Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvorfor velge fagskole? Onsdag 17. oktober Rådgiversamling

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvorfor velge fagskole? Onsdag 17. oktober Rådgiversamling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor velge fagskole? Onsdag 17. oktober 1000-1030 Rådgiversamling
Innledning ved Arvid Ellingsen, spesialrådgiver i LO og leder i Nasjonalt fagskoleråd Styreleder Fagskolen Oslo Akershus

2 Hvilken vei skal man ta? Vanskelige valg – men la oss først se på hva fagskolene er i dag

3 Kort om Fagskolene 90 offentlige og private/ideelle fagskoler i Norge
Det blir færre fagskoler pga sammenslåinger Hordaland fagskole er størst med 1100 studenter På sikt vil det være store offentlige fagskoler i de nye regionene i Norge studenter Antall studenter har vært stabilt Litt flere på de offentlige fagskolene Fagbrev er hovedopptaksgrunnlag Unge menn tar utdanning innen tekniske fag (fagskoleingeniør) og maritime fag (skipsoffiser) Voksne kvinner tar utdanning innen helse- og omsorgfag (spesialisering innenfor velferdsstatens yrker) Fag Off Priv Tekniske 74 % 14 % Helse 15 % 30 % Maritim 10 % 5 % Øk/adm 1 % 21 % Kreative 0 %

4 Kort om Fagskolene Fagskolens styre
Styret skal ha minst sju medlemmer Minst to medlemmer fra relevant arbeidsliv Minst ett medlem fra de ansatte og studentene Vanligvis er arbeidslivet i flertall og styreleder Organisasjon for norske fagskolestudenter LO og NHO la til rette for etablering av studentorganisasjonen Organisasjon for norske fagskolestudenter ble stiftet i 2012 Studentorganisasjonen har idag 30 fagskoler som medlemslag med til sammen studenter. Nasjonalt fagskoleråd LO og NHO tok initiativ til Nasjonalt fagskoleråd De viktigste aktørene i fagskolesektoren er representert i rådet som Rådet for offentlige fagskoler, Forum for fagskoler og selvsagt Organisasjon for norske fagskolestudenter Partene har flertall LO og NHO skifter på å lede rådet

5 Kort om Fagskolene Arbeidslivets skole Fleksibel utdanning
Tett på arbeidslivet på alle måter De fleste har jobbet noen år før de tar fagskole Arbeidslivets parter styrer fagskolene lokalt og nasjonalt Arbeidslivet samarbeider tett om utdanningsplaner og praksis underveis i utdanningen Fagarbeidere får oppdatert sin kompetanse gjennom etter- og videreutdanning på fagskolene (særlig de offentlige) Fleksibel utdanning Utdanningen kan tas 2 år på heltid eller 4 år på deltid Det er mulig å jobbe i en bedrift og samtidig ta EVU eller bli fagskoleingeniør med støtte fra arbeidsgiver/fagforening Arbeidslivet mangler fagskolekompetanse Hvert år utdannes nærmere kandidater Arbeidslivet mangler folk med fagskolekompetanse både i bedriftene (NHOs kompetansebarometer) og i kommunesektoren (KS Arbeidsgivermonitor)

6 Juni 2014 Bygge yrkesveien ferdig Fagbrev fortsatt opptakskrav
Høyere yrkesfaglig utdanning Fagskoleutdanning må gi studiepoeng Fagskoleutdanning må plasseres høyere opp i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (6.1) Juni 2014

7 FAGSKOLEREFORMEN 2. Desember 2016 15. Desember 2014 8. Juni 2018
Vi er stort sett enige med hovedlinjene i NOU-en, men NHOs representant har tatt ut flere særmerknader. Mange av disse er utarbeidet sammen med LO. Det er særlig tre fokusområder jeg vil trekke fram i dag. Det omhandler: Forslaget til nytt finansieringssystem Forslag om ny struktur og organisering av sektoren Hvordan det kan legges bedre til rette for mobilitet mellom fagskoler, høyskoler og universiteter. 8. Juni 2018

8 Omstridt reform LO og NHO med flere merknader i utvalgsarbeidet
Overgangsordninger Partene i flertall i Fagskolerådet (ILO) Frivillige fusjoner Høyere yrkesfaglig utdanning

9 Fagskolereformen -stortingsmeldingen om fagskolene
LO og NHO hadde flere møter med politisk ledelse for å få støtte for våre merknader i fagskoleutvalget Men signalene var negative Det var derfor en stor seier når regjeringen la frem en melding omtrent helt i tråd med kravene fra LO og NHO 2 desember 2016

10 Universitets- og høgskolesektoren sterkt imot regjeringens fagskolemelding
Studiepoeng for fagskoleutdanning Begrepet ”høyere yrkesfaglig utdanning” Retten til å tilby fagskoleutdanning Vurdering av fagskoleutdanning på nivå 6 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

11 Stortingets sluttbehandling – vi fikk på plass mange av kravene våre
alle fagskoler skal få delta i samskipnadene styrke mesterbrevordningen Universitetene skal ikke få tilby fagskoleutdanning Bredere krav til fagskolelærernes kompetanse Gjennomføre midveisevaluering av fagskolereformen Partene og studentene skal få delta i nye møteplasser mellom KD/regionene 2 mai 2017

12 Reformen delvis iverksatt per oktober 2018

13 Ny lov om høyere yrkesfaglig utdanning
Mye bra!!! Definisjon av loven Bedre studentrettigheter Men ny runde med politisk ledelse for å få støtte for våre innspill til ny fagskolelov Omkamp om studiepoeng Utsettelse av gradsbetegnelse Strid om nivåplassering (NKR) Strid om lovens tittel 8. Juni 2018

14 AV, SV, SP og KrF konstaterer at Høyre, FrP og Venstreregjeringen har valgt at statsråden med ansvaret for blant annet barnehage-, grunn- og videregående opplæring skal ha ansvar for fagskolene, og ikke statsråden med ansvar for forskning og universitets- og høyskoleutdanning. Seksjon for kompetansemobilisering og fagskoleutdanning

15 Strid om lovens tittel Regjeringen foreslo ”Lov om fagskoler”
Partene i arbeidslivet ville ha ”Lov om høyere yrkesfaglig utdanning”. Kamp om parantesene. Vedtak: ”Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene) Epilog: Universitets- og høyskolesektoren krever nå en endring i sin lov...

16 Omkamp på studiepoeng Regjeringen foreslo i sin høring om fagskoleloven at studiepoeng internasjonalt skulle omregnes med utgangspunkt i ECVET. Fagskolesektoren og partene krevde at ECTS skulle brukes. Det er en felles standard for å lette overgangen for studenter som vi studere utenfor sitt hjemland. Stortinget ba regjeringen om å plassere inn fagskoleutdanning i ECTS i forbindelse med gjennomgang av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NRK).

17 Utsettelse av gradsbetegnelse
Nasjonalt fagskoleråd foreslo en samlet anbefaling fra fagskolesektoren, fagskolestudentene og partene i arbeidslivet om følgende: "Fagskolegrad" for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av ett års varighet (60 studiepoeng) "Høyere fagskolegrad" gis for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av to års varighet (120 studiepoeng). Regjeringen tok det ikke inn i fagskoleloven. Men Stortinget ba regjeringen utrede dette nærmere så raskt som mulig og at forslaget fra en samlet sektor skulle legges til grunn.

18 Strid om nivåplassering (NKR)
Regjeringen foreslo at fagskoleutdanning skal ligge på nivået over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Regjeringen ga seg og ba Stortinget vedta at ”fagskoleutdanning skal ligge på nivå over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse.” Regjeringen endret dette fordi de ville ”åpne for en fremtidig utvikling i fagskoleutdanning som gjør at myndighetene senere skulle ønske å endre fagskoleutdanningenes plassering i NKR.”

19 Strid om nivåplassering (NKR)
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skulle evalueres i 2017. Etter press fra LO og NHO har Kunnskapsdepartementet varslet en gjennomgang. Men i stortingets behandling av loven ble det ikke sagt noe om at gjennomgangen skal se på innplassering av fagskoleutdanning fra dagens nivå 5 til et høyere nivå 6. Både Sverige og Finland har plassert fagskoleutdanning på nivå 6. Vårt siste håp: Kommende evaluering av NKR

20 Stortingets sluttbehandling – vi fikk på plass de siste kravene
Studiepoeng skal omregnes til ECTS – men saken er i hendene på KD Nye fagskolegrader skal forskriftsfestes – men saken er i hendene på KD Fremtidig nivåplassering skal vurderes– men saken er i hendene på KD Vi har derfor flere kampen foran oss. Men vi vant slaget om lovens navn: Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene) 24 mai 2017

21 LOs mål er likeverdige høyere utdanninger
Akademisk utdanning Yrkesrettet utdanning Universitet Fagskoler

22 LOs mål er likeverdige høyere utdanninger
Akademisk utdanning Opptrapping m flere studieplasser Yrkesrettet utdanning Universitet Faghøyskoler nivå 6 NKR

23 Vi er i ferd med å få til en tydeligere YRKESVEI
Akademisk utdanning (universitet) Yrkesrettet utdanning (fagskole) Stortingets vedtak: I fremtiden må det bli en bedre balanse mellom akademisk kompetanse og yrkeskompetanse

24 Foreløpig oppsummering Likestilt utdanning
Fagskole Universitet like rettigheter studielån utland Velferdsordninger Demokrati Studiepoeng $

25 Foreløpig oppsummering Likeverdig utdanning
FØR Lokalisering Enkelte tett på Videregående skole Fritt eller ved høyskole Ledelse Rektor VGS Egen rektor Status Fagskolepoeng Studiepoeng Grad Fagskolekandidat Høyere fagskolegrad Varighet 2-årig utdanning 3-årig utdanning Nivå Nivået over vgs Nivå over vgs Betegnelse Fagskoleutdanning Høyere yrkesfaglig utdanning

26 Fagskolene – arbeidslivets skole
85 % av de som tar fagskolen har først vært ute i arbeid. (NIFU-STEP 2012) De med fagskoleutdanning er langt mer etterspurt i norske bedrifter enn de som har UoH-utdanning. (NHOs kompetansebarometer 2015).

27 Fagskolens egenart har et uforløst potensiale og er en av de viktigste kompetanseleverandører for norsk arbeidsliv. Fellesforbundets landsmøte 2016

28 NHOs KOMPETANSEBAROMETER: FAGSKOLEUTDANNINGENE ER UNDERDIMENSJONERT I FORHOLD TIL ARBEIDSMARKEDETS BEHOV Kilde: NHOs kompetansebarometer

29 taper kunder eller markedsandeler
Konsekvenser av udekket kompetansebehov Tidligere undersøkelser viser at tilgang på kompetent arbeidskraft er det som i størst grad styrker konkurransekraften Bbedriftene taper kunder eller markedsandeler Må skrinlegge eller utsette utvidelse av virksomheten 20 % må redusere virksomheten

30 Hvorfor velge fagskoleutdanning?
Det faglige innholdet i utdanningen interesserer meg (72 %) Jeg ønsket å gå inn i et spesielt yrke (49%) Jeg ville ha en jobb som gir meg en sikker fremtid (30) Jeg har visst i flere år at det var denne utdanningen jeg skulle ta og valget var et ledd i min karriereplan (26 %) Jeg ble oppmuntret av lærere eller rådgivere til å ta fagskoleutdanning (5 %) Det er interessen for faget som er den viktigste begrunnelsen for å velge fagskoleutdanning. Rådgivere har minimal betydning – falt nylig til 4 %

31 Menn blir fagskoleingeniører og kvinner blir spesialiserte helsefagarbeidere
½ til 1 års utdanning deltid 2 års utdanning heltid eller 4 år deltid

32 Livslønn for fagskoleutdanna sammenlignet med høyskoleutdanna
Ungdom taper lite på å velge fagskoleutdanning (SSB, Økonomisk analyser 5/ )

33 Fagskolekandidater får relevant jobb
Fagskoleingeniør Helsefagarbeider Sysselsettingstall 6 mnd e utd (år 2014) 97,6 % 98 % Fast arbeid 93 % 92 % Relevant arbeid (5.0 er best) 4,1 4,4 Lønn (2014) Tilbakemelding fra studenter Lærerne har god innsikt i kompetansen som fagskolestudenter trenger i arbeidslivet Fagskoleutdanning stemmer godt med arbeidsoppgavene de skal løse i arbeidslivet

34 Takk for oppmerksomheten
Innspill og kommentarer kan sendes til: Arvid Ellingsen Samfunnspolitisk avdeling epost:


Laste ned ppt "Hvorfor velge fagskole? Onsdag 17. oktober Rådgiversamling"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google