Leseforståelse/metakognisjon

Presentasjon om: "Leseforståelse/metakognisjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Leseforståelse/metakognisjon
LESELOS Leseforståelse/metakognisjon Forsterketgruppen Ingeborg Gude, Kari Kolbjørnsen Bjerke og Ingeborg Daae Januar 2012

2 ”Leseforståelse”

3 Aspekter (lag) i leseforståelse (jf rammeverk fra PIRLS og PISA)
Finne informasjon fra tekst Kombinere, tolke og reflektere over informasjon Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold 3

4 Leseforståelse har flere aspekter:
Det handler om å: Finne informasjon og opplysninger som er direkte uttrykt på et bestemt sted i teksten Om å kombinere informasjon med egne tanker og erfaringer Om å vurdere forholdet mellom tekst og innhold.

5 Kompetansemål etter 2. trinn:
lese enkle tekster med sammenheng og forståelse bruke enkle strategier for leseforståelse bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

6 Kompetansemål etter 4. trinn:
trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære lese skjønnlitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse

7 Kompetansemål etter 7. trinn:
formulere tolkinger av leste tekster uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster bruke lesestrategier tilpasset hensikten med lesingen med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i tekst forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst

8 Å kunne lese – grunnleggende ferdighet L-06
Å kunne lese innebærer å sette seg inn i , granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur med økende vanskegrad. Å kunne lese vil også innebære å kunne behandle og bruke variert informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller etc.

9 5. Leseforståelse

10 Strukturere informasjon fra teksten :
I skjemaet I veiledningsheftet Hva vil dette si? Hvordan utvikle dette området? Hvordan observere dette området?

11 Fra kompetansemål i naturfag:
4. årstrinn: Innhente og systematisere data (Forskerspiren) Samle og systematisere informasjon (Mangfold i naturen) 7. årstrinn: Samle informasjon om og diskutere…. (Kropp og helse)

12 Mange ulike måter å systematisere opplysninger på
Noen elever gjør bruk av tankekart, rammer og kolonnenotater Det viktigste er ikke hva elevene gjør, men at de gjør noe for å samle, sortere og strukturere opplysninger i tekst Den pedagogiske utfordringen ligger i å lære elevene ulike teknikker og gi dem anledning til å ta disse i bruk som støtte for egen lesing og læring (4. trinn) og utfordre dem til å ta selvstendige og strategiske valg (7.trinn)

13 Hvordan utvikle komponenten?
Elevene må lære teknikker for å strukturere informasjonen: Tankekart Kolonner Rammer Grafiske strukturer Styrkenotater Strukturene er ikke et mål i seg selv, bare midler som kan benyttes for å støtte leseforståelsen og læring Den største didaktiske utfordringen ligger i å få elevene til å bruke disse teknikkene selvstendig og fleksibelt for å lære Læreverk har fokus på studieteknikker og presentere mange gode ideer til hvordan vi kan gjøre dette… Må minne elevene på at strukturene ikke er et mål i seg selv….

14 Refleksjonsstopp: Hvordan forholder vi oss til de elevene som
behersker disse strategiene, men som bare gjør bruk av dem når vi ber dem om det?

15 Observere ferdigheten: Strukturerer informasjon fra teksten
Hva gjør elevene for å samle og utnytte Informasjon? Setter elevene informasjon inn i grafiske strukturer, tankekart, kolonner og/eller matriser? Samler de faglige begreper og opplysninger i logg og/eller tegning? Har de tydelig og ryddig struktur i egne skriftlige og muntlige presentasjoner? Leseforståelse

16 STILLER SPØRSMÅL FRA TEKSTEN
Hva vil det si å stille spørsmål fra teksten? Hvordan utvikle dette området? Hvordan observere dette området? I skjemaet I veiledningsheftet

17 FoSS

18 Tekst og tankespørsmål
Tekstspørsmål: Svaret finnes direkte i teksten: ”en fingersvar” ”flerfinger-svar” Tankespørsmål: Elevene sammenholder eller kombinerer informasjon fra flere steder i teksten Åpne og lukkete spørsmål

19 Stille spørsmål til teksten:
IRE-samtalen Lærer Initierer elev girRespons lærer Evaluerer Læresamtalen dialog åpne spørsmål ikke evaluering

20 LÆRESAMTALE Læresamtale 1. Runde: ”Jeg har lært at…”
2. Runde: ”Jeg mener det viktigste er…” 3. Runde: ”Mitt faktaspørsmål er…” 4. Runde: ”Jeg lurer på…” Det å snakke gjennom er en effektiv omformingsteknikk Må lære elevene hvordan de kan snakke om fagtekst Strukturerte samtaler stiller krav til elever, lærere og organisering En samtale knyttet opp til en bestemt oppgaver tar relativt kort tid, 3-4 minutter nok, ellers mister elevene raskt fokus Klare oppgaver er helt nødvendig Nyttig med noen startere, for eksempel… Regler for god samtale: Elevene skal lytte til hverandre og ikke avbryte Alle har noe å bidra med og skal få komme til orde Det er lov å mene det en vil, men synspunktene skal kunne begrunnes Andre har lov til å oppfatte en sak på en helt annen måte Elevene skal argumentere for og mot synspunkter, ikke personer

21 OBSERVERE FERDIGHETEN
Gi elevene oppgaver og observer grad av selvstendighet i forhold til utførelse: Lag et ”hva-”, et ”hvem-” og et ”hvordan spørsmål” Lag et lukket spørsmål (et som krever ja/ nei svar) Lag et åpent spørsmål (et som viser egne tolkninger og refleksjoner) Lag to spørsmål der svaret står i boka og to der opplysninger fra teksten må kombineres med egne tanker.

22 5. Leseforståelse

23 Gjengir innholdet i teksten:
I skjemaet I veiledningsheftet Hva vil dette si? Hvordan utvikle dette området? Hvordan observere dette området? Å lese for å kunne gjengi faktainformasjon er både enkelt og krevende Relativt enkelt dersom teksten er kort og informasjonen er eksplisitt uttrykt i teksten Mer krevende når tekstavsnittet er lengre og opplysningene er konkurrerende

24 Gjengi innholdet i teksten
Å finne og gjengi konkrete opplysninger forutsetter at en klarer å skille sentralt faktastoff fra andre informasjonsbiter i teksten. Det er ikke alltid like lett; spesielt ikke i læreboktekster som blander fakta og fiksjon. Å lese for å finne bestemte opplysninger forutsetter ofte både nøyaktighet og klare mål. Kanskje det er derfor denne – tilsynelatende enkle - oppgaven faktisk synes å være en utfordring for mange norske 15 åringer. Leseforståelse

25 Å utvikle ferdigheten:
Jeg har lest at/om… Jeg har lært at/om … Nevn noe av det som ….. ? Hva skjedde med/når …? Lag en oversikt over … Se på tegningen og teksten i læreboka (nettstedet), bruk disse som støtte når du skal beskrive … Leseforståelse

26 Observere ferdigheten:
Spørsmål fra Lundefuglnettene: Hvorfor kommer lundefuglene til øya? A for å bli reddet B for å lete etter mat C for å legge egg D for å lære å fly

27 Gjenskape teksten: Hva vil dette si? Hvordan utvikle dette området?
I skjemaet I veiledningsheftet Hva vil dette si? Hvordan utvikle dette området? Hvordan observere dette området?

28 Gjenskape teksten Elevene må få mulighet til å:
bringe seg selv, sine egne erfaringer og kunnskaper inn i teksten ta i bruk ulike strukturerings-, spørre- og samtalestrategier få tid og anledning til gjenskaping, til kreativ og faglig videreutvikling .

29 Utvikle ferdigheten: Femradersdikt: Ballen min Rund og ødelagt
Dabber, triller, sparkes Scorer mange mål Ensetningssammendrag Jesus, sønnen til Gud, ble født i Betlehem i år 0 Finnes ingen riktig metodikk for å utvikle ferdigheter i å gjenskape og vurdere et tekstlig innhold Femradersdikt: Oppsummere et faglig innhold i en fast struktur som et femradersdikt. Den første raden er selve temaet, rad to ha to ord som beskriver emnet, rad tre ha tre stikkord, rad fire ha ord om følelser/tanker knyttet mot temaet Ensetningssammendrag: Krympe teksten, lurt å bruke relativt korte avsnitt i begynnelsen, gå gjennom dem setning for setning, drøft hva som er vesentlig i hver setning, stryk alle utfyllende detaljer og se etter uttrykk som kan erstatte enkeltord. Målet er å redusere teksten til en setning på maks 15 ord

30 LÆRESAMTALE Les teksten og snakk sammen: 1. Runde: ”Jeg har lært at…”
2. Runde: ”Jeg synes den viktigste setningen i teksten er…” 3. Runde: ”Det var interessant at…” 4. Runde: ”Jeg lurer på…”

31 TENKEHATTER Hvit hatt: Hvilke opplysninger gir teksten?
Gul hatt: Positive og morsomme ord Svart hatt: Irriterende, provoserende ord Rød hatt: Hvilke følelser gir teksten? Grønn hatt: Assosiasjoner til tidligere tekster Blå hatt: Hva handler teksten egentlig om

32 ROLLEKORT Regissør Kobleren Avsnittsguiden Ordkunstneren Opplyseren

33 ROLLEKORT … NÅR? HVEM? HVOR? HVA? HVORFOR?

34 Kolonnenotater: Referat: Jeg har lest at/om:
Refleksjon: Jeg tror/tenker/mener at Dette er bra: Dette er jeg fornøyd med Dette vil jeg gjøre annerledes neste gang

35 Venndiagram

36 ”Min læringsstrategi-favoritt er venn-diagram fordi venn-diagram er lettest å bruke for å sammenlikne ting med. Elev, 7. trinn

37 Logg Jeg har lært…. At når maten går i fordøyelsen er det akkurat som en reise At maten er innom mange stoppesteder underveis At stoppestedene er magesekken, tynntarmen, tykktarmen og endetarmen At portene stenger slik at ikke all maten kommer inn i tarmene på en gang……. Strukturert logg fra elev på 5. trinn

38 Observere ferdigheten:
Kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing Samtaler i autentiske læringssituasjoner Er elevene i stand til å gjenskape (tolke, bearbeide og analysere) tekster på egenhånd/sammen med andre/med modellering?

39 ”Det har vært gøy å lære noe nytt
”Det har vært gøy å lære noe nytt. Jeg lærer bra med alle strategiene, men noen er litt slitsomme” Elev, 5. trinn

40 Refleksjonsstopp Hvor mange/hvilke lesestrategier skal elevene på ditt trinn forventes å kunne? Hvordan bidra til at elevene blir bevisste på hvilken strategi de selv lærer mest av?

41 Vurdere tekstens form og innhold:
I skjemaet I veiledningsheftet Hva vil dette si? Hvordan utvikle dette området? Hvordan observere dette området?

42 Kompleks ferdighet: Kunnskap om tekstens form Tekstens innhold
Samspillet mellom form og innhold

43 Hva har forfatter/forlag gjort og hvordan kan dette utnyttes?
Etablere og arbeide mot faglige mål Kalle fram egne bakgrunnskunnskaper og erfaringer Utvikle kunnskap om nye ord og faglige uttrykk Vurdere hvordan layoutmessige virkemidler kan utnyttes for å styrke forståelsen/bidra til økt innsikt Trekk ved teksten som skal gjøre det enklere for elevene å: Eleven skal ikke bare lære hva forfatter og forlag har gjort, men også vurdere hvordan dette kan utnyttes for å tilegne seg innholdet i teksten Elevene må også etter hvert lære seg å vurdere teksters autoritet og objektivitet, spesielt med lesing av nettekster Hvem har publisert teksten og til hvilket formål? Hvem er målgruppen for teksten? Når ble teksten sist oppdatert?

44 Undervisningsopplegg varierer avhengig av:
Elevenes kunnskaper og erfaringer Tekstene som brukes De målene det arbeides mot

45 Kompetansemål etter 2. trinn:
samtale om hvordan ord og bilder virker sammen i bildebøker og andre bildemedier

46 Kompetansemål etter 4. trinn:
finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon

47 Kompetansemål etter 7. trinn:
forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst

48 Utvikle ferdigheten: Hvilke grep er brukt av forfatter/forlag for å tydeliggjøre det faglige innholdet? Hva forteller ordene, og hva forteller bildene/illustrasjonene? Uthevet skrift/kursiv for å angi viktige begreper Illustrasjoner, kurver, diagrammer for å supplere teksten, men også for å presentere faglig innsikt Ord og uttrykk som tydeliggjøres gjennom en rekke faste ord og uttrykk (for det første, for det andre/på den ene siden, på den andre siden/derfor)

49 Støttespørsmål: Hva har forfatteren gjort for å få fram viktig informasjon, synspunkter og ny kunnskap? Hva har forfatteren gjort for å minne deg om hva du kan fra før? Hvilke grep har forfatter gjort for å fremheve faglige ord og faglige uttrykk? Hvilken funksjon har illustrasjonene? Hvilken del av teksten lærte du mest av og hvorfor? Osv.. Viktig med samtaler for å synliggjøre sammenhengen mellom form og innhold Kan for eksempel stille elevene støttespørsmål som dette:

50 Observere ferdigheten:
Hva svarer elevene på konkrete utfordringer i arbeidshefter/lærebøker eller på nasjonale prøver Gjennom autentiske lese- og læringssituasjoner, observere elevene, stille dem hvordan og hvorfor spørsmål Informasjon om elevene evner å utnytte forholdet mellom tekstens form og innholdet i den, kan vi få ved å se helt konkret hva de svarer på oppgaver de arbeider med Kan også se hvilken støtte de er avhengige av… Den beste informasjonskilden er også her samtalen og hvordan/hvorfor spørsmål i autentiske læringssituasjoner

51 Refleksjonsstopp: Hvordan legger vi best opp undervisningen
I forhold til dette? Hvordan legge til rette for selvstendige valg av lesestrategier? Hvilken plass skal oppgavene i læreverkene ha?

52 Oppgave: Velg ut en lesestrategi dere vil arbeide systematisk med i deres egen klasse. Hvordan vil dere presentere den for elevene og hvordan vil dere arbeide med den med elevene deres?