Wiki i undervisningen Hilde Mjelva.

Presentasjon om: "Wiki i undervisningen Hilde Mjelva."— Utskrift av presentasjonen:

1 Wiki i undervisningen Hilde Mjelva

2 Hva, hvorfor og hvordan Wiki , er et av mange web2.0- verktøy. Wiki kan brukes til samarbeid, deling, produksjon av sammensatte tekster, fagdatabaser mm. Det er mange måter og lære på, og læring i digitale miljøer, bla. med web2.0-løsninger som wiki, gir andre muligheter og utfordringer enn læring i tradisjonelle klasserom. "Our students have changed radically. Today’s students are no longer the people our educational system was designed to teach." (Prensky, 2001) Tilpasning til utviklingen i samfunnet, er en av grunnene til at vi tar i bruk stadig nye verktøy for å øke vår kunnskap og dele den med andre. Den mest kjente wikien er wikipedia, men wiki brukes av mange til et variert spekter av formål. Det som er spesielt for wiki i forhold til andre nettsider er brukergrensesnittet, som er lett tilgjengelig uten spesielle kunnskaper om koder og programmeringsspråk. Wikiteknologi senker brukerterskelen for publisering av nettsider. En wiki er en eller flere nettsider laget med det mål å gi lesere muligheten til å bidra med og endre på innhold. Noen wikier har et brukergrensesnitt som likner veldig det man finner i MS Word, PowerPoint. Et viktig prinsipp er at hvem som helst, når som helst kan redigere sider. Hvem som skal delta i samarbeidet kan eventuelt reguleres med tilgangsrettigheter og medlemsskap. Konseptet er utviklet for at man kan redigere den bestemte tekstsamlingen sammen, noe som gjør arbeidet mer effektivt enn om alle hadde sittet og skrevet på hver sin tekstsamling eller nettside. Wikier er også kjent for å gjøre det enkelt å lenke sider og gi muligheten til å koble innhold på en mer fleksibel måte. En wiki kan som wikipedia, være åpen for publisering og redigering for hvem som helst, eller en administrator kan tildele rettigheter til de som skal kunne gjøre dette. I tillegg til å publisere tekst, bilder, lyd og filmer, er det mulighet for å ha diskusjoner eller sette inn elementer som spørreundersøkelse, meningsmålinger, quiz og annet på sidene. Wikier kan bla. brukes internt i bedrifter, skoler og organisasjoner for å forenkle samarbeid og kunnskapsdeling og for å samle på denne kollektive kunnskapen som en ressurs for fremtiden. Gjennom wiki kan man samarbeide rundt dokumenter, komme frem til avgjørelser og holde hverandre oppdaterte. Det finnes flere tjenere hvor en kan opprette wikier, og disse vil ha litt ulike redigeringsmuligheter. Ordet wiki, er hawaiisk og betyr kjapp. Begrepet ble opprinnelig brukt på nettstedet WikiWikiWeb som ble laget av Ward Cunningham i 1995. Wiki i undervisningen

3 Hva, hvorfor og hvordan Det er flere grunner til å ta i bruk wiki i skolen: Styringsdokument Opplæringslova der det står at ”Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.” (KD, 2009, Opplæringslova, § 1-1). Intensjonene i opplæringslova er operasjonalisert i Læreplan for kunnskapsløftet, LK06 (KD, 2006) der ”å kunne bruke digitale verktøy”, er en av de fem grunnleggende ferdighetene. Læringssyn og læringsteorier MI: Wikien inviterer til å brukemultimodale virkemidler og produsere sammensatte tekster, som kun er begrenset av bidragsyternes fantasi og kreativitet. Med wiki kan elevene bruke sider av seg selv som de ellers ikke får brukt. De kan utnytte sine dominerende intelligenser, og få utviklet flere av de andre intelligensene gjennom nye og varierende måter å jobbe med fagstoffet på. Sosiokulturell teori: Elevenes læring er avhengig av hvilket læringsmiljø de er i, og læring er deltakelse i sosial praksis (Østerud mfl., 2009). Når vi bruker wiki som en læringsarena, utnytter vi dette sosiale aspektet. Wikien som er et sosialt redskap, er et praksisfellesskap som ikke er knyttet til et fysisk klasserom. En kan også erfare at den formelle læringssituasjonen glir over mot den uformelle. Læreren blir en veiledende part sammen med medelever og andre kompetente medspillere. Eleven får lesere som kan bidra til en videre kunnskapsbygging sammen med eleven.  CSCL (Computer-supported Collaborativ Learning) - Datastøttet samarbeidslæring: CSCL har utspring i, og bygger på flere læringsteorier og plasseres gjerne i skjæringspunktet mellom sosiokulturell læringsteori og sosial konstruktivisme. Viktige teorier innenfor CSCL er sosiokulturell teori med Vygotskys proksimale utviklingssone (Imsen, 2005) som et viktig element, konstruktivistiske teorier med bla. stillasbygging (scaffolding) beskrevet av Bruner (1998) og problembasert læring (PBL) hvor læring tar utgangspunkt i en problemstilling, gjerne praktisk orientert. I en wiki oppnår vi et gruppesamarbeid når alle i en gruppe deltar aktivt i tekstskapingen etter intensjonen om at alle kan skrive og redigere. TPCK (Technological Pedagogical Content Knowledge) - Samhandlingen mellom teknologi, pedagogikk og innhold: Når wiki skal brukes i undervisningen, holder det ikke bare at vi har et gruppesamarbeid. Den teknologiske, pedagogiske og den faglige kompetansen sees i sammenheng dersom vi skal oppnå læring. TPCK er en modell som nettopp beskriver samhandlingen mellom kunnskapen om teknologi, innhold og pedagogikk i dannelsen av ny læring. Elevenes erfaringer og læringsmiljø Et annet moment er den erfaring dagens elever har med bruk av web2.0 både på fritiden. Selv om hensikten med bruken er ulik i skolesammenheng og på fritiden, vil skillet mellom disse delvis viskes ut når elevene får utnytte sine erfaringer fra fritiden i læringssammenheng. På sikt vil også skillet mellom formell og uformell læring bli mindre fremtredende enn i dag. (Østerud mfl., 2009). Vi må likevel ikke glemme at det er store forskjeller innad i ungdomsgenerasjonen, og at vi nødvendigvis ikke kan forutsette at elevene har en felles plattform. Skolens samfunnsoppdrag Wiki i undervisningen

4 Hva, hvorfor og hvordan Eksempler på wiki brukt i skolesammenheng

Wiki i naturfag ( og «sanheter» er i endring, da det stadig tilkommer ny viten og vi har ulikt fokus på temaene ettersom den politiske agendaen skifter. Det er viktig både for lærer og elev å kunne jobbe med å velge ut ressurser, og vurdere deres relevans og pålitelighet. Wikien i naturfag kan være en elevskapt, levende lærebok som stadig fornyes. 
 Planlegging og mål Skal et undervisningopplegg med wiki lykkes, må det planlegging til. Det er like viktig å planlegge godt med disse nye medierende artefaktene som wiki. Noen spørsmål det kan være relevant å stille er: Hvilke rammefaktorer må en forholde seg til? (kompetansemål, tid, utstyr, kompetanse, internettilgang etc.) Hva er elevenes forutsetninger, interesser, kompetanse, ønsker og behov? Hvilke læringsstiler og strategier passer best? Hvordan skal vurdering skal skje, hvilke mål er satt for undervisningen, hva skal vurderes og hvordan?
 Det er formulert egne mål og kriterier for den enkelte elev, og noen felles mål for alle. Målene er utarbeidet i samsvar med gjeldende kompetansemål i læreplan i naturfag, og det er lagt vekt på den grunnleggende ferdigheten, å kunne bruke digitale verktøy i naturfag. Vurdering vil foregå både underveis som en formativ vurdering, men samtidig er det planlagt en summativ vurdering etter endt periode. Elevene skal samle inn materiale fra ulike kilder, vurdere disse og sette opplysningene sammen til en helhetlig og forståelig tekst i forhold til eget nivå. Eleven har videre ansvar for å lese andre elever sine tekster og gi tilbakemelding på disse. Lærerens oppgave blir å legge tilrette, veilede og gi tilbakemelding, samt delta i vurderingsprosessen. Målet er at vi ender opp med sider i wikien som dekker kompetansemålene i bioteknologi og som er oppdatert i forhold til den nyeste forskningen. Gjennomføring og resultat Elevene jobber med wikien i mye av tiden på skolen og hjemme i en periode på 5 uker. Noen forelesninger og elevforsøk er lagt inn i samme periode i skoletiden. Elevene har først jobbet med egen tekst. Når de mener at de har fullført egen side, skal de lese de andre sine sider og kommentere. Underveis har de fått kommentarer og tips fra faglærer for å komme videre. Arbeidet med å produsere egne sider ser ut til å gå bra, og elevene er entusiastiske og ærekjære i arbeidet. Det er litt vanskelig for elevene å komme igang med å kommentere andre sine sider, men de er flinke til å gi oppmuntrende kommentarer til hverandre. Wiki som undervisningsopplegg Undervisningsopplegg i matematikk 1P - Økonomi
Dette er en wiki som skal fungere som et undervisningsopplegg fra A til Å i økonomi for elever i matematikk 1P uansett hvor i landet de måtte befinne seg. Wikien er utarbeidet av lærere for LAMIS (Landslaget for matematikk i skolen) og Fokus Bank. Opplegget er klart knyttet til kompetansemålene i læreplan i matematikk, den grunnleggende ferdigheten, å kunne bruke digitale verktøy. Wiki i undervisningen

5 WIKI Vurdering Elever Lærere Andre
Individuell vurdering er vanskelig i en prosess når elever jobber felles, i tillegg kommer forskjellen på vurdering for læring og formell vudrering. Krumsvik og Almås viser til Hattie og Timperley (2007) sine begreper Feed up (Hvor skal jeg?) Feed back (Hvordan går det?) Feed forward (Hvor er neste stopp?) som gode grunnbegreper i vurdering for læring. (Krumsvik og Almås 2009) Samtidig påpeker de to forfatterne behovet elever har for å kunne prøve ut nye verktøy og sjangere uten å være redd for "straff" i form av nedsatt karakter for feiltråkk i en utprøvingsperiode. All redigering kan spores. Underveisvurdering fra lærer : Kommentarer underveis i prosessen til den enkelte elev/gruppe Hverandrevurdering: Kommentarer fra medelever Sluttvurdering: Fronterprøve Wiki i undervisningen

6 Erfaring fra bruk Mine valg
Når jeg skulle opprette en wiki, så måtte jeg ta noen valg: Hvilken tjener skulle jeg bruke, innstillinger og layout 
Tjenere Når du skal opprette en wiki, trenger du en wiki-tjener. Det er flere alternativer, og jeg har prøvd ut noen. Det jeg la vekt på når jeg skulle velge wiki var hvor enkelt det var å legge inn tekst, bilder og andre medier og redigere, hvordan wikien var å administrere og om den var reklamefri. Jeg endte opp med wikispaces, som er enkel å administrere og bruke og som kan fåes reklamefri i undervisningsøyemed. Editoren er litt enkel, men brukervennlige og enkel å komme igang med. Tjenere jeg har prøvd ut: wikispaces, wikidot, wetpaint og pbworks 
Innstillinger Velge hvem skal kunne redigere, kommentere og lese wikien - alle, medlemmer eller privat Layout - sider - prosjekt - navigasjon

Mine erfaringer
Det som jeg ser fra andre sine wikier og som jeg erfarer selv, er at elevene er flinke til å produsere innhold på sidene, men de er forsiktige med å kommentere hverandres sider. Her trenger vi et skifte i klassekulturen, vi må trene elevene til å vurdere hverandre slik at det ikke blir noe skremmende. Kanskje vi burde ta det med i vurderingen, den refleksjonen elevene viser overfor andres arbeid. Det er viktig å utforske de tekniske finessene i wikien på forhånd. Jeg hadde elever som kom og sa: "Vi får ikke til å plassere bildene der vi vil." Det viste det seg at redigeringen fungerte ulikt i ulike nettlesere. Wiki i undervisningen

7 Komme i gang med wiki wikispaces.com velg lærer og registrer bruker
opprett wiki huk av for bruk i utdanning inviter elever opprett sider redigere Noen norske bruksanvisninger på Wiki i undervisningen

8 Takk for oppmerksomheten 
E-post: Facebook: hilde.mjelva Wiki i undervisningen