FORELDREMØTE Program:

Presentasjon om: "FORELDREMØTE Program:"— Utskrift av presentasjonen:

1 FORELDREMØTE 5.09.2018 Program:
* Gjennomgang av forventninger og verdigrunnlag * Hva består barnehagehverdagen av? * Trygge barnehager Voksenrollen Marte Meo * Foreldresamarbeid * Jobbing i grupper

2 VISJON, VERDIER OG FORVENTNINGER
VISJON : VÆRE SAMMEN LÆRE SAMMEN VERDIENE OG FORVENTNINGENE: Verdi :TOLERANSE åpen, inkluderende, anerkjennende, respektfull, tålmodig, raus, aksepterende, lyttende Forventning:Vi skal være rause og åpne mot hverandre. Jeg lytter til deg når du snakker… slik ønsker jeg å være inkluderende, respektfull og anerkjennende. Verdi: NESTEKJÆRLIGHET godhet, omsorg, trygghet, gi av seg selv, se den andre, bry seg, empati Forventning:Vi skal vise hverandre omsorg. Empati og godhet tar oss langt…. Vi skal unne, ikke misunne Verdi:TILGIVELSE legge bak seg, medfølelse, empati, raushet, starte på nytt, omsorg, ta andres perspektiv, gjøre opp for seg, si unnskyld, forståelse, ydmykhet, å akseptere Forventning:Hos oss er det rom for å gjøre feil…. Det skal derfor være mulig å gjøre opp for seg, si unnskyld. Dette krever at jeg lar deg få starte på nytt. Verdi: RESPEKT tolerere, akseptere, omsorg, godta forskjelligheter, anerkjennelse Forventning: Vi skal respektere hverandre, danne relasjoner som preges av vennskap, lojalitet, støtte og samhold. Vi godtar forskjelligheter, mangfoldet blant oss gjør at vi har mye å gi hverandre. Verdi: LIKEVERD godta, alle er like mye verdt uavhengig av kjønn, religion og hudfarge, alle har en verdi, respekt Forventning: Vi skal akseptere ulikheter. Jeg ser deg og er tålmodig…. Du skal finne trygghet til å gi av deg selv til meg….

3

4 Hvordan jobber vi med dette i Lyngmarka barnehage?
Lyngmarka barnehage sine verdier: Toleranse Nestekjærlighet Tilgivelse Respekt Likeverd

5 TRYGGE BARNEHAGER http://minbarnehage.no/lyngmarka
Her ligger informasjon knyttet til å sikre et trygt og godt barnehagemiljø Denne ligger på barnehagens hjemmeside : Dere kan abonnere på nyheter, og vi anbefaler at dere i alle fall abonnerer på gruppen barnet tilhører, og framsiden hvor styrer legger felles informasjon. Abonnementet varer til sommeren og så må dere legge inn nytt.

6 VOKSENROLLEN

7

8 Hvilke metoder bruker vi i arbeidet med barna ?
Lyngmarka barnehage bruker observasjon av barna i forhold til planlegging og vurdering av det pedagogiske arbeidet. Observasjon er knyttet til lek,trivsel,hverdagsaktiviteter, sansing, motorikk,språk,sosialt og emosjonelt. Både som enkeltindivid og i fellesskap med andre barn. Hvert barn har sine styrker og sine utfordringer. Hvert barn trenger å kjenne følelsen av mestring, og de voksne skal veilede barna ut ifra det enkelte barns forutsetninger. Lyngmarka barnehage bruker kartleggingsverktøy ( Alle Med og TRAS) med samtykke med foreldre dersom det er behov for å dokumentere overfor andre samarbeidsinnstanser.

9 MARTE MEO Marte Meo er en veiledningsmetode utviklet av Maria Aarts i Nederland for ca 25 år siden. Metoden har spredd seg internasjonalt. Det er til i dag utviklet programmer innenfor 19 fagområder fra premature babyer til aldersdemente. Marte Meo kommer fra det latinske mars martis og betyr ”ved egen kraft”. Metoden har vært brukt i Norge siden ca.1990 og har i hovedsak vært brukt for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn. Målet er å gi hjelp til styrking av relasjon og positiv ledelse. Marte Meo veiledning brukes forebyggende i helsestasjonssammenheng og som tiltak/behandling innenfor barnevern, fosterhjem, barne-og ungdomspsykiatrien og habiliteringen (barn med spesielle behov). De senere årene har metoden blitt videreutviklet og brukes nå også bl.a. innenfor familieterapifeltet, i barnehager, klasseledelse og i eldreomsorgen. Marte Meo kan brukes i alle møter der mennesker møtes. Metoden er system- og ressursorientert, og bygger blant annet på kunnskap fra den nyere spedbarnsforskningen, på «empowerment»- tankegang og på løsningsfokusert tilnærming (LØFT). Marte Meo har et ikke-dømmende menneskesyn. Alt bygges på TILKNYTNINGSTEORIEN (John Bowlby er svært sentral). Video brukes som et sentralt hjelpemiddel.

10 MARTE MEO Hvordan Ved analyse av Marte Meo-filmer bruker terapeuten interaksjonsanalysen for å se hva som skjer i samhandlingen. Vi ser etter atmosfære og hva som kommuniseres både med ord, lyder, blikk og kroppsspråk veiledning skjer utifra det ”gylne øyeblikk” der kontakt skapes. Ut ifra analysen vurderes hvilket utviklingsnivå barnet er på. Det lages en arbeidsplan for hvilken utviklingsstøtte barnet trenger fra den voksne. Dette brukes sammen med foreldrenes (eller ansattes) bestilling/spørsmål i veiledningen for å overføre konkret informasjon til stillbildene/filmklippene som viser deler av samspillet. Skriftlige avtaler med de som bestiller veiledning må ligge i bunn, og veisøker må alltid ”eie” sin problemstilling (EKSPERT I EGET LIV).

11 MARTE MEO Teori i praksis
Marte Meo bruker film som verktøy. Filmanalysen er konkret og lettere å forstå enn fine og vanskelige ord. Det skaper større bevissthet rundt eget atferdsmønster, noe som ofte gir umiddelbare forandringer. Gleden over å se at Marte Meo-metoden virker og den begeistringen som preger de som tar utdannelse hos Sterk, er vår viktigste drivkraft.

12 KOMPETANSEHEVING I PERSONALET
I Klepp kommune ønsker vi god kvalitet i barnehagen og kvaliteten er avhengig av god kompetanse hos alle tilsette. Det er viktig at kompetansen går fra hodet og ut i personlig væremåte. Vi skal ha samme forståelsen for hvordan vi møter barn og gir de utviklingsstøtte Utdannelsen ledes av Marte Meo-supervisor.2-årig opplæring i gruppe på 4-7 personer. 16/17 dagssamlinger, ca. 120 timer i løpet av 1,5 – 2 år. I tillegg til samlingene vil det være egen veiledninger i saker. Studentene må ha min 3årig høyskole/universets utdanning. Krav om at studentene har en arbeidssituasjon som gjør det mulig å jobbe med metoden. I løpet av utdanningsløpet er det fokus på veiledningskompetanse, lære interaksjonsanalyse, opplæring i utviklings- og funksjonsstøttende elementer, teknisk kompetanse i bruk av filmkamera, visning av film og relevant faglitteratur. Studentene følger minimum 5 saker over tid. Det filmes dagligdagse samspillsituasjoner (foreldre må samtykke) Fokus på interaksjonsanalyse, utvikling - og funksjonsstøtte. I tillegg fokus på veiledning og bruk av bilde. Minimum 3 saker skal fremlegges undervegs og vises endringsprosess på Sertifisering ved godkjent prosess. Styrer tar denne utdanningen

13 KOMPETANSEHEVING I PERSONALET
Marte Meo-praktikerutdannelse Varighet ett år med to heldagssamlinger og seks kveldssamlinger, eller 6 dagssamlinger i gruppe på max 10 deltakere. Ingen krav til utdanningsnivå. Utdanningen ledes av en Marte Meo teraput/supervisor. Deltakerne har med filmer av seg selv i samspill med bruker fra egen arbeidsplass. (Samtykke skal underskrives av foreldre).Gjennomgang av filmer sammen i praktikergruppen. En ser på klientens/brukerenes/pasientens behov med bakgrunn av elementene i utviklingsstøttenes kommunikasjon og ser på hvordan en kan møte disse behovene på en best mulig måte. På hver samling vil det bli presentert aktuell teori knytta til tema utifra tilknytningspsykologien. Eks: Helsestasjon, dagsenter, barnehage, alders/sykehjem, skoler, institusjoner, sykehus og dagaktivitetstilbud. Godkjenning: Kursbevis, bestått/ikke bestått. 5 av våre pedagoger tar denne utdanningen (Ellen, Mette, Venke, Thomas og ass.styrer Rita)

14 KOMPETANSEHEVING I PERSONALET
Hele personalet skal på foredrag 2. januar 2019 m/ Christina Abildgaard , dansk Marte Meo supervisor. Deretter blir det videre jobbing med dette i egen barnehage og felles i kommunen.

15 https://www.udir.no/laring-og- trivsel/stottemateriell-til- rammeplanen/film-samspill/
Denne filmen fikk vi dessverre ikke sett så mye av pga dårlig nett, men den kan anbefales å sees av alle foreldre.

16 FORELDRESAMARBEID Foreldresamtaler: 2 ganger i året, flere dersom det er behov. Innholdet i samtalen er utveksling av observasjoner knyttet til barnet både fra barnehagen og fra foreldrene for sammen å kunne tilrettelegge til det beste for barnet. FAU: Foreldrearbeidsutvalg . Utvalget skal fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Tar opp saker som er viktige for foreldrene sitt forhold til barnehagen. Har postkasse i garderobene, og ønsker saker/ innspill fra foreldrene. Minimum 4 representanter fra foreldrene SU: Samarbeidsutvalget er rådgivende i saker som er viktig for innholdet i og virksomheten til barnehagen og for forholdet til foreldrene. 2 representanter fra Fau, 2 fra de ansatte og 1 fra eier

17 DISSE ER VALGT INN I FAU:
Caroline Erevik ,mor til Filip Grethe Helland Vårvik ,mor til Tilda og Masli Linda Smines, mor til Lilly Lise Marie Osland ,mor til Vetle Inger Skånseng, mor til Leon og Oliver

18 Info: På stor avdeling vil vi dette barnehageåret be dere foreldre om å følge barnet inn til kjøkkenet når dere kommer om morgenen( gjelder barn på Humle og Marihøne), og følge barn på sommerfugl inn på avdelingen i den tiden vi serverer frokost : Denne endringen gjør vi fordi vi ønsker å ivareta roen ved frokostbordet. Det er vanskelig å kunne få dette til når vi går fra bordet og ut i garderoben.

19 Gruppearbeid Foreldremøte til våren : - når - tema 17.mai:
                                                                                                                                         Foreldremøte til våren : - når - tema 17.mai: Fau trenger forslag til hvordan vi kan markere Lyngmarka barnehage på 17.mai. Barnehagen er 30 år 11. september 2019 Alle gruppene jobbet godt og referatene fra dette blir jobbet videre med i FAU.