Erfaringer og betraktninger etter to år som prosjektskole

Presentasjon om: "Erfaringer og betraktninger etter to år som prosjektskole"— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringer og betraktninger etter to år som prosjektskole
Sånn har me gjort det… Erfaringer og betraktninger etter to år som prosjektskole informasjon fra Haugesund kommune

2 informasjon fra Haugesund kommune
Skåredalen skole 1. – 10. skole Ny januar 2003 Ny bydel 460 elever 2 paralleller Vi har en veldig fin skole med masse rom og god plass. Skåredalen er en bydel i stadig vekst, og elevtallet øker etter hvert som nye hus står ferdig skole 460 elever (kan ta ca 530) 2 parallell (3 parallell på 5. trinn) informasjon fra Haugesund kommune

3 informasjon fra Haugesund kommune
Oppvekstsenter Ny og voksende bydel –bygger på alle kanter rundt oss. Bydel som trenger viktig funksjoner for barn og unge hele dagen og hele uka Tidsmessig skolebygg Oppvekstsenter (samarbeid skole, kultur og idrett) Notat: Idrettsanlegg ute og inne informasjon fra Haugesund kommune

4 informasjon fra Haugesund kommune
Skolens bibliotek Skolens hjerte og hjerne Åpent – 15.30 Skolebibliotekar 30 t/u Et sted å lære Et sted å være Bevisst tanke under planleggingen at biblioteket skulle ha en sentral plass i bygget Ligger midt i bygget med kort avstand for alle Biblioteket vårt ligger sentralt plassert i skolen, og er tilgjengelig for elevene hele dagen. Skolen åpen fra – 15.30 Biblioteket bemannet av skolebibliotekar fra i 38 uker. I tillegg til å ha ansvar for biblioteket server jeg skolens hjemmeside, har ansvar for skolebøker og vikar. Jeg har studert statsvitenskap, er utdannet bokhandler og har jobbet i den bransjen i mange år, før jeg bestemte meg for å gi inn i skolen, og har da benyttet meg av tilbudet som uia har innen skolebibliotek. Eget pc-rom med 18 maskiner er en integrert del av biblioteket, 10 pc’er i selve biblioteket, hvor av 2 er ??????Spør Ole Johan) Billed-/filmredigering Framtidig mål er å kunne holde oppe biblioteket på ettermiddagen 1-2 dager i uka. Alt ligger til rette. Er avhengig av økonomi Hva slags biblioteksystem vi bruker Hvordan vi foretar inn og utlånsregistrering At ordinære skolebøker registreres gjennom biblioteksystemet Innhold: her er det fint om du skriver hva biblioteket inneholder Skjønnlitteratur Faglitteratur Klassesett Blader, avviser, ?????? AV-utstyr (fotoapparater m.m) informasjon fra Haugesund kommune

5 Prosjekt skolebibliotekutvikling
Fundamentet i søknaden: Progresjonsplan for læringsstrategier Leseferdigheter Informasjonskompetanse Vi var allerede godt i gang med arbeidet med læringsstrategier på skolen. Kollegiet var kurset og fått veiledning, allikevel viste nasjonale prøver at vi hadde en vei å gå før vi kan se oss fornøyde med resultatene våre på elevenes leseferdigheter. Vi så og at arbeidet med å undervise i forskjellige læringsstrategier rundt i klasserommene var for tilfeldig og usystematisk. Norsklæreren tok ofte jobben, og det ble opp til hver enkelt lærer å undervise i den strategien de selv likte best og mestret. Slik kan vi ikke ha det. Alle faglærere har ansvar for undervise i læringsstrategier i sitt fag. Leseferdigheter: lese for å forstå. Informasjonskompetanse: Vid definisjon av begrepet, som inkluderer hele arbeidsprosessen i et undersøkende arbeid. søke, lete, finne, kritisk vurdere og bruke informasjon i forskjellige kilder. For å kunne være informasjonskompetente, altså kunne finne informasjon når du trenger det, så kreves det kunnskap og erfaring i forskjellige lesestrategier. Fra seminar ”les lurt til prøve” Læringsmål: å lage tankekart om til kolonnenotat informasjon fra Haugesund kommune

6 Mål for skolebiblioteket – Limbergs taksonomi
4 Pedagogisk utviklingsarbeid Inkludert i lokale læreplaner 3 Strukturert planlegging Integrert i noen lærerteam, samarbeid 2 Sporadisk bruk opp til den enkelte lærer 1 lagerlokale Lite brukt i undervisningen skolebiblioteket som lagerlokale (systematisert samling for gjenfinning, men lite brukt i undervisningen) sporadisk bruk av skolebiblioteket (noe opplæring i bruk av biblioteket og noe bruk av det i undervisningen. Men opp til den enkelte lærer) strukturert planlegging av skolebibliotekbruk (biblioteket er integrert i undervisning og årsplaner til noen lærerteam. Disse lærerne og skolebibliotekar samarbeider om elevenes bruk av biblioteket) Pedagogisk utviklingsarbeid (skolebibliotekar er en del av det pedagogiske personalet og bidrar med spesialkunnskap om bibliotek og litteratur og med sin informasjonskompetanse. Skolebiblioteket er inkludert i de lokale læreplanene på systemnivå Nivå 4 i L. Limbergs taksonomi Skolebiblioteket er en del av skolens pedagogiske utviklingsarbeid Skolebiblioteket er inkludert i lokale læreplaner informasjon fra Haugesund kommune

7 PROGRESJONSPLAN – LÆRINGSSTRATEGIER SKÅREDALEN SKOLE
Iverksatt januar 2010 – revidert mars 2011 Strukturert læresamtale med fokus på: Person-, Trinn Organisere kunnskaper Ansvar: kontaktlærer (KL) og faglærer (FL) Tekstens Multimodalitet ¹ Ansvar: KL, FL Fagbokas Oppbygging Ansvar: KL, FL, SB Skjermlesing Ansvar: KL,FL, SB Ulike Lesestrategier Ansv:KL,FL, SB Utført innen: 1. Fri assosiasjon Læresamtalen Ordkart Tankekart Repetisjon av tidligere strategier på alle trinn. Kidspiration på alle trinn Overskrift - Avsnitts- Overskrifter Fotnote Margtekst Ingress Bilder Illustrasjoner Tabeller Diagram Oppsummering - lyd levende bilder Forord Innholds-fortegnelse Register Ordliste Multimodalitet Hyperstruktur Interaktivitet Kildekritikk Overblikks- Lesing Fokuslesing Ulike tekster KAN og MÅ leses på ulike måter. Bevisstgjøre eleven: Hvorfor leser vi? Lese for å: Lære Gjøre Oppleve Mars 2. Strukturert tankekart 3. Styrkenotat Tekststykker i matematikk Venn-diagram 4. Spoletekst VØL/VØSLE Des. 5. Kolonnenotat Foss BISON-overblikk Nøkkelord 6. Sammendrag Strukturert læresamtale 7. Eleven finner sine strategier. Repetisjon og videreutvikling av innlærte strategier 8. Repetisjon og videreutvikling av innlærte strategier. Påstand/hypotese, bevis/ argumentasjon, konklusjon 9. Problem – Virkning- Årsak Forslag til løsning 10. Miljø- og spenningsskildring ¹ De ulike uttrykksmåtene teksten er bygd opp av. Planen har vært i bruk i 1,5 år nå. Den har blitt akseptert i kollegiet, og det virker som alle ser nytten av at dette er blitt satt i system. Vi har revidert planen nå i vår, og da er det kolonne 3 som er endret. Først kalte vi kolonnen for ”Tekststrukturelle virkemidler” og følte vel at det ikke var et vidt nok begrep. Vi ønsket å inkludere alle tekstens modaliteter og ville bevisstgjøre lærerne på dette. Arbeidet med både lese- og læringsstrategier skal inkluderes som en naturlig del av læringsarbeidet. Leseforskeren Ivar Bråten sier at strategiundervisning må strekke seg over et vidt tidsrom, og at lærere må forklare og demonstrere strategibruken nøye før ansvaret for bruken gradvis overføres til elevene selv. Skolebibliotekar involveres i arbeidet i møte med hver enkelt elev. Ved å bevisstgjøre elever på at ulike tekster kan og bør leses på forskjellige måter, de ulike modalitetene en tekst er bygd opp av, fagbøkers oppbygging og lesing på skjerm, er dette et viktig bidrag. Håpet er at vi over tid vil se resultater av et systematisk arbeid. informasjon fra Haugesund kommune

8 informasjon fra Haugesund kommune
Leseferdigheter Et utvidet tekstbegrep ”kunnskapssamfunnet forutsetter en form for lesekompetanse som innebærer at leseren kan forstå og integrere informasjon fra flere ulike kilder” Ivar Bråten (2007:168 ). informasjon fra Haugesund kommune

9 Informasjonskompetanse
Velge et vidt emne Skaffe oversikt over emnet Avgrense emnet Utvikle en målformulering for arbeidet Formulere spørsmål som retningsgivende for undersøkelsesarbeidet. Planlegge hvordan temaet skal undersøkes og hvordan sluttproduktet skal produseres og legges fram. Finne, analysere og vurdere kildene. Evaluere holdbarheten i kildene, noter, sammenfatte innholdet i kildene som er valgt. Dra slutninger, organisere informasjonen til et utkast til oppgaven. Utarbeide den ferdige oppgaven og presentere sluttproduktet. Pitts og Striplings modell (i Rafste, 2008) Dette er en kompetanse som kan defineres vid eller smal. Jeg velger i denne sammenhengen en vid definisjon som inkluderer hele læreprosessen i et undersøkende arbeid, og støtter meg til Pitts og Striplings modell (i Rafste, 2008) som deler læreprosessen inn i følgende ti faser: Denne modellen passer godt til den måten vi har organisert samarbeidsprosjektene våre på, og jeg synes at modellen viser godt hvor sammensatt informasjonskompetanse begrepet er. Vi kan ikke snakke om en kompetanse som du opparbeider deg en gang for alle, men flere kompetanser som du hele tiden utvikler og bygger videre på. Den vide definisjonen av begrepet viser også at lesekompetanse er en nødvendig kompetanse for å bygge opp god informasjonskompetanse. En person som ikke leser på funksjonelt nivå vil ha problemer med å kunne mestre mange av punktene i modellen. informasjon fra Haugesund kommune

10 Foreldreengasjement –
Kurs: bli en god leksehjelper Hjemmeleksens ABC ”les for meg, pappa” Vel 100 foreldre møtte opp informasjon fra Haugesund kommune

11 1. Års prosjekt Faglig lesing på mellomtrinnet
”Lese for å lære – i alle fag” 5.trinn: Kunst og håndverk – tema: Nasjonalromantikken 6. trinn: Naturfag: Kroppens skjelett og muskler 7. trinn: Natur- og samfunnsfag: Rus og skadevirkninger 5. Trinn – elevene skal lage seg et hefte hvor de skal bygge opp en tekst, hvor de forteller om nasjonalromantikken, og presenterer en kunstner fra perioden. Her har vi delt trinnet i 3 grupper, hvor en er bibliotekstasjon. 12 timer totalt. 6. Trinn – elevene trekket lapp, og får et smalt emne for eksempel ”kuleledd” eller ”kroppens glatte muskler”. De skal lage problemstilling, finne svar på denne og presentere produktet for resten av klassen. 7. Trinn – vi lager et magasin, i år en wiki, hvor elevene lager ulike artikler. Alle prosjektene krever at elevene må lete etter informasjon i ulike kilder og ulike format. Vi bygger gradvis på med kildebevissthet osv.

12 informasjon fra Haugesund kommune
2. Års prosjekt på ungdomstrinnet: Mange typer tekst – søke, lete, finne og bruke informasjon Lærerne ønsker samarbeid om : Kildebruk og kildekritikk Strategisk søking på internett Opphavsrettigheter / klipp og lim Kildehenvisninger osv. På personalseminar hadde vi skolebibliotek som tema, spørsmålet gikk ut til lærerne: Hva ønsker dere å samarbeide om? Hvordan kan dere dra nytte av å samarbeide med skolebibliotekaren? Mange følte seg faktisk på tynn grunn her, og kan lite selv om strategisk søking på internett, opphavsrettigheter, klipp og lim problematikken, lesing på skjerm osv. Nye problemstillinger som har reist seg de siste årene, og ikke alle er oppdaterte her. informasjon fra Haugesund kommune

13 informasjon fra Haugesund kommune
Ungdomstrinnet – Et utvidet tekstbegrep, søke, lete, finne, bruke informasjon 8. trinn: naturfag og norsk ”vann” 9. trinn: RLE, norsk, samfunnsfag: ”Kunst i lys av bibelen”, ”respekt og toleranse i det ”nye Norge”” 10. trinn: samfunnsfag og norsk: ”Hva om….” Multimodale tekster krever et utvidet tekstbegrep Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Det må nødvendigvis få konsekvens for hvordan vi underviser elevene. Elevene må få opplæring i å lese og tolke ulike typer tekst. Hvordan gjør vi det? 8. trinn: Introduserer elevene for den hypotetisk deduktive arbeidsmetoden. De begynner å jobbe med tema vann. Vi presenterer så elevene for prosjektet. De skal lage en problemstilling eller hypotese. De skal så lage en digital, sammensatt tekst. Etterpå jobber de i grupper med å presentere muntlig for klassen. 9. trinn: Skrive en interaktiv artikkel. De skal argumentere og reflektere, referere til ulike kilder og behandle kildene på en skikkelig måte. 10. trinn: Utgangspunkt i læringsmål fra samfunnsfag: ”Du skal finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan smfunnet kunne ha blitt dersom disse hendelsene hadde utviklet seg.” Elevene skal velge seg en hendelse, og så skrive en artikkel om hvordan dagens norge ville vært om dette ikke hadde skjedd. For eksempel Om Hitler vant 2. verdenskrig…. Norge uten olje, kvinnekampen, osv. informasjon fra Haugesund kommune

14 informasjon fra Haugesund kommune
Prosjektene Gir rom for faglig fordypning Styrker lesekompetansen - multiple tekster - intertekstuell lesing Styrker informasjons- kompetansene - i arbeid med fagene Elevene må i prosjektene ta i bruk flere tekster og tekstformat. Dette går under begrepet multiple tekster. Dagens krav til lesekompetanse krever at leseren kan forstå og integrere informasjon fra flere ulike kilder. I tillegg så må en dyktig leser kunne evaluere troverdigheten av ulike kilder og binde alle disse tekstene sammen til en helhetlig forståelse av tema eller emnet. Det er dette som kalles for intertekstuell lesing. Det betyr altså at det å reflektere og skape mening er en del av lesekompetansen din. Dette er ganske så krevende kompetanse, og forsking viser at dette er krevende uansett om du elev, student eller skriver på en doktorgrad. Slikt arbeid kan ikke gjøres i en fei. Har vi ikke satt av nok tid, trenger vi egentlig ikke å gi elevene denne type oppgaver. Da ligger forutsetningen for å kunne få et godt resultat tilstede, selve prosessen er en stor del av målet. Det krever at vi setter av tid og rom for elevene – og viktigst av alt: veiledning informasjon fra Haugesund kommune

15 Gjennom hele arbeids- prosessen! VEILEDNING
Det er utrolig viktig at elevene ikke blir overlatt til seg selv. Svensk forskning viser at lærer/skolebibliotekar ofte trekker seg tilbake når elevene har fått tips om søkeverktøy og kilder som kan være fornuftig å bruke. Det er ikke å anbefale!

16 Komplekse oppgaver som krever arbeid!
Orientere seg i et emne Velge emne – lage problemstilling Søke målrettet informasjon Lese for å forstå Vurdere og sammenfatte informasjon Håndtere kilder på riktig måte Dette er en rimelig krevende prosess. Det er det for alle som skal lære noe nytt om de er unge elever eller voksne, erfarne mennesker. Elevene seg i tillegg ut til å forvente en god karakter fordi det er brukt mye tid på arbeidet. informasjon fra Haugesund kommune

17 Informasjonsøkeprosessen – Kuhlthaus ISP modell
Innføring Utvelgelse Utforskning Formulering Innsamling Presentasjon Vurdering Følelser Usikkerhet Optimisme Forvirring Klarhet Veien videre / Tilfredshet / Oppfatning Frustrasjon selvsikkerhet Skuffelse måloppnåelse Tvil Tanker/ erkjennelse Uklar Fokusert Økt forståelse Økt interesse Søke relevant informasjon Søke eksakt informasjon Oppdage Dokumentere Handlinger (fysisk) Kuhlthau har tatt elevperspektivet i sin forskning og har utviklet denne modellen for å vise hvilke følelser og tanker elevene sitter med i en slik prosess. Modellen viser at elevene er veldig sårbare i første del av prosessen, altså før de har fått grepet på emnet sitt – og den klarheten som en god problemstilling gir. Vi har erfart i våre prosjekter at modellen stemmer overens med virkeligheten - og har på bakgrunn lagt opp til to obligatoriske veiledninger i prosjektene. Alle elevene har jo fått tilbud om hjelp gjennom hele prosessen, men vi så at mange ikke benyttet seg av dette. Vi gikk rundt og spurte ”Går det bra?”, ”Er det noe du lurer på?”, ”Får du det til?” . Mange brukte oss, men når vi fikk inn besvarelsene så vi at mange elever kunne ha strekt seg lenger og fått bedre karakter om vi hadde lagt inn veildning. informasjon fra Haugesund kommune

18 Kuhlthau – Guided inquiery
En arbeidsmetode Skolebibliotekar og lærere jobber som team. Relaterer informasjonssøk til læring og problemløsing Fokus på prosess ikke produkt Undervisningen utvikler faglig forståelse samtidig som elevene utvikler informasjonskompetanse. Utvikler et ”læringssamfunn” med rom for tanker og refleksjon. Teamet planlegger og gjennomfører undervisningsopplegg sammen. De har da et planlagt undervisningsopplegg de guider elevene gjennom. Dette åpner opp for at elevene skal utvikle dyp faglig forståelse for emnet de jobber med samtidig som de bygger opp informasjonskompetansen til elevene. Metoden inkluderes i arbeid med læringsmål og pensum – ikke et emne i seg selv. Fordelene sier K: Utvikler språk og lesekompetanse og sosial kompetanse, siden vi jobber med andre. Danner egne meninger Oppnår selvstendighet i læring og undersøkende arbeid Opplever økt motivasjon og engasjement Lærer strategier og ferdigheter som kan overføres til andre situasjoner informasjon fra Haugesund kommune

19 Hva mener elevene?

20 Samarbeid lærer og skolebibliotekar
Er en arbeidsrelasjon basert på tillit mellom to eller flere likeverdige deltagere involvert i felles tenkning, felles planlegging, felles implementering og felles evaluering av elevenes fremskritt i undervisningsprosessen. Gjennom felles visjoner og felles målsettinger oppstår det læringsmuligheter for elevene som integrerer innhold i fagplaner og informasjonskompetanse Patricia Montiel-Overall (2008), oversatt av Thomas Eiri

21 informasjon fra Haugesund kommune
5 suksessfaktorer: Skolekultur Personlige egenskaper Kommunikasjon Ledelse Motivasjon Montiel-Overall (2008) Skolekultur: positiv holdning til det å jobbe sammen. Deler tanker og støtter hverandre i arbeidet. Skolekulturen preges av kollegaer som er respektfulle, vennlige og ærlige med hverandre. Personlige egenskaper: Evne til å være fleksibel, Faglig ekspertise – faglig tyngde Lederegenskaper – uten å bli dominant, men i form av gjensidig respekt Tålmodighet - Vilje til kunnskapsdeling Kommunikasjon: På Personlig og profesjonelt plan. Ansikt til ansikt, men også via lapper, mail. Ledelse: Støttende ledelse som oppfordrer til samarbeid. Klare mål Felles møtetid - Fleksibel timeplan for skolebibliotekaren Motivasjon: Motivasjon til samarbeid ligger i den personlige og profesjonelle utviklingen en opplever i samarbeidet. Effekten et samarbeid har på elevene oppleves som motiverende. Undervisningen ble mer interessant når en planlegger sammen informasjon fra Haugesund kommune

22 Samarbeid på Skåredalen
Tradisjonelle holdninger til undervisning er et hinder: MEN – Når vi har gjennomført felles planlagt undervisningsopplegg: Oppleves som positivt bidrag i undervisningen Gir undervisningen nye muligheter Informasjonskompetanse undervises i en faglig kontekst Skolebiblioteket blir en læringsarena Deler ansvar og arbeidsoppgaver Mer utfordrende oppgaver Når mange kompetansemål Det tar tid til å tenke nytt. Lærere har ikke vært vant med å ha tilbud fra skolebibliotekar, men når vi nå har gått en runde ser vi at alle involverte parter opplever samarbeidet som positivt. Slipper å ha alt arbeidet alene – Klar rollefordeling vil være viktig. Da får en brukt hverandres kompetanse på riktig måte. Det er læreren som har det faglige ansvaret. skolebibliotekars primæroppgave å veilede elevene i søking, og vurdering og dokumentasjon av kilder. Dette er oppgavene som dekker den snevre definisjonen av informasjonskompetanse.

23 informasjon fra Haugesund kommune
Tiden Tidsbruken kan forsvares – gevinsten er stor! Tid til felles planlegging og evaluering er en forutsetning Prosjektene tar en del tid og går over mange uker? Jeg var veldig spent på om lærerne syns det tar for mye tid, men de ville gjerne bruke mer tid – og inkludere flere fag. Hvorfor? Fordi gevinsten er så stor! Faglig utbytte og trening i de andre basisferdighetene. Det tar tid å utforme gode oppgaver – men når en har gjort det skikkelig en gang, så er det gjerne bare små justeringer som skal til for å bruke prosjektet igjen. informasjon fra Haugesund kommune

24 informasjon fra Haugesund kommune
Er alle med? Alle opplever mestring og læringsutbytte – på sitt nivå! Vi ser en ganske klar 3 deling av elevgruppen i dette arbeidet. De flinkeste tenner på oppgaven, og klarer å lage seg en problemstilling rimelig raskt – og jobber selvstendig og godt med oppgaven og spør når de er usikre. 5 – 6 karakter Så har vi en stor gruppe elever som for så vidt kommer i gang. De begynner å jobbe, finner etter hvert ut hva de vil jobbe med, finner informasjon, men sliter med å finne ut hva som er relevant, sammenfatte denne, vurdere og diskutere. Det blir mer faktainnhenting enn egne vurderinger. 3 – 4 Det er også i denne gruppen vi finner elevene som mener de er blitt feil vurdert og har fått for dårlig karakter. Spesielt i denne gruppen er det mange som kunne ha høynet karakteren sin ved obligatorisk veiledning. Så har vi en mindre gruppe igjen som sliter med å forstå hva de skal gjøre og som har stort behov for hjelp og veiledning. Kan ikke kreve all verden, men vi forventer enkle fakta og korrekt kildehåndtering. Ingen av våre elever fikk svakere enn 2, og alle leverte. Vi ser at alle elevene har hatt et læringsutbytte i prosjektene, men naturlig nok i varierende grad. Selv svært svake elever har med veiledning formulert en problemstilling, funnet informasjon, laget et produkt og presentert dette for resten av klassen. Selv om dette er ren faktainnhenting fra en enkelt kilde har disse elevene opplevd mestring og utvikling i form av å finne relevant informasjon, finne bilder som illustrerer teksten og oppgitt kildene. Dette illustrerer at slike arbeidsprosesser er med på å utvikle elevers læring på sitt nivå. I tillegg vil elevene kunne overføre disse ferdighetene til andre arbeidssituasjoner. Det er nettopp dette Kuhlthau mener er gevinsten med å jobbe med fokus på prosess og ikke produkt. informasjon fra Haugesund kommune

25 informasjon fra Haugesund kommune
Vår konklusjon Utgangspunkt i læringsmåter og ikke læringsmidler: Elevene styrker sin faglige forståelse, sin lesekompetanse og informasjonskompetanse når det foreligger et planlagt og systematisk samarbeid mellom lærer og skolebibliotekar. Hvis vi kan ta utgangspunkt i arbeidsmåter og ikke læremidler mener jeg at skolebiblioteket og skolebibliotekaren kan være gode og viktige bidragsytere i elevenes opplæring. Et planlagt og systematisk samarbeid vil kunne føre til profesjonell utvikling for både lærer og skolebibliotekar samtidig som kvaliteten i emnet det undervises i forbedres. informasjon fra Haugesund kommune