp I spesielle tilfeller kan en ekstra hjelper bli med i avlukket – taushetsplikt Vær litt tilbakeholdende, la velger selv ta inititativ til hjelp. Spør først: Vil du ha noe hjelp? Det er du som stemmemottaker som skal gi eventuell hjelp. En ekstra hjelper er bare for svært spesielle tilfeller, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er velgeren selv som skal peke ut den ekstra hjelperen. Da blir man 3 personer i avlukket. Velgere som trenger hjelp pga ulike former for funksjonsnedsettelse bør selv få lov til å be om hjelp. Gi dem litt tid. Spør på en høflig måte: Vil du ha noe hjelp? Sunt folkevett og vanlig folkeskikk er som regel bra nok.

17 HJEMMESTEMMING - AMBULERENDE
Også her vil regler for hjelp til stemmegivning være veldig aktuelt To stemmemottakere – personlig egnethet kan med fordel vurderes Velgeren får et sett med sedler, de ubrukte må ikke tas tilbake Dette gjelder også i pasientrom, omsorgsboliger oa Grunnleggende regler for hjelp til stemmegivning må læres. Det er ikke forbudt å vurdere personlig egnethet hos de som skal inn i hjemmene til folk. Ta ikke tilbake konvolutten med ubrukte sedler, da kan dere lett se hva velgeren har stemt.

18 SENTRALE VALGMEDARBEIDERE
Er du den eneste? Hvilken assistanse trenger du som valgansvarlig? Prøving og telling? Mottak av stemmestyrer valgnatta – kontrollere møtebøker? Må vurdere opplæringsbehov ift dette Antallet slike varierer fra kommune til kommune, men man skal ikke være alene. Hvilken assistanse trenger du som valgansvarlig? Vurder opplæringsbehovet ut fra de oppgavene du har assistanse til. Prøving og telling? I så fall må man kunne regler for godkjenning/forkasting. Mottak av stemmestyrer valgnatta – kontrollere møtebøker. Må kunne regler for utfylling av møtebok, regler for levering av materiell.

19 ELEKTRONISK VALGSYSTEM?
La ikke manglende opplæring ødelegge kvelden Ta deg tid til å øve etter opplæringsdagen(e) hos leverandøren Husk å la medarbeiderne få den nødvendige opplæringen og tid til øving Legg opp rutiner i tråd med valgsystemet Opplæring er viktig, men praktisk øving er minst like viktig. IT er et håndverk. Du gjør det enklere for det selv dersom rutinene går hånd i hånd med valgsystemet. Dette vil naturlig nok variere sterkt ut fra lokale forhold.