Kildebruk i oppgaveskriving

Presentasjon om: "Kildebruk i oppgaveskriving"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kildebruk i oppgaveskriving
Egne kilder: Granå, K.E. (2002). Retningslinjer for oppgave-skriving. Avdeling Helsefag, HiO. Rognsaa, Aa. (2001). Prosjektoppgaven, krav til utforming. Universitetsforlaget. Skov, A. (2000). Referér korrekt!: Om udarbeidelse af bibliografiske referenser. København: Danmarks Biblioteksskole. Lokalisert på verdensveven: Spangen, I.C (2001). Henvisning til kilder og utforming av litteraturlister. Oslo: HiO. Lokalisert på verdensveven: Kristin Bakke

2 Hensikt / Mål Dokumentasjon av den del av teksten som bygger på andres arbeid og tanker. Ingen forventer at du skal suge kunnskapen fra eget bryst. Det er lov å presentere egne meninger og erfaringer, men det skal gå tydelig fram når det er dette du gjør, og når du støtter deg på andre. Unngå plagiat (latin: plagiarius = kidnapper), det er uærlig å ikke oppgi sine kilder og gi dem den kredit de fortjener. Plasserer ansvaret for innholdet hos kilden - en trygghet for deg. Det skal være mulig å identifisere og gjenfinne dine kilder. For å sjekke din tolkning. Leseren skal kunne vurdere om den litteraturen ditt arbeid bygger på er anerkjent, gyldig og velvalgt.

3 Hva kan være en kilde? Bøker, rapporter, andre skriftlige kilder som nettsteder, offentlige utredninger, brosjyrer mm. Personlig kommunikasjon som samtaler, tlf., e-post med fagfolk. Forelesningsnotater? (NB: skal ikke oppgis litteraturlisten når de ikke kan gjenfinnes av leseren.) Du er ikke din egne kilde, med mindre du viser til et annet arbeid du har gjort som er tilgjengelig for leseren (egne praksiserfaringer er ingen kilde). Primære og sekundære kilder: Unngå for mange ledd i sekundærkilde-rekken, dvs. hvis du referer til arbeider som igjen referere til andre kilder > gå til ”forrige” nivå, spesielt hvis du bruker oppgaver fra studenter på ditt nivå (de kan ha misforstått – tolket inn i sin kontekst).

4 Må vi alltid bruke kilder?
Nei, du trenger ikke å oppgi kilde for absolutt alt, hvis du gjengir noe allment kjent, som f.eks.:”Røntgen benyttes for å kunne stille diagnoser”, men all informasjon som er ny for deg nå. For lite -> liten originalitet For mye -> subjektivitet og uvitenskapelighet Heller en referanse for mye enn en for lite, men unngå ”name-dropping”, en oppgave skal ikke være en utstilling av din belesthet.

5 Kildekritikk? Når kildeutvalget skal beskrives, begrunnes og vurderes se på: Alder Forfatterens bakgrunn/profesjon Seriøsitet (artikler, internettkilder), obs: ”reklame” Hvem henvender forfatteren seg til? Hva er forfatterens datagrunnlag? Er fremstillingen balansert/upartisk/verdinøytral?

6 Krav til fysiske utforming
Entydig? Leseren skal ikke behøve å drive detektivarbeid, men gis nok opplysninger til å finne frem til din kilde. Forståelig? Opplysningselementene må gis i en logisk rekkefølge, som avspeiler deres viktighet i gjenfinningsprosessen. Konsekvent? Følge en standard (selv små tegn plasseres ikke tilfeldig). ”Navn-år-metoden” eller Havardsystemet (APA) ”Nummermetoden”

7 Hvilke opplysninger skal gis i teksten?
Forfatterens etternavn Ved to forfatterer oppgis begges etternavn med ”&” eller ”og” mellom. Ved flere enn to forfattere oppgis den første med tilføyelsen ”m.fl.” eller ”et al.”. (Noen ønsker at ved opp til 5 forfatter skal alle oppføres første gang kilden brukes.) Bruker du kun en del av en antologi er det kapittelforfatteren som skal oppgis, ikke redaktøren. Mangler forfatternavn brukes organisasjonsnavn, firmanavn, avisnavn o.l. Hvis ingen ansvarlig er oppgitt brukes (de første ord i) tittelen. Er kilden en offentlig utredning kan en kortform av serietittelen brukes, f.eks. NOU, St.meld. brukes i steden for de ansvarlige. Utgivelsesår Hvis du bruker to kilder av samme forfatter, fra samme år nummeres de med ”a”, ”b” osv. bak årstallet

8 Opplysninger i teksten? (forts.)
Sidetall - med kolon eller ”s.” mellom år og side skal oppgis ved direkte sitat bør oppgis ved indirekte sitat hvis det er snakk om en større verk Hvis kilden er elektronisk (websider) og forfatter, årstall og sidetall mangler oppgis navnet på nettstedet, sist oppdatert og avsnittnummer.

9 ”Flere veier til Rom” Sitat - ordrett gjengivelse Indirekte sitat:
Brukes når ordlyden i originalteksten er viktig eller f.eks. når du vil gi en ekspertbekreftelse på det du har skrevet. Bør ikke overdrives da teksten fort kan bli oppstykket og preget av stilbrudd. Viser heller ikke om du har forstått. Skriv gjerne en innledende tekst til lengre sitat, f.eks.: i en undersøkelse ved… heter det…. Indirekte sitat: Parafraser: En omfattende gjengivelse av originalteksten (dog kortere enn denne), men med egne ord. Resyme: Sammendrag, kortere enn parafraser, hvor man bare tar med det aller viktigste, dvs. unngår detaljer og eksempler.

10 Plassering av kilden i teksten
Så nært opp til ”bruksstedet” som mulig. Hver gang man baserer seg på kilden. Når et eller flere avsnitt gjennomgående baserer seg på den/de samme kilden(e) kan løsningen være: Noe lignende av hva Skov (2000 Teksthenvisninger) foreslår: ”… de følgende afsnitt bygger på Gundelachs (3…”. Å oppgi kilden i starten og på slutten av avsnittet, evt. en eller noen få ganger underveis. Det ingen god løsning kun å oppgi kilden til slutt etter endt avsnitt. Referatmarkører kan hjelp deg med å få henvisningene til gli naturlig inn i teksten. Eks: ”skriver/sier/hevder/påpeker/i følge forfatteren”, ”heter det at”, ”kommer det frem”, ”gis det en beskrivelse av” osv.

11 Hvordan referere i teksten?
Eksempler på fleksibilitet: I boken Principles of Radiographic Imaging fra 2001 forklarer Carlton & Adler hvordan compton spredning... Carlton & Adler (2001) beskriver compton spredning som… Compton spredning er… (Carlton & Adler 2001), og oppstår.. Compton spredning oppstår når …. (Carlton & Adler 2001). Hvis samme forfatter nevnes flere ganger nært i teksten trenger du ikke oppgi årstallet igjen. Ved bruk av flere kilder oppgir du alle i alfabetisk orden med semikolon mellom (Hansen 2001; Nilsen 2000).

12 Hvordan referere i teksten (forts.)
Når du vil vise til sekundærkilder oppgir du det opprinnelige verket og verket du har brukt som grunnlag for sitatet f.eks. slik: I følge Nilsen (2000 s. 100) bla bla bla …(gjengitt etter Hansen 2001 s. 140). Bla bla bla ”bla bla” (Nilsen 2000 s. 100, gjengitt etter Hansen 2001 s. 140). Når henvisningen er et direkte sitat kan du som ellers oppgi kilden foran eller bak. Sidetall er påbudt. Sitat markeres med anførselstegn, går det over mer enn 2 linjer kan du sløyfe anførselstegnet, isteden lager du: innrykk åpen linje over og under mindre linjeavstand (evt. mindre skriftstørrelse).

13 Litteraturlisten Samlet alfabetisk rekkefølge, med følgende opplysninger: Forfatterens etternavn før fornavn/initial. Ved forfattere oppføres alle (ulik praksis her). Ved flere kilder av samme forfatter settes de opp kronologisk (eldste først), hvis flere i samme år i nummerrekkefølge. Er deler av en antologi brukt oppføres kapittelforfatteren, ellers oppgis redaktøren med ”red.”/”ed.” bak. Utgivelsesår i parentes. Bruk det siste årstallet som er oppgitt, evt. copyright-år. Siste oppdatering brukes på dynamiske kilder (hjemmesider) Dato oppgis etter årstall for avisartikler. Tittel i kursiv. Gjengis ordrett, evt. med undertittel. Ved tidsskrift-/avisartikler eller del av en antologi kursiveres tidsskriftet/avisen/boken, ikke artikkelens / kapittelets tittel. Utgavenummer i parentes.

14 Litteraturlisten (forts.)
Årgang/bind/år(nummer) og sidetall i parentes etter tittel når kilden er en tidsskriftartikkel eller del av antologi. Utgivelsessted. Hvis flere oppgir du kun det første. Forlagets navn. ”Forlag”, ”Publisher”, ”Co.”, ”Ltd.” osv. trenger ikke tas med. Opplysninger om når (besøksdato) og hvor (URL) man har funnet elektroniske kilder gis til slutt. Elektroniske tidsskrift o.a. settes ellers opp som trykte. Evt. tilleggsopplysninger (noter) skrives på ny linje. Eksempler: hovedfagsoppgave, originaltittel. Opplysninger som ikke er funnet i dokumentet settes i skape klammer. Eksempler: [s.n.] betyr uten navn på forlegger, [s.a.] betyr uten år, når du vet utgivelsessted men det ikke er oppgitt.

15 Eksempler Almås, H. (red.). (2001). Klinisk sykepleie (3.utg.). Oslo: Gyldendal Akademiske. Bakke, K., Tønnessen, A., Reitan, J.B., Waldahl, R. & Weiseth L. (2001). Røntgen - en risiko?: Befolkningens syn på risiko ved medisinsk strålebruk. Østerås: Statens strålevern StrålevernRapport 2000:13. Carlton R. & Adler, A.M. (2001): Principles of Radiographic Imaging. An Art and Science (3.ed). New York: Delmar. Day, J. (2000). What is an expert? I: Radiography 8, Høybråten, D. ( ). ”Mammografiscreening vil fortsatt prioriteres” Aftenposten, s. 9. Mammografi - hva skal vi tro? (2002, 27/8): Aftenposten, s. 12. NOU 1997:20. Omsorg og kunnskap! Sosial- og helsedeparte-mentet. Lokalisert på verdensveven: odin.dep.no/odin/norsk/publ/utredninger/NOU/index-b-n-a.html Sentrum røntgeninstitutt (2000). Mammografi for leger. Lokalisert på verdensveven:

16 Råd i skriveprosessen Noter alle kildehenvisninger fyldig og fort-løpende Forfatternavn, tittel, forlag, utgivelsesår, utgave, funnsted (bibliotek, nettadresse m/besøksdato o.l.), medium (avis, tidsskrift o.l.), sidetall. Ta utskrift av nettkilder. La deg ikke forføre Ha ditt spørsmål/problemstilling i bakhodet når du leser, det fort gjort å havne på ”viddene”. Tenk på hva du skal bruke det du leser til Skal du beskrive, forklare, begrunne eller illustrere et poeng.