Regionalt system for medikamentell kreftbehandling

Presentasjon om: "Regionalt system for medikamentell kreftbehandling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Regionalt system for medikamentell kreftbehandling
Presentasjon av prosjektet

2 Bakgrunn Før MKB-prosjektet er faglige kurdefinisjoner og arbeidsprosesser for medikamentell kreftbehandling håndtert lokalt ved hvert helseforetak. Behandling ved de fleste sykehus og tilvirkning på apotek skjedde hovedsakelig uten systemstøtte. Kurbibliotekene hadde et betydelig vedlikeholdsetterslep. Lokale prosedyrer og arbeidsprosesser var i varierende grad oppdaterte og komplette. Skriftlig informasjon til pasienter om hver enkelt behandling var i varierende grad etablert.

3 MKB-prosjektet: del av Regional klinisk løsning i Helse Sør-Øst
Programledelse Regional EPJ Regional Lab Interaktiv henvisning og rekvirering Regional kurve og medikasjon Medikamentell kreftbehandling (MKB) Regional multimedia HF-HF kommunikasjon Automatisk tildeling av fødselsnummer Regional ambulansejournal Digitale innbyggertjenester Legemiddelhåndtering Dialogmelding HF-legekontor Arkitektur og design Programkontor Kommunikasjon Test & release MKB er ett av mange prosjekter under RKL-programmet

4 Hva vil prosjektet oppnå?
Pasientsikkerhet: Færre feil i doseberegning, tilvirkning, administrering etc. Beslutninger: Bedre kvalifiserte valg knyttet til kjemoterapi og kvalmebehandling Likeverdig behandling: Redusere uønsket variasjon i arbeidsprosesser og behandling Endringer: Ensartet oppfølging av beslutninger i f.eks. beslutningsforum Effektivitet: Automatisering av manuelle rutiner Ledelse og rapportering: Bedre grunnlagsdata for kvalitetskontroll, økonomistyring, aktivitetsoversikt og forskning Kvalitetsforbedringer og økt pasientsikkerhet Samfunnsøkonomiske gevinster Virksomhetsøkonomiske gevinster (effektivitet)

5 Spesielle forhold for kreftområdet
Akutt toksisitet og senskader Smalt doseringsvindu, store konsekvenser ved feil legemiddel eller dose Lange behandlingsløp, ved flere sykehus Tidligere behandling relevant for vurdering av ny behandling Behov for å monitorere forbruksmønster Tilgjengelighet, «ubegrunnet variasjon», behandlingseffekt (kobling til Kreftregisterets data) Nasjonale behandlingsretningslinjer i stadig endring Regional fagforvaltning håndterer endringer raskt

6 Prosjektet har to hovedoppgaver
MKB Innføre system for medikamentell kreftbehandling (CMS) Standardisere medikamentell kreftbehandling på tvers av regionen MKB-prosjektet skal etablere et regionalt system med tilhørende regional fagforvaltning på tvers av alle helseforetak, med felles pasientdatabase og felles fagprotokoller. MKB-prosjektet skal etablere regionale arbeidsprosesser og prosedyrer for sykehus og apotek, inklusivt tilrettelegge for samarbeid mellom helsepersonell og etablering av lukket legemiddelsløyfe for medikamentell kreftbehandling

7 CMS ivaretar krav til informasjonssikkerhet ved etablering av regionale IT-systemer, blant annet:
Sporbarhet på apotek (GDP, god dokumentasjonspraksis, krav fra Legemiddelverket) Sporbarhet på sykehus (innsyns- og endringslogg) Rollebasert tilgangsstyring i CMS (implisitt tilgangsstyring) Integrert med regionale tjenester for tilgangsstyring: ekstern påloggingstjeneste (føderert pålogging) regional rolle- og identitetsstyring (IDM, identity management; koblet til personalsystemet PAGA) tjenstlig behov sikres gjennom integrasjon til DIPS (eksplisitt tilgangsstyring)

8 Felles regional plattform
Den tekniske løsningen – skritt for skritt mot én felles regional plattform Ullevål Riks Radium SØ SiV VV SS SI ST Ahus Tidligere Uten CMS SØ SiV VV Ullevål SS Riks Radium SI ST Ahus August 2018 Separat SIKT OUS Uten CMS SØ SiV VV SS SI ST Ahus Ullevål Riks Radium SIKT OUS SØ SiV VV SS SI ST Ahus Ullevål Riks Radium Målbildet Felles regional plattform

9 Tidsplan for innføringen per helseforetak
CMS allerede tatt i bruk: Ullevål (2016) SØ og SiV (2017) 2018 2019 Q1 Q2 Q3 Q4 VV SS SIKT SI ST Ahus Rikshospitalet OUS Radiumhospitalet Felles Regional plattform Stiplet farge viser oppstart av lokalt innføringsprosjekt. Heldekkende farge viser perioden for ibruktakelse av CMS

10 Innføring krever endringer
Optimisme/usikkerhet Benekting Sinne Forhandlinger Fortvilelse/ skepsis Pessimisme Utprøving Håp og realisme Aksept Velinformert optimisme Initiativet er fullført Kontinuerlig forbedring

11 Regionalt kurbibliotek
Hva er CMS? Lukket legemiddelsløyfe med CMS Kurbestilling Timebok Apotek Administrasjon av kuren Regionalt kurbibliotek Forvaltning og kontinuerlig forbedring

12 7 «RIGHTS» Riktig pasient Riktig administrasjon Riktig legemiddel
Riktig dose Riktig tid Riktig dokumentasjon Riktig beslutningsgrunnlag

13 CMS ivaretar RIKTIG PASIENT
PASIENTSIKKERHET Automatisk overføring av personalia (integrasjon med DIPS) Skanning og kontroll av id for pasient (strekkode) AVVIKENE Feil kur gis til feil pasient. Forbytting av etiketter/produksjoner mellom forskjellige pasienter/kurer RESURSSUTNYTTELSE Mindre ressurser brukt på manuell dataoverføring Mindre ressurser brukt på avvikshåndtering både i «akutt» og analysefasen

14 CMS ivaretar RIKTIG LEGEMIDDEL
PASIENTSIKKERHET Legemidler importeres fra FEST (automatisert import, manuell verifisering) Generisk forordning Skanning av alle artikler med strekkode, inkludert ved gjenbruk av rester Tilknytning av virkestoffer til kurdefinisjonene kvalitetssikres med dobbeltkontroll En farmasøyt skal alltid signere endringer eller opprettelse av kurdef. Anbudslojalitet LIS-avtaler: Master legemiddeldatabase konfigurert til lokale avtaler AVVIKENE PÅ APOTEK REDUSERES Plukkfeil, etikettfeil, forbytting av legemidler og væsker. RESURSSUTNYTTELSE Færre avvik, høyere sikkerhet, bedre sporbarhet.

15 Eksempel på avvik i plukk (apotek uten CMS)

16 Eksempel på kur i CMS (legerekvisisjon)
Lenke til støtteinformasjon for hver kur

17 Kurene legges i pdf på Internett tilgjengelig for alle og til bruk som nødrutine (uten CMS)
Lenke til kurer på HSØ-admin

18 Administrasjonsprotokoll for sykepleier

19 Faglig samarbeid på tvers av alle helseforetak
Hode- og halskreft: CNS ØNH Perifere nerver Hud Thyreoidea Mage-tarmkreft: Spiserør Magesekk Tolvfingertarm Lever Tynntarm Tykktarm Endetarm Nevroendokrine svulster Urologisk kreft: Prostata Blære Testikkel Nyre HSØ Fagdirektørmøtet AD-møtet (Sunnås) SA (SP) SI Ahus OUS SiV SØ VV SS ST Diakonhj. Lovisenberg Kreftklinikken OUS RSKI * Mage - tarmkreft Melanom og Faggruppe for Fagnettverk sarkom apotek MKB Urologisk kreft Hode - og halskreft Hode - og halskreft Faggruppe for * Regionalt Senter for Kliniske IKT-løsninger funksjonell Blodsykldommer Lungekreft Gynekologisk forvaltning Dette viser hvordan det faglige samarbeidet for kreftløsningen er etablert i Helse Sør-Øst. Alle helseforetakene – unntatt Sunnås – er involvert i et medisinsk og funksjonelt samarbeid om vedlikehold og endringer i løsningen, inkludert et faglig kurbibliotek med over 1000 kreftkurer. OUS har det overordnede medisinske ansvaret, og RSKI har funksjonelt ansvar. Sykehuspartner har det tekniske ansvaret (for sikker og stabil drift). kreft Brystkreft Lymfom Utprøvende behandling Støttebehandling Medisinsk ansvar Funksjonelt ansvar

20 Modell for regional fagforvaltning – medikamentell kreftbehandling
Fagnettverk OUS SiV VV SØ X SP SA RSKI overordnede saker Faggrupper eskalering VV Barn SA VV SØ Uro VV SA Lunge SØ OUS OUS koordinere VV VV X X SA SØ Fagmiljøene innen kreft er organisert i regionale grupper som beslutter innhold i kurer som blir foreslått av fagfolk i OUS. Hvis det er behov for avklaringer på tvers av ulike faggrupper, eller det er behov for funksjonelle avklaringer, involveres fagnettverket med overordnede kreftledere fra alle helseforetakene, samt Sykehuspartner og Sykehusapotekene. VV X

21 Prosessen for endringer i kurer og info til sluttbrukere
Innmelding Saksbehandling Beslutning Endring/info Prosessen for endringer i kurer og info til sluttbrukere Nasjonale beslutninger Behov for ny/endret kur etter vedtak i beslutningsforum og kliniske studier 1 Hørings-instanser Uttalelse fra nøkkelpersoner i fagmiljøet/ retningslinjer Fagnettverket Sak besluttes av diagnosegruppen eller fagnettverket Fagforvalt-ningen Behandle sak, vurdere hastegrad, prioritet, konsekvens/risiko og plan for endring Implementere endring i kurbiblioteket * saksunderlag Lokalt HF Melding om behov for ny eller endret kur Diskusjon i eget fagmiljø, på egen avdeling, samt vurdering av hastegrad Informasjon til linjen 2 * *i samarbeid med Sykehuspartner

22 Gevinster ved innføring av CMS
Kvantitative gevinster (effektivisering) Kommunikasjonsfeil (doble rekvisisjoner til samme pasient, avlyste kurer produsert, produksjon til feil tid) Strekkodeidentifisering av legemiddel, og systemstøtte for riktig konsentrasjon, administrasjonsmåte og etikettering Regionalisert fagforvaltning (kurbibliotek og arbeidsprosesser) Kvalitative gevinster (pasientsikkerhet) Utregningsfeil Overføringsfeil mellom helsepersonell Feil kurdefinisjon, legemiddel/konsentrasjon, væske/volum/administrasjonsmåte, etikettering Lik «beste praksis» (ett kurbibliotek, produksjonsbeskrivelser, støtteinfo, holdbarhetstider/stabilitet/forlikelighet, etc) Avvik under administrering (cirka 30% av totale avvik): Betydelig nedgang i avvik for foretak der CMS innføres i stedet for papir/manuell håndtering. På Ullevål der CMS erstatter annet system (Cytodose) sees (ved gjennomgang av meldte avvik) nedgang i avvik knyttet til feil rekkefølge og intervaller for cytostatika, uteglemte cytostatika, samt produksjon i feil løsningsmengde.

23