Behandling av helseopplysninger

Presentasjon om: "Behandling av helseopplysninger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Behandling av helseopplysninger
Anne Kjersti befring

2 Informasjon Taushetsplikt- unntak Opplysningsplikt Meldeplikter Dokum plikt Grunnlag for autonomi og medvirkning Fortrolighetsprinisppet Tillitsforholdet Forholdsmessighet. Avveing av interesser Forsvarlighet og rettssikkerhet Innsyn Pasient Pårørende Samtykke Helsetilsynet Retting/sletting Helsepersonell Gjelder også etter død Barneverntj Utlevering andre «Tungtveiende» Sekundær bruk

3 Personopplysninger Personopplysningsloven § 2 nr. 1 som: «Opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson.» Personvernforordningen trer i kraft I mai 2018. General Data Protection Regulation. Regulation (EU) 2016/679 of the European Parliament and of the Council of 27 April 2016 on the protection of natural person woth regard to the processing of personal data and on the free movement of such data Personopplysninger er definert i artikkel 4 punkt (1) som: any information relating to an identified or identifiable natural person (data subject); an identifiable natural person is one who can be identified, directly or indirectly, in particular by reference to an identifier such as a name, an identification number, location data, an online identifier or to one or more factors specific to the physiological, genetic, mental, economic, cultural or ocial identity of that natural person”

4 Helseopplysninger Helseopplysninger er definert i pasientjournalloven og helseregisterloven § 2 bokstav a, som «taushetsbelagte opplysninger etter helsepersonelloven § 21, og andre opplysninger og vurderinger om helseforhold eller av betydning for helseforhold, som kan knyttes til en enkeltperson». Personvernforordningen punkt (15) som: «data concerning health means personal data related to the physical or mental health of a natural person, including the provision of health care services, which reveal information about his or her health status.» Denne definisjonen er snevrere enn definisjonen i norsk lovgivning: Helseopplysninger vil utfra en alminnelig språkforståelse omfatte alt av betydning for helse uten at det nødvendigvis er knyttet til en person.

5 Prinsipper for behandling av helseopplysninger
Formål Forsvarlighetsprinsippet Fortrolighetsprinsippet Tillit Forholdsmessighet Øket autonomi fra 1977, i dag?

6 Behandling av helseopplysninger
Informasjon overfor pasient og pårørende Hpl. § 10 og § 10 a Pbrl. §§ Taushetsplikt - taushetsrett/opplysningsrett Opplysningsplikt Meldeplikt Dokumentasjon – databanker/helseregistre

7 Informasjonsansvaret - 10
Den som yter helse- og omsorgstjenester,1 skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven2 §§ 3-2 til 3-4. I helseinstitusjoner3 skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker.

8 Innhold – pbrl. §§ 3-2 Pasienten1 skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov. Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon.

9 Forts. § 3-2 Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten eller brukeren informeres om dette. Det skal samtidig informeres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning,2 til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og adgangen til å anmode tilsynsmyndigheten om vurdering av eventuelt pliktbrudd etter pasient- og brukerrettighetsloven3 § 7-4. Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, og utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, skal pasienten eller brukeren også informeres om hvilke tiltak helse- og omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelse ikke skal skje igjen. Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette. Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter.

10 Koordinering av informasjon
Hpl. §§ 10, 32, 33, 39 andre ledd Koordineringsansvarlige Hol. og shl.

11 Informasjon til pårørende § 3-3
Dersom pasienten1 samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende2 ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp3 som ytes. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende2 rett til informasjon etter reglene i § 3-2. Dersom en pasient eller bruker dør og utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, har pasientens eller brukerens nærmeste pårørende rett til informasjon etter § 3-2 fjerde og femte ledd, så langt taushetsplikten ikke er til hinder for dette.

12 § 3-4 Er pasienten1 under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret2 informeres. Er pasienten1 mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret2 når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret,2 skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret2 når pasienten er under 18 år. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven3 § 4-8 eller § 4-12, gjelder første, annet og tredje ledd tilsvarende for barneverntjenesten.

13 § 3-5 Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens1 eller brukerens journal.

14 § 3-6 Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt.1 Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder. Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker. Dersom helsepersonell2 utleverer opplysninger som er undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det informeres om at opplysningene er gitt og hvilke opplysninger det dreier seg om.

15

16 Informasjon som grunnlag for pasientens medvirkning
Samtykke – rettslig grunnlag for behandling Medvirkning Fravelgelse Informasjon

17 § 3-1.Pasientens og brukerens rett til medvirkning
Pasient1 og bruker2 har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven3 §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende4 rett til å medvirke sammen med pasienten. Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes.

18 § 4-1 Helsehjelp1 kan bare gis med pasientens2 samtykke,3 med mindre det foreligger lovhjemmel4 eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.

19 § 4-2 Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke anses å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen. Departementet kan gi forskrifter om krav til skriftlighet eller andre formkrav ved visse former for helsehjelp.

20 Samtykkekomp og rettslig handleevne
§ 4-7. Pasient som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området etter vergemålsloven1 § 22 tredje ledd, skal i så stor utstrekning som mulig selv samtykke til helsehjelp. Dersom dette ikke er mulig, kan vergen2 samtykke på vegne av pasienten.

21 §4-3. Samtykkekompetanse
Rett til å samtykke til helsehjelp1 har: personer over 18 år, med mindre annet følger av § 4-7 eller annen særlig lovbestemmelse, og personer mellom 16 og 18 år, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art.

22 Forts. § 4-3 Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Den som yter helsehjelp1 avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf. § 3-5. Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten2 og dennes nærmeste pårørende.3 Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell. Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler samtykkekompetanse etter annet ledd og som har eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse eller motsetter seg helsehjelpen, kan bare skje med hjemmel i psykisk helsevernloven4 kapittel 3.

23 § 4-4. Samtykke på vegne av barn
Foreldrene eller andre med foreldreansvaret1 har rett til å samtykke2 til helsehjelp for pasienter under 16 år. Det er tilstrekkelig at én av foreldrene eller andre med foreldreansvaret samtykker til helsehjelp som regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jf. barnelova §§ 37 og 42 andre ledd, eller kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade.

24 Forts. § 4-4 Før helsehjelp som nevnt i bokstav b gis skal begge foreldrene eller andre med foreldreansvaret, så langt råd er, få si sin mening. Beslutning om helsehjelp som nevnt i bokstav b kan påklages til Fylkesmannen etter kapittel 7. Fylkesmannen kan vedta at helsehjelpen skal avsluttes inntil det er fattet vedtak på grunnlag av klage fra den andre forelderen eller andre med foreldreansvaret. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven3 § 4-6 annet ledd, § 4-8 eller § 4-12, har barneverntjenesten rett til å samtykke2 til helsehjelp. Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal barnets foreldre, andre med foreldreansvaret1 eller barnevernet, jf. annet ledd, høre hva barnet har å si før samtykke gis. Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet.

25 § 4-6 Dersom en pasient2 over 18 år3 ikke har samtykkekompetanse etter § 4-3 annet ledd, kan den som yter helsehjelp, ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende4 om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende4 har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger. Helsehjelp etter første og annet ledd kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser.

26 Rt Saken gjaldt om et kommunalt sykehjem kunne skifte sengetøy, utføre kroppsvask og skifte bandasjer på en pasient mot hans vilje, jf. pasientrettighetsloven § 4-1. Høyesterett fant at sykehjemmet kunne stille vilkår for tjenestetilbudet, herunder vilkår med tvangselementer. Retten la videre vekt på at vask, sengetøyskift og sårstell ikke var urimelig byrdefullt for pasienten og at sykehjemmet hadde lagt til rette for at stellet kunne gjennomføres så skånsomt som mulig. Pasientens anke ble derfor forkastet. Dissens 3-2. Henvisninger: Pasient- og brukerrettighetsloven (1999) §4-1

27

28 Taushetsplikten § 21 Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

29 Vid plikt til taushet men mange unntak
Hvem omfattes av plikten? Overfor hvem? Hva omfattes? Når gjelder taushetsplikten Evig taushetsplikt. Unntak må følge av lov. Unntak: opplysningsrett/taushetsrett og opplysningsplikt/meldeplikt

30 Retten til personvern/ integritetsvern
Pbrl. § 3-6. Rett til vern mot spredning av opplysninger Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder. Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker. Dersom helsepersonell utleverer opplysninger som er undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det informeres om at opplysningene er gitt og hvilke opplysninger det dreier seg om. Lars Duvaland

31 Taushetsrett/Opplysningsrett
Samtykke § 22 Tungtveiende grunner – interesseavveining § 23 nr 4 Informasjon etter en pasients død - § 24 Kommunikasjon mellom helsepersonell, §§ 25 og 45

32 Opplysningsplikter/meldeplikter
Kapittel 6 og 7 Smittevernloven og andre lover Informasjonsansvaret overfor Htil, § 30 Opplysningsplikten til andre nødetater, § 31 Opplysningsplikten til barneverntjenesten Vilkår, smh med barnevernsloven

33 Meldeplikter for autorisert hp
Melding om virksomhet - § 18 Melding om bierverv - § 19 Melding til NPE - § 20 Krav om politiattest - § 20a

34 Politietterforskning, rettslige prosesser
Helsepersonellets plikt til å beholde taushet om pasientopplysninger begrunner at retten ikke har adgang til å innhente slik informasjon i straffesaker, jf. straffeprosessloven § 119, eller i sivile saker, jf. tvisteloven § 22-5. Etter at det har oppstått en behandlerrelasjon

35 § 12. Undersøkelser i forbindelse med straffbare forhold
Lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør skal etter anmodning fra politiet1 ta blodprøve eller foreta lignende undersøkelse av personer som er mistenkt for straffbart forhold under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel når dette er hjemlet i lov2 og kan skje uten fare. Lege skal etter anmodning fra påtalemyndigheten foreta kroppslig undersøkelse av mistenkte i straffesak når slik undersøkelse er besluttet etter straffeprosessloven3 § 157. Videre skal lege etter anmodning fra kriminalomsorgen foreta kroppslig undersøkelse av en innsatt i fengselsanstalt når slik undersøkelse er besluttet etter reglene i straffegjennomføringsloven4 § 29. Ved anmodning om rusprøve fra politiet,5 ved vilkår for påtaleunnlatelse,6 fra kriminalomsorgen,7 ved vilkår for betinget dom,8 og fra ungdomskoordinator, ved gjennomføring av ungdomsstraff9 og ungdomsoppfølging, skal lege, sykepleier, helsesekretær og bioingeniør ta blodprøve eller lignende rusprøve av personer som var under 18 år på handlingstidspunket. Plikten inntrer når personen møter opp til prøvetaking

36 Rt I avgjørelse fra Høyesterett i 2013 ble det lagt til grunn at aktivitetsplikten innebar at legen ikke bare kunne, men skulle fjerne pasientens DNA-spor fra en pose med narkotika før den ble overlevert til politiet, jf. Legen hadde for å overholde sin taushetsplikt gnidd posen mellom hendene. Objektivt sett innebar dette en overtredelse av straffeloven § 132 første ledd om bevisforspillelse. Høyesterett kom til at han hadde handlet for å ivareta taushetsplikten, slik at fjerning av DNA hadde et lovlig formål.

37 § 24.Opplysninger etter en persons død
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende1 og samfunnets interesser. Nærmeste pårørende1 har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det.

38 Rt Høyesterett kom til at biologisk materiale fra en avdød person som var lagret i en biobank, kunne kreves utlevert etter barneloven § 24 andre ledd til bruk som DNA-bevis i farskapssak mot uskifteboet etter avdøde. I mangel av uttrykk for klar lovgivervilje i motsatt retning, må behandlingsbiobankloven § 15, som etter ordlyden stenger for slik utlevering som følge av kravet til samtykke fra materialets giver, tolkes innskrenkende, slik at den ikke forhindrer innhenting av biologisk materiale i biobank for DNA-analyse i farskapssaker. Henvisninger: Barnelova (1981) §24 | Behandlingsbiobankloven (2003) §15

39 Resten er til hjelp Men behandles ikke under forelesning

40 Dokumentasjonsplikten
Helsepersonelloven kap. 8 Journalforskriften Pasientjournalloven Helseregisterloven Helseforskningloven

41 Rt.1977 side 1035 Journalinnsyndommen
Avgjørelsen representerer et veiskille i norsk rett. Pasienten fikk innsyn i journal. Journalen blir definert som mer enn legens arbeidsverktøy. Fra 2001: definert som pasientjournal. Per Hamre mistenkte at han var blitt smittet av en pasient av hepatitt og behandlet for hepatitt ved sykehuset. Ønsket informasjon om egen sykdom og behandling ved innsyn i sykehusjournalen ved Sentralsykehuset i Rogaland.

42 Pasientjournaloven og annen lovgivning
Helsepersonelloven kapittel 8 og journalforskriften Pasient – og brukerrettighetsloven Personopplysningsloven Helseforskningsloven LOV pasientjournalloven LOV – helseregisterloven Trådte i kraft 1. januar 2015 Internasjonale menneskerettigheter: EMK og EMD Personverndirektivet som blir en forordning Grunnloven

43 Plikten til å føre journal - § 39
Den som yter helsehjelp,1 skal2 nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell3 som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner4 skal2 det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen. Departementet kan i forskrift pålegge helsepersonell som nevnt i første ledd å føre egen journal som pasienten oppbevarer selv (egenjournal).

44 journalens innhold § 40 Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør og tilintetgjøring av journal.

45 Pasientjournalen Avgjørelsen fra 1977 – kodifisert i legeloven av 1980 Def pasientjournalen med flere funksjoner, mer enn et arbeidsdokument. «Need to know» prinsippet – journalen gjøres tilgjengelig for de som behøver den. Helsepersonelloven § 25 og 45: Pasienten kan hindre tilgang En rekke lovkrav til hvordan sykehuset innretter journalsystemet

46 En`journal hpl § 39 Den som yter helsehjelp,1 skal2 nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell3 som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner4 skal2 det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen. Departementet kan i forskrift pålegge helsepersonell som nevnt i første ledd å føre egen journal som pasienten oppbevarer selv (egenjournal).

47 Ot. Prp. nr 13 ( ) Pasientjournalen består av pasientrelaterte data. Journalen vil bl.a være den skriftlige nedtegnelsen av pasientopplysninger som omfattes av taushetspliktreglene. Reglene om taushetsplikt blir dermed sentrale for hvordan en journal kan behandles - hvem som kan få opplysninger fra en journal, hvem som skal ha tilgang til journalen, hvem den kan overføres til, hvordan den skal oppbevares m.m. Tvilsspørsmål vedrørende taushetsplikten er ofte i praksis knyttet til journal. ( side 119)

48 Tilgangskontroll 13.5.4 Tilgang til journal innen en behandlingsenhet
Bare den som har behov for opplysninger i behandlings- eller pleieøyemed skal ha tilgang til journalopplysninger. Journalen skal altså ikke være tilgjengelig for alle som arbeider innen en behandlingsenhet eller for enhver som har nedtegnet opplysninger i journalen. Tilgjengeligheten skal vurderes ut fra det behovet den enkelte profesjonsutøver har for opplysninger for å kunne gi pasienten tilfredsstillende hjelp. (side 120)

49 Én innbygger - én journal
I behandlingen av Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal ga Stortinget sin tilslutning til at det skal arbeides mot én journal som inkluderer hele helse- og omsorgssektoren Alternative løsninger utredes av Helsedirektoratet Konseptet «én innbygger – én journal» vil måtte utvikles over tid

50 Pasientjournalloven: Prop. 72
Legge til rette for at opplysningene kan følge pasienten uavhengig av sektorens organisering og hvor helsehjelp er gitt Skal understøtte pasientforløp i klinisk praksis Skal være utformet slik at krav i lov/forskrift kan oppfylles Fjerner hindringer - pålegger ikke Ikke ”vente på de dårligste” Godt personvern en forutsetning Pasientjournalloven: regulerer behandling av pasientjournaler: Loven gjelder all behandling av helseopplysninger1 som er nødvendig for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til enkeltpersoner, jf. § 3.

51 Innst. 295 L - Stortinget Personvern/personopplysningsvern
Kontroll over opplysninger om seg selv Tilgangsstyring Logg og kontroll av logg Rett til å sperre God informasjon