Å leve med sorgen – mestre livet

Presentasjon om: "Å leve med sorgen – mestre livet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Å leve med sorgen – mestre livet
Verdensdagen for selvmordsforebygging Stiklestad 8. september 2017 Renate Grönvold Bugge Psykologspesialist Senter for kriseplsykologi

2 Kjennetegn på kriser Trussel mot liv og verdier Tidspress
Vanlige mestringsmåter strekker ikke til Endring på individ – gruppe og organisasjonsnivå (nasjonalt nivå

3 Traumets konsekvenser
Påvirker både følelser og oppfattelsesevne Mangelfull erfaring til å håndtere og forstå situasjonen Tidsopplevelse Forståelse av sammenheng

4 Reaksjoner Angst Tap Reaktivering Passivitet Unngåelse
Økt aktivitetsnivå Psykososiale reaksjoner Følelsesmessig og fysisk smerte Eksistensielle utfordringer Sosiale belastninger

5 © Senter for Krisepsykologi, 2012
Traumatiske dødsfall Sorgen kan bli undertrykt fordi det er så smertefullt å tenke på den avdøde De vonde minnene kan stå i veien for sorgen, og kan også stå i veien for de gode minnene Unngåelsesadferd som kan være uheldig på lengre sikt © Senter for Krisepsykologi, 2012

6 © Senter for Krisepsykologi, 2012
Sorg-”oppgaver” Akseptere dødens realitet og permanens Oppleve og håndtere et spekter av følelser omkring personen en har mistet (tristhet, sinne, dårlig samvittighet, og takknemlighet) Tilpasse seg til forandringer i livet og egen identitet som et resultat av døden Utvikle nye relasjoner og fordype allerede eksisterende relasjoner med venner og familie Invistere i nye relasjoner og aktiviteter Beholde en tilpasset tilknytning til personen som er død gjennom det å minnes, huske og minne-ritualer Oppleve en form for mening rundt dødsfallet som kan inkludere en forståelse for hvorfor personen døde Det blir da klart at sorg handler om mye mer enn bare en emosjonell oppgave © Senter for Krisepsykologi, 2012

7 Ulike støtte/oppfølgingsbehov
Sosial støtte Økonomisk støtte/informasjon Juridisk støtte

8 Sosiale aktiviteter – for å gi pusterom fra sorgen
Sosiale aktiviteter – for å gi pusterom fra sorgen. Hva pleidde å være lystbetont Praktisk hjelp ut i fra familiens behov Rutiner- hjelp med å opprettholde daglige rutiner(spise, drikke, sove, husarbeid, arbeid, skole, fritidsaktiviteter) Ritualer – å stimulere til og delta i minnesamvær, begravelse og andre kollektive handlinger

9 Krise for familien Ulike relasjoner innen familien
Familiehemmeligheter Negative kommunikasjonsmønster

10 Berørte systemer Nærmeste familie Utvidet familie Foreldre Søsken Barn
Besteforeldre Utvidet familie Steforeldre Svigerfamilie

11 Reorganisering av livet
Plassen i familien i forhold til foreldre i forhold til søsken Plassen i venneflokken Skolegang Arbeidskolleger Fritidsmiljøer

12 Jeg vet ikke hvordan det er å være mor som har mistet en sønn, men jeg vet hvordan det er å ha mistet en bror. Våge å tenke fremtid, både med hensyn til å ta opp igjen arbeidet sitt og det å gå fremover som familie uten den tapte

13 Hvis ikke jeg selv kan fortelle klassen min om at broren min har tatt livet sitt, så vil jo ingen våge å snakke med meg om det som har hendt söster 16 år gammel

14 Sorgen er individuell Ulike relasjoner fører til ulik tapsopplevelse Dette forsterker ensomheten både innen familien og blant venner Ofte blokkert familiekommunikasjon 14 Renate Grønvold

15 © Senter for Krisepsykologi, 2012
Ungdom og sorg Venner er viktige, konkurrerer med foreldrenes betydning Er i en løsrivningsfase. Dilemma mellom å trenge omsorg og ville klare seg selv Etablerer ofte spontanritualer selv Kan være dramatiske Unngåelse Tar på seg ansvarsoppgaver i familien Bekymring og omsorg for foreldre Skyldfølese ved konflikter Bekymring for tapets konsekvenser for sitt eget liv og fremtid Motivasjonsproblemer “ingenting er noen vits” © Senter for Krisepsykologi, 2012

16 Hvordan barn og unge mestrer
Bruker stressreduserende aktiviteter som: musikk, data, lek Jenter snakker, gutter bearbeider mer i ensomhet (generelt) Ritualer kan være viktige Støtten fra foreldre fortsetter å være viktig © Senter for Krisepsykologi, 2012

17 Konsekvenser av tap av foreldre
Langtidsspykologiske konsekvenser veldig varierende funn - noen finner at det predisponerer for depresjon, andre ikke familieklima viktig medierende faktor også for langtidskonsekvenser (sviktende omsorg predikerer depresjon i voksen alder) En studie viste at hvis postiv forhold til gjenlevende forelder, så mer rustet til å forholde seg til vansker i voksen livet enn de som har hatt godt forhold til forelder uten å oppleve tap (Luecken, 2000) © Senter for Krisepsykologi, 2012

18 Beskyttelsesfaktorer
“Resilience” faktorer (kort sikt) varm og konsistent omsorg familiesamhørighet og regelmessige positive familieaktiviteter barnets egne egenskaper - som tro på mestring, høy selvfølelse, utrykker følelser som blir forstått av familien, klarer å vedlikeholde et positivt selvbilde i møte med vanskeligheter © Senter for Krisepsykologi, 2012

19 © Senter for Krisepsykologi, 2012
Barn og forståelse Barns opplevelse av egne reaksjoner er avhengig av forståelsen av disse Konsekvenser hvis ikke forstår Barns frykt utløses, forsterkes og opprettholdes når barn ikke forstår Manglende integrering av det som skjedde Misoppfattelser, fantasier Reaksjoner kommer lettere ut av kontroll © Senter for Krisepsykologi, 2012

20 Samspill mellom Barn og foreldre
Barn og foreldre beskytter hverandre gjensidig Barn skifter i stemningsleie mye mer enn voksne Barn bearbeider hendelsen på ulike alders/modnings nivå Avhengig av samspillet med voksne © Senter for Krisepsykologi, 2012

21 © Senter for Krisepsykologi, 2012
Langtidshjelp Sikre forståelse i skole/barnehage over tid (går ikke fort over - kan bli verre i løpet av det første året) Elaborerende samtaler om den som er død - hjelp til å vedlikeholde representasjon Voksen sensitivitet for signaler om svekket funksjon © Senter for Krisepsykologi, 2012

22 Økt sårbarhet ved: Rolle i familien Alder/ generasjonsperspektivet
Tilknytning til avdøde Livssituasjon Partnerbrudd Flytting 22

23 Parforhold Ulike reaksjonsmönster emosjonelle reaksjoner
behov for å dele med ord behov for å gjöre– oppsöke for å minnes behov for avledning/pause

24 Spesielt vanskelige situasjoner
Fødselsdager Årsdagen for dødsfallet Mors/Farsdag Ferier Høytider / Familiesammenkomster / Tradisjoner Alt som skal gjøres for første gang Eventuelle presseoppslag © Senter for Krisepsykologi, 2012

25 Kjennetegn på resilience
Indre styrke til tross for store påkjenninger Klarer seg både psykisk, emosjonelt og sosialt til tross for store påkjenninger. Kompetanse for mestring til tross for stress Evnen til å ta seg inn etter traumatiske belastninger. 25

26 når tapet blir virkelig Det vil alltid väre et tomt spor
Sorg når tapet blir virkelig Det vil alltid väre et tomt spor

27 The Dual Process Model (Stoebe & Schut, 1999)
“Pendling” Taps- orientert “Restoration” -Sorgarbeid -Påtrengende sorg -Gi slipp på/ fortsette/omplassere relasjonen -Benektning/ unngåelse av gjenoppbygging -Ta seg av det praktiske -Pauser fra sorgen unngåelse av sorgen -Nye roller/ identiteter/ relasjoner Fölge livssporet. Kamerater som gifter seg og får barn, venners barn. Tomhet etter ektefelle, gjenlevendes omsorgsansvar. Hverdagslige gjøremål

28 Påminnere Rommet Hva tas vare på Klär Bilder

29 Gjenerobre Aktiviteter Opplevelser Samværsformer Samværsanledninger
Arbeidsoppgaver Profesjonell rolle og posisjon

30 Gå over terskler Alt er første gang etter – både i privatlivet og i arbeidslivet

31 Sorg trenger: Rom Tid Toleranse

32 Når fremtiden blir viktigere enn fortiden
Våge å tenke fremtid, både med hensyn til å ta opp igjen arbeidet sitt og det å gå fremover som familie uten den tapte