Unni Andersen og Ellen Kleven

Presentasjon om: "Unni Andersen og Ellen Kleven"— Utskrift av presentasjonen:

1 Unni Andersen og Ellen Kleven
IVAS Unni Andersen og Ellen Kleven seniorrådgivere Unni Andersen og Ellen Kleven

2 IVAS – et verktøy For å hente informasjon om de behov personen selv mener er viktig for å fungere godt i skole, studie eller arbeid For å informere om personenes egne vurderinger av forhold som er viktige for å mestre skole – eller arbeidsliv 2 deler: En del tilpasset skoleelever En del tilpasset personer i videregående skole – og fra videregående til studie/arbeid Unni Andersen og Ellen Kleven

3 Elevens vurdering av utbyttet av opplæringen
Egenvurderingen til eleven er en del av underveis-vurderingen (jf. Opplæringsloven § 2-4 og § 3-4) For elever med AS kan IVAS brukes som kompensatorisk hjelpemiddel! Kjenner eleven kompetansemålene og vurderingskriteriene for opplæringen? Eleven som hovedinformant Unni Andersen og Ellen Kleven

4 Dilemma ”Hjelpernes” tanker og meninger Personens egne oppfatninger
Unni Andersen og Ellen Kleven

5 IVAS bygger på Teori om Asperger syndrom
Teori om læring generelt og om AS og deres læreforutsetninger spesielt Erfaring fra skolen og skolens krav til læring og sosial fungering Utviklet med utgangspunkt i erfaring i forhold til personer med AS og deres forhold til skolen Bygger på personens sterke sider og tar hensyn til deres vansker Unni Andersen og Ellen Kleven

6 Deres kognitive stil medfører blant annet vansker i forhold til
Planlegging - og organisering Vurdering Gjenkalling Detaljfokusering Å se sammenheng mellom detaljer Å svare på åpne- vide spørsmål Å skille vesentlig fra uvesentlig De er ofte oversensitiv for sanseinntrykk på flere kanaler og rigid i sitt tankemønster Unni Andersen og Ellen Kleven

7 Asperger syndrom og læring
Personer med AS har evnemessig gode læreforutsetninger Likevel har de lærevansker Ved tilpasset undervisning inkludert spesialundervisning kan de fleste følge ordinære fagplaner. For de voksne vil det si at ved tilrettelagt arbeidssituasjon er de verdifulle arbeidstakere Unni Andersen og Ellen Kleven

8 IVAS består av: Manual som er felles for de to delene (elever/voksne)
Innledning Teoretisk bakteppe Intervjuguide – med forslag til hvordan spørsmålene kan stilles i hver kategori Plate med en pyramide Brikker tilpasset de to gruppene Notathefte for registrering av svar Unni Andersen og Ellen Kleven

9 Unni Andersen og Ellen Kleven

10 Intervjuguidens innhold
De enkelte spørsmålene presenteres for eleven, mens hovednøkkelordet leses fra brikken. Eleven legger brikkene på pyramiden med graderingsmuligheter fra 1 - 6 Guiden har 8 kategorier : 1 Skoleaktiviteter 2 Arbeidsmåter 3 Lærestil 4 Organisering, struktur og forutsigbarhet 5 Stressfaktorer 6 Kommunikasjon og sosial forståelse 7 Selvstendighet 8 Asperger syndrom Unni Andersen og Ellen Kleven

11 Unni Andersen og Ellen Kleven
Videosnutt av intervjusituasjonen Unni Andersen og Ellen Kleven

12 Kategori 1: Skoleaktiviteter
I denne kategorien er alle fag og skoleaktiviteter beskrevet på brikkene Eks: Eleven får spørsmålet ”Hvordan liker du ….gymnastikk? Matematikk? Norsk? RLE? Engelsk? Gradèr fra 1-6 og plassèr brikken i pyramiden” Andre eksempler på skoleaktiviteter: Klassetur, juleverksted, aktivitetsdag Unni Andersen og Ellen Kleven

13 Unni Andersen og Ellen Kleven
Pyramide eksempel Skoleaktiviteter 1.18 Aktivitetsdag 1.12 Klassetur Det er lettest og starte med kategorien fag , dvs skoleaktiviteter Selv om dette bare er en illustrasjon har flere besvart ”det faglige” omtrent slik. Klasseturer – aktivitetsdager øverst, som noe de liker svært godt, mens tradisjonelle fag som norsk, matte blir lagt på 5 og 6, altså noe de liker dårlig og vanligvis ikke mestrer, For ikke å snakke om RLE som av flere bli lagt utenfor pyramiden. Det samme gjelder også engelsk for mange! De synes pyramiden er for snever. Det de mislikte ville noen legge langt utenfor rammen av platen. Disse elevene beskriver da for eksempel RLE som Svartedauen, Antarktis, avskyelig 1,4 Norsk 1.5 Matematikk 1.14 RLE Unni Andersen og Ellen Kleven

14 Kategori 1: Mitt syn på arbeid
I denne kategorien er det tatt med nøkkelord knyttet til både arbeid , felleskap og lønn Eksempel : ”Er det viktig for deg at du får vise at du kan ? Får treffe andre ?At du får lønn? ” Grader fra 1-6 og plassèr brikken på pyramiden Andre eksempler: Har noe å gå til, sosial status, får gjøre det som andre voksne gjør I denne kategorien er det tatt med nøkkelord knyttet til både arbeid , felleskap og lønn Eksempel : ”Hva betyr det for deg at du får vise at du kan ? Får treffe andre ?At lønn gir frihet ? ” Grader fra 1-6 og plassèr brikken på pyramiden Andre eksempler :sosial status, får gjøre det som andre voksne gjør Unni Andersen og Ellen Kleven

15 Unni Andersen og Ellen Kleven
Pyramide eksempel Mitt syn på studie / arbeid 1.6 Lønn gir frihet 1.1 lønn 1.13 Få nye bekjentskaper 1.5 treffe andre 1.4 Det er vanlig å jobbe 1a.2 Sosial status Unni Andersen og Ellen Kleven

16 Kategori 2 - Arbeidsmåter
Det er godt dokumentert i autismespekterforskningen blant annet at : Denne gruppen blir mer slitne enn andre av å være i et sosialt felleskap. (Jfr brikker som : veksle mellom eget rom og klasserom. Jobbe på eget rom / kontor, gruppearbeid) Denne gruppen ønsker oftest å jobbe med en ting om gangen. De er detaljfokusert og har vansker med å se sammenhenger. Deres fokus er ofte et annet sted enn det omgivelsene forventer. Felles fokus kan derved bli problematisk. Prosjektarbeid, temaarbeid og gruppearbeid kan være utfordrende for mange. Unni Andersen og Ellen Kleven

17 Unni Andersen og Ellen Kleven

18 Unni Andersen og Ellen Kleven
Pyramide eksempel Arbeidsmåter - voksne 2.2 Diskutere med leder 2.13 Lese meg til hvordan jeg skal arbeide 2.18 En på arbeidsplassen gir forklaringer underveis 2.1 Teamarbeid 2.16 Diskutere med andre kollegaer 2.6 Jobbe med flere oppgaver parallelt Unni Andersen og Ellen Kleven

19 Unni Andersen og Ellen Kleven
Kategori 3 Lærestil Formålet med denne kategorien er å finne ut om personen har en spesiell lærestil som han selv fremhever som viktig, riktig eller god Ved at personen kan bruke den lærestilen som passer ham best øker muligheten for trivsel og læring Eksempler : Bli forklart, lese seg til forklaring, lære ved å se på hva andre gjør, få lærestoffet i skjemaer og tabeller, oppgaven skrevet på tavlen, skrive på PC Unni Andersen og Ellen Kleven

20 Unni Andersen og Ellen Kleven
Pyramide eksempel Lærestil 3.13 Bruke den tiden jeg trenger på oppgavene 3.23 Når det jeg skal lære er interessant 3.16 Få tid til å bli ferdig 3.5 Pugge det jeg skal lære Unni Andersen og Ellen Kleven

21 Unni Andersen og Ellen Kleven
Kategori 5 : Stress Personer med AS er mer sårbare for stress enn andre Hva som stresser er ofte annerledes enn hos andre Deres oversensitivitet for sanseinntrykk gjør dem ekstra sårbare Eksempler : Skynde meg , lange beskjeder, felles beskjeder, brudd på avtaler, forstyrrende lys, lyd , bråk, rot, komme i gang, lange oppgaver, vente, dumme meg ut Unni Andersen og Ellen Kleven

22 Unni Andersen og Ellen Kleven

23 Unni Andersen og Ellen Kleven
5. Stress – voksne 5.5 Mye skjer på en gang 5.1 Når noe skjer plutselig 1.15 kke vite når noe er godt nok 5.9 Brudd på avtaler 5.13 Mye skjer på en gang 5.3 Lyd som forstyrrer Unni Andersen og Ellen Kleven

24 Kategori 6: Kommunikasjon og sosial forståelse
Gjennom brikkenes innhold og besvarelsen kan en få et inntrykk av hva den enkelte sliter med Deres eget syn på / oppfattelse av forståelsesvanskene Kategorien er delt i to. En der personen svarer med lett / vanskelig og en med liker /liker ikke Eksempler : (lett/vanskelig) Forstå hva andre tenker forstå når andre spøker, forstå uskrevne regler, (liker/liker ikke) snakke med medelever/ kollegaer, småprat med andre Unni Andersen og Ellen Kleven

25 Kategori 7: Selvstendighet
Personer som trenger tilrettelegging blir lett avhengig av hjelpere Personer med AS trenger ofte mer trening enn andre for å mestre selvstendig det andre på samme alder mestrer Hvordan de selv ser på mestring og innflytelse på eget liv gir også en pekepinn om trivsel Eksempler: Be om hjelp, komme presis, komme til og fra på egen hånd Unni Andersen og Ellen Kleven

26 Unni Andersen og Ellen Kleven
Pyramide eksempel. Selvstendighet 7.2 Det er lett å vente 7.15 Jeg kan planlegge det jeg skal gjøre alene 7.7 Jeg kan be om hjelp når jeg trenger det 7.14 Jeg kommer presis på skolen 7.13 Jeg kommer meg til og fra skolen på egenhånd Unni Andersen og Ellen Kleven

27 Kategori 8 : Asperger syndrom
Hvilke syn personen med AS har på egen funksjonshemming og hvordan det er å leve med AS kan ha innvirkning på trivsel, læring og arbeidskapasitet Eksempler : Det er OK å ha AS, Jeg vet mye om AS, Medelever/ kollegaer vet at jeg har AS. Unni Andersen og Ellen Kleven

28 Unni Andersen og Ellen Kleven
Pyramide eksempel Asperger syndrom 8.1 Det er OK å ha Asperger syndrom 8.8 Lærerne vet at jeg har Asperger syndrom 8.14 Jeg husker bedre enn medelevene 8.9 Medelever vet at jeg har Asperger syndrom 8.3 Jeg snakker med andre om Asperger syndrom Unni Andersen og Ellen Kleven

29 Intervjuguidens bruksområde
Et verktøy for rådgivere i møte med en person med AS for å bli kjent med læringsstil og trivsel Et verktøy for kartlegging av: tilretteleggingsbehov behov for mestringsstrategier og opplæring i bruk av disse behov for planleggingsverktøy og opplæring I bruk av disse Unni Andersen og Ellen Kleven

30 Unni Andersen og Ellen Kleven
Gruppeoppgave 1 Bruk kategori 5 – Stress, gjennomfør intervjuet 1 – er personen med AS 2 – intervjuer 3 - noterer De andre observerer Unni Andersen og Ellen Kleven

31 Unni Andersen og Ellen Kleven
Elin sitt innlegg, 10 – 15 min? Mulig du vil ha innlegget som introduksjon til gruppearbeidet, dele dine erfaringer…?? Unni Andersen og Ellen Kleven

32 Unni Andersen og Ellen Kleven
Utsagn 1 2 3 4 5 6 Kommentar 1 Skriftlige planer på pulten 2 Bli forklart i klassen 3 Oppgaven skrevet på tavlen 4 Lese meg til forklaring om hva jeg skal gjøre 5 Pugge det jeg skal lære 6 Bli forklart av andre elever 7 Jeg forklarer til andre 8 Gjøre samme oppgave mange ganger 9 Lærer ved å se på hva andre gjør 10 Bli forklart av lærer Unni Andersen og Ellen Kleven

33 Unni Andersen og Ellen Kleven
Utsagn 1 2 3 4 5 6 Kommentar 1 Skriftlige planer på pulten 2 Bli forklart i klassen 3 Oppgaven skrevet på tavlen 4 Lese meg til forklaring om hva jeg skal gjøre 5 Pugge det jeg skal lære 6 Bli forklart av andre elever 7 Jeg forklarer til andre 8 Gjøre samme oppgave mange ganger 9 Lærer ved å se på hva andre gjør 10 Bli forklart av lærer Unni Andersen og Ellen Kleven

34 Bearbeiding / tolkning
Er det valide data? Hva har dere av opplysninger fra før - stemmer det i forhold til disse? Hvilke opplysninger skal en gi videre i form av rapport? Trengs det spesielle vedtak/ hvilke trengs? Informasjonen gitt i IVAS kan brukes som dokumentasjon og begrunnelse for særvedtak Informasjonen er viktig i IOP prosessen Unni Andersen og Ellen Kleven

35 Bearbeiding / tolkning, forts
Hvilke konsekvenser har svarene for de tiltak personen allerede har? Hva kan forbedres og hva kan endres? Notatskjemaene kan brukes aktivt som oppslagsverk når en skal kontrollere hva personen mener. Konsekvenser i forhold til tilrettelegging? Hva trengs av kompensatoriske tiltak? Hvordan kan eleven / den voksne få innflytelse på de endringer som må gjøres? Hvilke opplæringsmål blir relevante? Hva må omgivelsene tilrettelegge bedre? Unni Andersen og Ellen Kleven

36 Konsekvenser av informasjonen
Hvilke strategier er viktig at den enkelte lærer/ leder tenker som konsekvens av den nye kunnskapen om personen? Er det samarbeidstid / samtaletid? Hvilke opplæringsmål blir relevante? Hva må omgivelsene tilrettelegge bedre fysisk og organisatorisk? Unni Andersen og Ellen Kleven

37 Bearbeiding/tolking Kategori 1 skoleaktiviteter
Gir et bilde av trivsel eller mistrivsel Hva kan en med enkle grep gjøre for at personen skal trives bedre med en aktivitet ? Hvilken nytte har vi av kommentarene på bakgrunn av brikkene? Unni Andersen og Ellen Kleven

38 Bearbeiding/tolking Kategori 2 arbeidsmåter
Er arbeidsmåtene i nåværende situasjon slik som personen har besvart gjennom IVAS? Passer arbeidsmåtene? Kan vi gjøre endringer og justeringer? Er arbeidsmåtene i nåværende skolesituasjon slik som eleven har besvart gjennom IVAS? Passer arbeidsmåtene for eleven? Kan vi gjøre endringer og justeringer? Hvilke arbeidsmåter lærer legger opp til , har betydning for elevens læringsmuligheter Spørsmålene i denne kategorien kan gi viktig info som kan øke muligheter for læring eller effektivitet I IVAS intervjuet får de spørsmålet: ”For at du skal lære å jobbe best mulig, hva passer/passer ikke for deg? Grader fra 1-6 i pyramiden. Det du liker best legges øverst….det som ikke passer for deg legger du nederst Det som er sånn passelig legger du på midten!” Eksempler: tema-arbeid, lærer viser og forklarer, gruppearbeid, prosjektarbeid, jobbe alene på eget rom, veksle mellom eget rom og klasserom, presentere ferdig arbeid for de andre elevene JVf brikker. Jobbe på eget rom el veksle mellom eget rom og klasserom; Vi vet at de bruker mer energi og krefter på ”bare” å være tilstede i et fellesskap. Spørsmålet er om: Det er tradisjon å spørre elever om hvilke arbeidsmåter som er mest effektive for dem? /jf opplæringsloven og elevvurderingen…) De arb måtene eleven velger gjennom besvarelsen på IVAS. Er det mulig å gjennomføre i en klassesit? Hvis en elev hater gruppearb. Skal han være med?? I tilfalle ja. Hva må tilrettelegges? ”Jeg vet jeg lærer best på eget rom, jeg vil ikke for det er ingen andre som går ut av klasserommet” Hva må vi jobbe med da? Er det toleranse for mangfold? Mer fleksible løsninger knyttet til organsiering? Kan andre også jobbe utenfor basisrommet? Gjøre refleksjoner over samsvar mlm egen oppfatning og det eleven svarer. Er det PPT som vurderer dette så bør man observere for å se hva som foregår, ikke bare høre hva lærer sier… Ofte er situasjoen en annen enn det som lærer formidler…. Unni Andersen og Ellen Kleven

39 Bearbeiding/tolkning Kategori 3 Lærestil
Lærerstilen, den personlige stilen som passer for personen Noen må gjøre ting mange ganger, andre må komme når de er klar og selv har funnet ut av ting Noen er perfeksjonistiske og trenger lang tid Noen lærer best ved å ”prøve først og forstå etterpå”. Andre foretrekker å lese seg til hvordan løse oppgaven Behov for hjelpemidler? Har vi truffet det som eleven sier? Er det samsvar mlm det lærer legger opp til og måten eleven får jobbe på ifht hvordan han gir utrykk for at han lærer best Lærerstilen, det som kommer innenfra; som passer for eleven. Noen lærer best gjennom den visuelle kanalen, andre gjennom den auditive eller taktile Noen må gjøre ting mange ganger, andre må komme når de er klar og selv har funnet ut av ting Noen takler ikke tavleundervisning for det er ”rotete” Andre sliter med kollektive beskjeder Noen er perfeksjonistiske og trenger lang tid Er det aksept for det? Noen lærer best ved å prøve først og forstå etterpå. Andre foretrekker å lese seg til hvordan løse oppgaven Siri Behov for hjelpemidler? Unni Andersen og Ellen Kleven

40 Bearbeiding/tolkning Organisering/struktur/forutsigbarhet
Hva sier eleven ifht til eksisterende situasjon? Er personen for eks komfortabel med nye lærere, vikarer? ”Det betydde mye at rektor så situasjonen. Hvis jeg eller den andre læreren som eleven var trygg på var fraværende, så måtte vi gjerne forandre i andre klasser for at han skulle få noen han kjenner. Det vil si at andre klasser fikk vikarer isteden, og AS eleven fikk en lærer som kjente ham og hans behov for tilpasning”. Hva sier eleven ifht til eksisterende situasjon? Er personen komfertabel med nye lærere, vikarer? Hvis det er problematisk og forankret i administrasjoenen, finnes det løsninger på dette. Da har man fokus på færrest mulige lærere og man lar klassen til eleven med AS få en lærer som kjenner eleven med AS SITAT Hva kan en med enkle grep gjøre for at personen skal trives bedre med en aktivitet ? Hvilken nytte har vi av kommentarene på bakgrunn av brikkene? Vi vet at alle har bruk for planer. Allikevel så svarer mange at nei, fordi ikke eier planen eller planen er laget på feil måte Eks: Ariel, størrelse…håndskrift Fysisk struktur /eks sitte på plassen min…. Unni Andersen og Ellen Kleven

41 Bearbeiding/tolkning Organisering/struktur/forutsigbarhet
Gir informasjon om form og type av tilrettelegging som er nødvendig Særs viktige ting å styre unna Særs viktige ting å fremheve Gir informasjon om subjektive opplevelser enten basert på erfaring eller forestilling av noe ukjent Unni Andersen og Ellen Kleven

42 Bearbeiding/tolkning Kategori 5 Stress
Stressnivået hos denne gruppen er langt høyere enn det som er vanlig Hva kan gjøres for å dempe stressfaktorene? Hva kan gjøres generelt - og spesielt for personen? Kan vi lære personen strategier for å dempe stress? Unni Andersen og Ellen Kleven

43 Bearbeiding/tolkning Stress
Alder synes ikke å påvirke stressnivå i positiv retning Gir viktig informasjon om hva og hvordan en kan tilrettelegge for å begrense stress og derved optimalisere yteevne og trivsel Behov for opplæring I stressmesting og avspenning Skjerming for lyd – lys? Planleggingsverktøy Unni Andersen og Ellen Kleven

44 Bearbeiding/tolkning Kategori 6 Kommunikasjon og sosial forståelse
Hvilket inntrykk får du av personen med AS? Samsvarer personens svar på omgivelsenes oppfatning Har personen selvinnsikt? Her har vi sannsynligvis en lang rekke mål å jobbe fram mot. Hva skal vi prioritere av læringsmål? Hva har eleven svart ifht omgangsformen – hva de liker å gjøre sammen med andre? Unni Andersen og Ellen Kleven

45 Bearbeiding/tolkning Kategori 7: Selvstendighet
Kan personen be om hjelp? Kan det jobbes for gradvis å trekke hjelpen tilbake? Fra kontinuerlig hjelp – hjelp av og til – ingen hjelp og nærhet av tilrettelegger vurdere når noe er godt nok ta valg Er det tilrettelagt for oversiktlige strukturer og planer som kan styrke selvstendighet? Unni Andersen og Ellen Kleven

46 Bearbeiding/tolkning Kategori 8 Om Asperger syndrom
Er personen komfortabel med sin diagnose? Er det noe omgivelsene kan gjøre for å lette situasjonen? Hva er viktig ifht selvinnsikt? Er det tilrettelagt for støttesamtaler som en del av spesialundervisningen? Åpenhet om diagnosen? I arbeidslivet bør arbeidsgiver vite om diagnosen! Unni Andersen og Ellen Kleven

47 Unni Andersen og Ellen Kleven
Gruppeoppgave 2 : 1. Diskuter tolkning og pedagogiske konsekvenser av 1. intervju 2. Ta fram kategori 8 Bytt på rollene slik at observatører blir aktive. Gjenta prosedyren fra oppgave 1. Diskuter pedagogiske konsekvenser hvis det er tid Unni Andersen og Ellen Kleven

48 Erfaringer med IVAS Mange av elevene synes ustrukturerte voksenstyrte aktiviteter (eks leirskole, juleverksted) er noe de trives svært godt med - Ut fra erfaring og teori – er dette svært overraskende! På ungdomstrinnet er de fleste opptatt av å ikke skille seg ut Alle presiserer at de lærer best på eget rom De lærer best ved bruk av PC som hjelpemiddel/skriveredskap Elevene er selv klar over at det er mye i skolehverdagen som er stressende for dem De fleste opplever friminutt som energikrevende Det framgår at elevene sliter med å være ”normal” når de kommer i ungdomsskolen… Enkelte er opptatt av det på tidligere trinn Vi opplever derfor at holdninger i skolen knyttet til ”toleranse for mangfold” blir ekstremt viktig tema å ha på dagsorden. Flere sier at de ikke vil bruke eget rom , selv om de mener at det er der de lærer best! Det er fordi det ikke er en naturlig sak å gå til å fra klasserom – til grupperom, De føler seg derved stigmatisert! Vil ikke skille seg ut! Elever med AS har automatiseringsvansker og mange har Clumpsy motorikk. Bruk av PC hjelper dem til å ikke bruke så mange krefter Likevel er det mange av dem som sier at det er et nødvendig hjelpemiddel Men de vil ikke bruke PC, for de da opplever å skille seg ut! Alle elevene beskriver en skolehverdag som er slitsom og stressende. De fleste opplever friminutt som energikrevende ”hater friminutt” Unni Andersen og Ellen Kleven

49 Unni Andersen og Ellen Kleven
Erfaringer med IVAS Det finnes mye høyere rate av stress enn det vi hadde forventet De fleste har god innsikt i hva de trenger når de får konkrete spørsmål De fleste oppdager ikke sine forståelsesvansker sosialt (6 +6*) viktig at vi ser på hva som er deres opplevelse og hva omgivelsene opplever . Lite endring i svar over tid (stabile) IVAS-rapporten er et godt redskap for tilrettelegging og dialog Kommentarene under intervjuet gir viktig info Hvor skal de lære f.eks stressmestring når de er ute av skolesystemet? Unni Andersen og Ellen Kleven

50 Unni Andersen og Ellen Kleven
Rapporten Beskriv hovedpoengene ut fra svarene i hver kategori på bakgrunn av intervjuet Beskriv det du er kommet fram til under bearbeidingen (vurderinger, konklusjoner og forslag til tiltak) Rapporten letter senere arbeidet både for den som har skrevet den og for dem som leser Unni Andersen og Ellen Kleven

51 Unni Andersen og Ellen Kleven
Konklusjoner Både teori om AS og personene som er intervjuet gjennom IVAS trekker fram: Det er viktig med kunnskap om AS og forståelsen av den enkelte for å kunne gi dem den tilretteleggingen de trenger! Unni Andersen og Ellen Kleven

52 Unni Andersen og Ellen Kleven
Spiss har tatt over opplæringen og salg av dette karleggings-verktøyet Unni Andersen og Ellen Kleven