Alkoholpolitiske virkemidler i et folkehelseperspektiv

Presentasjon om: "Alkoholpolitiske virkemidler i et folkehelseperspektiv"— Utskrift av presentasjonen:

1 Alkoholpolitiske virkemidler i et folkehelseperspektiv
Geir Scott Brunborg, Ph.D, Forsker i alkoholgruppen Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

2 Definisjoner Alkoholpolitiske virkemidler: «… innsatser og beslutninger truffet av en offentlige myndighet, som har, eller antas å ha betydning for alkoholkonsumet og/eller omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer» (Storvoll et al., 2010) Folkehelseperspektiv: «Reduksjon og forebygging av sykdom og skader i befolkningen» (Babor et al., 2010)

3 Andeler av forekomsten av sykdommer og skader i verden som skyldes alkohol
4 % av sykdom og skader i verden Kreft % Munn og hals 19 Spiserør 29 Lever 25 Bryst 7 Nevropsykiatriske Depresjon 2 Epilepsi 18 Alkoholavhengighet 100 Hjerte og kar Iskemisk hjertesykdom Hemorragisk slag 10 Mage Levercirrhose 32 Uintensjonelle skader Trafikkulykker 20 Drukning Fall Forgiftning Intensjonelle skader Selvskading 11 Mord 24 Room et al., 2005

4 Alkoholbruk, medierende faktorer og negative konsekvenser
Drikkemønstre Gjennomsnittsvolum Rus Toksiske effekter Avhengighet Illustrerer: Komplekse sammenhenger mellom bruk og skader. Kronisk sykdom Ulykker/ skader Akutte sosiale problemer Kroniske sosiale problemer Babor et al, 2003

5 Eksempler på sosiale problemer
Vold Hærverk Ekteskapsproblemer Barn som vokser opp under utrygge forhold Økonomiske problemer Sykefravær Bråk Frykt for fulle folk Mindre forskningsmessig kunnskap om sosiale problemer enn helseskader

6 Eksperters vurdering av potensiell skade forbundet med rusmidler, Storbritannia
16 kriterier (fysiske, psykologiske og sosiale skader) 9 relaterer seg til skader for bruker, og 7 til skader på tredjepersoner Nutt et al., 2010

7 Skader for den enkelte bruker og for andre personer
Nutt et al., 2010

8 Omsetning i utvalgte europeiske land målt i liter ren alkohol per innbygger, 2010
Norge har også den mest restriktive alkoholpolitikken. Lavt konsum pga restriktiv politikk? Rusmidler i Norge, 2012

9 Kilde: Russtat

10 Alkoholkonsumet i Norge i 2012

11 Totalkonsummodellen Alkoholbrukens fordeling i befolkningen er svært skjev (ca. lognormalt fordelt) Noen få står for mesteparten av konsumet Økning i alkoholkonsumet i en befolkningen skjer fordi alkoholkonsumet øker i alle konsumentgrupper Reduksjon i totalkonsumet betyr at antallet som drikker svært mye reduseres, og at det blir mindre fyll Skog, 1985

12 Forebyggingsparadokset
Personer med lavt/moderat konsum har lavest risiko for alkoholrelaterte skader/problemer Men siden det er flest av dem vil de står for størsteparten av skadene/problemene knyttet til alkohol Størst skadereduksjon vil man få ved at personer med lavt/moderat konsum begrenser drikkingen sin (mengde og beruselsesfrekvens). Eksempel (empiriske) på hvor det gjelder: krangling, slagsmål, sykefravær Kreitman, 1986

13 Omfang alkoholrelaterte skader og problemer
Jo større totalkonsum, dess flere høykonsumenter og flere risikofylte drikkesituasjoner jo større omfang av skader og problemer Omfanget og typer av skader og problemer avhenger også av drikkemønsteret

14 Det norske drikkemønsteret
Det norske drikkemønsteret preges av drikking i helgene og på fest, ofte uten mat, og målet er ofte å oppnå beruselse (Horverak og Bye, 2009) Har det norske drikkemønsteret blitt mer «kontinentalt»?

15

16

17 Hvilke alkoholpolitiske virkemidler er mest kostnadseffektive i et folkehelseperspektiv?

18 Norges befolkning (20-69 år)
Prosentandel som svarte at følgende tiltak i meget stor grad eller ganske stor grad kunne bidra til å begrense skadevirkningene av alkohol: Betydelig gap mellom den forskningsmessige kunnskapen om hva som er effektive virkemidler og befolkningens oppfatning om dette Storvoll et al., 2013

19 Hvilke alkoholpolitiske er mest kostnadseffektive i et folkehelseperspektiv?
Det ligger et norsk sammendrag av boka på våre nettsider.

20 Priser/avgifter Wagenaar et al (2009)
Gjennomgikk 112 studier av effekten av pris på alkoholkonsum Elastisiteten var for øl, for vin, og for brennevin Konklusjon: «Effekten av prisøkning er sterk sammenlignet med andre alkoholpolitiske virkemidler. Prisøkning er en effektiv måte å redusere alkoholkonsumet på»

21 Økt kjøpekraft: Utvikling i alkoholpriser i forhold til lønnsnivået 1979-2011
Viser hvordan prisene har utviklet seg i forhold til det gjennomsnittlige lønnsnivået. Økt kjøpekraft. Trenger å bruke mindre av lønnen for å kjøpe samme mengde alkohol (og mange andre varer). Russtat

22 Redusert tilgjengelighet på skjenkesteder
Stockwell & Chikritzhs (2009) Gjennomgikk den internasjonale litteraturen om effekten av å endre stengetidene på utesteder (49 studier) Konklusjon: Økte åpningstider fører til økt konsum og mer skader Rossow & Nordström (2012) 1 time endring i skjenketid = 17 % endring i voldstilfeller

23 Buvik (2013) Observerte 32 kjøpsforsøk av skuespillere som spilte fulle, og intervjuet 7 bartendere i Oslo Flertallet av kjøpsforsøkene endte i kjøp Grunner for salg oppgitt av bartendere: Arbeidsforholdene uegnede for ansvarlig vertskap Kollektiv aksept for beruselse Manglende kontrollering, og motforestillinger mot skjenkereglene Unngå konflikter med kundene

24 Redusere tilgjengeligheten
Begrense antall utsalgssteder Jo større tetthet av utsalgssteder, dess høyere konsum, og mer skader, ulykker, kriminalitet og vold (Campbell et al., 2009). Beholde monopolordninger Opphevelse av monopolordning kan øke konsumet og føre til mer problemer pga. større tetthet om dårligere kontroll (Holder et al., 1998) Innføre og håndheve aldersgrenser Endring i aldersgrenser har effekt på trafikkdødsfall og andre skader (Toumbourou et al., 2007)

25 Tilgjengelighet, alkoholkonsum og skader
Finland : Øl tillatt solgt i dagligvarebutikkene, antall bevillinger økte, polutsalg ble åpnet på bygda. Konsumet økte med 46 % på ett år Økning i alkoholkonsumet skjedde i alle konsumentgrupper, men var størst for dem som drakk mest fra før (Mäkelä, 2002) Finland , økning i sykehusinnleggelser (Poikolainen, 1980) Menn alkoholrelatert psykose (x 2,1) betennelse i bukspyttkjertelen (x 2,0) alkoholavhengighet (x 1,7) levercirrhose (x 1,2) Kvinner alkoholavhengighet (x 2,4) alkoholrelatert psykose (x 2,3) alkoholforgiftning (x 1,9) betennelse i bukspyttkjertelen (x 1,4)

26 Russland: Gorbatsjovs anti-alkoholkampanje 1985-1988
: alkoholkonsumet økte med ca. 35%. Forventet levealder for menn sank med over 6 år (Leon et al 1997). Skyldtes alkohol, ikke overgangen til kapitalisme (Bhattacharya et al, 2012)

27 Antall salgssteder for middels sterkt øl 1993-2011
Ikke mer restriktig praksis, men nedgang i antall dagligvarebutikker mer generelt. 4121 i 2011 Russtat

28 Antall vinmonopolutsalg 1992-2011
Demo av Russtat. 267 pol i 2011. Vinmonopolet er drevet av staten, men kommunene bestemmer selv om de vil ha et pol og evt hvor. Russtat

29 Antall skjenkesteder for alkohol 1980-2011
Større andel kan skjenke brennevin. Rusmidler i Norge 2012

30 Tiltak mot promillekjøring
Innføring/senking av promillegrensen er effektivt Tilfeldige promillekontroller, bøter og inndraging av førerkort (Babor et al., 2010) Norström (1997): Sverige endring fra 0,5 til 0,2 Omfanget av trafikkulykker gikk noe ned Kan også skyldes økt promillekontroll

31 Tidlig intervensjon Primærhelsetjenesten: Kartlegging av pasienter med høyt alkoholforbruk Tidlig intervensjon (råd og tilbakemelding fra helsepersonell) kan gi betydelige reduksjoner i alkoholinntak og alkoholrelaterte problemer (Babor et al., 2010)

32 Behandling Finney et al., (1996) gjennomgikk 14 studier av behandling av alkoholavhengighet Poliklinisk behandling og institusjonsbehandling viste like god effekt Mest effektive behandlingsmetoder var Atferdsterapi Gruppeterapi Familiebehandling Motivasjonsforbedring Selvhjelpsgrupper bedre enn ingen tiltak (Ouimette et al., 1999)

33 Mest kostnadseffektive virkemidler Forskning vs. befolkningen
Avgifter Tilgjengelighetsrestriksjoner Tiltak mot promillekjøring Tidlig intervensjon overfor personer med risikofylt konsum Behandling av alkoholavhengige Befolkningen: Informasjons /holdningskampanjer 2) Promilleregler 3) Skjenkeregler 4) Aldersgrenser 5) Vinmonopolet 6) Høye priser/avgifter Mest kostnadseffektive strategier ut fra et folkehelseperspektiv. Det som falt ut var da: Endring av drikkekontekst (skjenkesteder har relativt liten andel av omsetningen). Regulering av markedsføring og reklame. Informasjons- og holdningsskapende tiltak. Babor et al, 2010; Storvoll et al., 2013

34 Holdningskampanjer Informasjonskampanjer rettet mot befolkningen er generelt ikke effektive mot alkoholrelaterte skader (Babor et al., 2010) Skolebaserte programmer Kan øke kunnskapen om alkohol og påvirke holdninger til alkoholbruk Lite forskning viser at de har en vedvarende effekt på unges atferd (Anderson et al., 2009; Caulkins et al., 2002). Nordahl et al (2006) fant at bare ett av de norske programmene på alkohol- og narkotikafeltet hadde påvist effekt (Unge og Rus) En gjennomgang av grunnlaget for denne konklusjonen (Wilhemsen & Laberg, 2006), viste at det ikke er grunnlag for å konkludere når det gjelder effekten av Unge og Rus (Pape, Baklien og Rossow, 2007)

35 Veien videre

36 Brand et al., 2007

37 WHO, 2013

38 «Omfanget av problemer og skader øker med det totale forbruket av rusmidler. Å begrense tilgjengeligheten til rusmidler har positiv effekt på totalforbruk og skadeomfang. Strategier for å regulere tilgjengeligheten til rusmidler omfatter reguleringer og restriksjoner på salg og skjenking av alkohol, alkoholavgifter, vinmonopolordningen, aldergrenser (…) og kontrolltiltak mot ulovlig omsetning av rusmidler»

39 «Hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast»
Veien videre… «Hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast» Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre, 30/9-13

40

41 Litteratur Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre, 1/ Tilgjengelig på nrk.no Babor, T., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., et al. (2010). Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. Oxford: Oxford University Press. Bhattacharya, J., Gathmann, C., & Miller, G. (2011). The Gorbachev Anti-Alcohol Campaign and Russia’s mortality crisis. Available from: Brand, D. A., Saisana, M., Rynn, L. A., Pennoni, F., Lowenfels, A. B. (2007). Comparative analysis of alcohol control policies in 30 countries. Plos One, 4, e151. Buvik, K. (2013). How bartenders relate to intoxicated customers. International Journal of Alcohol and Drug Research. Online first. Campbell, C. A., Hahn, R. A., Elder, R., Brewer, R., Chattopadhyay, S. et al. (2009). The effectiveness of limiting alcohol outlet density as a means of reducing excessive alcohol consumption and alcohol-related harms. American Journal of Preventive Medicine, 37, Caulkins, J. P., Pacula, R. L., Paddock, S., & Chiesa, J. (2002). School-based drug prevention: What kind of drug use does it prevent? Arlington, VA: RAND Edland-Gryt, M., Bryhni, A., Skretting, A., Lund, M., Bye, E. K. (2012). Rusmidler i Norge. Oslo: SIRUS. Finney, J. W., Hahn, A. C., & Moos, R. H. (1996). The effectiveness of inpatient and outpatient treatment for alcohol abuse: The need to focus on mediators and moderators of setting effects. Addiciton, 295, Helse, sosial og omsorgsdepartementet (2011). Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk (Meld.St.30). Oslo: Forfatter. Holder, H. D., Kuhlhorn, E., Nordlund, S., Osterberg, E., Romelsjo, A., & Ugland, T. (1998). European integration and Nordic alcohol policies: Changes in alcohol controls and consequences in Finland, Norway and Sweden, Aldershot:: Ashgate. Horverak, Ø. & Bye, E. K. (2007). Det norske drikkemønsteret: En studie basert på intervjudata fra Oslo: SIRUS. Kreitman, N. (1986). Alcohol consumption and the preventive paradox. British Journal of Addiction, 81, Leon, D., Chenet, L., Shkolnikov, V., Zakharov, S., Shapiro, J., Rakhmanova, G., Vassin, S., & M. NcKee. (1997). Huge Variation in Russian Mortality Rates in Artifact, Alcohol or What? The Lancet, 350, Mäkelä, P. (2002). Whose drinking does the liberalization of alcohol policy increase? Change in alcohol consumption by the initial level in the Finnish panel survey in 1968 and Addiction, 97, Nordahl, T., Gravrok, Ø., Knudsmoen, H. et al. (2006). Forebyggende innsatser i skolen. Oslo: Utdanningsdirektoratet/Sosial- og helsedirektoratet. Norges offentlige utredninger. Forskning på rusmiddelfeltet. En oppsummering av kunnskap om effekt av tiltak. NOU 2003: 4. Norström, T. (1997). Assessment of the impact of the 0.02% BAC-limit in Sweden. Studies on Crime and Crime Prevention, 6, Nutt, D., King, L. A., Philips, L. D., & Independent Scientific Committee on Drugs. (2010). Drug harms in the UK: A multicriteria decision analysis. Lancet, 376, Ouimette, P. C., Finney, J. W., Gima, K., & Moos, R. H. (1999). A comparative evaluation of substance abuse treatment: Examining mechanisms underlying patient-treatment matching hypotheses for 12-step and cognitive-behavioral treatments for substance abuse. Alcohol: Clinical and Experimental Research, 23, Pape, H., Baklien, B., & Rossow, I. (2007). Villedende om rusforebygging i skolen. Tidsskrift for Den norske legeforening, 127, Poikolainen, K. (1980). Increase in alcohol-related hospitalizations in Finland British Journal of Addiction, 75, Room, R., Baror, T., & Rehm, J.(2005). Alcohol and public health. Lancet, 365, Rossow, I., & Nordström, T. (2012). The impact of small changes in bar closing hours on violence. The Norwegian experience from 18 cities. Addiction, 107, Skog, O. J. (1985). The collectivity of drinking cultures: A theory of the distribution of alcohol consumption. British Journal of Addiction, 80, Stockwell, T., & Chikritzhs, T. (2009). Do relaxed trading hours for bars and clubs mean more relaxed drinking? A review of international research on the impacts of changes to permitted hours of drinking. Crime Prevention and Community Safety, 11, Storvoll, E. E., Rossow, I., Rise, J. (2013). Changes in attitudes towards restrictive alcohol policy measures: The mediating role of changes in beliefs. Journal of Substance Abuse, online first. Toumbourou, J. W., Stockwell, T., Neighbors, C., Marlatt, G. A., Sturge, J., Rehm, J. (2007). Interventions to reduce harm associated with adolescent substance use. Lancet, 369, Wagenaar, A. C., Salois, M. J., & Komro, K. A. (2009). Effects of beverage alcohol price and tax levels on drinking: A meta-analysis of 1003 estimates from 112 studies. Addiction, 204, Wilhelmsen, B.U. & Laberg, J. C. (1996). Primærforebyggende alkoholundervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter. Norsk Epidemiologi,6, 91 – 6. World Health Organization (2013). Status report on alcohol and health in 35 European countries. Geneva: Author.