Utvikling UiS Rapport og Planer

Presentasjon om: "Utvikling UiS Rapport og Planer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utvikling UiS 2005 - 2010 Rapport og Planer
Lederforum 14. mars Per Ramvi universitetsdirektør

2 Universitetsutvikling Rapport & Planer
Gjennomgående løp (Bch-Master-Phd) Økt forskningsvolum Internasjonalisering - Strategi 2020 - 3-årige handlingsplaner - Årlige planer og årsbudsjett Rapport & Planer til KD - herunder resultatkomponenten/økonomi

3 Totalvirksomheten

4 Registrerte studenter totalt
Snitt vår/høst 2005 2010 Endring Antall studenter 7 327 8 612 18 % Herav Internasjonale stud. 252 784 203% Reg studenter snitt vår og høst, inklusiv forkurs og kursstudenter. Viktige vurderinger: -Infrastruktur -Internasjonale studenter krever både bolig og stor administrasjon (mange søkere til få plasser). God gjennomstrømning

5 Studieprogrammer Nivå 2005 2010 Lavere grad 49 48 Mastergrad 13 30
Videreutdanning 52 79 Antall på lavere grad er på samme nivå og kun master har økt. Antall videreutdanninger har også økt. De fleste av videreutdanningen er knyttet til profesjonsretningene som helse og sosialfag

6 Gjennomføring og kandidater
2005 2010 Iht studieplan 77,8 % 84,1 % Antall kandidater Herav master 1 446 251 1 474 346 Data gjelder egenfinansierte. Forbedring på gjennomføring iht studieplan. Antall kandidater ligger på samme nivå, grunnet flere som tar lengere løp, hvorav master har hatt ene økning på nærmere 38% Resultat i beløp (år -2) 180 206 14%

7 Studieincitament Resultat 2005 2010 Endring 60-stp enheter (= heltid)
5 230 6 030 15,3% Resultat i beløp (år -2) 14,3% Student mobilitet (inn/ut) 220 351 59,5% Resultat i beløp (år-2) 410 1 482 261,5% Økningen i 60-stp enheter vil gi nærmere 32 mill mer i finansiering, basert satser i finansieringssystemet til KD 2011 sammenlignet med 2005.

8 Karakterer - kvalitet Stryk 2005: 10,8 (Univer. 8,5)
Fordeling bestått karakterer Stryk 2005: 10,8 (Univer. 8,5) 2010: 8,6 ( Univer. 7,2) UiS ligger omtrent innenfor samme profil som resten av universitetene med litt bedring på A til C. Strykprosenten har også gått ned og UiS velger kvalitet foran potensiell økt finansiering.

9 Dr.gradsstipendiater/post doc
Rekrutteringsstillinger 2005 2010 Endring Stipendiater (UiS) 59,2 110,0 86 % Postdoktor 5,0 18,4 268 % Aktivitet 2005 2010 Endring Dr.gradsavtaler 102 222 117,6 % Disputaser 6 31 416,7 % Antall disputaser i 2010 vil med dagens sats gi nærmere 12 mill i Antall stillinger er de som UiS har arbeidsgiveansvar for, mens antall avtaler inkluderer også de som andre har arbeidsgiveransvaret for, som statoil og andre fra næringslivet. Etterhvert forventes en bedring av finansieringen på fakultetene når antall årlige disputaser opprettholdes på dette nivået. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på veiledningskapasitet og alderprofil på de vitenskapelige mht til fremtidig kapasitet.

10 Vitenskapelig publisering
2005 2009* Endring Antall publiseringer 281 515 83,3 % Herav nivå 2 7,8 % 18,6 % 138,5 % Antall publiseringspoeng 233 464 99,3 % * Tall for 2010 ikke klare RBO 2006 Bud 2011 Endring Resultat 5,6 mill 15,8 mill 182 % Tall for 2010 er ikke klar før slutten av mars 2011. I 2005 var det ikke uttelling på publiseringspoeng. Økningen fra 2006 henger mye sammen med satsningen på forskningsaktiviteten samt stipendiatvirksomheten, og i 2010 forventes også en ytterligre forbedring ift 2009

11 Kompetanse Årsverk 2005 2010 Endring Undervisnings- og forskningsstillinger 511,2 620,2 21,3 % Herav førstekompetanse 223,9 338,6 51,2 % Kompetansehevingsprogram, tverrfaglig satsning, bevisst satsning på rekruttering

12 Formidling Viktige formidlingskanaler:
Aviser/radio/TV/konferanser/tidsskrifter etc UniverS Forskningsdagene Bjergsted og Arkeologisk museum Bidrag i Forskdok, fra i 2005 til i 2010. Herav formidlingsaktiviteter 2.035

13 UiS og omverden Utdanningstilbud og kompetanseheving Forskingssentra
Konferanser, seminarer, foredrag, konsulenttjenester Praksissamarbeid Karrieresenter Alumnivirksomhet Master- og Ph.d oppgaveskriving/Nærings ph.d. Arena for samfunnskontakt og Finansieringsutvalget Samarbeid med kunnskapsinstitusjoner og arbeidslivet langs verdiskapingsaksen fra Bergen til Kristiansand IRIS, Prekubator, Ipark UiS er lokalisert i Stavanger-regionen, i oljehovedstaden, som er den tredje største byregionen i Norge med over innbyggere og et sterkt internasjonalt rettet og nyskapende næringsliv. UiS har lang tradisjon for såkalt samarbeid i kunnskapstrekanten, et samspill mellom kunnskapsinstitusjoner, lokale myndigheter og samfunns- og næringsliv. I dette trianglet ser UiS seg som en motor som bidrar til nyskaping, verdiskaping, kompetanse-, velferds- og næringsutvikling i regionen. Modellen for kunnskapsutvikling i Stavanger-regionen har gitt følgende resultater og effekter:

14 Inntekter fordelt på BFV og BOA
Inntektene totalt har i perioden 2005 – 2010 økt med over 319 mill kr som tilsvarer 41,8%. Av dette utgjør økningen på BOA 73,4 mill = 72,7%, mens BFV hadde en økning på 37,1% Strategi: Andel eksternfinansierte inntekter = 30%

15 Drift og balanseutvikling
Resultat 2005 2010 Endring Tildeling KD 625,5 mill 878,7 mill 40,5 % Omgang BOA 90,7 mill 178,7 mill 97,0 % Andel BOA ift KD (mål i strateg) 14,5 % 20,3 % 40,0% EU inntekter 202 4 345 2 051% NFR inntekter 10 603 28 960 172,8% Resultat oppdrag (VK) 0,4 mill 1,6 mill 315,7 % VK i 2010 ville vært 0,4 mill høyere hvis ikke aksjene på Greenbook måtte tapsføres. Utsatt aktivitet (KD) har ikke hatt store endringer i perioden, og i 2010 er det totalt 49 mill som i hovedsak er disponert. U-fondet har i peioden bevilget totalt 141 mill. (siden 1998) UiS plasseringer i U-fondet i perioden har vært 80,6 mill totalt. Opptjent virksomhetskapital: mill, mens i ,2 mill (fri egenkapital). Inkludert aksjer totalt 31,7 mill (note 8) Finansielle reserver Ubunden Virksomhetskapital: 5,2 mill Universitetsfondet (tildelt, men ikke avropt): 8,5 mill Egne plasseringer i fondet: 32,6 mill + opptjent avkastning Gavekonto Norges Bank: 32,7 mill, inkl opptjente renter SAFI (Anvendt finans): 11,9 mill

16 BFV: Relativ andel av kostnader 2006-2010
Andel andre driftskostnader i prosent av sum driftskostnader viser fortsatt en nedgang. Imidlertid har midler til utsatt aktivitet økt i 2010 med driftsresultat på ca 21 mill på grunnfinansieringen. Hovedtyngden av disse midlene er planlagt å gå til investeringer og tiltak knyttet til utstyr og andre driftskostnader, og vil således kunne redusere andelen av lønnskostnader.

17 UTFORDRINGER BOFU fortsetter:
Fortsette arbeidet for å komme i regnskapsmessig balanse på enhetene Fokus på årsverkskontroll Være klare på prioriteringer (-og nedprioriteringer) => viktig som del av handlingsplanarbeidet Inntektsgenerering =>økt ekstern finansiering inngår i tverrgående satsingsområder for handlingsplaner 2012 – 2014

18 Sektoren og UiS Tallene som er sammenlignet er basert på 2009 tall fra DBH.

19 Sektormål: Utdanning 1.1 Virksomhetsmål: kandidater
Alle Høyskole Universitet UiS 1.1 Virksomhetsmål: kandidater Antall primærsøkere per studieplass 2,07 1,95 2,22 2,15 1.2 Virksomhetsmål: læringsmiljø Studiepoeng pr egenfinansiert student pr år 41,4 42 40,5 41,3 Antall studenter per UFF-stilling 17,4 18,7 16 17 1.3 Virksomhetsmål: internasjonal Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) 9 834 4 312 5 522 305 1,1 Når det gjelder antall primærsøkere i sektoren er det kun de tre store/gamle (UiO, UiB og NTNU) som ligger foran oss. 1,2 Studiepoeng pr egenfinansiert student pr år – som for primærsøkere, kun de tre store har bedre kandidatproduksjon i 2009 Studenter pr UFF stilling: her svinger det kraftig i blant universitetene: Tromsø har lavest rate (10,4) sammen med UMB (12,0) men i andre enden finner vi UiO (19,8) 1,3 Antall utvekslingsstudenter – UiS: stor vekst fra 2008 til Fortsetter videre i 2010. *UiS har ca 5,5% av totalt antall for universitetene. *UiO, UiB og NTNU har til sammen ca av totalt studentene. UiA og UiT har i overkant av 400 studenter hver, mens UMB har 241 studenter og er eneste universitet som har lavere antall enn UiS. Et snitt tall for alle 7 universitetene er ca 790 studenter, altså mer enn dobbelt så mange som UiS har.

20 Sektormål: Forskning 2.1 Virksomhetsmål: grunnforskning
Alle Høyskole Universitet UiS 2.1 Virksomhetsmål: grunnforskning Antall publikasjonspoeng per UFF-stilling 0,71 0,37 0,92 0,75 Forskningsrådets tildelinger  per UFF-stilling 127 34,9 185 43,4 Tildelinger fra EU  per UFF-stilling 9,19 1,79 13,9 3,24 2.2 Virksomhetsmål :doktorgradsutdanning Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per UFF-stilling 0,09 0,01 0,15 0,06 Andel disputerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram fem år tidligere (gjennomstrømning) 51,5 34,3 52,9 53,3 2,1 Publikasjonspoeng pr UFF: UiS har størst prosentvise økning fra 2008 – Forventer også økning 2009 – 2010. Når det gjelder EU og NFR har UiS utfordringer. Det er tatt fatt i dette gjennom EU-fagenheten og planlegger tilsvarende opplegg for NFR. (NFR tilskudd viser en økning fra , ref Årsregnskapet) 2,2 Antall utseksaminerte dr.grad kandidater pr UFF: UiS var sammen med UiA de eneste institusjonene som økte på dette måltallet i fra 2008 – UiS (+0,4) & UiS (+0,1)

21 Sektormål: Formidling
Alle Høyskole Universitet UiS 3.2 Virksomhetsmål: samfunns- og næringsutvikling Omfang av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 2 233 281 736 890 1 496 391 Ekskl NFR og EU Mottatte forretningsideer som har resultert i opprettelse av selskap 28 15 13 1 Antall mottatte forretningsideer 623 255 368 3,2 Omfang BOA: viktig satsingsområde for UiS. Om lag 20 % av KD inntekten. De 4 eldste universitetene ligger i fremste rekke her og deretter UiS. Dette er en faktor som svinger mye fra år til år. NTNU og UiT er de to eneste som rapportere kontinuerlig vekst i denne faktoren de 3 siste årene. Forretningsideer – økende aktivitet og samarbeidet med Prekubator begynner å vise igjen. Ang forretningsideer: Er absolutte tall. *Mottatte forretningsideer som har resultert i oppr av selskap: I sektoren er det NTNU som har mest uttelling på denne de siste tre årene. De andre universitetene ligger rundt 1-2 i året. UiO og UiB har hatt enkelt år hvor de har hatt resultat på 6 og 4 ideer. *Mottatte forretningsideer: Snitt-tall på 7 universiteter = 52,5 ideer NTNU og UiO er de største aktørene her med med hhv ideer og de siste tre årene. UiB ligger rundt 70 i året. De 4 andre universitetene ligger mellom 10 (UiA) og 30 (UiT og UMB)

22 Sektormål: Organisasjon
Alle Høyskole Universitet UiS 4.1 Virksomhetsmål: ressursforvaltning Driftsutgifter per avlagte 60-studiepoengsenheter 222 150 316 186 Driftsutgifter per publikasjonspoeng 2 447 4 587 1 898 2 265 Forholdet mellom vitenskapelige og adminstrative ansatte (korrigert for støtte) 1,44 1,64 1,38 1,51 4.2 Virksomhetsmål: Personal Andel førstestillinger av totalt antall UFF-stilling 0,67 0,47 0,83 0,66 Andel kvinner, totalt 0,51 0,55 0,48 0,53 - Andel kvinner, per undervisnings-,forsknings- og formidlingsstilling 0,44 0,5 0,4 0,45 4.3 Virksomhetsmål: Økonomi Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 1,78 1,72 1,82 1,7 4.1 UiS driver kostnadseffektivt ift de store universitetene Driftsutg pr publ poen – driftsutgiftene bremser opp (ref årsregnskapet) mens publiseringspoengene øker => Vi er på vei mot universitetstallet. Forholdet mellom vit/adm, her korrigert for støttestillinger som nå inngår i antall administrative stillinger. 4.2 Kvinneandelen gjenspeiler at UiS er et ungt universitet og at høyskoler tradisjonelt sett har høyere kvinneandel. Utfordring er å få økt kvinneandelen i professorstillinger e.l 4,3 Måltallet skal være minimum lik en, omløpsmidler skal dekke det man har av kortsiktig gjeld. Alt bedre enn 1 er bra. Likviditeten i sektoren er bra.

23 Campusutvikling

24 Ullandhaug fra vest

25

26 Hvorfor mer areal? 2006 2009 2012 2015 2020 Areal 103400 104000 107500
115000 115000? Student 7000 8200 8500 8750 9000 Av dette Master 1100 1700 2000 2100 2250 Phd-avt 140 222 260 300 500 Ansatte 850 1050 1200 1500?

27 Planer framover UiS-bygg
Måltidets hus 1800 kvm (er flyttet inn) Studenthus 700 kvm under bygging Nytt SV-bygg med Studenthus (3300 kvm - foreløpig utsatt) Leie hos ENTRA (inntil 9000kvm; kontrakts-forhandlinger, ingen forpliktelser; ) Overta gammel kulturskole Bjergsted (2012) Nytt utstillingsbygg AM ( 5000 kvm)( ) Nytt auditorium (utredes) Nytt lab-bygg 1500 kvm nord KE (uvisst når)

28 Studentboliger Har satt opp to paviljonger à 40 hybler
SiS bygg for 121 senger sørvest på campus (ferdig 2010) SiS vil bygge ca 200 hybler til ved Hulda Garborg (160 ferdig i 2011). Det er utviklingsplan for 500 nye student-boliger sørvest for campus UiS planlegger hybler til midlertidig husvære int.studenter, phd-kandidater, midlertidig ansatte (anbud i år, bygging usikkert)

29 Andre ting på gang IRIS Måltidets hus Ipark Mer Ipark Arkivsenter
Nasjonalt volleyballsenter

30 Helhetlig plan for Universitetsområdet ”Nyskapingsuniversitetet”
Hvilke aktører og funksjoner trengs for å utvikle et levende og attraktivt campus: - UiS og Iris - Prekubator og Ipark (inkubator) + Forskningstunge bedrifter/institusjoner - Ansatte - Studenter Undervisning, servicefunksjoner, studenthybler, midl. boliger, grunnforskning, anvendte oppdrag, randsoneaktiviteter som innovasjon og forskningsbasert næringsutvikling, konferanser, samt kommunikasjonssystemer, m.v