Velkommen til oppstartsamling på Barnehagenorsk

Presentasjon om: "Velkommen til oppstartsamling på Barnehagenorsk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til oppstartsamling på Barnehagenorsk
Elena Tkachenko

2 Oversikt Kort presentasjon av lærerne
Om kurset: organisering, datoer, innholdet, formelle krav Kartlegging i forkant av kurset: Hvorfor og hvordan? Å kunne et språk – hva er det? Å lære norsk som andrespråk: vanlige trekk og utfordringer Teoretisk forankring og arbeidsplass i barnehagen som språklæringsarena Veilederens rolle Spørsmål og innspill Litt om meg selv: Har selv erfaring som andrespråksbruker. Kom til Norge i 2004, har jobbet med en doktorgradsavhandling om andrespråksinnlærere (voksne) i norsk og russisk, sammenlignet med flerspråklige norsk-russiske barn. Har undervist på UiO – på NOAS-kurs, flerspråklighet Har undervist tospråklige lærere Jobber nå på barnehagelærerutdanning. Flerspråklige barn som fokus, men også minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning. Nå også prosjekt om arbeidsnorsk: hvilke språkferdigheter trengs i barnehagearbeid? Barnehageansatte med minoritetsbakgrunn – ressurs eller utfordring? Engelsk læring i tidlig alder: prosjekt og bok Underviser også i norsk for voksne innvandrere (studenter på høgskolen, arbeisinnvandrere) Norsk i barnehagerelatert dagligtale

3 Lærerne Aljåna/Elena Tkachenko (norsk) Benedikte Homme Fevolden
Katrine Giæver (pedagogikk) Presentasjonens tittel

4 Mål for kurset «Barnehagenorsk»
Hovedmål: Å styrke kursdeltakernes norskkunnskaper og evne til å kommunisere skriftlig og muntlig i barnehagearbeid Å inspirere kursdeltakere til videre læring (språklig og faglig) ta språkprøve 3 rekruttere til kompetanseheving (f.eks. KOMPASS, ABLU) Å bidra til gode kommunikasjonsstrategier med minoritetsspråklige ansatte og skape et godt læringsmiljø i barnehagen som arbeidsplass Forventede resultater på andre arenaer: Å øke deltakernes faglige og digitale kompetanse Styrke veiledningskompetanse i barnehagen Presentasjonens tittel

5 Organisering Oppstart og kartlegging av behovene
8 samlinger for kursdeltakere 7.-8. oktober, oktober, november, desember januar, februar, mars, april 1 hel dag + ½ dag – diskutere med veiledere/styrere? Arbeid med språket på sin arbeidsplass mellom samlingene Oppgaver mellom samlingene Blogg - digital plattform for kommunikasjon og læring mellom samlingene og dokumentasjon av prosjektet Hver kursdeltaker bør ha en veileder som følger opp Barnehagesamling med kursdeltakerne og deres veiledere Avtaler med grupper, uke Samlinger med veiledere (og styrere/fagledere) Oppstart – 10. september Underveis: 17. november, i februar (tentativt – 9. eller 16. februar) Avsluttende samling og evaluering Presentasjonens tittel

6 Innhold 5 hovedområder: Grammatikk og ordforråd:
Kommunikative situasjoner Skriftlige barnehagetekster Faglige temaer Barnehagens rammeplan og samfunnsmandat, rammeplanens fagområder Hvordan lærer barn i barnehagen? Barn og lek, voksenrollen i leken Med flere språk i barnehagen Kommunikasjon og samarbeid i barnehagen Arbeid med litteratur i barnehagen Observasjon og dokumentasjon Planlegging av aktiviteter med barn Viktige litterære barnetekster /barnekultur barnelitteratur, eventyr, rim og regler, sanger, osv. Norsk i barnehagerelatert dagligtale

7 Kursmateriell + faglige tekster, digitale verktøy og øvelser på nettet
Norsk i barnehagerelatert dagligtale

8 For å få kursbevis Formelle krav: Obligatorisk deltakelse på samlinger
Ved fravær/sykdom (opptil 20%) – kompensatoriske oppgaver Obligatoriske oppgaver: Levere minst 5 skriftlige tekster fra oppgavene mellom samlingene til læreren for tilbakemelding. Forberede og gjennomføre en lesestund og påfølgende veiledning på barnehagesamlingen. Ikke eksamen, med helhetlig vurdering Tilbakemelding og oppfølging underveis i kurset Avsluttende vurdering: 1) Kartleggingsskjemaet som fylles ut i dialog med veilederen for å vurdere progresjonen 2) Visningsmappe: 3 tekster skrevet i løpet av kurset (gjerne bearbeidet) + en tekst om hva kursdeltakeren har lært på kurset og videre utvikling Hver kursdeltaker skal ha en samtale med sin veileder for å vurdere sin språklige og faglige utvikling i løpet av studiet. Til denne vurderingene skal det brukes samme kartleggingsskjemaet som kursdeltakerne i samråd med veilederen fyller ut ved studiets oppstart. 2) Hver kursdeltaker skal levere inn en visningsmappe. Visningsmappen skal inneholde tre ulike tekster som han/hun har skrevet i studiet og en kort tekst ( ord) om hva han/hun har lært på dette kurset og hvordan han/hun har tenkt å utvikle sine språklige og faglige ferdigheter videre. Presentasjonens tittel

9 Utfordringer og strategier for å takle dem
Store variasjoner i kursdeltakernes språkkompetanse, arbeidserfaring, digital kompetanse og kulturell/sosial bakgrunn Kartlegging Finne motivasjon til å gjøre innsats for å jobbe med norsken sin når de allerede har utviklet strategier og språk som fungerer i den daglige kommunikasjonen. (Winsnes, 2009) Ut fra påmeldingsskjemaene – motiverte kursdeltakerne!  Kombinasjon av språklæring og utvikling av fagkompetanse Sammenheng mellom undervisning på samlinger og språkutvikling/språkbruk på arbeidsplassen Veilederrollen Kommunikasjon mellom samlingene Blogg evt. e-post evt. telefon ( )

10 Kartleggingsskjemaet
Skal fylles ut i dialog mellom veileder og kursdeltaker! I: Bakgrunnsinformasjon om kursdeltakeren + Vi ønsker at hver kursdeltaker skriver en kort tekst om seg selv, sin bakgrunn, motivasjon og forventninger til kurset II: Egenvurdering av norskferdigheter Før og etter kurset; Svaralternativer: Ja – Litt – Nei; prøve å formulere konkrete læringsmål for kurset Grunnleggende ferdigheter Samtaleferdigheter Leseferdigheter Skriveferdigheter III: Egenvurdering av deltakelse/språkferdigheter i faglig arbeid i barnehagen Også hvor ofte de gjør de ulike faglige oppgavene i sitt arbeid IV: Egenvurdering av digitale ferdigheter Viktig for oss å vite for å tilpasse opplæringen

11 Det praktiske rundt kartleggingen
Sett av tid til å gå gjennom skjemaet med kursdeltakeren Kan være lurt å gi skjemaet til kursdeltakeren for å se gjennom på forhånd, men fylle ut sammen – i dialog Legg merke til spørsmål om «hvor ofte» Husk at samme skjemaet skal brukes etter kurset Send på e-post evt. på post Frist: 30. september Teksten skrevet av kursdeltakeren: Kursdeltakeren må skrive selv, uten at teksten blir rettet av andre Sendes sammen med skjemaet Presentasjonens tittel

12 Syn på språklæring Snakk med hverandre!
Skriv 3 -5 stikkord på hvert av spørsmålene: Hva synes du det innebærer å lære et språk? Hva synes du kjennetegner en andrespråksbruker som har gode ferdigheter i norsk? Hvordan synes du et nytt språk kan læres? Hva synes du er de mest effektive metoder for språklæring? Hvordan synes du du kan bidra med for at kursdeltakeren din videreutvikler sin språklige kompetanse? Presentasjonens tittel

13 Hva innebærer det å lære et språk?
Kommunikativ kompetanse Pragmatisk kompetanse bruk av språk for mange formål og i mange ulike situasjoner Samtalekompetanse Vite hvordan man deltar i en samtale Hva man kan si og hvordan man kan si det Klarer å reparere samtaler ved misforståelser Tekst- og sjangerkompetanse Muntlig og skriftlige tekster i ulike sjangre Lingvistisk kompetanse Fonologisk kompetanse Lydsystemet/uttale lyder, ord, fraser, setninger, ha riktig intonasjonsmønstre Ordforråd «det mentale leksikon», ord og deres betydning, nyanser, relasjoner mellom ord Grammatisk kompetanse syntaktisk komp. (ordstilling) morfologisk komp. (ordbøying og orddanning) Ortografi/rettskriving Forrige gang snakket vi om de ulike aspektene ved det å kunne snakke et språk Hva er det barn skal lære når de skal tilegne seg et språk? Fonologi Semantikk Morfologi Syntaks Pragmatikk Det er to sider ved språkkompetansen – den kommunikative og den lingvistiske. De er tett bindet sammen. VIKTIG: når man snakker om språkferdigheter – det kommunikative og det lingvistiske er ikke to atskilte ferdigheter, men det er bare sett fra ulike synsvinkler. Norsk i barnehagerelatert dagligtale

14 Andrespråkslæring og mellomspråk
Hva er mellomspråk? Språkinnlærerens eget språksystem på vei mot tilegnelse av andrespråket/målspråket. (Selinker 1972) Mellomspråket er i stadig utvikling, andrespråksinnlæreren bygger opp et eget system med regler i andrespråket, og disse reglene revideres stadig i læringsprosessen. Karakteristiske trekk ved mellomspråket: Skiftende og dynamisk: noe blir riktig som i målspråket, men ikke nødvendigvis alltid; noen avvik er tegn på utvikling Noen er vanlige utviklingsmønstre (overgeneralisering av regler) Overføring fra morsmålet Tilnærming/approksimasjon (så lik målspråket som mulig, men ikke helt) Forenkling: som lærings- og kommunikasjonsstrategi Eleven bygger opp et eget språk med egne regler. Disse reglene revideres stadig etter som eleven tilegner seg flere målspråksregler. På den måten er mellomspråket i stadig utvikling, sa Hans Arnulf. Norsk i barnehagerelatert dagligtale

15 Hva slags språkkunnskaper mangler?
Svar fra styrere/pedledere i et fokusgruppeintervju: Språket Kan (vil) ikke skrive Problemer med å forstå beskjeder (fort, raskt) Problemer med å formidle beskjed videre Mangler ord/begreper Dårlige språkmodeller for barna? (grammatikk og uttale) Deltakelse Tause, deltar lite i faglige diskusjoner Vil ikke svare på telefonen Tar lite initiativ til aktiviteter og samtaler med barn Posisjonering av seg selv Klarer ikke å hjelpe barn å løse konflikter Får ikke autoritet/respekt blant ungene Kan ha det vanskelig å etablere god kontakt med barn Faglige kunnskaper og fagspråket Lese og forstå Rammeplanen, årsplanen og andre dokumenter Forståelse av faglig arbeid og syn på barn og barneoppdragelse Grønne: har noe med språk å gjøre. Blå: holdning – deltakelse Lilla: kunnskap om barn, relasjoner Rød: fagkunnskaper

16 Språklige utfordringer nevnt av assistentene
ordforråd grammatikk (usikkerhet) bruk av språket i noen situasjoner (kontekstavhengighet) å gjøre seg forstått det språklige mangfoldet i Norge (ulike dialekter, bruk av svensk og dansk) å delta i faglige diskusjoner

17 Pedagogisk fundament: Språklæring i handling
Språket læres og brukes alltid i en sammenheng «Learning-in-action» (Firth & Wagner, 2007) «Competence-in-action» (Pekarek Doehler, 2006, 2010) Situert språklæring (Lave & Wenger 1991) «Agency»/handlingskraft: å ta del i et praksisfellesskap: fra perifer deltakelse til mer fullverdig medlem ta ansvar for egen læring, se på seg selv som lærende individ gjøre sin «innlæreridentitet» relevant i kommunikasjonssituasjoner Å lære et språk innebærer en kontinuerlig prosess der språklige mønstre for bruk i handling stadig justeres og tilpasses ut fra kommunikative behov som oppstår der og da. Det handler også om å automatisere disse språkbruksmønstrene gjennom gjentatt bruk i sosiale aktiviteter. (Pekarek Doehler, 2010) Å lære et språk innebærer bestandig tilpasningsprosess av språkbruksmønstre for handling som svar på kommunikative behov som oppstår lokalt, og disse språkbruksmønstrene blir rutinerisert gjennom gjentakende bruk og deltakelse i sosiale aktiviteter. Språkinnlæreren bearbeider språklig innputt og forsøker å skape mening i den konkrete kommunikasjonssituasjonen, både ved hjelp av innputt og sine egne utsagn som reaksjon på det. Betydningsforhandling som språklæringsstrategi: må lære å vurdere forståelsen, spørre, gjerne flere ganger, og forklare hva de vil si på andre måter hvis det ikke er klart for samtalepartneren.

18 Veilederrollen Veilederens rolle:
Følge opp mellom samlingene, minst 1 veiledning mellom hver av samlingene Bruk din unike kompetanse og ikke utgi deg for å være en språkekspert Du skal heller ikke være «korrekturleser» Fokus på effektiv kommunikasjon Viktig å avtale regelmessige veiledningsmøter, samt følge opp i hverdagen Spør hvordan kursdeltakeren liker å få tilbakemeldinger; velg ut 2-3 viktige aspekter å fokusere på i hver periode. Arbeidsplassen som et språklig arbeidsrom: Sørge for at kursdeltakeren bruker språket aktivt med kollegaer, barn, foreldrene (andre aktører), både muntlig og skriftlig Viktig med anledninger til å bruke språket og til å bli motivert til å videreutvikle språket sitt (f.eks. ved å gi ansvar for nye oppgaver) Bruk din unike kompetanse: du har daglig kontakt med kursdeltakeren, vet utfordringene, kan mye om lokale krav i arbeidet og betydningen av ulike kommunikative situasjoner, tekster og informasjon Ikke utgi deg for å være en språkekspert, selv om du har norsk som morsmål eller snakker flytende norsk, kan du ikke svare på alt om norsk språk. Du skal heller ikke være «korrekturleser». Arbeidsplassen som et språklig arbeidsrom: der språket brukes i bestemte kommunikasjonssituasjoner og der videre språklæring kan skje. Sørge for at kursdeltakeren bruker språket med kollegaer, barn, foreldrene (andre aktører), både muntlig og skriftlig Viktig med anledninger til å bruke språket og til å bli motivert til å videreutvikle språket sitt (f.eks. ved å gi ansvar for nye oppgaver)

19 Mulig utgangspunkt for veiledningene
Refleksjonssirkelen som didaktisk modell Hentet fra artikkelen «Muntlig norsk i praksis» (2012) Vi anbefaler å lese hele artikkelen Språklæring som en del av språksosialisering Hvordan inkludere språket? Hvilken språkbruk er relevant i de ulike fasene i sirkelen Sette ord på sitt arbeid og erfaringer Diskutere hvordan man uttrykker seg i ulike situasjoner

20 Spørsmål og innspill

21 Vi gleder oss til første samling 7.-8. oktober!