Empati med de antisosiale

Presentasjon om: "Empati med de antisosiale"— Utskrift av presentasjonen:

1 Empati med de antisosiale
Sikkerhetsseminaret 2017 Kilden Tore Buer Christensen

2 STIGMA

3 Ikke tegn til at stigma for psykiske lidelser redusert “Increasing public understanding of the biological correlates of mental illness seems not to result in better social acceptance of persons with mental illness” Personlighetsforstyrrelser trolig den psykiske lidelse som er mest stigmatisert (Stigmatization, personality disorders and adolescence, Magallon-Neri E et al. 2013) Mennesker med Dyssosial refereres ofte som onde (Wayland & O`Brian 2014) Mange artikler om holdninger til PF i sikkerhetspsykiatri ( f eks Tom Mason, UK)

4 Stigmatisering av mennesker med psykiske lidelser like aktuelt Evolution of public attitudes about mental illness: A systematic review and meta-analysis, Schomerus et al 2012) Konklusjoner i metastudie A more biological public understanding of mental illness parallels greater acceptance of professional treatment, including psychiatric medication. Social rejection of mentally ill persons remained disturbingly stable over the last 20 years. Increasing public literacy about the biological correlates of mental disorders seems no remedy against stigmatization and discrimination of persons with mental illness.

5 Holdninger til personlighetsforstyrrelser (pf) i psykiatrien, et gammel tema
Forskjell i holdninger mlm PF og andre psykiske lidelser: Håndtering vs behandling. «More so than other psychiatric diagnoses, borderline personality disorder carries with it a tremendous stigma (Cauwels, 1992; Simmons, 1992)». SIFER vært viktige mht kunnskapsutvikling i feltet (Hoff, Nøttestad m fl) Sykepleieres holdninger til tilnærming pas med PF (Mason): Sikkerhetspsykiatri Allmenpsykiatri Aktiv og grensesettende, bestemt og konsekvent, forutsigbar Mer passiv og lyttende, «ikke- dømmende

6 FAKTA OM DYSSOSIAL PF

7 Personlighetsforstyrrelser er dimensjonale fenomener

8 Dyssosial PF DSM: Antisosial PF ICD: Dyssosial PF Ikke det samme som Psykopati En svært omdiskutert diagnosekategori Den hyppigst forekommende PF? (Trull et al 2010, NESARC: Vanligst) Kjennetegnes ved følgende kjernetrekk: Lærer i liten grad av straff Disinhibisjon: Tenner fort, handler på impuls, ofte med aggresjon Utviser kald likegyldighet overfor andres følelser Evner danne relasjoner, men holder ikke på de Mangel deler inn i de fryktløse og de fryktsomme Manglende respekt for normer Ansvarsfraskrivelse og manglende skyldfølelse / anger Adferdsforstyrrelser i barndom og ungdom oftest til stede

9

10 Hvorfor blir så få Dyssosiale?
Aggresjon som evolusjonær tilpasning Barn har potensiale for antisosial adferd Gjennom sosialisering, læring, trygghet avlæres dette Et mindretall fortsetter Hvem som fortsetter dreier seg og flaks og uflaks

11 Kort om adferdsvansker
80 % med dyssosial PF debuterer med symptomer før 11 år, de fleste før 8 Blir du 15 uten symptomer får du neppe dette (Robins)? Gjentagende mønster av asosial adferd hos barn Overlapper ofte med hyperaktivitet 40% av gutter utvikler dyssosial PF, 25 % av jenter Altså; de fleste «normaliseres»

12 Oppvekstkjennetegn (Bateman 2017)
Sosiodemografisk risiko: Dårlig økonomi, lav utdanning Lite følsomme foreldre Mødre fikk barn tidlig Deprimerte mødre Opplevelse av avvisning og manglende respekt fra foreldre

13

14 Om psykopati Beskriver personlighetstrekk mer enn adferd
Menge hevder de utgjør en alvorlig form for dyssosial PF, «de fryktløse» Mange har gode kognitive empatiske evner, men reduserte affektive empatiske Stor interesse omkring hvilke barn som utvikler dette Trolig undergruppe av adferdsforstyrrelser hos barn, med høy grad av følelsesmessig kulde (CU = callous, unemotional traits» Mangler skyldsføelse, empati, overfladiske affekter (eks Kevin, kontakten skiller seg ut fra søsken, manipulerende, føler seg viktigere enn andre Disse trekkene er prediktive i forhold til alvorlig anstisoal adferd

15 Frick & Viding 2009 Skårer høyt vedr CU: Skårer lavt mht CU:
Mer voldelige Mangler skyld Bekymrer seg lite over at de skader andre Lite angst Skårer lavt mht CU: Aggressive når føler seg truet Dårlig følelse når skader andre Kan ha høyt angstnivå Altså to forskjellige mønstre

16 Evne til å tolke andre Eks utslag «Facial tests»
Barn med høy CU har problemer med å kjenne igjen Frykt (og tristhet) De samme rapporterer lite frykt selv Mindre respons på straff Derfor vanskelig å «oppdra»

17 ..i motsetning til barn med adferdsproblemer og lav CU trekk
De feiltolker ansiktene som mer fiendtlige (hypermentaliserer, «Hostil Attribution Bias») Primært på bakgrunn av egne erfaringer Vel kjent funn hos pas med alv emosjonelt ustabil PF

18 Når funksjonell MR (Viding et al)
Måler aktivitet i Amygdala når eksponeres for ansikter og scenarioer der andre i fare «Jo flere CU-trekk, jo lavere aktivitet»

19 Arv eller miljø? Ca 50% av variasjon i antisosial adferd antas skyldes gener, men vanskelig å skille Forskjell på antisosiale og de med stor grad av psykopati (høye nivåer av CU-trekk), jfr tvillingstudier Jo høyere grad av CU trekk, jo mer arvelig sårbarhet (Viding, Blair, Moffitt & Plummin 2005) Mange teorier knyttet til hvordan gener påvirker og påvirkes Man vet mye om miljøets betydning for de med antisosial adferd uten høy grad av CU-trekk, mindre om miljøets påvirkning for de med høyt nivå. Trolig spiller oppvekstmiljøet mindre rolle betydning her

20 Hjerneskader? Redusert volum prefrontal cortex, primært hos de med psykopati (obs, komorbide lidelser) Redusert volum OFC (impulsivitet) (obs, kjønn) Dette er kompliserte vurderinger, trolig er mange avvik sekundære til belastninger oi oppvekst

21 Fornuft og Følelser (Medfødt handikap i Fasciculus Unconatus?)
F.u. forbinder Amygdala med Orbitofrontal cortex – Følelser og fornuft I 2009 publiserte Craig og medarbeidere studien som viste at jo mer psykopati jo dårligere funksjon her (MR) Nyere funn har funnet samme – men på høyre side - og dette ser ut til henge sammen med de mellommenneskelige sider ved psykopati (løgnaktig, manipulerende, grandios, overfladisk sjarm) (Wolf et al 2015) Fasciculus uncinatus

22 Tidlige intervensjoner
Foreldrerettede intervensjoner kan påvirke også barn med høye nivåer av CU positivt Pasalich et al 2013 Empatitrening hos unge kan fungere (Dadds et al 2013) Gode fosterhjem stabiliserer mange Så: Ikke alle barn med høye nivåer av CU blir psykopater som voksne

23 BEHANDLING OG PROGNOSE

24 Behandlingsallianse utfordrende
For PF må vi skille grad av alvorlighet Generelt for dyssosiale: Mindre utagerende med årene Behandling: Vi er i tidlig fase, et underutviklet og underforsket område! Forskning hemmes av at kategorien Dyssosial PF er svært heterogen Behandlingsallianse utfordrende Flere forskjellige tilnærminger: CBT, Skjema, MBT Stort forskningsprosjekt om MBT i starten nå Generelt er det grunn til at fremtidens mer presise diagnostikk vil tilrettelegge for bedre behandling

25 Hvor mye fri vilje har vi?
50 % Gener 50 % Miljø

26 Kan vi styre hjernens prosesser?
INPUT OUTPUT KONTROLL?

27 Gener Miljø

28 Vesensforskjell?

29 oPPSUMMERING

30 VI TROR VI VET om årsaker
Arv og miljø: Ca 50 % Trolig strukturelle forskjeller, men komplisert Samspill gener og miljø – stress og sårbarhet Mye er formet ila første årene Få blir dyssosiale uten adferdfsforstyrrelser som barn Grenseoppgang dyssosialitet og psykopati er uklar

31 Det handler mest om om FLAKS OG UFLAKS
Hva VET vi? Det handler mest om om FLAKS OG UFLAKS

32 Takk for meg tore.buer.christensen@sshf.no